Katt med brukket pote... HASTER!

[Green Lady]

Ja, det blir nok litt begrenset utetid den første tiden, ja. Kirurgen mente i midten av april kan jeg begynne å slippe han ut. Snakket med han på telefon i sted. Og han blir like overrasket hver gang når jeg forteller om fremskrittene

McGyver pleier som regel å være inne om natten. Det har vel hendt en 10-20 ganger på 2,5 år at han ikke har kommet hjem før jeg har lagt meg, men da er han som regel i nærheten når jeg våkner. Og jeg ser han innser sine begrensninger, han klarte lett å klatre opp i et tre i sted, men det var jaggu ikke like lett å klatre ned igjen! Sist han klatret ned et tre var en eller annen gang før ulykken 13.august, så klart det må trenes både muskler og balanse Og jeg tror også han innser at han ikke orker løpe like langt og like fort som før (regner med at det blir testet ut før han møter en skummel katt/hund/noe), og dermed ikke går for langt hjemmefra. Jeg håper han hører mer på de små grå enn loppene i blodet jaja, jeg har jo enda nesten hele tre måneder til å gruble på

[Green Lady]

Tjo-ho, McGyver ble friskmeldt i dag

Tiing har gått sin vante gang etter siste innlegget. Vi har prøvd å være ute med han hver dag, helst en time nå som våren har kommet. Trent masse i trær, balanse, kooridinering og styrke, og ser han er mye mer sikker og han større kontroll nå enn første gang han klatret etter ulykken. Var på siste kontroll i dag, og fikk se røntgenbildene. Alt sammen (skinne, skruer og ben) har grodd sammen til en enhet, og det kunne ikke sett bedre ut. Så på søndag skal han slippes ut uten bånd, og jeg kommer til å være nervøs.

Endret 30. mars 2012 av Green Lady

[Gjest Eline4]

Tjo-ho, McGyver ble friskmeldt i dag

Tiing har gått sin vante gang etter siste innlegget. Vi har prøvd å være ute med han hver dag, helst en time nå som våren har kommet. Trent masse i trær, balanse, kooridinering og styrke, og ser han er mye mer sikker og han større kontroll nå enn første gang han klatret etter ulykken. Var på siste kontroll i dag, og fikk se røntgenbildene. Alt sammen (skinne, skruer og ben) har grodd sammen til en enhet, og det kunne sett bedre ut. Så på søndag skal han slippes ut uten bånd, og jeg kommer til å være nervøs.

Fantastisk at det står bra til altså! :D

[Green Lady]

For min del står det veldig bra til! Men McGyver er fremdeles ganske groggy etter bedøvelsen, og ligger i sengen og sover av seg rusen nå. I morgen bli han hoppende glad han også, og søndag skal han ut. Tjo-hoooooo!

[CathFoto]

Hurra! Gode nyheter.

[Perelandra]

Gratulerer med friskmeldt pus!

[Green Lady]

Ah, det var bare så fantastisk å høre ordene komme fra kirurgen selv. Han sa i utgangspunktet at skaden ville ta 14-16 uker å heles, i morgen er det 33 uker siden ulykken. Det har dog gått over all forventning å ha McGyver som innekatt, men det er lett å se at han lengter ut. Han sitter i vinduskarmene og titter ut, og blir i ekstase når jeg tar frem båndet. Løper rundt ute med meg på slep (flinke pusen skjønner jeg ikke løper like fort som han, så han tilpasser tempoet sånn at jeg akkurat klarer å løpe med ), ruller seg i gresset og jakter på fluer.

Det har vært en lang og tung vei for å komme hit, og vi passerte 55 000 kr i dag, men når jeg ser på han, og vet at alt er over, så er det så verdt det. Jeg hadde gjort det igjen på flekken! Så lenge han har holdt humøret sitt oppe, og selv satt pris på de små fremskrittene, så har det vært verdt det. Det var en periode han var litt vanskelig å ha med å gjøre, ble fort grinete, murret fælt om vi løftet på han, men etter vi fikk operert bort den tannen, var han blid som en sol. Ikke lett å være liten og sort med skikkelig tannverk, gitt!

Nei, som sagt, en katt med den fighterviljen McGyver har, fortjener virkelig livets rett. Han har virkelig blitt satt på prøve denne perioden, men han har bestått med glans, mye bedre enn hva jeg noensinne kunne forestille meg. Sakte, men sikkert, vil han nå gradvis få det gamle livet sitt tilbake. Det fortjener han! :rødme:

[Gjest Belle Gunnes]

Herlig herlig. Mæccis er en fighter ja. Uten tvil! Og om noen skulle klare dette, så måtte det vært dere. En tøff pus og en veldig dedikert eier.

[Gjest Blubberella]

Åh så utrolig fin pusemann! Og så bra at han har blitt friskmeldt!

[Gjest Tirkes]

Erklærer deg tidenes beste katteier.

Leste store deler av tråden høyt til mannemannen jeg er gift med og leste fra start til slutt nå nettopp, uten å vite hvor bra det gikk. Vi satt med hjertet i halsen og haken på brystkassen over hvor inderlig du har stått på.

Nå har herr Tirkes tårer i øynene og jeg har en ny favorittperson på KG!

[Gjest Lille-pus]

Signerer Tirkes og gratulerer varmt til "begge 4"

[Gjest Tirkes]

Jeg er faktisk helt over meg. Ikke over at en katteeier har brukt 55000 kroner på katten sin, det hadde jeg selv glatt gjort også, men denne tråden gjorde det så sterkt. Jeg satt og så på datoen og hoppet over de fleste innlegg som ikke hørte Green Lady til, talte i hodet mitt "3 uker siden påkjørselen, 6 uker siden..".

Jeg hadde ikke mascara igjen når jeg leste om episoden om poten som ble trykka på, og sikling og oppkast host vetrinæren. Flere skildringer får det til å skjære i hjerterota, men det er så himla godt å lese også, at hun bryr seg så - og at hun er belønnet med at det endte så godt til sist.

Det var forøvrig når jeg leste dette høyt til herr Tirkes:

Så andre natten fant jeg likegodt ut at jeg kunne sove ved siden av buret. Da var han helt stille, så nå har vi flyttet ned på gulvet.

at han erklærte "Jeg liker dette mennesket. Vi trenger flere sånne" og han begynte å følge intenst med på mine dramatiske opplesninger fra sofahjørnet. Det er regelrett rørende - ikke pengebruken, men energien, innsatsen, omsorgen. Fy flate, Green Lady, det ryker respekt av deg.

[Green Lady]

Tusen, tusen takk for vamre ord, spesielt fra Tirkes

Belle Gunnes: At McGyver er tøff har vi visst lenge, men han ble virkelig satt på prøve i denne perioden. Det krever en vanvittig sterk psyke for en katt å bo permanent i hundeburet ditt i så lang tid, uten å bli deprimert og molefunken. Ingen klaging (så lenge vi sov ved siden av buret, vel og merke), ingen syting, ingen motstridelser da vi puttet han inn i buret. Han la seg bare rett opp i kassen sin. Og selv da var han i godt humør, malte, spiste godt og koste masse. De nettene jeg begynte å sove med han utenfor buret, sovnet han alltid i armkroken min. Jeg mistenker at da han skjønte jeg sov, så kavet han seg opp i sofaen, for han lå alltid der da jeg våknet. Han har aldri sovet i armkroken min verken før eller siden, så jeg tror det var hans måte å si takk på.

Tirkes: Tusen, tusen takk for så varme ord, nå er det jeg som sitter med tårer i øynene Som du skjønner, alt tok veldig mye lenger tid enn antatt, og det var flere "tilbakefall" med stadig tilbakevendende infeksjoner, sår og cyster, i tillegg til at bandasjen gled av hele tiden en periode. Og da vi fant ut at at tricepsen også hadde røket i festet, som var knapt synlig på røntgen, kjente jeg hjertet sank langt ned i magen på meg, og vi diskuterte avlivning for første (og siste) gang. Problemet er jo bare at vi er så fordømt glad i den katten, og han er virkelig spesiell (til og med naboer sier det, som ikke har noe forhold til han egentlig), så vi "lukket øynene" for pengene og kjørte på. Jeg har vært kjempeheldig, da min mor har sponset oss med 11 000 kr, i tillegg til at vi fikk inn 2 350 kr på kronerullingen. Det har vært tøft for to studenter å betale alle regningene, men det har gått på et vis. Vi forsikret han jo heldigvis to uker før det skjedde, så forsikringen har tatt sine 30 000 kr av totalen, og takk for det! Eller så hadde vi vel vært luksusfellenkandidater nå!

Det var ille da han var så stresset hos veterinæren at han kastet opp sikkel, men det verste var faktisk i går. Han lå krøllet sammen innersrt i buret, og kirurgen ba meg løfte han ut og sette han på gulvet. Han var så redd da jeg løftet på han, halen mellom bena, og han falt sammen på gulvet, turde ikke krype tilbake til buret engang. Da var jeg glad dette var siste kontrollrøntgen! Potene hans var gjennomvåte av svette, og han hadde små "sikkelperler" i pelsen rundt munnen. Han begynner også å mjaue sårt når vi går inn hoveddøren, han vet jo hvor han er. På klinkikken ved innleggelse, gikk han fra å være en kosete, snill og sjarmerende katt, til å bli sur, aggressiv, fresende og vanskelig å ha med å gjøre. Og med god grunn, så mye smerte han har opplevd der. På starten fikk han metadon intravenøst hver fjerde time, og han holdt seg i tre hele døgn, fordi han ikke orket gå på do grunnet smerter. Da fikk jeg tanker som "HVa i huleste er det jeg driver med?", og ringte klinikken sikkert to ganger om dagen. Men til tross for dette, var han i godt humør, ikke sytete eller ble sky (som katter med smerter kan bli), han søkte trøst i oss, vi kokte masse fisk til han, kjøpte kjøtt til han og prøvde å gjøre livet litt bedre der vi hadde mulighet til å bryte med daglige rutiner og behandle han så bra som mulig. Dette gjaldt også da vi flyttet madrassene ned på gulvet for å holde han rolig om nettene. Var flere netter (riktignok da han ble bedre) at jeg våknet av en pote som romsterte rundt i ansiktet mitt med påfølgende maling, eller at jeg ble sprutet ned av vann (han stod og gravde i vannet, sikkert heeeeeeeelt tilfeldig at alt traff ansiktet mitt ). Leiligheten så helt bomba ut, sengerammen stod igjen, og madrassene på gulvet dekket nesten resternde gulvplass, og det var et komplett kaos. Men så lenge McGyver følte seg trygg med oss ved siden av seg, så fikk det bare være sånn!

Nei, det var en lang og tung vei, men når han nå ligger og maler ved siden av meg, friskmeldt av kirurgen, så er det så verdt det. At han har klart å holde humøret oppe hele veien har vært den viktigste faktoren for at dette har gått bra. Han er min lille øyesten, og jeg ville gjort hva som helst for han, uansett! Jeg elsker pusen min!

[lagatita]

For et fantastisk menneske du er! Fant denne tråden i kveld, og satt med tårer i øynene mens jeg krysset fingrene for at det hadde gått bra med pusen. Jeg vet godt hvor mye disse dyrene betyr, var helt knust i lang, lang tid da katten min døde da ho var nesten 17 år gammel. Ønsker dere lykke til videre

[AnonymBruker]

Vet det er en gammel tråd, men lurte egentlig bare på hvordan det går med McGyver nå?

Anonymous poster hash: 12adb...a8e

[Green Lady]

Heh, det var noe kjent med overskriften da jeg scrollet meg nedover kjæledyrforumet!

Joda, McGyver har det helt utmerket. Virker ikke som om han har noen ettervirkninger etter skadene i det hele tatt. Løper rundt ute, jager rundt på den andre katten vår, klatrer i trær og på bilen min, titter med dådyrøyne opp på nabodamen sånn at hun kan slippe han inn, balanserer på balkongkanter (til min forferdelse), jakter og er rett og slett en særdeles lykkelig pusegutt. Og så fylte han hele 5 år i april, så han er jo også i sin beste alder

Nå om våren bor han stort sett ute hele døgnet (til min forferdelse), men han er innom flere ganger om dagen og hilser på meg og spiser. Og er jeg ute i hagen, så er han ved min side på null komma niks. Eller hvis jeg kommer fra jobb, og rasler litt med nøklene, så kommer han løpende mot meg meg halen til værs, stryker seg rundt bena mine, før vi tar følge evt. leker førstemann til døren

Eneste som påvirker han etter ulykken, er en litt rar gange. Han kan til tider se litt halt ut, men det er jo ikke så lett for en liten pusemann som ikke kan bøye håndleddet sitt stakkar. Den andre tingen, er kulden om vinteren. I og med at hele poten hans er full av metall, så merker han at den blir kald. Siden jeg ikke har kattedør, er jeg så heldig at jeg får æren av å slippe han inn og ut hvert 3.min Er kaldt ute og kjedelig inne. Men det er en liten pris å betale for å ha pusen min i live

Endret 23. mai 2014 av Green Lady

[Rhyth]

Så koselig og høre at det går bra med han! Virker som en helt fantastisk katt du har

[Brimi]

Jeg aner ikke om det har blitt sagt, for jeg orket ikke å lese 9 sider. Men f.eks hos Agria gjelder IKKE karenstiden om dyret blir påkjørt!

Så godt å lese at pus er bedre/frisk!

[Frk. Lolly]

Du er fantastisk, Green Lady!! For et flott katteliv pusene har med deg som matmor *klapper* Du er nå mitt nye forbilde. Takk for at du har bevist at noen vil kjempe for katten, den er ikke "bare en katt". De er familie <3 Hatten av og stående applaus til deg :-D