Alenemødre

[AnonymBruker]

Trodde denne tråden var enda en hetsetråd av alenemødre, fikk tårer i øynene bare av å lese "the scum of earth".

Det trodde jeg også når jeg så overskriften, enda en lang tråd med hetsing av alenemødre som det avskum de er å grafse til seg penger fra NAV gidder ikke å jobbe, er "grusomme" mot de stakkars fedrene som ikke får trakassere som de vil lenger, bare går på byen og oppfører seg som horer og ikke minst hvor lite populære de er blant menn som skal ha ny kjæreste..

det er omtrent som en ikke kan stille spørsmål i KG når man er alenemor for da kommer de anonyme brukerne med hetsen mot oss så fort vi sier noe..

Det er godt å lese historier om hvorfor vi måtte forlate barnefaren faktisk mange av oss som ikke har hatt det så godt i forholdet til mannen. Jeg måtte forlate barnefaren pga. gjentatte raseriutbrudd der jeg og barnet til slutt var så redde at vi ikke sov godt om natten lenger. Denne mannen har jeg kjent nesten halve livet som kamerat og hadde ikke anelse om denne siden ved han, pga. den kommer frem innenfor huset 4 vegger.. og alle andre fikk også sjokk når de hørte hvordan jeg og barnet var blitt behandlet.

[AnonymBruker]

En god klem til alle alenemødre som har gått gjennom slike ting Det er synd at et fåtall skal få ødelegge for alle.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg ikke igjen i den såkalte hetsingen av alenemødre som du snakker om.

Riktignok kan diskusjoner gå litt hett for seg her på forumet, men svært sjelden blir de usaklig og hetsende.

Den første tråden jeg tenker på er denne: Date alenemor med barn

[AnonymBruker]

Verden er ikke svarthvit nei, men her hvitmales det da noe så veldig i denne tråden. Her fremstilles alenemødre som oppofrende stakkarslige ofre for en uansvarlig slem mann. For NOEN er det sånn ja. Men gjett hva? Alenemødre er som alle andre kvinner: Forskjellige. Noen ER faktisk grådige og gjør det de kan for å tyne hver krone de kan ut av en far som allerede stiller opp for barna sine og betaler mer enn han må. Noen alenemødre setter far i en umulig situasjon der han må velge mellom å bli framstilt som den stygge ulven for barna sine eller adlyde mors hver minste lille vink.

Nei, jeg er ikke "alenemorhater", og jeg synes det er tåpelig å skulle snakke om en så stor og variert gruppe som om alle var like. Som folk flest så finnes det alenemødre i alle kategorier, snille, slemme, oppofrende, egoistiske, grådige, nøysomme og alt i mellom. Alenemødre er ikke en egen rase som er slik eller sånn, akkurat som stemødre ikke er en egen rase som er slik eller sånn, akkurat som fedre ikker er en egen rase osv.

Det finnes mange triste skjebner der ute, der er mange det er synd på. Men det er faktisk uavhengig av om man er alenemødre eller ikke. Det finnes mange fedre det er synd på også, og stemødre osv.

[AnonymBruker]

Burde ikke folk tenke litt på at det å slurve med prevansjon fakstisk kan føre til barn?

Og når man går på videregående skole og ikke er helt klar for å få barn, er det ikke da dumt å slurve med prevansjon?

Skyver man ikke litt ansvaret fra seg?

[AnonymBruker]

Verden er ikke svarthvit nei, men her hvitmales det da noe så veldig i denne tråden. Her fremstilles alenemødre som oppofrende stakkarslige ofre for en uansvarlig slem mann. For NOEN er det sånn ja. Men gjett hva? Alenemødre er som alle andre kvinner: Forskjellige. Noen ER faktisk grådige og gjør det de kan for å tyne hver krone de kan ut av en far som allerede stiller opp for barna sine og betaler mer enn han må. Noen alenemødre setter far i en umulig situasjon der han må velge mellom å bli framstilt som den stygge ulven for barna sine eller adlyde mors hver minste lille vink.

Nei, jeg er ikke "alenemorhater", og jeg synes det er tåpelig å skulle snakke om en så stor og variert gruppe som om alle var like. Som folk flest så finnes det alenemødre i alle kategorier, snille, slemme, oppofrende, egoistiske, grådige, nøysomme og alt i mellom. Alenemødre er ikke en egen rase som er slik eller sånn, akkurat som stemødre ikke er en egen rase som er slik eller sånn, akkurat som fedre ikker er en egen rase osv.

Det finnes mange triste skjebner der ute, der er mange det er synd på. Men det er faktisk uavhengig av om man er alenemødre eller ikke. Det finnes mange fedre det er synd på også, og stemødre osv.

Nå var vel denne tråden ment som en motpart til de innlegg i en del tråder her som fremstiller alenemødre som gruppe som grådige idioter som har narret en stakkars mann til å gjøre dem gravide. Og i tillegg er så frekke at de krever bidrag for forsørgelse av barna i hele 18 år + etterpå. Og glem ikke alle pengene de NAV.

Og nei de er ikke sånn, like lite som alle som blir alene har vært i et voldelig forhold.

Men sannheten er at de fleste alenemødre i dette landet er blitt det etter samlivsbrudd, og har fått barn med en mann de har ansett som gode fedre. I tillegg er det et fåtall som mottar så veldig mye støtte fra NAV. Og de andre stønadene enn overgangsstønad kommer også fedrene til gode ved at bidraget blir redusert.

[AnonymBruker]

Eller hva? Her er min historie.

Jeg er 21 år, ung, dum og veldig forelsket. Han er veldig fin, litt eldre enn meg og verdensvant. En riktig flotting. Vi er uforsiktige med prevensjon og jeg blir gravid. Han drikker seg full og blir borte noen dager. Han kommer hjem og sier ikke noe spesielt. Jeg visste vel allerede der at han var en jeg ikke kunne regne med..

Jeg reiser til sykehuset og abort er innom tankene mine. På med ultralyden og fosteret er 14 uker, abortgrensen har passert. Legen vet at jeg går videregående og nesten presser på meg en senabort. Jeg nekter flere ganger, det er noe jeg ikke kan gjøre.

Pappaen begynner å ruse seg, mer og mer. Han drikker, slåss, truer meg og er skremmende.

Jenta vår kommer til verden sent en kveld. Pappaen drar rett på pub etter at jeg blir innlagt. Han kommet to timer etter at jeg har ringt og sagt fra at han har blitt far. Der kommer han, overstadig beruset og full av blod..

Jeg hadde ikke noe valg, jeg må dra hjem til leiligheten. Ting blir verre.. Han tar fra meg babyen en natt, da er hun to uker. Samme natt havner vi på krisesenter. Da reiser jeg fra ham. Jeg redder barnet mitt. På samme tid tar jeg fra henne pappaen.

Etter dette ser han henne kanskje en gang i året. Han begynner med sprøyter og lever sitt eget liv. Nå er han.på rett kjøl igjen, men jenta er nå 12 år og vil ikke se ham mer enn høyst nødvendig.

Historien var mye verre, men en del ting orker jeg ikke rippe opp i.

Holdningene til alenemødre er fryktelige, jeg får like vondt inne i meg hver gang noen slenger med leppa. Alltid er det "stakkar fedrene og de ondskapskulle mødrene"

Tenk dere om før dere kritiserer en alenemor, det er nemlig ikke alltid hun lastes. Det er heller ikke alltid svart/hvitt.

EEEHHH. Din historie er da slettes ikke representativ for andre. Dette blir bare for dumt.

[Sulosi]

Jeg er selv alenemor, eller, blir det om noen mnd. Barnefar forlot meg nå i svangerskapet.

Trodde denne tråden var enda en hetsetråd av alenemødre, fikk tårer i øynene bare av å lese "the scum of earth".

Men så var det ikke det alikevel.

Jeg har ikke valgt å være alene med barnet. Det var faren som ville beholde, han nektet meg abort. Så stakk han. Tanken på ansvaret ble vel for mye.

Så nå sitter jeg her. Alene.

Du er i godt selskap. Samme skjedde med meg når jeg fikk førstemann.

[Personlig12]

Kjenner igjen historiene, selv ble jeg gravid når jeg var 17. Behold barnet fordi han ville. Meg gravid og han på fylla. Var sammen to år etter barnet var født. Da ville han nesten ikke ha noe med han å gjøre, ikke fær han var skolegutt. I dag er han 13 og vi har 50/50, men de første 6 årene var et helvete. Kjenner jeg blir sint av å tenke på det. Men jeg ville ikke mitt sinne skulle gå utover barnet, han er faktisk en god far.

Tilværelsen som alenemor har vært tøff, men dæven jeg har klart meg fra mtp både hus/utdanning, jobb ol. :D

Å det ble et lite skryteinnlegg til meg selv

[Mamma1]

Syns vi har lov til å skryte litt av oss selv jeg:-) vi har prøvd hvor tøft det er men samtidig blir vi sterkere og mer tolerante av det.

[Anglofil]

Tråden er ryddet for avposringer og ensidig meningspåvirkning iht reglene. Spørsmål ang. moderering kan tas til moderator.

Yvonne (mod)

[Husfrua]

Men hvorfor fokusere så fælt på de som er ute etter å slenge dritt fordi du er alenemor. Jeg antar at de aller fleste som du kjenner og også her på kg, beundrer deg som må stå i alt dette alene.

Selv har jeg også fått mye pepper, og noen ganger føler jeg at det kun er fordi jeg er stemor. Det virker som om noen bare har bestemt seg for at stemødre er noen fæle skapninger, som forskjellsbehandler og ikke eier følelser for stebarna sine. Til tider er det kjempe provoserende, og noen ganger litt sårende. Men jeg må rett og slett bare heve meg over det, og tenke at dette er uvitende mennesker, som ikke aner hva de prater om. For man vet jo best selv hva som er virkeligheten.

Til tider har jeg unngått forum som dette, fordi det går mere innpå meg enn jeg liker å innrømme. Men heldigvis greier man stort sett å sortere ut hvem som kun er ute etter å være jævlig. I tillegg går disse stort sett under anonym bruker-profilen også. Det er mao mennesker som ikke engang tør å stå for det de skriver, og det sier jo sitt.

Ellers kan vel ofte ting komme litt feil ut på et forum, og man får ikke alltid forklart seg godt nok. Dermed er det nok også mange som misforstår og svarer deretter.

jeg skal ærlig innrømme at jeg i mange tråder har tatt fars parti i tråder som omhandler delt omsorg, barnebidrag osv. Dette handler om at jeg selv er sammen med en som har barn fra tidligere, og derfor også har lettere for å se den siden av saken. Allikevel vil jeg jo alltid vurdere hver enkelt situasjon. Men det er jo begrenset hva som kommer frem i en slik tråd, og dermed kan det jo ofte hende at jeg har tatt feil. For å vite nøyaktig hva som ville vært riktig i hver enkelt sak, så trenger man jo som regel noe mere informasjon enn det som vil komme frem her. (ble litt avsporing dette).

Ellers vil jeg jo tro at de flestes syn på alenemødre har blitt mye bedre enn det var før. I dag kjenner jo tross alt de fleste av oss noen som er i denne situasjonen.

[Jannu]

Jeg har fått noen ufine kommentarer, som "alenemammaer sitter jammen meg på ei gullgruve", "du har det godt du som får alle skattepengene mine" og styggere som ikke passer her.

Ja, det fins de som utnytter systemet, MEN jeg tror de aller fleste alenemødre ikke ønsket dette når de ble gravide.

Det er ingen som kan se inn i fremtiden, så man skal være forsiktig med å dømme - plutselig sitter man der selv!

[Mamma1]

Helt enig. Mange alenemødre blir også sittende som tapere, økonomisk sett. Veldig mange har ikke mulighet til å noen gang få kjøpt seg et sted å bo. Jeg er i den situasjonen, og det blir sårere og sårere å innse at jeg ikke gir barna mine et hjem, slik som mitt barndomshjem var for meg. Et sted som vil være der så lenge mine foreldre lever, et sted som jeg alltid kan kalle hjemmet mitt. Og ja, det er lett å si at dette ikke betyr noe, men da har man ikke levd i den problemstillingen selv.

Noe annet er å ha penger til alt, slik at barna ikke blir lagt merke til på negative måter. Penger til ting som"alle andre" har. Slik at barna ikke skal føle seg fattige sammen med venner.

Så ja, jeg forstår at de fleste tar det de har krav på. Og det heter ikke å utnytte systemet, dette er penger man etter norsk lov har krav på. Det er ingen mann som betaler mer i bidrag enn han må, og bør, viss dette ikke er noe han ønsker selv.

[AnonymBruker]

Det er tøft dette der, å ha følelsen av å ikke kunne strekke til økonomisk og gi barna et trygt og godt hjem å vokse opp i. Ikke minst materielt. Som om det ikke er vanskelig nok å være alenemor i blandt så vil man ikke at det skal skinne igjennom i form av klær og sko eks.vis.

Jeg var så heldig å kunne låne fra mine foreldre for å kjøpe meg leilighet. Fikk også tilslag i et boligområde med mange barn, samtidig hadde jeg litt sparepenger på konto selv. Strevde veldig for å få det i boks og banken har gitt meg 2 år med å betale mindre enn jeg skal for å få meg inn på boligmarkedet.. Så happy å endelig få det til...

men det tålte ikke min arbeidsgiver å høre at jeg hadde kjøpt eget, alenemødre skal liksom være på nederste rangstige, så sjefen trakasserte meg det hun kunne når hun fikk vite det. (jeg får helt sjokk av hvordan folk kan være mot andre)

[AnonymBruker]

Det er tøft dette der, å ha følelsen av å ikke kunne strekke til økonomisk og gi barna et trygt og godt hjem å vokse opp i. Ikke minst materielt. Som om det ikke er vanskelig nok å være alenemor i blandt så vil man ikke at det skal skinne igjennom i form av klær og sko eks.vis.

Jeg var så heldig å kunne låne fra mine foreldre for å kjøpe meg leilighet. Fikk også tilslag i et boligområde med mange barn, samtidig hadde jeg litt sparepenger på konto selv. Strevde veldig for å få det i boks og banken har gitt meg 2 år med å betale mindre enn jeg skal for å få meg inn på boligmarkedet.. Så happy å endelig få det til...

men det tålte ikke min arbeidsgiver å høre at jeg hadde kjøpt eget, alenemødre skal liksom være på nederste rangstige, så sjefen trakasserte meg det hun kunne når hun fikk vite det. (jeg får helt sjokk av hvordan folk kan være mot andre)

Gratulerer med leilighetskjøp

Det du sier om at alenemødre skal være nederst på rangstigen stemmer, å hvis barna får en ting som koster litt (kan være av besteforeldre/fedre osv) må man nesten rettferdiggjøre det for omverdenen.

[AnonymBruker]

Gratulerer med leilighetskjøp

Det du sier om at alenemødre skal være nederst på rangstigen stemmer, å hvis barna får en ting som koster litt (kan være av besteforeldre/fedre osv) må man nesten rettferdiggjøre det for omverdenen.

"hvordan skal duuuu ha råd til det der" "jaja, typisk, du er alenemor, du tjener rått på staten og ærlige skattebetalere"

"skal ikke du liksom være fattig. hah. jaja. bekrefter hva jeg har sagt hele tiden. alenemødre er noen grådige svin"

"hva faen klager du etter! du har jo nettopp kjøpt nye sko til sønnen din!"

"så jo på facebook at du var på cafe! og du har liksom dårlig råd?"

Dette er helt vanlig å få høre som alenemor. Man skal ikke ha noe. Man skal ikke ha det bra. Barna skal ikke få noe. Man skal helst leve under fattigdomsgrensen i en kommunal crappy bolig. Og livet skal ivertfall aldri bli bedre.

Om man finner på å forelske seg og gifte seg, så er man igjen "grådig ekkel alenemor. Gifter seg til penger".

"økonomisk trygghet og tak over hodet. De ordner seg de det alenemødrene"

"først lurer de og flår en stakkerslig barnefar, så finner de en ny som de lurer til giftemål og lever på. Igler"

Sjelden jeg hører hvor flotte, tøffe og sterke alenemødre er. Er nesten tabu å mene noe slikt.

[Husfrua]

"hvordan skal duuuu ha råd til det der" "jaja, typisk, du er alenemor, du tjener rått på staten og ærlige skattebetalere"

"skal ikke du liksom være fattig. hah. jaja. bekrefter hva jeg har sagt hele tiden. alenemødre er noen grådige svin"

"hva faen klager du etter! du har jo nettopp kjøpt nye sko til sønnen din!"

"så jo på facebook at du var på cafe! og du har liksom dårlig råd?"

Dette er helt vanlig å få høre som alenemor. Man skal ikke ha noe. Man skal ikke ha det bra. Barna skal ikke få noe. Man skal helst leve under fattigdomsgrensen i en kommunal crappy bolig. Og livet skal ivertfall aldri bli bedre.

Om man finner på å forelske seg og gifte seg, så er man igjen "grådig ekkel alenemor. Gifter seg til penger".

"økonomisk trygghet og tak over hodet. De ordner seg de det alenemødrene"

"først lurer de og flår en stakkerslig barnefar, så finner de en ny som de lurer til giftemål og lever på. Igler"

Sjelden jeg hører hvor flotte, tøffe og sterke alenemødre er. Er nesten tabu å mene noe slikt.

Hører dere virkelig dette? At det finnes noen som kun er ute etter å slenge dritt vet vi jo, det er det jo alltid uansett, men dette er vel ikke majoriteten? Jeg kjenner en del alenemødre, og de opplever ikke dette i hele tatt. Det er ingen som ser ned på de eller syns de snylter på hverken stat eller barnefar. Det finnes selvfølgelig unntak her også, men sånn generelt, så er det ingen som blir oppfattet sånn..

Det er alltid noen som bryr nesa si bort i andres liv, men de må rett og slett ha et fryktelig uinteressant liv tenker jeg...

[#sober#]

"hvordan skal duuuu ha råd til det der" "jaja, typisk, du er alenemor, du tjener rått på staten og ærlige skattebetalere"

"skal ikke du liksom være fattig. hah. jaja. bekrefter hva jeg har sagt hele tiden. alenemødre er noen grådige svin"

"hva faen klager du etter! du har jo nettopp kjøpt nye sko til sønnen din!"

"så jo på facebook at du var på cafe! og du har liksom dårlig råd?"

Dette er helt vanlig å få høre som alenemor. Man skal ikke ha noe. Man skal ikke ha det bra. Barna skal ikke få noe. Man skal helst leve under fattigdomsgrensen i en kommunal crappy bolig. Og livet skal ivertfall aldri bli bedre.

Om man finner på å forelske seg og gifte seg, så er man igjen "grådig ekkel alenemor. Gifter seg til penger".

"økonomisk trygghet og tak over hodet. De ordner seg de det alenemødrene"

"først lurer de og flår en stakkerslig barnefar, så finner de en ny som de lurer til giftemål og lever på. Igler"

Sjelden jeg hører hvor flotte, tøffe og sterke alenemødre er. Er nesten tabu å mene noe slikt.

Har faktisk aldri hørt noen har sagt noe slik til alenemødre. Ikke helt forstår jeg hvordan man kan være fattig som aleneforelder heller, men det er dog meg. Kanskje jeg er gjerrig, haha!

[AnonymBruker]

ikke sikkert folk tørr å si det i like stor grad til alenemødre over 35/40?

Dette er i allefall ikke uvante holdninger de jeg kjenner i de 20-årene blir møtt med.