Gå til innhold

Overlevde Utøya - konverterte til Islam


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Hva man skal si?

At det er religionsfrihet i Norge, og at man kan være både muslim, kristen og buddhist om man ønsker det. Heldigvis.

Selv om han sikkert får høre en del kritikk fra hatefulle og fordomsfulle mennesker, som samtidig som de babler i vei om ytringsfrihet og religionsfrihet ikke vet hva det innebærer.

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva man skal si?

At det er religionsfrihet i Norge, og at man kan være både muslim, kristen og buddhist om man ønsker det. Heldigvis.

Selv om han sikkert får høre en del kritikk fra hatefulle og fordomsfulle mennesker, som samtidig som de babler i vei om ytringsfrihet og religionsfrihet ikke vet hva det innebærer.

Reagerer mer på at de er så pågående og forsøker aktivt å frelse en person som åpenbart er i en sårbar situasjon. Blir litt som scientologene som tilbød massasje ved siden av Domkirken rett etter terroren skjedde.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer? :)

Kan forstå at sånne opplevelser gjør noen religiøse.

Eller mindre religiøse, tror det kommer helt an på personen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååh, jeg har faktisk lyst til å høre hva de prater om, men synes det er vanskelig med alle lydene rundt :sjenert: Har så langt bare sett 5 minutter, og nå føler jeg snart for å gi opp :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Åååh, jeg har faktisk lyst til å høre hva de prater om, men synes det er vanskelig med alle lydene rundt :sjenert: Har så langt bare sett 5 minutter, og nå føler jeg snart for å gi opp :P

Jeg synes det var så kleint å se på at jeg måtte slå av på minutt 19 etter å ha spolt litt her og der. Liker ikke sånn misjonering på gatene, og de sitter og drar ut av han hva som skjedde på øya, at han ropte Allahu akbar da han skjønte at han ble reddet osv. All misjonering er creepy synes jeg.

TS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva man skal si?

At det er religionsfrihet i Norge, og at man kan være både muslim, kristen og buddhist om man ønsker det. Heldigvis.

Selv om han sikkert får høre en del kritikk fra hatefulle og fordomsfulle mennesker, som samtidig som de babler i vei om ytringsfrihet og religionsfrihet ikke vet hva det innebærer.

Jeg har forsvart ytringsfriheten både for fascister og islamister, det er imidlertid ikke det samme som at jeg vil juble om fascister vinner en ny person for sin sak. Ytringsfrihet må man kunne forsvare også når det som sies er fullstendig uspiselig og uakseptabelt, at man forsvarer ytringsfriheten betyr ikke at man har forståelse og aksept for alt som blir sagt, at alt er like bra. Alle må selv velge sitt livssyn på helt fritt grunnlag, og dette er en rett jeg er villig til å kjempe for. Det betyr ikke at jeg anser alle livssyn som like gode.

Om gutten fra Utøya synes den etikk vi møter i islam på noen som helst måte lever opp til det man måtte forvente av en universets skaper, har han nok en litt annen oppfatning av godt og ondt og rett og galt enn meg, men det er ethvert menneskes rett å gjøre seg opp sin egen mening om livets store spørsmål.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orket ikke se hele videoen, siden han som misjonerer sitter og gjentar "Er du enig? Ikke sant? Er du enig? Enig? Du er enig? Ikke sant?" etter hver eneste opplysning han kom med om Skaperen. Så jeg orket ikke se mer etter ca ett minutt.

De kom aldri til noe poeng, og det minnet meg om hjernevask.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner virkelig ikke at det fortsatt er noen som tror på gud i 2011. Religion er oppfunnet av mennesker som har spredt det gjennom krig, og mennesker blir hjernevasket som barn til å tro på dette tullet. Veldig flaut og trist.

PS, denne tråden tilhører religion og livssyn, ikke aktuelle saker.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men at sårbare mennesker søker til religion er ikke noe nytt.

Spørsmålet er bare om de beholder den religionen over tid, og for resten av sitt liv, når det de har omfavnet er så forskjellig fra den kulturen de er vokst opp med og at hverdagen vil bli så sterkt berørt som den vil bli av å konvertere til islam.

Spørsmålet er om han fortsetter å tro eller om han vil falle tilbake til sitt gamle liv, når tiden går, hverdagen kommer i normalt gjenge igjen og katastrofen om noe tid er kommet på avstand.

Spørsmålet er også om det er hensiktsmessig og etisk, å gå på noen med slik intens misjonering og overbevisende, ledende spørsmål, i et øyeblikk av noens liv der de nettopp har vært utsatt for et traume og en trussel mot sitt liv.

Jeg vet ikke.

Så jeg vet ikke hva jeg synes.

Om Gud rører ved han og gir han noe og han kan finne trygghet og trøst så er det såklart fint. Men om dette er en sårbar person som ledes inn i en livvstil og noe han ikke er klar for, og på sitt mest ømtålige, så vet jeg ikke.

Siden islam er ikke bare hva man tror. Det er i stor del hva man gjør.

Etter en katastrofe å begynne å

1)leve på en helt ny måte og orientere seg i et helt nytt virkelighetsbilde, med helt andre referanserammer og livstolkninger, som er nye uvante og ukjente og som stiller krav intelektuelt sett for å internaliseres-

eller å

2)falle tilbake i den rytmen man levde med før og etterhvert igjen oppleve og erfare at livet er faktisk ennå trygt, forutsigbart og kjent og at man kan gå ute uten at ens liv er truet

Alstå 1) Få masse nytt å forholde seg til, og legge opp til mange intelektuelle og praktiske utfordringer, i en skjør fase av livet,og lære å leve en helt annerledes religiøs kultur og orientere seg på en annen måte i verden enn noe man hittil har vært kjent med

eller

2) å finne tilbake til hverdagen og gradvis begynne å våge å tro at man ikke skal bli skutt når som helst, og leve med det kjente og forutsigbare som ikke gir ennå større utfordringer enn de man alt har blitt påført

...Det fins kanskje et bedre tidspunkt å konvertere til islam, en etter en traumatisk omveltning i livet,der man strever med å finne likevekt igjen.

Men som sagt, traumer får folk til å søke til religion, og er dette det han føler passer ham best, så må han gjøre det han føler blir rett for seg.

Noen misjonærer bør kanskje lære seg å ta høyde for at mennesker gradvis får lov å erfare å være i menighetens liv, og leve med dette en god stund, før de legger opp til at et svært sårbart menneske skal konvertere.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner virkelig ikke at det fortsatt er noen som tror på gud i 2011. Religion er oppfunnet av mennesker som har spredt det gjennom krig, og mennesker blir hjernevasket som barn til å tro på dette tullet. Veldig flaut og trist.

PS, denne tråden tilhører religion og livssyn, ikke aktuelle saker.

Selvsagt. Regner med at noen av moddene flytter den...

Religion er bortkastet tid og energi på noe som er totalt meningsløst. Man kan tro hva man vil for seg selv, men når man begynner å plage andre med sin tro synes jeg det går over streken. (kreve særrettigheter, misjonere etc.)

TS

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Men at sårbare mennesker søker til religion er ikke noe nytt.

Spørsmålet er bare om de beholder den religionen over tid, og for resten av sitt liv, når det de har omfavnet er så forskjellig fra den kulturen de er vokst opp med og at hverdagen vil bli så sterkt berørt som den vil bli av å konvertere til islam.

Spørsmålet er om han fortsetter å tro eller om han vil falle tilbake til sitt gamle liv, når tiden går, hverdagen kommer i normalt gjenge igjen og katastrofen om noe tid er kommet på avstand.

Spørsmålet er også om det er hensiktsmessig og etisk, å gå på noen med slik intens misjonering og overbevisende, ledende spørsmål, i et øyeblikk av noens liv der de nettopp har vært utsatt for et traume og en trussel mot sitt liv.

Jeg vet ikke.

Så jeg vet ikke hva jeg synes.

Om Gud rører ved han og gir han noe og han kan finne trygghet og trøst så er det såklart fint. Men om dette er en sårbar person som ledes inn i en livvstil og noe han ikke er klar for, og på sitt mest ømtålige, så vet jeg ikke.

Siden islam er ikke bare hva man tror. Det er i stor del hva man gjør.

Etter en katastrofe å begynne å

1)leve på en helt ny måte og orientere seg i et helt nytt virkelighetsbilde, med helt andre referanserammer og livstolkninger, som er nye uvante og ukjente og som stiller krav intelektuelt sett for å internaliseres-

eller å

2)falle tilbake i den rytmen man levde med før og etterhvert igjen oppleve og erfare at livet er faktisk ennå trygt, forutsigbart og kjent og at man kan gå ute uten at ens liv er truet

Alstå 1) Få masse nytt å forholde seg til, og legge opp til mange intelektuelle og praktiske utfordringer, i en skjør fase av livet,og lære å leve en helt annerledes religiøs kultur og orientere seg på en annen måte i verden enn noe man hittil har vært kjent med

eller

2) å finne tilbake til hverdagen og gradvis begynne å våge å tro at man ikke skal bli skutt når som helst, og leve med det kjente og forutsigbare som ikke gir ennå større utfordringer enn de man alt har blitt påført

...Det fins kanskje et bedre tidspunkt å konvertere til islam, en etter en traumatisk omveltning i livet,der man strever med å finne likevekt igjen.

Men som sagt, traumer får folk til å søke til religion, og er dette det han føler passer ham best, så må han gjøre det han føler blir rett for seg.

Noen misjonærer bør kanskje lære seg å ta høyde for at mennesker gradvis får lov å erfare å være i menighetens liv, og leve med dette en god stund, før de legger opp til at et svært sårbart menneske skal konvertere.

Godt innlegg. Du satte ord på mye av det jeg tenkte. Selv om du ikke konkluderer så vil jeg konkludere med at jeg synes dette er feil, og at de utnytter en person som er i en ekstremt sårbar fase av livet.

TS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt innlegg. Du satte ord på mye av det jeg tenkte. Selv om du ikke konkluderer så vil jeg konkludere med at jeg synes dette er feil, og at de utnytter en person som er i en ekstremt sårbar fase av livet.

TS

Jeg kunne godt konkludert, og sagt med litt renere ord at disse misjonærene, når de hørte at han var en Utøya-overlevende, så burde de ha holdt seg langt unna å få en trosbekjennelse ut av han.

Men dette er tydeligvis kunnskapsløse folk, når det kommer til menneskets psyke, krisereaksjoner og behov. Det er folk som har skolert seg i å snakke budskapet til folk og lede dem til slutninger.

Noe jeg ikke bifaller uansett religiøs tilhørighet på disse (lett) manipulative misjonærene.

Jeg må si, jeg kom en gang med noen venner på en sånn kurskveld som katolikker har. Og der lærte jeg at disse har en policy på at man skal gå ett helt år (minst) på kurskvelder og gudstjenester i kirken dems, før de tar opp til vurdering å ordne med konvertering. Ikke en dum idé...

Å leve som muslim er svært forskjellig fra livet til den jevne, sekulære nordmann. Det er som et helt annet univers. Han skal nå ikke bare finne tilbake til livet etter katastrofen, men også orientere seg i et helt nytt univers..Og bare det vil snu opp ned på mye..Som om han ikke hadde nok fra før.

Dessuten skal disse misjonæreneta høyde for muligheten for et frafall,(som jeg vil påstå at her er ganske stor), og behandle det å få folk til å ytre en trosbekjennelse med litt større respekt.

Dessuten syns jeg de klusser med følelsesivet hans.

Så jeg liker det ikke. :nei:

Kan legge til at jeg selv er religiøs, men at dette reagerte jeg altså på.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt. Regner med at noen av moddene flytter den...

Religion er bortkastet tid og energi på noe som er totalt meningsløst. Man kan tro hva man vil for seg selv, men når man begynner å plage andre med sin tro synes jeg det går over streken. (kreve særrettigheter, misjonere etc.)

TS

Nei, det syns jeg ikke det er.

Men jeg syns at å begynne å få traumatiserte personer til å ytre trosbekjennelser før de har kommet skikkelig ned på jorda igjen, det skal man ikke drive med som religiøs. :fy_fy:

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Nei, det syns jeg ikke det er.

Men jeg syns at å begynne å få traumatiserte personer til å ytre trosbekjennelser før de har kommet skikkelig ned på jorda igjen, det skal man ikke drive med som religiøs. :fy_fy:

Fyren fikk ikke en gang gitt anledning til å lese igjennom og bli gjort skikkelig kjent med innholdet i denne bekjennelsen før han ytret den, -og første gang på et språk han ikke kan.

Det var også en situasjon der man manipulerte fram en "konvertering" med å -overfor en som har svevet i ytterste livsfare, og er traumatisert,- konfrontere ham med at du kan komme til å dø her og nå.

Altså klusser de med følelseslivet hans og manipulerer han.De bedriver i det øyeblikket følelsesemessig utpressing. Jeg føler det er uetisk.

De fikk han også til å impulsivt endre sine planer , og i stedet for å reise hjem, bli i byen og sove hos en han ikke kjenner.

Hva når han kommer hjem til Hamar og føler at "Hva skjedde nå?"

Slik pågående adferd som fra disse misjonærene her, er de ikke alene om å ha. Det kommer i andre religioner også. Men som sagt over- da de hørte han var et Utøya-offer skulle de holdt seg langt unna noen ledende formidling av sitt budskap, og det å få en trosbekjennelse ut av ham der og da. Langt over streken for det som er etisk. :nei:

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe jeg ikke bifaller uansett religiøs tilhørighet på disse (lett) manipulative misjonærene.

Det er klart man kan finne trøst i Gud, men manipuleres av troende skal man få slippe å bli.

Gutten ble huket inn, ble sittende å snakke, ble sittende lenge med fler personer.

Kom i følelsesmesig opprør, husker og forteller om dødsangst han opplevde på Utøya.

Så til det aller verste: Han blir konforntert med at han kan dø når som helst ,( i en slik situasjon sier de dette til ham)

Men trøsten blir at han kan omfavne islam siden han er jo alt en liten muslim inne i seg..

Gutten blir konfrontert med at "Skal vi si det her og nå?" Han får inn et lite "Men?" Ingen bremser og respekterer dette, men fortsetter videre uanfektet av noe annet en at de ikke må la muligheten gå fra seg til å resitere ordene sammen.

Er det en redelig måte å gå fram på?

I think not.

Og er som sagt selv religiøs.

Jeg leste alle kommentarene og folk som syns dette er så flott osv.Men selv får jeg bare en vond følelse inne i meg.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idiot!

Hvem? Meg?

Det kan hende, men jeg syns fortsatt det er manipulativt og en uetisk framgangsmåte, det han blir utsatt for.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...