Vi blir ikke lykkelige av barn

[Ciara]

Jeg har blitt lykkeligere etter jeg fikk barn. Det er fordi jeg synes det er lettere å beholde fokus på det jeg synes er viktig i livet - familie, helse - enn før. Jeg synes det har vært samlende for familien å få barn, vi har enda bedre kontakt med foreldrene våre nå. Jeg lever mer i øyeblikket, for barn er jo i nåtid hele tiden mens de er små. Jeg synes det er en fantastisk følelse at et menneske behøver meg slik, og jeg og mannen har fått en ny dimensjon i forholdet vårt.

Det er ikke dermed sagt at jeg er lykkelig hele tiden eller at det aldri er stunder hvor jeg tenker det hadde vært deilig med barnefri

[_Malene]

Det spørs vel hvordan man definerer lykke. Hvis lykke er full frihet, kunne sove så mye man vil, bruke masse tid på seg selv (og forholdet), reise rundt, gjøre hva man vil til en hver tid osv, så blir man kanskje ikke lykkelig av barn... Da det å få barn i stor grad begrenser mulighetene til dette

Men for min egen del (og jeg er sikker på at jeg kan snakke for barnets far også), så er det ingenting som gir meg mer lykke enn vår lille datter!

[lille katt]

Jeg var ganske lykkelig før jeg fikk barn. Barna har forøvrig tilført en mening i tilværelsen som jeg ikke opplevde før. Jeg opplever det som veldig meningsfullt og berikende å ha barn, men jeg vet ikke om jeg nødvendigvis er så mye lykkeligere, nei. Jeg har jo fått mange flere bekymringer, for eksempel. Og barna er jo så utrolig dyrebare at det nesten er litt angstvekkende å ha dem. Før jeg fikk barn var jeg utrooolig bekymringsløs!

Mange mener at det er så egoistisk å få barn. Jeg synes at det å få barn er noe av det mest uegoistiske og uselviske jeg har gjort. Det er lite tid igjen til å dyrke egoet sitt, for å si det sånn .

Samtidig ønsker jeg meg ikke tilbake til livet uten barn, nå som jeg har fått dem. Jeg ønsker meg bare litt mer søvn og en liten husmorferie i ny og ne . Lykkefølelsene kommer og går, alt etter hvor opplagt man er, kanskje? Å være tilstede med hud og hår i småbarnslivet er jammen ikke så lett. Samtidig er berikelsen så stor og givende for meg at den overskygger behovet for å gå rundt og være lykkelig hele tiden .

Endret 11. september 2011 av lille katt

[Husfrua]

Jeg var ganske lykkelig før jeg fikk barn. Barna har forøvrig tilført en mening i tilværelsen som jeg ikke opplevde før. Jeg opplever det som veldig meningsfullt og berikende å ha barn, men jeg vet ikke om jeg nødvendigvis er så mye lykkeligere, nei. Jeg har jo fått mange flere bekymringer, for eksempel. Og barna er jo så utrolig dyrebare at det nesten er litt angstvekkende å ha dem. Før jeg fikk barn var jeg utrooolig bekymringsløs!

Mange mener at det er så egoistisk å få barn. Jeg synes at det å få barn er noe av det mest uegoistiske og uselviske jeg har gjort. Det er lite tid igjen til å dyrke egoet sitt, for å si det sånn .

Samtidig ønsker jeg meg ikke tilbake til livet uten barn, nå som jeg har fått dem. Jeg ønsker meg bare litt mer søvn og en liten husmorferie i ny og ne . Lykkefølelsene kommer og går, alt etter hvor opplagt man er, kanskje? Å være tilstede med hud og hår i småbarnslivet er jammen ikke så lett. Samtidig er berikelsen så stor og givende for meg at den overskygger behovet for å gå rundt og være lykkelig hele tiden .

er enig i det du skriver. men samtidig tror jeg at de fleste av oss ville tenkt at jo, vi er lykkelige når vi tenker etter, selv om vi kanskje har en dårlig dag. og da med bakgrunn i at vi har det vi har..

[lille katt]

er enig i det du skriver. men samtidig tror jeg at de fleste av oss ville tenkt at jo, vi er lykkelige når vi tenker etter, selv om vi kanskje har en dårlig dag. og da med bakgrunn i at vi har det vi har..

Forsåvidt, men jeg tror kanskje heller at jeg tenker at jeg er heldig eller priviligert som har tre herlige, friske barn. For min del tror jeg at jeg må ha litt overskudd for å føle lykke. Er forøvrig fornøyd med bare helt grei tilfredshet også, jeg .

[AnonymBruker]

d er praktisk talt ikke alle som kan få barn.. trist å høre folk si: du kommer til å dæ ensom og alene om du ikke får barn!

[Anglofil]

Tråden er ryddet for avsporinger iht reglene.

Yvonne (mod)

[Caramba]

Jeg er mer tilfreds som menneske etter at jeg fikk barn. Jeg ønsket meg veldig barn da jeg rundet 30 (ikke før), og når de kom til verden, så ble jeg lykkelig av at jeg hadde klart å få mine egne barn.

Jeg svever ikke rundt på noen lykkesky, det går ikke an med tre små unger i hus, men jeg er fornøyd med helheten og den personen jeg har blitt nå. Lykken kommer i små porsjoner, når alt føles fint, ungene er glade, huset ser sånn nogenlunde OK ut og vi har friiiiiiii.

[Gjest bertelina]

Det skjønner jeg godt. Unger er ekle. Waste of time. Hunder er myyyye bedre, og billigere i drift.

det er din mening.du har tydlighvis ikke barn.og har du ikke det så skal du heller kke uttale deg.

man kan ikke si man ikke blir lykkelig av barn.det er hva de enkelte føler.kan ikke si det er et fasitsvar på det.umulig.

jeg elsker barna mine.og ja jeg syns det er kjempestas med de.og de gir meg masse glede.

[Gjest anonym]

jeg har oppdaget dette....lykke er ikke noe man hovedsakelig får av andre (barn,kjøreste,familie,materiell ting,opplevelser) disse er kun stimuli til lykke. Bare jeg kan gjøre meg selv lykkelig (eks:at jeg velger å sette pris på noe,motta et smil med glede osv)

Jeg tror de fleste forventer at andre skal gjøre dem lykkelige, at man får lykke av andre (barn,kjøreste osv)Det er en ganske stor last å legge på dem rundt seg, at de er ansvarlige for din lykke.. (hvis bare .... skjer så blir jeg lykkelig)

Vi er ansvarlige for vår egen lykke

Forventer ikke at sjølve barna gjør meg lykkelig.Men de er med og gjøre hverdagen min til noe bedre.Bare det og tenke på at en kanskje bli bestemor engang.Har noen som stiller opp når en blir gammel osv.Det gjør meg lykkelig og tenke på.

[Dragonfly84]

Jeg føler jeg er lykkelig uten barn, jeg, men det virker ikke som er lov når man nærmer seg 30... ORDENTLIG lykkelig blir man ikke før man får barn, sier folk. Jeg syns ikke venner jeg har som har barn virker så innmari mye mer lykkelig enn meg, egentlig.