Hvor opptatt er du av din egen vekt?

[Gjest Moulu]

Takk for fint svar

Skal prøve å kvitte meg med slike ting nå, mannen min får gjemme det så jeg ikke leter i hyller og skap Så håper jeg at det kanskje går over av seg selv litt på sikt. Blir sikkert tøft i begynnelsen, men det går seg vel til etterhvert tenker jeg

jeg sliter litt selv, og på meg går det ikke over av seg selv.. men jeg har noen mantraer jeg pleier å si til meg selv:

jeg er flott!!

jeg er deilig!!

guuud så fin jeg er.

Ja, jeg vet at det er dødsteit og ekkelt, men når man sliter med selvtillit, og mat-nekt fordi "man ikke fortjener" mat pga hvor grusom etc man er så hjelper det å si slike ting.. jeg sier det ofte og mye, det hjelper ofte, men ikke alltid. har jeg et sammenbrudd og jeg haaater meg selv, så er det nesten komplett umulig å si slike ting til seg selv, det blir bare for dumt liksom når man ser et udyr i speilet og skal si at "jeg er flott" doooh. MEN, det man kan si er: JEG ER FLOTT, jeg har bare et sammenbrudd akkurat nå. men sammenbruddet er IKKE meg, det er bare noe jeg har akkurat nå.

ikke tråkk på deg selv, og ikke dra maten inn i situasjonen (jeg kaster stein i glasshus nå forresten...) for det gjør det bare verre.

dette er ikke noe som alltid hjelper, men det hjelper litt og litt..jeg har blitt mye bedre etter all denne selvskrytingen.

min terapeut sa til meg: det er en ting å tenke dritt om seg selv, men det er noe HELT annet å si det høyt. sier man det høyt så gir man ordene mye mer makt. så for hver møkka-tanke om deg selv, si to fine ting om deg selv høyt, klart og tydelig.

her om dagen satt jeg og gråt av avmakt fordi jeg hatet meg selv, og da sa jeg idt i tårene: FY FAAAEEEN SÅ FIN JEG ER!! JEG ER DRITLEKKER.

flaut.. men terapeuten min vet hva han snakker om.

ps. er jeg helt på jordet med dette innlegget? hvis jeg er det, så beklager jeg..ville bare lufte noen muligheter..

[Gjest Eline4]

Ekstremt lite opptatt av vekten, jeg!

[Gjest Moulu]

forresten, har du vurdert å oppsøke hjelp? du burde gjøre det, før det går for langt...

dette høres ikke bra ut..

[Gjest *Maja*]

Tenker mer på hvordan klærne sitter enn vekta...veier meg iblandt for å se at vekten holder seg stabil, ikke for å se hvor mye jeg veier.

[Viljaa]

Uhm... jeg er nok en av de som er litt opptatt av vekten. Har litt med nylig vektoppgang å gjøre. De siste to årene har jeg veid litt mer enn det jeg har brukt å gjøre. Det har mer med trivsel enn selvbilde å gjøre, er ikke voldsomt deprimert, bare bestemt på å gå ned.

[bonafide]

Jeg er også ganske opptatt av vekten, og hvor "oppblåst"jeg føler meg. Hvis jeg er oppblåst en dag kan hele dagen være ødelagt. Jeg er i overkant kroppsfiksert ovenfor megselv. Det er utrolig stressende.

Signerer denne, men bytter ut "ganske opptatt av vekten" med "VELDIG opptatt av vekten". Jeg kjenner meg også igjen i det TS sier.. Så jeg er nok en av de som dere vil betegne som "sykelig opptatt av vekt".. :frown:

[AnonymBruker]

jeg også.. veier meg hver dag.. men når jeg har spist mye greier, tør jeg nesten ikke å gå på vekten. da kan det gå 4-5 dager.

[Ego]

Er vel egentlig veldig lite opptatt av hvor mye jeg veier. Så lenge klærne passer som de skal så tar jeg det hele med stor ro. Verre er det de dagene jeg føler meg skikkelig oppblåst, men da er det mer den direkte fysiske følelsen som er ubehagelig.

Veier meg omtrent to ganger i året - når jeg besøker foreldrene mine :gjeiper:

[Vera Vinge]

Hvis jeg hiver den ut så aner jeg jo ikke hva jeg veier!! Og tenk om jeg plutselig går opp da uten å ha oversikt??

Hva hjelper det deg å ha oversikt? Vil du ikke merke det på klærne om du går opp i vekt? Små svingninger i vekt er jo uansett helt normalt.

Jeg veier meg sjelden. Vi kjøpte vekt i fjor og før det hadde jeg knapt veid meg på flere år. Jeg ser ikke helt hva det å veie meg skal gi meg, så lenge jeg ikke har noe vektproblem. Jeg tenker at om jeg går mye opp i vekt, merker jeg det uansett på klærne.

[Gjest Daenerys]

Veier meg ca en gang hvert halvår Har ikke vekt som virker hjemme, så veier meg bare når jeg er hos foreldrene mine. Er mer opptatt av hvordan kroppen ser ut, og om jeg skal måle noe, bruker jeg målebånd for å sjekke progresjon.

[Hipster]

Bryr meg fint lite om hva jeg og andre veier.

[Smores]

Altfor opptatt av vekten de siste mnd. Gikk opp en del etter et lengre utenlandsopphold, så de kiloene skulle av igjen. Har fått de vekk, i tillegg til 4 kg mer enn planlagt. Jeg ser og kun på vekten, og ikke på hvordan jeg faktisk ser ut i speilet. Tror ikke folk helt klarer å se hvordan de selv ser ut, men for min del hjelper det å se på bilder av meg selv. Og hos meg blir og dagen ødelagt dersom jeg har spist noe som gjør meg oppblåst. Da føler jeg meg relativt tynn i kroppen, men magen bare buler ut som en ballong. Skal ikke være lett, nei