Hvor opptatt er du av din egen vekt?

[AnonymBruker]

Jeg merker selv jeg er VELDIG opptatt av hva jeg veier.

En miniøkning kan avgjøre om dagen min blir bra eller dårlig.

Jeg har disse tankene daglig selvom jeg aldri gjør noe drastisk i forhold til mat eller trening for å holde vekten nede.

Jeg er ca 165 cm og veier mellom 57 og 58 som ofteset. Skulle helst veid 55, men da må jeg jobbe ekstremt hardt, noe jeg ikke har tid eller energi til.

Jeg tenker stortsett over alt jeg putter i munnen, besettelse? JA Spiser jeg et ekstra knekkebrød en dag er det nesten krise. Stakkars mannen min...

Noen tanker?

[AnonymBruker]

Du har fryktelig usunne tanker, og er for opptatt av vekten. Det vet du selv. Hva med å hive ut vekten?

[SparDame87]

Tenker nok alt for lite på vekten ;P sist jeg veide meg var for 7-14 dager siden og før det 3 år

[Gjest Heloise]

Jeg er også ganske opptatt av vekten, og hvor "oppblåst"jeg føler meg. Hvis jeg er oppblåst en dag kan hele dagen være ødelagt. Jeg er i overkant kroppsfiksert ovenfor megselv. Det er utrolig stressende.

[AnonymBruker]

Du har fryktelig usunne tanker, og er for opptatt av vekten. Det vet du selv. Hva med å hive ut vekten?

Hvis jeg hiver den ut så aner jeg jo ikke hva jeg veier!! Og tenk om jeg plutselig går opp da uten å ha oversikt??

[Leifr]

Bittelitegrann. Konkurrerer i en idrett med vektklasser og befinner meg for tiden noen få kg under den øverste grensa.

[AnonymBruker]

Hvis jeg hiver den ut så aner jeg jo ikke hva jeg veier!! Og tenk om jeg plutselig går opp da uten å ha oversikt??

Hvorfor MÅÅ du ha oversikt? Blir du syk hvis du går opp en kilo eller to? Jeg vil tro klærne dine blir for små lenge før du er overvektig. Det høres ut som om du kanskje hadde trengt noen profesjonelle å snakke med om dette, for du virker sykelig opptatt av vekt.

[AnonymBruker]

Hvorfor MÅÅ du ha oversikt? Blir du syk hvis du går opp en kilo eller to? Jeg vil tro klærne dine blir for små lenge før du er overvektig. Det høres ut som om du kanskje hadde trengt noen profesjonelle å snakke med om dette, for du virker sykelig opptatt av vekt.

Ja, vet jeg er sykelig opptatt av det. Er jo absloutt ikke tjukk, bare vil ikke bli det. Spiser vanlig mat og godis og mer usunn mat i helgen. Går aldri på diett. Bare vil ikke veie mer...

[VolvoLinda]

Har hatt anoreksi, og alt som heter vekter er langt ute av huset! Virkelig å anbefale! Dermed tenker jeg ikke på hva jeg veier, men hvordan jeg ser ut, og det hjalp meg veldig, hvertfall. Nå veier jeg kanskje i overkant mye (hva vet vel jeg, har jo ikke veid meg på ett år) i forhold til hva jeg helst vil veie, men jeg har kraftig beinbygning som avgjør mye av vekta mi, og som har ødelagt for meg maange ganger. Derfor - ut med vekta ! : )

[AnonymBruker]

Har hatt anoreksi, og alt som heter vekter er langt ute av huset! Virkelig å anbefale! Dermed tenker jeg ikke på hva jeg veier, men hvordan jeg ser ut, og det hjalp meg veldig, hvertfall. Nå veier jeg kanskje i overkant mye (hva vet vel jeg, har jo ikke veid meg på ett år) i forhold til hva jeg helst vil veie, men jeg har kraftig beinbygning som avgjør mye av vekta mi, og som har ødelagt for meg maange ganger. Derfor - ut med vekta ! : )

Kanskje jeg må prøve å kvitte meg med den... Få mannen min til å gjemme den eller noe.

Bare er så deilig med oversikt syns jeg. Da vet jeg om jeg må endre noe...

[Britt Banditt]

Ja, vet jeg er sykelig opptatt av det. Er jo absloutt ikke tjukk, bare vil ikke bli det. Spiser vanlig mat og godis og mer usunn mat i helgen. Går aldri på diett. Bare vil ikke veie mer...

Du sier du ikke går på diett, men at det er krise om du spiser et knekkebrød (!) for mye?

[AnonymBruker]

Du sier du ikke går på diett, men at det er krise om du spiser et knekkebrød (!) for mye?

Hahaha, ja du sier noe der

Ser den, ser den.

Har problemer.

Noen tanker til noe som kan hjelpe meg da?

[Gjest Moulu]

er mer opptatt av hvordan jeg føler meg enn hva vekten sier.. et tips til deg kan være å kaste vekten, målebånd, slike ting.

husk at mat ikke er fienden din, men noe du trenger for å leve. prøv å se det positive med mat. feks:

-det smaker godt

-kan være romantisk/erotisk

-kan gjøre underverker for humøret (riktig mat)

-holder kroppen din i form

-gir energi så du kommer deg igjennom dagen

det er mange ulemper med å spise for lite, eller for feil mat. beinskjørehet, anemi, håravfall, hudproblemer+++ husker ikke så mange nå, men det er uansett skadelig.

prøv å bli glad i deg selv. glad i maten.

[Heartbeats]

Jeg vet nøyaktig hvordan du har det.

Innlegget ditt beskriver akkurat slik jeg tenker.

Det er utrolig slitsomt å være så opphengt i tallet på vekta.

Jeg er 178 høy og veier ca 75kg. Kroppen ser bra ut egentlig, og etter jeg begynte å trene en del så har jeg lagt på meg pga økt muskelmasse.

Problemet mitt er at jeg er kjempemisfornøyd fordi jeg ser KUN på vekta, ikke hvordan kroppen ser ut ellers.

Jeg får sykt dårlig samvittighet hvis jeg spiser "for mye" og da går jeg rundt resten av dagen i et passe muggent humør. Det blir fort sånn at jeg MÅ ut å løpe en tur eller røre meg litt ekstra for å kompensere for den ekstra maten jeg spiste.

Mannen min begynner å bli mektig lei dette vekthysteriet mitt, og jeg skjønner han godt.

Det er bare ikke så lett å snu denne tankegangen.

Før jeg fikk barn veide jeg 64kg, så jeg føler meg rett og slett tjukk når jeg er 75kg nå. Selv om jeg klart og tydelig ser i speilet at det ikke stemmer.

[AnonymBruker]

er mer opptatt av hvordan jeg føler meg enn hva vekten sier.. et tips til deg kan være å kaste vekten, målebånd, slike ting.

husk at mat ikke er fienden din, men noe du trenger for å leve. prøv å se det positive med mat. feks:

-det smaker godt

-kan være romantisk/erotisk

-kan gjøre underverker for humøret (riktig mat)

-holder kroppen din i form

-gir energi så du kommer deg igjennom dagen

det er mange ulemper med å spise for lite, eller for feil mat. beinskjørehet, anemi, håravfall, hudproblemer+++ husker ikke så mange nå, men det er uansett skadelig.

prøv å bli glad i deg selv. glad i maten.

Takk for fint svar

Skal prøve å kvitte meg med slike ting nå, mannen min får gjemme det så jeg ikke leter i hyller og skap Så håper jeg at det kanskje går over av seg selv litt på sikt. Blir sikkert tøft i begynnelsen, men det går seg vel til etterhvert tenker jeg

[VolvoLinda]

Kanskje jeg må prøve å kvitte meg med den... Få mannen min til å gjemme den eller noe.

Bare er så deilig med oversikt syns jeg. Da vet jeg om jeg må endre noe...

Mm, er nok lurt. Tror nok at du ser det hvis du går opp så mye! Er noe med hvordan man trives med seg selv : )

[KaDust]

Jeg er ikke opptatt av vekten min. Eneste gangene jeg har veid meg, var på sykehuset før en operasjon for de trengte å vite mengde medisin de skulle gi meg, og så var det for å sjekke at den nye baderomsvekten faktisk virket for den viste et ganske misvisende tall på mannen første gang.

Men du, om du går opp og ned en kilo eller to er helt vanlig. Det avhenger av vann i kroppen etc. Og du høres jo relativt slank ut for meg? Selvom jeg ikke kan si noe på det for skjelett osv har jo en del å si på vekt også.

Uansett er dette kanskje noe du bør ta opp med en lege eller noe, slik at du får noen å snakke med om deg og løsninger som kan få de dumme tankene vekk.

[Savagedlight]

Da jeg veide 113kg for ca. 10 måneder siden, og ca. 76kg nå, så veier jeg meg en gang i måneden for å være obs på om jeg holder meg innenfor grenseverdiene jeg har satt meg (slingringsmonn mellom 73 og 80kg er akseptabelt her)

Det gikk etter hvert opp for meg at *vekta* er ikke så farlig. Det er hva den representerer som skremmer meg. Så da blir kropsmål viktigere; cm rundt livet, hofta, lår osv. For det er det folk ser, ikke hva baderomsvekta sier om hvor mye vann du har i kroppen.

Endret 21. september 2011 av Savagedlight

[Gjest Consensio]

Jeg vil råde deg til å få profesjonell hjelp FÖR det blir et alvorlig problem.

Snakke med noen og som kan hjelpe deg med å endre ditt tankemönster.

Det er ikke bra for verken deg eller de rundt deg at du er såpass stressa rundt dette med vekten din.

Skjönner at du ikke vil bli overvektig, men man trenger ikke bli det selv om man ikke tenker på vekt ogmat hele tiden.

Selv er jeg overvektig pga sykdom og slikt. Jeg jobber hardt med å gå ned i vekt, men dette er ikke noe jeg tenker på hver dag, hele tiden. Jeg pröver å få det til å bli en daglig rutine so. Går på automatikk. Dette er hva du også burde gjöre. Spise normalt, väre normalt aktiv uten at du hele tiden tenker på det

[AnonymBruker]

Jeg vet nøyaktig hvordan du har det.

Innlegget ditt beskriver akkurat slik jeg tenker.

Det er utrolig slitsomt å være så opphengt i tallet på vekta.

Jeg er 178 høy og veier ca 75kg. Kroppen ser bra ut egentlig, og etter jeg begynte å trene en del så har jeg lagt på meg pga økt muskelmasse.

Problemet mitt er at jeg er kjempemisfornøyd fordi jeg ser KUN på vekta, ikke hvordan kroppen ser ut ellers.

Jeg får sykt dårlig samvittighet hvis jeg spiser "for mye" og da går jeg rundt resten av dagen i et passe muggent humør. Det blir fort sånn at jeg MÅ ut å løpe en tur eller røre meg litt ekstra for å kompensere for den ekstra maten jeg spiste.

Mannen min begynner å bli mektig lei dette vekthysteriet mitt, og jeg skjønner han godt.

Det er bare ikke så lett å snu denne tankegangen.

Før jeg fikk barn veide jeg 64kg, så jeg føler meg rett og slett tjukk når jeg er 75kg nå. Selv om jeg klart og tydelig ser i speilet at det ikke stemmer.

Som om jeg skulle skrevet dette selv.

Er også frustrernde dette at man ikke har like god tid til trening nå som før man fikk barn.

Skulle bare ønske jeg klarte å snu dette fokuset

TS