Vi blir ikke lykkelige av barn

[Bezingaa]

jeg har oppdaget dette....lykke er ikke noe man hovedsakelig får av andre (barn,kjøreste,familie,materiell ting,opplevelser) disse er kun stimuli til lykke. Bare jeg kan gjøre meg selv lykkelig (eks:at jeg velger å sette pris på noe,motta et smil med glede osv)

Jeg tror de fleste forventer at andre skal gjøre dem lykkelige, at man får lykke av andre (barn,kjøreste osv)Det er en ganske stor last å legge på dem rundt seg, at de er ansvarlige for din lykke.. (hvis bare .... skjer så blir jeg lykkelig)

Vi er ansvarlige for vår egen lykke

[Gjest imli]

jeg har oppdaget dette....lykke er ikke noe man hovedsakelig får av andre (barn,kjøreste,familie,materiell ting,opplevelser) disse er kun stimuli til lykke. Bare jeg kan gjøre meg selv lykkelig (eks:at jeg velger å sette pris på noe,motta et smil med glede osv)

Jeg tror de fleste forventer at andre skal gjøre dem lykkelige, at man får lykke av andre (barn,kjøreste osv)Det er en ganske stor last å legge på dem rundt seg, at de er ansvarlige for din lykke.. (hvis bare .... skjer så blir jeg lykkelig)

Vi er ansvarlige for vår egen lykke

Heilt einig

[Mynona]

jeg har oppdaget dette....lykke er ikke noe man hovedsakelig får av andre (barn,kjøreste,familie,materiell ting,opplevelser) disse er kun stimuli til lykke. Bare jeg kan gjøre meg selv lykkelig (eks:at jeg velger å sette pris på noe,motta et smil med glede osv)

Jeg tror de fleste forventer at andre skal gjøre dem lykkelige, at man får lykke av andre (barn,kjøreste osv)Det er en ganske stor last å legge på dem rundt seg, at de er ansvarlige for din lykke.. (hvis bare .... skjer så blir jeg lykkelig)

Vi er ansvarlige for vår egen lykke

Enig.

Jeg tror andre mennesker (barn, kjærste osv) kun forsterker den lykken man selv allerede har/er i stand til å føle, og omvendt.

[Bezingaa]

Enig.

Jeg tror andre mennesker (barn, kjærste osv) kun forsterker den lykken man selv allerede har/er i stand til å føle, og omvendt.

Ja det er faktis et ganske viktig poeng...For hvor motakelige er vi er for lykkefølelsen? og spørsmålet om man er i stand til å kjenne på denne følelsen, interessant

[Iljen]

Har barn, som gjør meg lykkelig! Og kunne ikke vært foruten. Absolutt ikke, tvert imot. Ønsker meg flere barn.

Man ofrer mye ved å få barn, men mange, eks. meg- mener det er verdt det!

Man får dessuten et helt annet syn på livet og mange flere bekymmringer. Men ønsker man seg barn, er man vell klar over det.

[Husfrua]

Hvorfor kan man ikke si at man blir lykkeligere av barn dersom det er det man ønsker seg? Det er jo ikke annerledes det enn å si at man blir lykkelig av å være i et forhold, ha drømmejobben, ha et fint sted å bo osv.. For meg er det summen av det som befinner seg rundt meg som gjør meg lykkelig. uten alt dette så hadde jeg vært ulykkelig.. Men det er jo opp til hver enkelt å vurdere hva som gjør dem lykkelige..

[Mooria]

hunder er nå virkelig eklere enn unger

Enig.

[Gjest otrivin]

Det skjønner jeg godt. Unger er ekle. Waste of time. Hunder er myyyye bedre, og billigere i drift.

JEPP! Og takk Gud, de snakker ikke, skriker ikke, stjeler ikke, slenger ikke dritt om hunden din, leker på din eiendom kl 7 om morgenen når du har migrene eller stikker pinner i hunden din. <333333

[Gjest Carleigh-Ann]

Spør deg selv når du blir eldre og alle på din alder begynner å få barnebarn og di kommer med tegninger og ting di har laget selv til sine besteforeldre.eller den dagen du ender opp på gamlehjem og ser at familien til di på gamlehjemmet kommer på besøk,men ingen besøker deg for du har ingen familie.da skal vi se kor mye lykkefølelse du har når du valgte bort barna.

Når jeg havner på hjem så er jeg dement uansett så jeg veit knapt hvilken dag det er. Regner med jeg får noen hyggelige venner på gamlehjemmet også. Hva skal jeg med tegninger laget av en drittunge? Jeg har da ordentlig kunst på veggen! Dessuten er det ikke alle med familie som får besøk heller, fordi alle er så opptatt for tiden.

Man vet aldri hvordan framtiden vil bli. Kanskje tar barna dine overdose og dør før de er 20. Kanskje flytter de til New Zealand og syns det blir for mye styr å reise til Norge, eller så blir det en krangel om hvem som skal arve hytta eller gud veit hva...

[Gjest jimmi]

Har du LEST artikkelen? Den handler om vår definisjon av lykke- ikke om ønske etter barn. Vi er ikke gode nok på å kjenne igjen og definere lykke. De foreslår at man øver seg opp ved å skrive "positiv" liste hver kveld...

Seligman sier jo at hans def av lykke var feilslått...

[AnonymBruker]

Jeg har blitt lykkeligere etter at jeg flytter sammen med samboer som har to barn Selv om det ofte er slitsomt så gir det meg en enorm lykkefølelse å være sammen med dem!

Gleder meg til å få mine egne også

[Gjest Gjest]

http://www.aftenposten.no/kul_und/article4222679.ece

Det er noen damer tror.

Noen blir gravide for å skape lykke i et forhold som "skraner".

Det går aldri bra, det går til "dunders" med forholdet.

[Mamma1]

Lykke er et vanskelig begrep, og slett ikke en konstant tilstand. Jeg vil ikke si at jeg er lykkeligere etter å ha fått barn, men jeg tror jeg har flere lykkelige øyeblikk.

Man får jo også flere bekymringer, det er vel dette som er litt bitter sweet.

Og hvorfor får man barn? Det er vel bare et ønske om reproduksjon.

[Mamma1]

Jeg har forresten både hunder og unger, og jeg må si at hundene volder meg færre bekymringer enn barna mine, men også færre øyeblikk av ren og skjær lykkefølelse.

[AnonymBruker]

http://www.aftenposten.no/kul_und/article4222679.ece

Jeg trenger ikke gå inn på linken en gang for å være enig. Man blir ikke lykkelig av andre mennesker, om man ikke har det bra med seg selv først og fremst.

[Husfrua]

Jeg trenger ikke gå inn på linken en gang for å være enig. Man blir ikke lykkelig av andre mennesker, om man ikke har det bra med seg selv først og fremst.

selvfølgelig må man være lykkelig med seg selv. Men hva er det som får deg til å føle lykke da? Hvis alt ble tatt fra deg, ville du fortsatt være lykkelig, kun alene fordi du trives med deg selv?

Jeg er også mere lykkelig nå fordi jeg er en mere avslappet og tryggere person enn jeg var tidligere. Jeg har bedre selvtillit og stoler mere på meg selv. Men jeg vet også at det som er rundt meg har vært med på å bidra til at jeg føler det sånn. Samtidig som erfaring og alder spiller en stor rolle.

Tar man bort alt dette, så vil ikke jeg være lykkelig lengre. Mao, det er ikke barnet mitt alene som gjør meg lykkelig. Men det, i tillegg til alt det andre, har vært med på å forme meg til den jeg er i dag. Og er dermed en årsak til at jeg er lykkelig.

[AnonymBruker]

selvfølgelig må man være lykkelig med seg selv. Men hva er det som får deg til å føle lykke da? Hvis alt ble tatt fra deg, ville du fortsatt være lykkelig, kun alene fordi du trives med deg selv?

Jeg er også mere lykkelig nå fordi jeg er en mere avslappet og tryggere person enn jeg var tidligere. Jeg har bedre selvtillit og stoler mere på meg selv. Men jeg vet også at det som er rundt meg har vært med på å bidra til at jeg føler det sånn. Samtidig som erfaring og alder spiller en stor rolle.

Tar man bort alt dette, så vil ikke jeg være lykkelig lengre. Mao, det er ikke barnet mitt alene som gjør meg lykkelig. Men det, i tillegg til alt det andre, har vært med på å forme meg til den jeg er i dag. Og er dermed en årsak til at jeg er lykkelig.

Vel, hva gjør meg lykkelig?

Jo familien min,samboeren min,venner,huset,jobben,naturen opplevelser og alt rundt meg.

Hmm, om alt blir tatt fra meg så tror jeg at jeg hadde blitt ulykkelig i en periode, mens å møter man flere mennesker. Det hadde ikke hjulpet å sitte å sulke alene ihvertfall ?

[Gjest Purple Haze]

selvfølgelig må man være lykkelig med seg selv. Men hva er det som får deg til å føle lykke da? Hvis alt ble tatt fra deg, ville du fortsatt være lykkelig, kun alene fordi du trives med deg selv?

Jeg er også mere lykkelig nå fordi jeg er en mere avslappet og tryggere person enn jeg var tidligere. Jeg har bedre selvtillit og stoler mere på meg selv. Men jeg vet også at det som er rundt meg har vært med på å bidra til at jeg føler det sånn. Samtidig som erfaring og alder spiller en stor rolle.

Tar man bort alt dette, så vil ikke jeg være lykkelig lengre. Mao, det er ikke barnet mitt alene som gjør meg lykkelig. Men det, i tillegg til alt det andre, har vært med på å forme meg til den jeg er i dag. Og er dermed en årsak til at jeg er lykkelig.

Og det er vel og bra. Poenget er at en blir ikke nødvendigvis mer lykkelig om en får barn, noe denne undersøkelsen viser. Selv om jeg er mamma selv, synes jeg det er flott at det blir slått litt hull på myten om at å få barn er veien til lykke.

For det første legger jeg ikke ansvaret for min lykke på mine barn. For det andre vil jeg slett ikke være ansvarlig for mine foreldres lykke. Huttetu.

[Husfrua]

Og det er vel og bra. Poenget er at en blir ikke nødvendigvis mer lykkelig om en får barn, noe denne undersøkelsen viser. Selv om jeg er mamma selv, synes jeg det er flott at det blir slått litt hull på myten om at å få barn er veien til lykke.

For det første legger jeg ikke ansvaret for min lykke på mine barn. For det andre vil jeg slett ikke være ansvarlig for mine foreldres lykke. Huttetu.

Det gjør ikke jeg heller, men de er allikevel en del av det.

[Mamma1]

Lykke er et vanskelig begrep, og slett ikke en konstant tilstand. Jeg vil ikke si at jeg er lykkeligere etter å ha fått barn, men jeg tror jeg har flere lykkelige øyeblikk.

Man får jo også flere bekymringer, det er vel dette som er litt bitter sweet.

Og hvorfor får man barn? Det er vel bare et ønske om reproduksjon.