Kravstore foreldre til barnehagebarn

[AnonymBruker]

Hva forventer enkelte av dere av oss som jobber i barnehage? av og til føler jeg dere tror vi er guder som kan overvåke mennesker 24.7, er det ett lite snev av misnøye lager enkelte av dere ett helvete for oss, og mange går hjem med klump i brystet!!

Vet dere hvilke arbeidspress vi blir utsatt for? staten kutter i økonomiske midler, samtidig blir vi påført med jobb og ting vi skal rekke over, men døgnet har bare 24 timer!!

Vi løper mye på jobb, gir omsorg, bytter bleier, lager planer, følger opp barn- skulle bare mangle, men vær så SNILLE, kan dere ikke vaske regntøyet selv uten å klage på det også??

Jeg kommer ikke på deres jobber og klager på alt dere gjør! Mange av dere burde virkelig tenke over oppførselen deres, dere er direkte slemme.

[Kamikatze]

Har du vurdert å heller finne deg et yrke du passer bedre til?

[AnonymBruker]

Har du vurdert å heller finne deg et yrke du passer bedre til?

Nå synes jeg du er litt urettferdig. Jeg tviler ikke på at noen foreldre har urealistiske forventninger til hva de ansatte skal gjøre, og at de lager et helvete når de ikke får viljen sin. Det er ikke jobben TS klager på; det er enkelte foreldre.

[AnonymBruker]

Nå synes jeg du er litt urettferdig. Jeg tviler ikke på at noen foreldre har urealistiske forventninger til hva de ansatte skal gjøre, og at de lager et helvete når de ikke får viljen sin. Det er ikke jobben TS klager på; det er enkelte foreldre.

Riktig, jeg elsker jobben min, det gøyeste jeg gjør er å arbeide med barn, gir av meg selv hele tiden og følger opp 100 prosent MEN enkelte foreldre gir meg lyst til å slutte på dagen, jeg blir så lei meg når de snakker om folk som arbeider der og kritiserer hver minste lille ting, vi må pent finne oss i det- alltid smile, være enige osv MEN samtidig er jeg lei av at folk direkte tråkker på oss og forventer at vi skal finne oss i ALT, vi bør ha en form for beskyttelse vi og.

[AnonymBruker]

Har du vurdert å heller finne deg et yrke du passer bedre til?

- Jeg passer til å ta vare på barn, men enkelte ganger er det så mye urettferdighet vi må

finne oss at selv de beste av oss går!

Det er noe å tenke på.

[AnonymBruker]

Har du vurdert å heller finne deg et yrke du passer bedre til?

Hvordan får du det til at ts ikke passer til å jobbe i barnehage? Fordi h*n ikke bøyer hodet ydmykt og finner seg i alt foreldre kan finne på uten å klage? Er det det du forventer av barnehageansatte? At de bare skal være blide og greie og godta alt?

Du viser jo faktisk litt av det ts peker på som problem. Nemlig det at foreldre forventer urealistiske ting av de som jobber i barnehagen. Samme fenomen finner man igjen på SFO og i skolen. Det virker litt som om de som jobber med barn er forventet å elske jobben sin så høyt og føle seg kallet, at de ikke må finne på å sette grenser for hva jobben skal innebære.

Hvorfor er det ingen som klager på at ekspeditøren på Rema ikke gidder å bære varene ut i bilen for kunden? Hvorfor er det ingen som lager oppstyr fordi bussjåføren ikke orker å kjøre passasjerene helt fram til døra?

Kristine

[AnonymBruker]

Takk Kristine.

Ts.

[AnonymBruker]

Jeg synes foreldre kan tilbys en ny tjeneste i barnehagen: En fulltidsansatt som passer på at barnas tøy er rent og tørt og befinner seg på riktig plass til enhver tid. Så slipper foreldrene å ta seg av sånt selv. Denne ekstra ansatte må selvsagt foreldrene selv finansiere. Noen som er gode på økonomi som kan regne ut hvor mye denne ansatte vil koste? La oss si en årslønn på beskjedne 300.000. Husk å ta med arbeidsgiveravgift + +

Hva må hver forelder ut med hver måned da hvis det er ca 60 barn i barnehagen?

Man må jo også ta høyde for at noen foreldre synes det er helt greit å ta hjem skittent regntøy etc for å vaske det en gang i uka, så la oss gå ut fra at kun halvparten av foreldrene vil kjøpe denne tjenesten.

Kristine

[Gjest Daisy]

Riktig, jeg elsker jobben min, det gøyeste jeg gjør er å arbeide med barn, gir av meg selv hele tiden og følger opp 100 prosent MEN enkelte foreldre gir meg lyst til å slutte på dagen, jeg blir så lei meg når de snakker om folk som arbeider der og kritiserer hver minste lille ting, vi må pent finne oss i det- alltid smile, være enige osv MEN samtidig er jeg lei av at folk direkte tråkker på oss og forventer at vi skal finne oss i ALT, vi bør ha en form for beskyttelse vi og.

I feel u sister. En forelder mente en gang at vi assistenter ikke duger til å passe barna uten ped.leder tilstede. Men det er jo faktisk store deler av barnehagedagen at ped.leder ikke er tilstede, så jeg så ikke egentlig problemet.

[AnonymBruker]

Jeg jobber forresten som ped leder og arbeider timer ut over det jeg skal, gratis- hvorfor? jo fordi staten har kuttet i økonomiske midler til barnehagene og det går ut over bemanningen, kanske jeg kunne ta disse timene ut i avspasering? å neida, for de er helt avhengige av meg på jobb og at jeg er der.

I tillegg skal foreldre kritisere oss og henge seg opp i bagateller. Kan dere ikke være så vennlig å presse på stat og kommune i stedet? ha litt tålmodighet med oss som arbeider i barnhage i stedet for å kritisere hver minste lille ting?..

( Når jeg jobber mye over er det snakk om veldig MYE, jeg er sikker på at jeg ikke er alene

for å si del slik )..

[AnonymBruker]

I feel u sister. En forelder mente en gang at vi assistenter ikke duger til å passe barna uten ped.leder tilstede. Men det er jo faktisk store deler av barnehagedagen at ped.leder ikke er tilstede, så jeg så ikke egentlig problemet.

Hadde vi ikke hatt dere så hadde vi aldri rukket over dagen, begynner å lure på intelligensnivået hos enkelte.

[Harlekin]

Jeg skjønner godt at det er fortvilende med foreldre uten folkeskikk (jeg har nemlig tro på at det ofte er en bestemt mennesketype som krever for mye på mange områder). Her må dere jo bare være høflige, men bestemte ovenfor kravene deres. Kan styrer kanskje ha et foreldremøte om dette, hva som kan forventes i barnehagen?

Selv er jeg litt motsatt forelder, jeg har vanskelig for å be om ting og føler nesten at jeg bør be om unnskyldning når det er noe jeg vil be om

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet med barn i mange år, både i barnehage, SFO og skolen. Nå gjør jeg ikke det lenger. Det er sammensatte årsaker til at jeg nå gjør noe annet, men en stor del av grunnen ligger nettopp i de urealistiske forventninger foreldrene har til folk som jobber med barn.

En historie som jeg synes er passende her (små detaljer er endret for å hindre gjenkjennelse):

Mor "Anne" var ekstremt kritisk til alt de ansatte i en SFO gjorde, og særlig det hun mente at de ikke gjorde. Hver dag hun hentet sin lille håpefulle så hadde hun opptil flere ting å kritisere. F.eks. at det var sandete i garderoben (med 70 barn på fem voksne prioriterte vi andre ting enn å koste gulv hvert tiende minutt), at klær og sko ikke sto/hang pent på plassen til småtten (barna ble bedt om å sette ting på plass selv, men man vet jo hvordan barn er, og det var en del av læringen å ikke springe etter dem og rydde for dem), at den lille var våt på sokkene i støvlene fordi h*n hadde vasset i bekken (Ville du gått rundt og sjekket om 70 barn var tørre på føttene hvert tiende minutt? Eller ville du forventet at skolebarn er store nok til å si fra selv om de trenger å skifte?) osv. Jeg ble svett bare av å se denne moren nærme seg.

Så en dag i skikkelig beit for vikarer tilbød "Anne" seg å steppe inn i noen timer. Vi takket ja. "Anne" var på et tidspunkt en av tre voksne som var ute med 70 barn. Hun gikk rundt i skolegården og holdt øye med barna. 50 meter unna henne satt et barn på bakken og hylgrein så man skulle tro barnet hadde brukket beinet eller det som verre var. "Anne" gikk rolig i retning barnet. men oppfattet ikke griningen i det hele tatt. Jeg kom løpende til fra lenger unna, og ropte på "Anne" for at hun skulle reagere, fordi hun var nærmere situasjonen enn meg. Først da jeg fikk oppmerksomheten hennes og pekte på barnet som hylgrein skjønte hun hva som foregikk og fikk fart på seg. Situasjonen løste seg greit, ingen fare skjedd. Men "Anne" hadde fått seg en verdifull lærepenge, og hun var rimelig spak da dagen var omme. Vi hørte aldri mer klaging fra henne på jobben vi gjorde på SFO.

Denne opplevelsen gjør at jeg skulle ønske ALLE foreldre måtte være vikar i barnehage, skole og SFO med jevne mellomrom. Det finnes selvsagt barnehager/skoler/SFO-er som gjør feil og trenger å rydde opp i rutinene sine. Men foreldre bør være svært bevisste på hva de klager på og slutte å forvente at absolutt alt i barnehagen/skolen/SFO skal tilfredsstille absolutt alle foreldres forventninger. Ta opp viktige ting og glem de mindre viktige tingene som faktisk ikke er nødvendige for at barna skal ha en fin hverdag.

[AnonymBruker]

All ære til dere som orker å jobbe i barnehage!

Noen foreldre setter seg opp på en høy hest så fort de får barn og kommer aldri ned derfra. Synd dere må slite med dem i tillegg til at jobben er stressende fra før.

[Gjest Okusan]

Har du vurdert å heller finne deg et yrke du passer bedre til?

Det er nettopp det som er hele goodien ved barnehage- det å kunne ta hensyn til andre enn deg selv. Og akkurat det tør jeg påstå at barn lærer bedre i samkvem med andre barn heller enn egne foreldre (jeg er håpløs der selv, så takk og lov at noen ser mine barn mer objektivt en jeg gjør).

Men i tillegg til å oppdra barn, vil jeg tippe at barnehagen også oppdrar en del foreldre. Noe som er ganske nyttig, all den tid barn flest går på skolen som del av en klasse. Selv om det alltid- ALLTID- er en far i første klasse på foreldremøtet som er misfornøyd med at skolen ikke lager et opplegg til hans genierklærte datter som kan lese allerede.

At noen foreldre hyler høyt om Sigurds manglende venstresokk, eller ikke skjønner hvorfor Hannah ikke har en detaljert rapport av hvordan akkurat hennes dag har vært, understreker i grunnen bare mitt poeng. Og ja, noen foreldre er på grensen til kvalmende- selv om jeg ikke jobber der en gang :-/

[Darkannie]

Selv er jeg litt motsatt forelder, jeg har vanskelig for å be om ting og føler nesten at jeg bør be om unnskyldning når det er noe jeg vil be om

Samme her, jeg får skikkelig dårlig samvittighet når jeg finner "jeg trenger bleier" skiltet, eller "sjekk skiftekurven min" skiltet, for at jeg liksom ikke er på hugget sånn som jeg burde...prøver å være nazi på at alt er på stell sånn at de ansatte slipper å mase på meg om diverse.

Her om dagen ba en av de ansatte om vi please kunne begynne å ha syltetøy ferdig på skiva istedenfor i en liten boks sånn at de slapp å måtte smøre på, og jeg følte meg skikkelig brydd over at de sikkert over lang tid hadde irritert seg over dette...

Endret 22. september 2011 av Darkannie

[AnonymBruker]

Vi får direkte beskyldninger som ikke samhører med virkeligheten, vi blir mistrodd, vi får kjeft fordi "Lise har mistet en hårspenne", vi får kjeft fordi vi ber foreldre ta skittent tøy med hver fredag for å vaske det, vi får kjeft fordi barn har tisset på seg ( uhell kan skje, selv om vi tar de med på do ..), vi får kjeft fordi folk er syke og kanskje vi har en vikar inne, vi må tåle at enkelte foreldre kan banne i garderoben, vi har foreldre som mener det er vi som skal lære barn norsk språk ( ansvaret er vårt alene ) vi får kjeft når det blir endringer i planene,listen er milevis, og jeg er så sliiiiten.

Hver eneste dag er det samling av 19 barn, samling som inneholder ulike tema og som er innbundet med både lærdom og magi:), vi går alltid på turer i all slags vær og det som hører med seg av våte klær og bytting av tøy på 19 barn, vi følger med på kultur tilbud, benytter oss av teater, bondegårer, naturen rundt oss,åpne gymsaler, museer, private besøk og det som rører seg ellers.

Vi leser bøker, har hvilestunder, hjelper med å gå på do, bytter bleier, trøster, synger, danser, ler og utvikler sosiale antenner, empati og vennskap.

Respekt for andre mennesker altså, og ikke minst empati, mitt dilemma som ped leder blir da at det virker falskt når andre voksne rundt meg har sinnablikk for at barnet er møkkete når de henter..

( og hvor fant vi Lises hårspenne? joda, i eventyrboken

[AnonymBruker]

Samme her, jeg får skikkelig dårlig samvittighet når jeg finner "jeg trenger bleier" skiltet, eller "sjekk skiftekurven min" skiltet, for at jeg liksom ikke er på hugget sånn som jeg burde...prøver å være nazi på at alt er på stell sånn at de ansatte slipper å mase på meg om diverse.

Her om dagen ba en av de ansatte om vi please kunne begynne å ha syltetøy ferdig på skiva istedenfor i en liten boks sånn at de slapp å måtte smøre på, og jeg følte meg skikkelig brydd over at de sikkert over lang tid hadde irritert seg over dette...

Det er jeg mye mer forståelsesfull, jeg hadde aldri bedt foreldre gjøre dette. Ikke få dårlig samvittighet for " jeg trenger bleier skilt ", hehe, det er jo helt vanlig :)

Det jeg prøver å formidle er lant værre, vil kalle det en form for trakkasering.

[ferdig]

husk at av alle foreldrene i en barnehage er det kansje 2 parr man går og gruer seg lit til skal hente, de aller fleste tar ansvar for egne barn.

det er greit og si i fra om mann reagerer på noe, greit og spørre om hvorfor barnet har et sår osv helt greit og spørre om vi har sett klær osv som barnet mangler men har selv opplevd flere ganger at foreldre stiller håpløse krav, blir sure fordi barnet er møkkete i klær, ikke har spist all maten i matboksen en genser henger på feil plass osv

[AnonymBruker]

husk at av alle foreldrene i en barnehage er det kansje 2 parr man går og gruer seg lit til skal hente, de aller fleste tar ansvar for egne barn.

det er greit og si i fra om mann reagerer på noe, greit og spørre om hvorfor barnet har et sår osv helt greit og spørre om vi har sett klær osv som barnet mangler men har selv opplevd flere ganger at foreldre stiller håpløse krav, blir sure fordi barnet er møkkete i klær, ikke har spist all maten i matboksen en genser henger på feil plass osv

Joda, det er helt greit at foreldre spør og vi skal gi beskjed dersom noe har skjedd MEN jeg setter fokus på det som er helt urimelig og direkte urettferdig, der de overhode mangler tillit til oss som fagpersoner og gjør hva de kan for å sverte oss uten grunn.