Katt med brukket pote... HASTER!

[Gjest Lille-pus]

Jeg kjøpte en ball på dyrebutikken, som man fyller med "godteri" (eller bare et litt ekstra godt tørrfór fra en god produsent), den har et lite hull, så når pus dytter den rundt faller det ut en godbit. Veldig stas her i huset hvertfall, de kan gjerne sitte i flere timer og dytte på denne ballen. Den er ganske tung, så de får ikke trillet den langt avgårde slik at det blir ordentlig "jakt". Her er en slik type: http://www.petworld.no/index.php?nr=90&case=4&id=184&idkategori=104&kat_name=&prod_name=Aktivitetsball%20-%20dia%207%20cm&startrow=15

Der er den i katteutgave

Pixie Plaid; den butikken du kjøpte den i, tilhører den en eller annen kjede med dyrebutikker ? Jeg kjnner sterkt på at det er tre her som godt kunne tenke seg å prøve en slik

[Green Lady]

Jeg kjøpte en ball på dyrebutikken, som man fyller med "godteri" (eller bare et litt ekstra godt tørrfór fra en god produsent), den har et lite hull, så når pus dytter den rundt faller det ut en godbit. Veldig stas her i huset hvertfall, de kan gjerne sitte i flere timer og dytte på denne ballen. Den er ganske tung, så de får ikke trillet den langt avgårde slik at det blir ordentlig "jakt". Her er en slik type: http://www.petworld.no/index.php?nr=90&case=4&id=184&idkategori=104&kat_name=&prod_name=Aktivitetsball%20-%20dia%207%20cm&startrow=15

Ellers er det ting som dette: http://www.petworld.no/index.php?nr=90&case=4&id=183&idkategori=104&kat_name=&prod_name=Plysjterning%20-%2014x14x14%20cm&startrow=15

http://www.bristols.no/catit_senses_f%F4rlabyrint/P_2496

http://www.bristols.no/catit_senses_speed/P_2493

http://www.bristols.no/catit_senses_design_play_circuit/P_2245

http://www.bristols.no/catit_playnschratch_katteleke/P_809

Vet ikke helt åssen slike ting er mtp potene hans, men det er beste aktiviseringenjeg kommer på som ikke inneholder masse fysisk aktivitet.

Fantastisk! Akkurat noe sånt jeg tenkte meg! Den ballen og labyrinten er nok noe for min lille pus, ja! Han er ganske smart, så litt "vanskelige" leker er midt i blinken! De andre linkene var gode, men er redd for at en viss pus kommer til å ta litt av..

[Auri]

Jaja, kanskje noe å vurdere om noen uker, når han kanskje får lov til å herje litt mer, men enda ikke får lov til å komme ut

[Aurora M.]

Jeg har kjøpt slike baller som det der, men pusina mi står bare og ser dumt på dem før hun går bort til matfatet.. Er nok fordi hun er utepus. "Er det ikke levende så kan det bare være det samme. Mat skal jeg ha i fatet mitt. "

Endret 26. oktober 2011 av Aurora M.

[minienthe]

Jeg har kjøpt slike baller som det der, men pusina mi står bare og ser dumt på dem før hun går bort til matfatet.. Er nok fordi hun er utepus. "Er det ikke levende så kan det bare være det samme. Mat skal jeg ha i fatet mitt. "

samme her. den ballen i første linken er i tillegg ganske tung og hullet som snopet skal falle ut av er litt i overkant kranglete på å gi fra seg snop så ingen av mine 5 gidder å bry seg med den.

[AnonymBruker]

Har lest hele tråden og må si at du, Green Lady, er et flott menneske. Katten din er utrolig heldig for at han har deg som eier!

[Green Lady]

Har lest hele tråden og må si at du, Green Lady, er et flott menneske. Katten din er utrolig heldig for at han har deg som eier!

Takk

[Gjest Lille-pus]

Nå har "godbitballen" væert her siden lørdag.

tro jeg trygt kan si at den er under ingen omstendigheter en suksess...

Ok, så vet vi det

[Auri]

Kommer tydeligvis ann på fra pus til pus; våre puser elsker med den, og klager når den er tom

[AnonymBruker]

Hvordan går det med katten din? Håper virkelig at det går bra

[Green Lady]

Han lever mer og mer for hver dag som går,"leke/pønskeblikket" er på plass, han er kosete, kjælen og i godt humør hele tiden. Han er veldig klar for å kommeut, men han må nok vente enda 1,5 måned før han kommer ut alene. Har hatt han ute i sele ved et par anledninger, og da storkoser han seg så mye, at jeg får dårlig samvittighet når jeg tar han med inn

[Litia]

Han lever mer og mer for hver dag som går,"leke/pønskeblikket" er på plass, han er kosete, kjælen og i godt humør hele tiden. Han er veldig klar for å kommeut, men han må nok vente enda 1,5 måned før han kommer ut alene. Har hatt han ute i sele ved et par anledninger, og da storkoser han seg så mye, at jeg får dårlig samvittighet når jeg tar han med inn

Vet du hva? Istedenfor å få dårlig samvittighet når du tar ham med inn, så vær glad for at du fikk tatt ham ut en tur i sele! Tenk så deilig det er å få være litt ute istedenfor å sitte inne hele tiden. Du kan ikke slippe ham ut alene enda, men det er for hans egen del, så han ikke skader seg eller overanstrenger seg. Det virker som du gjør en kjempebra jobb, og jeg tror han vet det også.

(Selvsagt hadde det vært best om han aldri ble skadet i utgangspunktet og kunne løpe fritt ute, men skaden har skjedd, og er ikke noe man kan endre på nå. )

[Green Lady]

Vet du hva? Istedenfor å få dårlig samvittighet når du tar ham med inn, så vær glad for at du fikk tatt ham ut en tur i sele! Tenk så deilig det er å få være litt ute istedenfor å sitte inne hele tiden. Du kan ikke slippe ham ut alene enda, men det er for hans egen del, så han ikke skader seg eller overanstrenger seg. Det virker som du gjør en kjempebra jobb, og jeg tror han vet det også.

(Selvsagt hadde det vært best om han aldri ble skadet i utgangspunktet og kunne løpe fritt ute, men skaden har skjedd, og er ikke noe man kan endre på nå. )

Ja, jeg må tenke sånn, og det er det jeg prøver på. Og så ser jeg frem til den dagen hvor jeg kan slippe han ut uten sele Han er en smart pus, og jeg tror han forstår mye av det som skjer. Og han merker jo selv at han blir bedre. Den første uken må ha vært et smertehelvete for han, og det tok faktisk nesten en hel uke før vi fant ut at tricepsen hadde røket. Han er kvitt bandasjen og skjermen (for nå, ny operasjon om to uker, skal da fjerne metallpinnene i labben), og han halter nesten ikke lenger. Før var han innestengt i et bur store deler av døgnet, nå er det kun når jeg ikke er hjemme, og vi er sjeldnere og sjeldnere hos veterinæren (noe som gjør at lommeboken min jubler). Nei, jeg får ta han med ut i sele i morgen Han blir så glad når jeg kommer med den, så han sitter helt stille foran ytterdøren som et tent skolelys Jeg er bare så takknemlig for at han fremdeles er her med meg, og at vi aldri var i tvil om hva vi skulle gjøre. Tanken på at han ikke kunne vært her i dag, er helt grusom, spesielt når jeg ser hvordan han "heles" for hver dag som går!

[Green Lady]

Nå er endelig den food maze'en i hus! Det jeg trodde skulle bli en artig utfordring for McGyver, endte opp som et ryddeprosjekt for meg. For hvorfor skal man drive og dytte rundt på maten der inne, når man heller bare kan velte hele tingen? Mye morsommere!

[Green Lady]

For de som har fulgt med på tråden, her kommer en oppdatering!

Alt har gått riktig vei siden sist. Han ble mindre og mindre halt, mer og mer leken og propell. Jeg mistenker det er noen som driver og fyller flybensin på han i tide og utide

Siden sist har vi vært på en kontrollrøntgen, og en operasjon. Dette var endelig siste operasjonen, hvor metallpinnene i poten ble operert ut. Pengene fra kronerullingen ble brukt her, og vi fikk inn totalt 2350 kr Operasjonen kom på noe mindre. Er ikke noe hyggelig å levere fra seg McGyver på klinikken der lenger, da han kjenner seg igjen. Med én gang vi er gjennom ytterdøren, begynner han å hyle, for han vet hvor han skal. Hjerteskjærende hyl. På kontrollrøntgen hadde kirurgen operasjonsdag, slik at de ville ikke sette noen time på meg da det er vanskelig å si når han ville være ledig. Så både da, og ved operasjonen, leverte jeg tidlig på morgningen, og hentet på ettermiddagen. Dette har jo også ført til at kirurgen ikke har fått undersøkt McGyver i våken tilstand, han "faller sammen" av skrekk hver gang kirugen tar han ut av buret, og ligger bare og freser mot han. Med tanke på det han har gjennomgått, og de smertene han har hatt, så er det kanskje ikke så rart. Tapre pusen!

Uansett, operasjonen gikk veldig bra, og på kontrollrøngten som ble tatt etterpå, viste at alt av metall og ben har grodd sammen (han har fremdeles metallplaten i poten. Metallpinnene var bare for å stabilisere knoklene som var skjøvet ut av posisjon). Dog, det var noen områder hvor det ikke var grodd, men alt i alt, tatt i betraktning at det "bare" er fem måneder siden operasjonen, og fremskrittene her hjemme tatt i betraktning, så har vi kommet langt på vei, og kirurgen er veldig fornøyd med progresjonen. McGyver er aktiv, løper rundt og leker, sitter i vinduet og drømmer om dagen han kan slippes ut og regelrett "fiser" rundt her som en sprettball til tider. Derfor var det også ekstra sårt at han trengte tre uker med hvile etter operasjonen, og at jeg da måtte hente frem hundeburet han tidligere bodde i. Han sov der om nettene den første uken, til jeg prøvde uten bur, og han lå pal ved min side i sengen hele natten hver natt. Og det var ikke noe problem å putte han i buret, ingen bearbeidende blikk eller stritte (for mye) imot. Akkurat som om han skjønte tegningen Det han derimot ikke syntes noe om, var denne fordømte halskragen i 12 dager! Det var vanskelig å spise, drikke, gå på do, og det gikk simpelt ikke an å drikke fra sluket, uansett hvor mye han prøvde. Kragen var akkurat en cm større enn sluket Men McGyver prøvde daglig, like optimistisk hver gang

Buret er nå ute av bruk, siden onsdag faktisk, og skal rydde det bort så fort jeg gidder

Ellers har vi vært mye ute i bånd med han. Det har vært stas, det. Han har spist litt gress, klatret i trær, lekeslåss med andre katten var, brukt sansene sine, undersøkt inne i garasjen, hoppet i snøen, lekt i snøen og vært helt bajas. Ikke helt fornøyd når eier blir lei og vil inn, men veldig takknemlig når han først har innsett nederlaget om at han må inn, med å være takknemlig for at han kom ut.

Etter samtale med kirurgen etter operasjonen, fikk vi beskjed om at vi kan begynne å slippe ut McGyver på våren engang. Kommer til å bli en rar og skummel følelse å slippe han ut, men han står foran ytterdøren flere timer hver dag og forlanger å komme ut Så det er ingen tvil om hvor hans hjerte er.

Skal ringe kirurgen nå til uken med en oppdatering (han sa jeg skulle ringe etter fire uker), så får jeg prate litt med han om fremtidsutsiktene da. Regner med at vi har hvertfall én-to kontrollrøngten igjen, vi må jo være helt sikre på at metall og ben og har grodd heeeelt sammen før vi slipper han ut på nye eventyr.

[Green Lady]

Legger ved noen bilder av han

Første bildet er forsøk på slukdrikking med krage.

Andre bildet er slukdrikking under normale omstendigheter

Og tredje bildet er på hans første treklatretur

[Aurora M.]

Åå, så flott å lese! Jeg har jo fulgt dere her helt fra starten, så dette var virkelig godt nytt. Denne karen er en tøffing, men det er jammen dere også som har valgt å gå gjennom alt dette sammen med han! Jeg skjønner at han gleder seg til å få gå fritt ute, og jeg forstår at det vil føles skummelt for dere. Men det er som du sier, det er nok der en stor del av hans hjerte er (det vitner det siste bildet tydelig om).

Fikk teen i halsen og holdt på å le meg ihel av det første slukbildet altså! Han skal virkelig ha for innsatsen!

Endret 23. januar 2012 av Aurora M.

[CathFoto]

Tenkt mye på pusen, så godt å høre at han snart er frisk. Tøft av deg å slippe ham ut igjen, det er jo tydelig det han ønsker-er ikke helt sikker på om jeg hadde klart det. Godt jobbet!

[Green Lady]

Det har vært vanskelig til tider, spesielt i starten, da tvilte jeg til tider på avgjørelsen. Den første uken etter ulykken, måtte han passes på 24 timer i døgnet, og jeg fikk knapt sove. Husker spesielt én natt, hvor jeg faktisk fikk en time eller to på øyet. Vi hadde laget en egen seng/borg til McGyver inntil veggen hvor han ofte lå før ulykken. Vi hadde lagt ut masse pledd, og alt var i umiddelbar nærhet. Både, mat, drikke og do. Denne plassen ligger ca fire meter fra min del i sengen. Så våknet jeg denne natten, at han hadde klart å stable seg derfra, og opp i sengen, med denne kjempebandasjen på poten, og røket triceps (på dette tidspunktet visste ingen at den hadde røket). Stakkars pusen, så medtatt av alt kjøret, medisiner, smertestillende fra dyreklinikken (som selvfølgelig var ute av kroppen på dette tidspunktet, men det er slitsomt for en liten pusekropp å "bearbeide" metadon hver fjerde time), og han hadde jo i tillegg vært borte i tre døgn før ulykken skjedde og dermed gått ned nesten 1,5 kg. Så han var jo så tynn og skrall, stakkars Uansett, at han, med disse smertene og to ubrukelige frempoter, klarte å klatre oss i sengen til oss for å få nærhet og kos, er det sterkt minne for min del.

Jeg husker også at han holdt seg i tre døgn, fordi det rett og slett var for vondt og vanskelig å komme seg på do Han klarte ikke stå oppreist pga frempotene som ikke fungerte, og grave, sette seg til, gå på do, grave over og gå ut av doen virket som en uovervinnelig oppgave for han. Da han endelig ikke klarte å holde seg lenger, måtte jeg holde både kroppen og halen hans, mens han tisset verdens største tisseklump. Vi satte han i doen flere ganger om dagen, men han kollapset hver gang, og krøp ut. Jeg husker også en dag kjæresten min hadde vært hjemme alene med han, i noen uoppmerksomme øyeblikk, hadde McGyver krøpet inn på do, kollapset, og tisset mens han lå nede. Dette skjedde også et par ganger i buret han lå i hos veterinæren, han tisset rett og slett på seg enkelte ganger. Huff.

Husker så godt første uken, spesielt at veterinærene jeg pratet med ordla seg på den måten at jeg kunne få McGyver hjem på perm mellom "slagene". Alle var enig at så fremt det var mulig, hadde han det best her hjemme, selvom vi måtte tilbake med han dagen etterpå.

Nei, nok mimring om fortiden. Blitt nesten en slags dagbok dette for meg, hvor jeg kan "skrive av meg" om denne situasjonen. Det er jo ikke til å stikke under en stol at det har vært tøft for alle parter. Men det er derfor det er så deilig å se fremgangen hans også. Det er ca fem måneder siden situasjonene over skjedde, mens nå er han haltfri, blid og fornøyd, spiser godt, leker med alt som kan lekes med (hele kjøkkenet er dekket med silkepapir. Hadde kjøpt blomster som da ble pakket inn, og disse silkepapirene ble pent brettet ned i en pose da jeg pakkuet ut blomstene hjemme. Det tok ca 15 min, så lå det ikke ett papir inne i posen lenger Han elsker å leke med silkepapir, ligge under det, og løpe på det ). Han kommer også hver morgen når klokken ringer og sier god morgen, vi har fast koserituale som varer mellom 5 og 10 minutter. Nå har han kost ferdig for i dag, og har lagt seg i sofaen, hvor han steller pelsen sin.

Nei, som sagt, det kommer til å bli kjempeskummelt å slippe han ut. En ting er selvfølgelig biler, men en annen ting er også andre katter. McGyver har alltid vært veldig aktiv, og vært ute nesten halve døgnet uansett vær og temperatur (helt frivillig). Nå har han vært innestengt på 30 kvm i fem måneder, og selvom han piler rundt her, er han svakere enn før, både med tanke på poten, og muskler. Det er jo ikke sikkert han skjønner det når han kommer ut. Og han klarer jo ikke løpe like fort og lenge som tidligere. Det er vel akkurat dette som også er kirurgens bekymring når det kommer til å slippe han ut. Men han ble dog meget overrasket da jeg fortalte at han allerede hadde klatret i trær, kirurgen trodde ikke han kom til å klare det på en god stund, haha. Vi har ikke kalt katten vår McGyver for ikke noe, for å si det sånn Den ekte MacGyver blekner litt å forhold til denne superhelten.

Jaja, nok pjatt fra vår side. Er veldig hyggelig at folk fremdeles leser tråden og tenker på oss

Og ja, AuroraM, du kan tro jeg lo like mye da han hver dag, like optimistisk tenkte at "I dag er dagen!", og prøvde å drikke av sluket med kragen på Jeg tok den jo som regel av, men da kunne det være samme. Hvis han ikke klarte å drikke med krage, skulle han hvertfall ikke drikke uten, haha. Katter er herlige dyr

[Aurora M.]

Nei, som sagt, det kommer til å bli kjempeskummelt å slippe han ut. En ting er selvfølgelig biler, men en annen ting er også andre katter. McGyver har alltid vært veldig aktiv, og vært ute nesten halve døgnet uansett vær og temperatur (helt frivillig). Nå har han vært innestengt på 30 kvm i fem måneder, og selvom han piler rundt her, er han svakere enn før, både med tanke på poten, og muskler. Det er jo ikke sikkert han skjønner det når han kommer ut. Og han klarer jo ikke løpe like fort og lenge som tidligere. Det er vel akkurat dette som også er kirurgens bekymring når det kommer til å slippe han ut.

Jeg har også tenkt på dette når det gjelder McGyver. Men det behøver jo ikke være enten/eller vet du. Nå har han jo vært bare inne leeenge, og jeg er ganske sikker på at han ville være fornøyd med begrenset utetid- sånn som Pusina mi er blitt (og hun var også ute "halve døgnet" sånn som han) De fleste farer for katter ute, er på kvelds-og nattestid. Så om dere venner han til at han får noen timer ute på formiddagen, tror jeg det vil gå fint.