En vond tanke, litt tabubelagt :( Håper noen kan hjelpe!

[AnonymBruker]

Vi venter vårt første barn over nyåret. Samboeren min er enebarn så det er bare vi som "sørger" for at foreldrene hans blir besteforeldre. Vi, hans foreldre og mine foreldre bor på samme småsted. Vi bor i gangavstand til mine svigerforeldre, mens vi må kjøre bil i ca 10 min for å komme til mine foreldre.

Jeg sitter å er engstelig for at mine svigerforeldre skal være mer sammen med barnet vårt, og være viktigere for det, enn mine foreldre Er dette en lite rasjonell tanke? Dette går utover humøret mitt ofte nå

Håper noen kan hjelpe!

[Darkannie]

Ta det med ro! Dette blir nok helt sikkert å gå seg til uten problemer! 10 minutter med bil er jo ingenting!!! Tror du bekymrer deg unødvendig jeg! Gled deg over at barnet får engasjerte besteforeldre, ikke alle som er like heldige!

[AnonymBruker]

Det er jo opp til dine og hans foreldre hva de ønsker og gjør ut av det.

Min side av familien bor nesten ved siden av oss, men det er likevel familien til barnefar som stiller opp mest. Min fam. er alltid så opptatt og har så mye planer så det går litt utover tiden med barnebarnet dems, men har de seg selv å takke for.

[AnonymBruker]

Det vil alltid være noen som vil være litt viktigere for barnet (og voksne mennesker) enn andre, uansett om personen er nabo eller bor 10min unna.

[AnonymBruker]

Oi!!

her er det 8 timer med bil til mine foreldre! Vi bor 5 minutter fra hans familie, som forresten er noen forferdelige mennesker jeg ikke vil skal forme mitt barn. Gjett om jeg vil flytte!

10 minutt er jo ingen verdens ting. Dette er nok ikke et reelt problem, men hormonene som spiller deg et puss nå i graviditeten.

[Bianca91]

Jeg er selv nabo til foreldrene til faren min, mens mamma sine foreldre bodde ca 20 minutter unna med bil.

Jeg var selvfølgelig veldig ofte hos farmor og farfar fordi det bare var en tur over gata, men mamma var veldig flink til å ta med med til hennes foreldre og vi var der minst en gang i uka. Selv om jeg naturlig nok var mest på besøk hos foreldrene til faren min, så er det foreldrene til moren min jeg helt klart har hatt sterkest bånd til og som jeg dro til når jeg ble eldre. Det er nå fem år siden de døde, og det går nesten ikke en dag uten at jeg savner dem! Foreldrene til faren min lever fortsatt, men jeg skal innrømme at det er sjelden jeg er på besøk selv om det bare er en tur over veien..

Jeg skjønner veldig godt tankegangen din, men det trenger ikke å ha noen ting å si

[AnonymBruker]

Ta det med ro! Dette blir nok helt sikkert å gå seg til uten problemer! 10 minutter med bil er jo ingenting!!! Tror du bekymrer deg unødvendig jeg! Gled deg over at barnet får engasjerte besteforeldre, ikke alle som er like heldige!

Ja, det å komme seg til mine foreldre er ikke noe problem Jeg er bare "redd" for at barnet/barna skal løpe over til min samboers foreldre og dermed blir de viktigere. Uff, det er fælt når jeg ser hva jeg skriver

Oi!!

her er det 8 timer med bil til mine foreldre! Vi bor 5 minutter fra hans familie, som forresten er noen forferdelige mennesker jeg ikke vil skal forme mitt barn. Gjett om jeg vil flytte!

10 minutt er jo ingen verdens ting. Dette er nok ikke et reelt problem, men hormonene som spiller deg et puss nå i graviditeten.

Hvordan klarer du da å leve slik? Jeg går forøvrig greit overnes med svigerforeldrene mine.

Jeg er selv nabo til foreldrene til faren min, mens mamma sine foreldre bodde ca 20 minutter unna med bil.

Jeg var selvfølgelig veldig ofte hos farmor og farfar fordi det bare var en tur over gata, men mamma var veldig flink til å ta med med til hennes foreldre og vi var der minst en gang i uka. Selv om jeg naturlig nok var mest på besøk hos foreldrene til faren min, så er det foreldrene til moren min jeg helt klart har hatt sterkest bånd til og som jeg dro til når jeg ble eldre. Det er nå fem år siden de døde, og det går nesten ikke en dag uten at jeg savner dem! Foreldrene til faren min lever fortsatt, men jeg skal innrømme at det er sjelden jeg er på besøk selv om det bare er en tur over veien..

Jeg skjønner veldig godt tankegangen din, men det trenger ikke å ha noen ting å si

Veldig ålreit å høre det fra den siden! Tusen takk

Svigermor er overbegeistrert for å få barnebarn og snakker ikke om annet. Det er kanskje derfor jeg også er litt skeptisk. Men det kan jo være langt fra snakk til handling!

[AnonymBruker]

Vi venter vårt første barn over nyåret. Samboeren min er enebarn så det er bare vi som "sørger" for at foreldrene hans blir besteforeldre. Vi, hans foreldre og mine foreldre bor på samme småsted. Vi bor i gangavstand til mine svigerforeldre, mens vi må kjøre bil i ca 10 min for å komme til mine foreldre.

Jeg sitter å er engstelig for at mine svigerforeldre skal være mer sammen med barnet vårt, og være viktigere for det, enn mine foreldre Er dette en lite rasjonell tanke? Dette går utover humøret mitt ofte nå

Håper noen kan hjelpe!

Åherremin, det var jo også en ting å lage problemer av

Hva så om svigerforeldrene får bedre kontakt? Kanskje kjemien der matcher bedre for barnet ditt...

[Safran]

Er det ikke bare bra at ungen får et nært forhold til besteforeldrene sine uansett hvilken side det er? Er det slik at du ikke liker svigerforeldrene dine, dvs er du redd de blir for intense, ikke lar andre slippe til?

Her bor familien på begge sider et godt stykke unna, men vi har så mye kontakt som det lar seg gjøre. Men det er svigerforeldrene mine som stiller mest opp og har vært mest barnevakt selv om mine nå kommer mer og mer på banen. Jeg er bare glad at de er der for ungen vår.

Selv har jeg vokst opp med pappas foreldre i nabohuset og mammas 10-15 min unna. Og jeg har og hadde et mye nærere forhold til besteforeldrene på pappas side, men dette var nok ikke bestemt bare av avstanden, men like mye av kjemi, hvem som stilte opp og det at de hadde tid til oss da vi var små. Jeg liker rett og slett den ene bestemoren min bedre enn den andre (selv om jeg er glad i begge).

[Caramba]

Jeg blir litt sjokkert av tankegangen din. Tenk å ikke ønske at svigerforeldrene skal være viktige i sin egen barnebarns liv? Du er jo heldigvis litt flau over det selv også, så det er hvertfal bra.

Her bor svigers 1 time unna og mamma og pappa i flyavstand, altså på en helt annen kant av landet. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg aldri har vært bekymret for at noen skal bli mer viktig en andre. Svigers er utrolig flinke og engasjerte besteforeldre, som barna kjenner godt og elsker.

Jeg tror alikevel når du har hatt dette barnet en stund og lært gledene av avlastning, særlig når nr 2 kanskje kommer en gang, så priser du deg lykkelig over å ha besteforeldre så nært. Jeg ville gjort alt for å skjule følelsene mine den første tiden, jeg tror det går over når du ser hvem som engasjerer seg mest og på hvilken måte.

Hormonene raser litt i kroppen din nå, ikke sikkert alle tanker er helt rasjonelle til en hver tid.

[AnonymBruker]

Seriøst, 10 minutters avstand? herregud, så barnslig...

Hvis det der er et problem for deg, så får du flytte da.. til et sted midt i mellom, for da blir det 5 minutter reisevei til begge.

JA, det er en lite rasjonell tanke.. må være slitsomt å ha det sånn.

[AnonymBruker]

Mine barn har ett sett besteforeldre 250 mil unna, det andre 3 mil. De har faktisk det tetteste båndet og er mer åpenlyst glad i dem lengst unna. Men så er jo savnet deretter, blir ikke mange besøk, naturlig nok.

[frk rådvill]

Herregud så mange sinte svar her da? Jeg skjønner godt din tanke, tenker det selv også. Ikke bare i forhold til barn, men også for min egen del, hvor ofte jeg besøker mine foreldre selv. Jeg hadde alltid trodd at jeg kom til å ha tettere kontakt med min familie enn svigers, men vi bor nærmest hans foreldre og da blir det selvfølgelig enklere "å bare stikke innom de". Vi kommer kjempegodt overens, men jeg får dårlig samvitiighet og blir lei meg når jeg ikke ser mine egne foreldre like ofte.

[Gjest frøken am]

Jeg blir litt sjokkert av tankegangen din. Tenk å ikke ønske at svigerforeldrene skal være viktige i sin egen barnebarns liv? Du er jo heldigvis litt flau over det selv også, så det er hvertfal bra.

Her bor svigers 1 time unna og mamma og pappa i flyavstand, altså på en helt annen kant av landet. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg aldri har vært bekymret for at noen skal bli mer viktig en andre. Svigers er utrolig flinke og engasjerte besteforeldre, som barna kjenner godt og elsker.

Jeg tror alikevel når du har hatt dette barnet en stund og lært gledene av avlastning, særlig når nr 2 kanskje kommer en gang, så priser du deg lykkelig over å ha besteforeldre så nært. Jeg ville gjort alt for å skjule følelsene mine den første tiden, jeg tror det går over når du ser hvem som engasjerer seg mest og på hvilken måte.

Hormonene raser litt i kroppen din nå, ikke sikkert alle tanker er helt rasjonelle til en hver tid.

Ja TENK det!!

Jeg er helt enig med TS, jeg kjenner også på at barnet helst skal se mine foreldre mer enn hans.

FORDI: hans foreldre er ikke er noen positiv innflytelse og svigermor steller bare i stand masse ræl.

Hva slags mor er jeg hvis jeg tenker på hva ANDRE kan få ut av samvær med mitt barn?

Det det skal handle om er: hva får BARNET MITT ut av samvær med andre.

Herregud man setter da ikke unger til verden for å please besteforeldre?!

Det er så mange som tror at besteforeldre har en avgjørende faktor i et barnebarnsliv. DET ER BARE TULL.

[AnonymBruker]

Ja TENK det!!

Jeg er helt enig med TS, jeg kjenner også på at barnet helst skal se mine foreldre mer enn hans.

FORDI: hans foreldre er ikke er noen positiv innflytelse og svigermor steller bare i stand masse ræl.

Hva slags mor er jeg hvis jeg tenker på hva ANDRE kan få ut av samvær med mitt barn?

Det det skal handle om er: hva får BARNET MITT ut av samvær med andre.

Herregud man setter da ikke unger til verden for å please besteforeldre?!

Det er så mange som tror at besteforeldre har en avgjørende faktor i et barnebarnsliv. DET ER BARE TULL.

Men ts skriver ingenting om at svigerforeldrene hennes er ille?

[Gjest frøken am]

Det skrev jeg heller ikke at hun gjorde

Selv om de ikke er ille betyr ikke det at hun kan ha en legitim grunn til å føle eller mene som hun gjør.

[Miss moneypenny]

Jeg har svigerfar i nabohuset, og mine egne foreldre bor 2 1/2 time unna med bil. Men dette har ikke vært noe problem, mine foreldre har veldig god kontakt med barnebarnet, og det er helt tydelig at hun er trygg på de, og liker å være sammen med dem. Hun lyser opp når hun ser de, selvom hun ikke har sett de på 3 uker. 10 min med bil er ingenting, dette kommer helt sikkert til å gå seg til Det kommer helt an på hva man gjør det til selv. Helt sikkert ikke noe å bekymre seg for!

[AnonymBruker]

Det er mange rare tanker som dukker opp under svangerskapet, spesielt de første månedene. Hormonene kan virkelig spille oss noen puss. Det er bra vi har nettsamfunn som dette til å lufte oss litt, så vi slipper å involvere våre nærmeste i alle rare sinnsstemninger som vi har i denne tiden. :-)

Vær glad for å ha to sett besteforeldre som bor nærme, to sett potensielle barnevakter, barnet vil nok få et nært forhold til begge parene.

Og hvis svigermor er litt for nærgående og kommer med litt for mange velmenende råd når barnet er nyfødt, er det bare å si ifra vennlig men bestemt (snakker av opersonlig erfaring). Hun blir sikkert gull verdt for deg når barnet blir et par år, og må hentes tidlig i barnehagen/det er planleggingsdag/ dere trenger barnevakt/etc etc etc.

[AnonymBruker]

Det skrev jeg heller ikke at hun gjorde

Selv om de ikke er ille betyr ikke det at hun kan ha en legitim grunn til å føle eller mene som hun gjør.

Da må du nesten forklare meg hvilken annen grunn det kan være enn at de er ille, som kan være en legitim grunn til å frykte at barnet får bedre/mer kontakt med svigerforeldrene?

[AnonymBruker]

Det skrev jeg heller ikke at hun gjorde

Selv om de ikke er ille betyr ikke det at hun kan ha en legitim grunn til å føle eller mene som hun gjør.

TS skriver at hun bare er redd for at svigerforeldrene skal bli viktigere for barna enn hennes egne foreldre. Hun går godt overens med svigers. Legitim grunn?