Skifte kjønn

[Askael]

Godt sagt!

Men håper ikke jeg er politisk ukorrekt når jeg sier at den avataren din ser litt VEL tvilsom ut...

[Meaty]

Jepp, vet hvem det er. De videoene er noe av det ekleste jeg vet, vil ikke se!

[Chiyo]

http://www.vg.no/sport/fotball/kvinner/artikkel.php?artid=10098122

Helt utrolig... For en verden vi lever i.

Når slutter vi å bli sjokkert, dette her kan da umulig være bra eller?

Hva skal det bety? Jeg syns det var utrolig fint at hun har fått bli han. Jeg syns også at han var veldig heldig med endringen.

Du må tenke på det at det er ikke alle som er fornøyd med kjønnet sitt. Man kan være mann fanget i kvinnekropp. Det er enten kjønns-operasjon eller selvmord for mange.

[Rainbow]

Jeg syns det er veldig fint at folk kan få hjelp. For alle oss som er født med et kjønn vi trives med er det jo kanskje vanskelig å forstå når man først tenker på det, men det er jo bare å forestille seg følgende:

Du er den du er, med alle dine følelser, tanker og meninger. Føler deg akkurat som nå. Alt fra hvordan du liker å kle deg til hvordan følelseslivet ditt er satt sammen. Men kroppen din er helt motsatt. Føler du deg 100% kvinnelig har du altså en penis, og du kommer i stemmeskiftet, får hår på brystkassa og ingen former. Føler du deg 100% mannlig får du plutselig pupper, kvinnelige former og mensen.

Det må jo føles grusomt! Jeg er så glad i å være jente, og å kunne ha former, føle meg feminin, sminke meg, gå i kjole, ha en kvinnekropp. Om jeg en dag skulle våknet opp og hatt en mannekropp hadde jeg jo blitt dypt deprimert. Tenk på dem som da har hatt denne feile kroppen hele livet! De vet det gjerne når de er små barn, har hørt om unger som prøver å klippe av seg penisen fordi "den skal ikke være der".

Og det er klart man ikke skifter hva man tenner på selv om man får en kjønnsoperasjon. Om man faller for jenter mens man er jente for så å skifte kjønn liker man selvsagt fortsatt jenter etterpå. I saken her blir på en måte fyren hetero når han var lesbisk før, men han skifter ikke tenningsmønster.

Er nok mange som lever homofilt før de får bli den de egentlig er, men de aller fleste som er homofile er sikre på kjønnet sitt! :-)

Kjenner ei som har vært gutt før, og jeg ante ikke det før jeg hadde møtt henne. Da hun sa det ble jeg virkelig overraska, for det syntes virkeelig ikke på fakter eller utseende.

[AnonymBruker]

Kjenner en gutt som ble jente. Og det kom som en bombe på meg. Han har alltid vært maskulin og vært veldig lite feminin i grunn, også plutselig komme han gående i skjørt med nappede øyenbryn og litt sånn påtatt fnising. hehe.. Har vent meg til det nå, men hadde han i oppveksten og fra før av vært litt feminin hadde det ikke vært så bombe, men det var bare så rart at han skulle være jente.

[Rainbow]

Jeg har et par spørsmål, opplys meg gjerne i min uvitenhet. Som lesbisk kvinne kunne hun ha andre lesbiske jentekjærester. Men vil de lesbiske jentene fortsatt være interessert når hun bytter kjønn? Eller risikerer hun at verken lesbiske eller heterofile kvinner blir interessert? Som heterofil kvinne kunne jeg ikke vært sammen med en som har skiftet kjønn.

Nei, de vil ikke være interessert. For de liker jo kvinner, og nå har hun blitt mann. Da er hun ikke lenger interessant for kvinner som liker kvinner.

Jeg ville ikke hatt noen mann, samme om han hadde vært kvinne før, for det er jo kvinner som er kvinner jeg liker! Enkelt og greit!

Han kan helt sikkert finne en heterofil kvinne som ikke bryr seg om det! Evt en bifil jente.

[Kløftfrid]

Godt sagt!

Men håper ikke jeg er politisk ukorrekt når jeg sier at den avataren din ser litt VEL tvilsom ut...

Avataren min er lekker som fy

Jepp, vet hvem det er. De videoene er noe av det ekleste jeg vet, vil ikke se!

Aphex Twin! Yaaaaay!!! Du MÅ sjå videoen, den er SIKKELIG ( ) yndig

Endret 28. august 2011 av Ms. Nasdaq

[Mr.Omg]

Han kan helt sikkert finne en heterofil kvinne som ikke bryr seg om det! Evt en bifil jente.

Nettopp! Det er mange som faller for personen og ikke for kjønnsorganet.

En liten hstorie:

En kompis av meg forelsket seg totalt i en jente, men hun var usikker og ville ikke ta forholdet videre. Han skjønte ingenting fordi han ville ha henne og merket at hun også ville ha han. Så, etter en del masing fra han, fortalte hun om hvorfor hun var usikker. Hun var født gutt og livredd for hva han ville tenke. Var redd for at han skulle dumpe henne, og ikke ville se henne igjen. Hun hadde heller ikke tatt alle operasjonene ennå, og derfor var hun nok enda mer redd.

Men han var så forelsket i denne jenta at han ikke brydde seg om det. De var sammen en god stund helt til hun slo opp

[Sunee]

Jeg er litt overassket over at mange fortsatt blir sjokkert over kjønnsskifte i 2011.

Endret 28. august 2011 av Sunee

[Gjest Cosette]

Jeg tror ikke AB lengre bak i denne tråden nødvendigvis mente å være frekk når h*n spurte om dette med kjæreste og legning når man har skiftet kjønn. Dette er noe jeg også undres litt over. Hvis man ønsker åpenhet omkring dette temaet, så må man også godta "dumme" og uvitende spørsmål.

Hvis man er født som kvinne fysisk, og har kvinnekjærester - da er det vel sannsynlig å anta at disse kvinnekjærestene er lesbiske, men at man selv er heterofil "innvendig" (at man mentalt er mann til tross for kvinnelig fysikk vil jo si at man i teorien er heterofil..). Dette må vel føles ganske uharmonisk? Man er jo da sammen med noen som har annerledes legning enn hva man selv har mentalt?

Når man da skifter kjønn og blir mann - hvilken dam fisker man i da, i mangel av bedre uttrykk? Det blir vel heterofile kvinner man må sikte seg inn mot da? Dette føles vel mer harmonisk også, siden begge parter er heterofile?

Av dette vil jeg tro at det er få forhold som overlever en kjønnsskifteoperasjon.

"Man forelsker seg i hele mennesket" blir liksom ikke en brukbar forklaring - de aller fleste mennesker har en legning og forelsker seg hovedsaklig i ett av kjønnene, uansett hvor fantastisk man synes en person er. Jeg elsker kjæresten min, men om han hadde fjernet penis og fått bryster, hadde vi ikke kunnet være sammen lenger. Jeg er heterofil, jeg ønsker ikke å ha et seksuelt forhold til noen som kroppslig er kvinne. Vi kunne vært gode venner selvsagt, men mest sannsynlig ville han jo måtte få seg en lesbisk kjæreste istedet.

Uansett - ganske fantastisk at vi har kommet så langt at man kan fysisk bli kjønnet man føler seg som innvendig.

[AnonymBruker]

Hva har gått galt her da? Født som feil kjønn? Jeg vil gjerne ha en teori som sier noe om dette...

[MalloryK]

Flott mann, jeg hadde aldri trodd at han tidligere var dame

[Berentsens]

Hva har gått galt her da? Født som feil kjønn? Jeg vil gjerne ha en teori som sier noe om dette...

Det biologiske kjønnet er feil, det stemmer ikke med det psykologiske kjønnet.

[AnonymBruker]

Jeg må medgi at jeg har store problemer med å forstå transkjønnede mennesker. Hvordan føler man seg som det ene eller andre kjønnet? Jeg er født kvinne, men jeg har aldri tenkt på at jeg er det. Jeg har aldri reflektert over at jeg "tenker som en kvinne eller mann". Jeg bare er den jeg er, og kler meg i de klærne jeg vil. Jeg kan tenke og handle guttete på noen områder, og jentete på andre. Men dette er da ikke noe jeg gjør bevisst. Det bare er slik. Jeg klarer ikke helt å forså denne sterke dragningen som transfolk har til det ene eller andre kjønnet. Men den er tydeligvis så sterk, at de er villige til å fjerne sine medfødte kjønnsorganer, og bytte de ut med noen konstruerte som aldri kan fungere normalt.

Jeg vet om en slik person i mitt nærmiljø, som gikk fra mann til kvinne. Denne personen ser ikke ut som hverken mann eller kvinne("hun" er kjønnsoperert), men en eller annen merkelig blanding av begge deler. Personen har grov benbygning, er høy, bruker str 45 i sko og har dyp mannstemme. Samtidig går vedkommende i skjørt, har langt hår og prøver å være kvinne. Alle som møter denne personen vil undre seg over hvilket kjønn h*n tilhører.

Jeg mener ikke å være intolerant, men det er visse ting ved menneskeheten jeg har stor problemer med å forstå, det må jeg bare innrømme.

[AnonymBruker]

Jeg må medgi at jeg har store problemer med å forstå transkjønnede mennesker. Hvordan føler man seg som det ene eller andre kjønnet? Jeg er født kvinne, men jeg har aldri tenkt på at jeg er det. Jeg har aldri reflektert over at jeg "tenker som en kvinne eller mann". Jeg bare er den jeg er, og kler meg i de klærne jeg vil. Jeg kan tenke og handle guttete på noen områder, og jentete på andre. Men dette er da ikke noe jeg gjør bevisst. Det bare er slik. Jeg klarer ikke helt å forså denne sterke dragningen som transfolk har til det ene eller andre kjønnet. Men den er tydeligvis så sterk, at de er villige til å fjerne sine medfødte kjønnsorganer, og bytte de ut med noen konstruerte som aldri kan fungere normalt.

Den uthevede delen er det som er poenget. Du er født kvinne, og siden din kjønnsidentitet stemte overens med ditt fysiske kjønn, tenkte du aldri over det. De færreste gjør det. dersom du hadde blitt født med penis og blitt oppdratt som gutt, men din kjønnsidentitet hadde vært som den er nå, så ville du opplevd en sterk konflikt mellom hvordan du oppfattet deg selv, og hvordan omverdenen oppfattet deg. DA ville du nok tenkt over det en hel del.

For en person som har en kropp som ikke stemmer overens med kjønnsidentiteten, vil ofte "normalt fungerende" kjønnsorganer være av underordnet rang. Det føles uansett ikke "normalt" for en med mannlig kjønnsidentitet å ha kvinnelige kjønns/forplantningsorganer (selv om endel velger å la det området være på grunn av hvor krevende operasjonene for å skape en penis er). Det føles ikke "normalt" for en med kvinnelig kjønnsidentitet å ha en penis.

(Når du sier "normalt fungerende" vet jeg ikke om du i hovedsak refererer til å være forplantningsdyktig? Ikke alle er det uansett. I tillegg vil de som opereres fra mann til kvinne som oftest få et velfungerende organ. De som opereres fra kvinne til mann står ovenfor større utfordringer, men det finnes da også menn født menn som har atypiske kjønnsorganer, uten at de er mindre menn av den grunn.)

[AnonymBruker]

Du mener ikke at disse folka er "normaltfungerende" vel?

[AnonymBruker]

Den uthevede delen er det som er poenget. Du er født kvinne, og siden din kjønnsidentitet stemte overens med ditt fysiske kjønn, tenkte du aldri over det. De færreste gjør det. dersom du hadde blitt født med penis og blitt oppdratt som gutt, men din kjønnsidentitet hadde vært som den er nå, så ville du opplevd en sterk konflikt mellom hvordan du oppfattet deg selv, og hvordan omverdenen oppfattet deg. DA ville du nok tenkt over det en hel del.

For en person som har en kropp som ikke stemmer overens med kjønnsidentiteten, vil ofte "normalt fungerende" kjønnsorganer være av underordnet rang. Det føles uansett ikke "normalt" for en med mannlig kjønnsidentitet å ha kvinnelige kjønns/forplantningsorganer (selv om endel velger å la det området være på grunn av hvor krevende operasjonene for å skape en penis er). Det føles ikke "normalt" for en med kvinnelig kjønnsidentitet å ha en penis.

(Når du sier "normalt fungerende" vet jeg ikke om du i hovedsak refererer til å være forplantningsdyktig? Ikke alle er det uansett. I tillegg vil de som opereres fra mann til kvinne som oftest få et velfungerende organ. De som opereres fra kvinne til mann står ovenfor større utfordringer, men det finnes da også menn født menn som har atypiske kjønnsorganer, uten at de er mindre menn av den grunn.)

AB #54 her.

Dette er et område innen menneskets psykologi som er ekstremt kompleks. Såpass kompleks at jeg har problemer med å forstå det, antar jeg. Selv om du gjør et godt forsøk på å forklare dette, så blir det umulig å forstå uansett.

Jeg personlig opplever ikke at jeg har noen definert kjønnsidentitet, utenom at jeg har innovertiss. Min identitet utover det, er ikke noe jeg har tenkt på i det hele tatt. Jeg er født kvinne, og det er helt greit. Hadde jeg blitt født som gutt, så hadde jeg akseptert det også. Hvorfor skulle jeg ønske å være noe annet enn det jeg er født som? Er det virkelig så stor forskjell på en kvinnehjerne og en mannehjerne? Veldig mange av oss har jo egenskaper som hører hjemme i begge leire. Ens identitet er ikke enten 100% kvinne eller 100% mann. Vi har litt av hvert, vil jeg mene.

Men at det ikke skulle være viktig å ha normaltfungerende kjønnsorganer, forstår jeg heller ikke. Det tror jeg er ganske viktig for de aller fleste av oss. Selv om jeg ikke er spesiellt opptatt av sex, er jeg likevel glad for å kunne bruke det, både med tanke på samleie og forplantning. Dette er jo et urinstinkt som ligger dypt forankret i oss. Det å velge å "maltraktere" denne kroppsdelen gjennom et kjønnskifte, er helt tragisk egentlig. Likevel velger altså noen å gjøre det.

Nei, dette blir jeg ikke klok på altså.

[Skywalker]

Ens identitet er ikke enten 100% kvinne eller 100% mann. Vi har litt av hvert, vil jeg mene.

Det stemmer i alle fall for meg. Jeg er ei EKTE guttejente. Det har jeg faktisk papir på! :gjeiper:

[AnonymBruker]

AB #54 her.

Dette er et område innen menneskets psykologi som er ekstremt kompleks. Såpass kompleks at jeg har problemer med å forstå det, antar jeg. Selv om du gjør et godt forsøk på å forklare dette, så blir det umulig å forstå uansett.

Jeg personlig opplever ikke at jeg har noen definert kjønnsidentitet, utenom at jeg har innovertiss. Min identitet utover det, er ikke noe jeg har tenkt på i det hele tatt. Jeg er født kvinne, og det er helt greit. Hadde jeg blitt født som gutt, så hadde jeg akseptert det også. Hvorfor skulle jeg ønske å være noe annet enn det jeg er født som? Er det virkelig så stor forskjell på en kvinnehjerne og en mannehjerne? Veldig mange av oss har jo egenskaper som hører hjemme i begge leire. Ens identitet er ikke enten 100% kvinne eller 100% mann. Vi har litt av hvert, vil jeg mene.

Men at det ikke skulle være viktig å ha normaltfungerende kjønnsorganer, forstår jeg heller ikke. Det tror jeg er ganske viktig for de aller fleste av oss. Selv om jeg ikke er spesiellt opptatt av sex, er jeg likevel glad for å kunne bruke det, både med tanke på samleie og forplantning. Dette er jo et urinstinkt som ligger dypt forankret i oss. Det å velge å "maltraktere" denne kroppsdelen gjennom et kjønnskifte, er helt tragisk egentlig. Likevel velger altså noen å gjøre det.

Nei, dette blir jeg ikke klok på altså.

Jeg kan identifisere meg med det du sier, og jeg er kanskje enda mer ekstrem.

Jeg har alltid nesten foraktet alt typisk kvinnelig / kvinner og lenge beundret og misunt menn, - dog med en smule humor og selvironi. (Har vel funnet ut på mine eldre dager at menn ikke er så kule og beundringsverdige som jeg trodde

Jeg har alltid vært tiltrukket av menn, aldri kvinner, men jeg føler meg serdeles ukomfortabel med samfunnets definisjon av kvinne. (Det var f.eks. for meg helt utenkelig at jeg ville opprette en bruker på noe som kalles for Kvinneguiden, men det har sin helt spesielle historie...og man kan finne mye interessant her.)

Jeg misliker sterk veldig utpregede feminine klær, høye heler, selv om jeg daglig bærer noe sminke. Jeg syns egentlig mange kvinner er patetiske i sine desperate forsøk på å spjåke seg ut for å bli vurdert positivt av andre.

Jeg er egentlig ganske fornøyd med min egen androgynitet, men føler heller at samfunnet er syklig opphengt i kjønnsstereotypier... Derfor skjønner jeg ikke transvestitter og transseksuelle. Aller minst skjønner jeg de som må kle seg opp i klær som er utpreget for det de ikke er, altså utpreget kvinnelig eller utpreget mannlig, Ester Pirelli f.eks. eller Sara Azmeh Rasmussen. I dag fins det jo flust av ganske unisex klær, så hvorfor dette behovet for å overdrive utkledningen og overgå vanlig kjønnsmarkeringer? På meg virker det bare påtatt, og jeg kan rett og slett ikke forstå det..

[AnonymBruker]

Venter du at folk skal forstå deg, da? Det er mange som ikke klarer å skjønne at noen er mer androgyne. Noen mener blant annet at de er folk som er usikre og ikke klarer å føle seg vel med seg selv, og derfor søker til en mellomting.

Her er et radikalt forslag: Hva med å ikke sette ens egen oppfatning av eget kjønn/kjønnsuttrykk som en mal for hva som er det "rette"? Mulig ab over meg mener at h*n ikke gjør det, men språket indikerer dette. Er det så vanskelig å forstå at det er mennesker som tenker og føler annerledes enn en selv, og derfor må gå noen helt andre veier enn deg for å få et godt liv?