Vi blir ikke lykkelige av barn

[Schotten–Baumann]

http://www.aftenposten.no/kul_und/article4222679.ece

[AnonymBruker]

Det skjønner jeg godt. Unger er ekle. Waste of time. Hunder er myyyye bedre, og billigere i drift.

[nickless]

Ingen gjør meg lykkeligere en barna mine. Jeg elsker dem betingelsesløst , de får meg til å smile og le mer en noen andre ! Jeg har også hund , men det kan ikke sammenlignes , selv om jeg stadig ser det blir dratt frem i diskusjoner om barn.

[Gjest noname]

hunder er nå virkelig eklere enn unger

[Gjest imli]

Eg kan godt forstå at me ikkje blir meir lykkelege av barn. Sjølv om me elskar dei, så kostar dei mykje (ikkje berre økonomisk). Å få ungar er ei stor omveltning. Ein god del kvinner får fødselsdepresjonar, mange slit med babyar som ikkje vil sova, har vanskar med å amme osv. Ein unge tek mykje tid og kan gå utover parforholdet. Etterkvart når dei blir større, blir mange par usamde om korleis dei skal oppdra ungane. Den berømte "tidsklemma" rammar mange, ungane krev dyrt tøy og utstyr. Økonomi og parforhold lider. Mange er slitne av konstant mangel på søvn. Eg har lest at det går oppover frå 3-årsalder. Berre synd det er då mange har fått ein unge til

[Husfrua]

Jeg ble lykkeligere da jeg fikk barn, til tross for at jeg har dårligere tid, har mindre alenetid med mannen, dårligere økonomi osv.

[Mynona]

Eg kan godt forstå at me ikkje blir meir lykkelege av barn. Sjølv om me elskar dei, så kostar dei mykje (ikkje berre økonomisk). Å få ungar er ei stor omveltning. Ein god del kvinner får fødselsdepresjonar, mange slit med babyar som ikkje vil sova, har vanskar med å amme osv. Ein unge tek mykje tid og kan gå utover parforholdet. Etterkvart når dei blir større, blir mange par usamde om korleis dei skal oppdra ungane. Den berømte "tidsklemma" rammar mange, ungane krev dyrt tøy og utstyr. Økonomi og parforhold lider. Mange er slitne av konstant mangel på søvn. Eg har lest at det går oppover frå 3-årsalder. Berre synd det er då mange har fått ein unge til

Forfriskende å høre noen med barn som ikke er superduperoverpositive og superlykkelige, og mååååå bare fortelle til alle som ikke har barn at de må få seg barn. Med en gang. NÅ!

[nickless]

Det handler ikke om å fortelle andre att de bør få barn.Ingen som ikke ønsker barn bør få det. Men fortell ikke meg hva som gjør MEG lykkelig!!!!!

[Husfrua]

Forfriskende å høre noen med barn som ikke er superduperoverpositive og superlykkelige, og mååååå bare fortelle til alle som ikke har barn at de må få seg barn. Med en gang. NÅ!

Det er vel ingen som forteller at DU MÅ ha barn? Barn gjorde meg lykkeligere,det er det ingen tvil om, men det betyr jo ikke at det ville vært tilfelle for deg..

[Mynona]

Det er vel ingen som forteller at DU MÅ ha barn? Barn gjorde meg lykkeligere,det er det ingen tvil om, men det betyr jo ikke at det ville vært tilfelle for deg..

Jo, det er ganske mange som forteller deg at du må ha barn når du nærmer deg 30 og er kvinne. Veldig mange!

[Alice123]

Jeg lurer på hva motivasjonen for å få barn er.

Tror man at man skal bli lyggelige? Er det for å bekrefte kjærligheten i forholdet? Er det fordi "alle andre" får det? Er det fordi man skal realisere seg selv gjennom et avkom?

Jeg bare spør, for jeg har aldri følt noen trang til barn og har aldri følt på tanken "nå hadde det vært fint med barn".

Mener ikke å kuppe diskusjonen.

[Djungelvrål]

En ting er sikkert, den type lykke som et barn fremkaller er bare oss foreldre forunt. Det kan faktisk ikke sammenlignes med noe annet vi opplever som mennesker. 11 åringen min: Jeg elsker deg mamma! Meg: Jeg elsker deg også vennen, håper du vet det selv om jeg kan være kjeftete og sur noen ganger. 11 åringen min: Men den må du jo, du er jo mamma!

Et øyeblikk av genuin lykke

Endret 10. september 2011 av Liquorice

[Gjest Purple Haze]

For å kunne debattere det som står i artikkelen, så er det lurt å lese den først

En må jo definere en del ting før en kan diskutere om en blir mer eller mindre lykkelig når en får barn. Hva er lykke? Artikkelen peker på nettopp det.

Jeg har to voksne barn, og ser sikkert annerledes på lykkebegrepet koblet til barna nå sammenliknet med da de var små. Jeg har ikke blitt mer lykkelig av å få barn, men barna har beriket livet mitt. Og selv om jeg elsker ungene mine betingelsesløst, så har jeg jammen forbannet dem noen ganger også. Spesielt i perioder hvor de har gitt meg mange bekymringer.

Og jeg kan ikke vite om jeg hadde vært lykkeligere som barnløs, for det har jeg ikke vært siden jeg var 19 år.

[AnonymBruker]

Spør deg selv når du blir eldre og alle på din alder begynner å få barnebarn og di kommer med tegninger og ting di har laget selv til sine besteforeldre.eller den dagen du ender opp på gamlehjem og ser at familien til di på gamlehjemmet kommer på besøk,men ingen besøker deg for du har ingen familie.da skal vi se kor mye lykkefølelse du har når du valgte bort barna.

[Mynona]

Spør deg selv når du blir eldre og alle på din alder begynner å få barnebarn og di kommer med tegninger og ting di har laget selv til sine besteforeldre.eller den dagen du ender opp på gamlehjem og ser at familien til di på gamlehjemmet kommer på besøk,men ingen besøker deg for du har ingen familie.da skal vi se kor mye lykkefølelse du har når du valgte bort barna.

Der ja... der kom den.. Dette er et typisk "du må få barn" utsagn. Hvis du ikke får barn kommer du til å dø ensom og alene. Du kan jo for all del ikke ha venner eller andre slektninger...

[Gjest Purple Haze]

Spør deg selv når du blir eldre og alle på din alder begynner å få barnebarn og di kommer med tegninger og ting di har laget selv til sine besteforeldre.eller den dagen du ender opp på gamlehjem og ser at familien til di på gamlehjemmet kommer på besøk,men ingen besøker deg for du har ingen familie.da skal vi se kor mye lykkefølelse du har når du valgte bort barna.

En kan jo ikke basere sin personlige lykke på barn og barnebarn. Det er et alt for stort ansvar for dem å ha. Og en har ingen garanti for at barn og barnebarn faktisk besøker en på gamlehjemmet.

[Gjest imli]

For å kunne debattere det som står i artikkelen, så er det lurt å lese den først

En må jo definere en del ting før en kan diskutere om en blir mer eller mindre lykkelig når en får barn. Hva er lykke? Artikkelen peker på nettopp det.

Jeg har to voksne barn, og ser sikkert annerledes på lykkebegrepet koblet til barna nå sammenliknet med da de var små. Jeg har ikke blitt mer lykkelig av å få barn, men barna har beriket livet mitt. Og selv om jeg elsker ungene mine betingelsesløst, så har jeg jammen forbannet dem noen ganger også. Spesielt i perioder hvor de har gitt meg mange bekymringer.

Og jeg kan ikke vite om jeg hadde vært lykkeligere som barnløs, for det har jeg ikke vært siden jeg var 19 år.

Slik vil nok eg og definere det

Kva lykke er, er vanskeleg å forklare. Er det definert som ein (lang)varig tilstand, trur eg det er få mennesker som er lykkelege. Lykke for meg er meir som små, herlege augeblink, der ein liksom kjenner sånne "støt" av lykke. Ingen som har det slik heile tida, og det kan me heller ikkje vente. Trur mange stiller for store krav til lykka, og kva det vil seie å vera lykkeleg. Kanskje også difor svara i undersøkinga blei som dei blei?

[Husfrua]

Jeg lurer på hva motivasjonen for å få barn er.

Tror man at man skal bli lyggelige? Er det for å bekrefte kjærligheten i forholdet? Er det fordi "alle andre" får det? Er det fordi man skal realisere seg selv gjennom et avkom?

Jeg bare spør, for jeg har aldri følt noen trang til barn og har aldri følt på tanken "nå hadde det vært fint med barn".

Mener ikke å kuppe diskusjonen.

Jeg har alltid ønsket meg barn. Har ikke noen spesiell forklaring på dette, det er vel bare sånn jeg er skapt

Det handler i allefall ikke om å bekrefte kjærligheten i forholdet eller om å realisere seg selv. Det har igrunn ikke streifet meg en tanke hvorfor jeg ønsker barn, i og med at dette er noe som er helt vanlig..

[Gjest imli]

Å ynskje barn er vel eit slags instinkt som ligg i dei fleste av oss.

[Husfrua]

For å kunne debattere det som står i artikkelen, så er det lurt å lese den først

En må jo definere en del ting før en kan diskutere om en blir mer eller mindre lykkelig når en får barn. Hva er lykke? Artikkelen peker på nettopp det.

Jeg har to voksne barn, og ser sikkert annerledes på lykkebegrepet koblet til barna nå sammenliknet med da de var små. Jeg har ikke blitt mer lykkelig av å få barn, men barna har beriket livet mitt. Og selv om jeg elsker ungene mine betingelsesløst, så har jeg jammen forbannet dem noen ganger også. Spesielt i perioder hvor de har gitt meg mange bekymringer.

Og jeg kan ikke vite om jeg hadde vært lykkeligere som barnløs, for det har jeg ikke vært siden jeg var 19 år.

Jo, jeg mener faktisk at jeg har blitt lykkeligere. Jeg er gladere, mere fornøyd og tilfreds, rett og slett. De som kjenner meg sier også at de merker dette på meg