Eksen hans har invitert til "familiemøte"

[AnonymBruker]

Et lite hjertesukk her...

Fikk lese en e-mail hans eks hadde skrevet til han i går, der hun (blant 10 andre saker hun gjerne ville diskutere om deres to felles barn) inviterte mannen min hjem til seg til "familiemøte", hvor ungene skulle lage mat til dem.

Dette kommer fra en kvinne som var utro mot han for 2 år siden, og ba om skilsmisse etter at hun ble avslørt.

Temaet for "familiemøtet" er deres ene barns vegring for å sove alene, og totalnekt mht å være med på en sommerleir. Forelderene er ikke enige om hvordan dette skal håndteres, og jeg undrer meg over at hun vil diskutere det når de to er alene med barna.

Jeg, som fars nye kone, er ikke invitert til "familiemøtet". Nå har jeg ikke et voldsomt behov for å sitte i samme stue som henne, og synes strengt tatt ikke jeg har så mye å gjøre på et møte mellom de to med dette temaet. Selv om det et eller annet sted ville være relevant, da barnet er 50% av tiden hos oss og jeg deltar i leggerutinene i høy grad. Dog er det noe mannen og jeg kan ordne oss imellom.

Men det jeg synes er merkelig, er at det som egentlig begynte med en invitasjon til en samtale over en kopp kaffe kommende søndag her hjemme hos oss, når har utviklet seg til middag hjemme hos henne - uten at det engang åpnes for at jeg kan inkluderes. Og heller ikke min gravide mage...Er det snakk om et reelt "familiemøte", så skulle da jeg vært med!

For det er bruken av ordet "familiemøte" jeg egentlig reagerer på. Hva barna omtaler som sin familie, skal jo selvsagt inkludere dem begge, både mor og far. Men jeg synes ikke deres mor er berettiget til å henvende seg på skrift med slik ordbruk til faren, nå som hun jo for flere år siden allerede har "meldt seg ut av" den familieenheten de engang utgjorde. Hun tar min plass, rett og slett, med å bruke det ordet, føler jeg.

Med til historien hører at mannen min sa nei til middagsinvitasjonen, og ba om at de to heller går seg en tur sammen søndag (på min oppfordring)...

Er det vanlig av eksene å invitere til "familiemøter" på denne måten - og å bruke det ordet?

[AnonymBruker]

Utrolig smart påfunnet av barnas mor! den skal hun ha applaus for, altså!

[AnonymBruker]

for øvrig er det viktig at de to foreldrene får satt seg ned sammen og tatt beslutninger om deres barn. Du får nok beskjed om hva de har kommet fram til av barnas far. Av erfaring er det mer enn nok med to voksne i en slik diskusjon, og du som steforelder har jo strengt tatt ikke så mye du skulle sagt, selv om det er i ditt hjem.

[AnonymBruker]

Utrolig smart påfunnet av barnas mor! den skal hun ha applaus for, altså!

TS her: Ja, møtet som sådann er jeg absolutt for, og støtter dem i. Det er ordbruken jeg reagerer på.

[FantasDick]

Så det lange hovedinnlegget handler egentlig om at du ikke synes hun skal bruke ordet "familiemøte"? Get over it.

[skruf]

For å være ærlig så høres du veldig usikker og sjalu ut....

Det ER jo et familemøte mellom foreldre og barn! Og hvorfor kunne ikke barna fått et måltid sammens med sin mor og far? Ville nok gjort barna veldig godt.., du oppfordrer far til å si nei til en middagsinvitasjon og heller gå en tur??

Og først så skriver du at det ikke gjør deg noe å være invitert, for så noen setninger lengre ned at du er likevel såret over at du og "din gravide mage" ikke ble invitert??

Synes dette var et supert tiltak fra mor sin side jeg! Det beste for barna er når mor og far samarbeider godt, og kan omgås hverandre. Og ta situasjoner med barna fortløpende..

[AnonymBruker]

Jeg reagerte på at hun kaler det familiemøte og at du ikke er innvitert. Etter mitt synspunkt er ikke hun i familie med barnefar lengere, det er du. dere skal ha en familie sammen. Dere har også barna 50% så jeg forstår ikke helt hvorfor du ikke er med på dette møtet.....

[chr1989]

Som du sier deltar du i barnas liv, og da er du jo en del av familien. Om jeg hadde vært moren og vært oppriktig opptatt av mine barns beste ville jeg jo hatt en åpen dialog med stemoren deres... Om man skulle kommet frem til rutiner eller løsninger er det jo viktig at du også er inkludert i dette.

Synes jo kanskje mannen din kunne sagt noe av dette til mor, at du også skal inkluderes i større saker.

Jeg er selv i et forhold med en som er far til et barn med en annen. Det er litt annerledes da han bare er helgepappa, så min rolle blir ikke like stor som din, men de snakker seg imellom når det gjelder småting som angår deres sønn, og det er jo normalt, men vi prøver jo også å bli kjent oss mødre imellom så hun vet hvem sønnen hennes er med.

Det er jo en del av det å ha mine, dine, våre... Man må samarbeide foreldrene imellom, for ungene merker fort om noen kan settes opp mot hverandre...

Lykke til i alle fall virker i alle fall som mannen din har forståelse for din side av saken, og da er dere jo kommet langt

[AnonymBruker]

Jeg reagerte på at hun kaler det familiemøte og at du ikke er innvitert. Etter mitt synspunkt er ikke hun i familie med barnefar lengere, det er du. dere skal ha en familie sammen. Dere har også barna 50% så jeg forstår ikke helt hvorfor du ikke er med på dette møtet.....

Hun er ikke i familie med barnefaren lengre nei, men fullt ut er hun i familie med barna, og det er faren og, ergo et familiemøte. Fars nye kone er ikke i familie med barna. Jeg har heller ikke invitert stemor til mitt barn når det er noe jeg skal ta opp med faren. Likedan heller ikke min mann. Det er VI som er foreldre, og vi som legger lista for barneoppdragelse.

[AnonymBruker]

Så det lange hovedinnlegget handler egentlig om at du ikke synes hun skal bruke ordet "familiemøte"? Get over it.

Zaphireh, du er heldig som kan se det så svart/hvitt. Det klarer ikke jeg

TS

[Gjest *Røyskatt*]

Det er ett familiemøte med mor, far og barn. Sannsynligvis er du ikke invitert fordi temaene allerede er såre, og mor kanskje ikke klarer å konsentrere seg like godt om disse dersom du er tilstede. Eller kanskje barna har sagt at du ønsker at bare pappa skal være med når de snakker om dette som er vanskelig.

Det er ikke deg det er noe galt med, men i en slik setting må man nesten gjøre det som føles mest naturlig, og særlig for barna. Det kan være hundre grunner til at du ikke er invitert nå, men det kommer ikke til å hjelpe deg å gruble så mye over dem. Det beste nå er om du klarer å se forbi deg selv, og kanskje kan se at dette er sårt og at da er det enklere å snakke med mamma og pappa alene.

[AnonymBruker]

Hun er ikke i familie med barnefaren lengre nei, men fullt ut er hun i familie med barna, og det er faren og, ergo et familiemøte. Fars nye kone er ikke i familie med barna. Jeg har heller ikke invitert stemor til mitt barn når det er noe jeg skal ta opp med faren. Likedan heller ikke min mann. Det er VI som er foreldre, og vi som legger lista for barneoppdragelse.

Er det ikke viktig for deg at de nye partnerene skal være med på et slikt møte? For alt det du/hun vet kan jo den nye ha synspunkter som far eller du kanskje ikke har fått med dere.

Og hvorfor ikke ta slikt over tlf, eller neste gang dere sees ved henting/levering? Hvorfor arrangere en middag for dette?

[Gjest *Røyskatt*]

Og forresten, denne typen familiemøter, familieråd er blitt en ny, veldig populær ting. Det som er aller viktigst når man skal gjennomføre ett sånt er at det er barna som skal stå i sentrum og få bestemme mest. For barna er det faktisk mor og far som er deres kjernefamilie. Selv om du er gift med far nå. La de gjennomføre dette ene møtet uten at du legger deg i det, så skal du se at du i neste runde er like inkludert som far. De må få prøve dette ut alene først.

[Havbris]

Du bruker masse energi på noe du ikke kan forandre. At hun bruker ordet "familie" er et uttrykk for hvordan hun tenker. Du kan mislike det, men du kan ikke forandre det. Du lager storm i vannglass.

Og hva skulle du egentlig gjort med dette? Tatt et møte med henne og fortalt henne hvilke ord hun skal bruke når hun henvender seg til ex-mannen?

[AnonymBruker]

Personlig ville jeg følt at jeg ble satt til side eller ikke "respektert" nok til at jeg kunne deltatt på et slikt møte. Om jeg skulle hatt en nytt barn med barnefar, vært med på oppdragelsen og innkjøp til barna for at de skal ha det godt hos oss, for så å få beskjed om at jeg ikke er velkommen i et familiemøte ville jeg nok ytret min mening ganske høyt.

Blir litt som: Ja, du duger til å lage mat, kjøpe ting, ta de med på ting, hjelpe dem, være snill mot dem etc, men du duger ikke til et familiemøtet.

[Gjest *Røyskatt*]

Hvorfor arrangere en middag for dette?

Som TS skriver så er det faktisk barna som får arrangere. Det er de som lager middagen, og dermed er det også barna som får styre litt, og på en måte lage møte. Ja, mor har tatt kontakten, men dette er en veldig god måte å engasjere barna. Og det er jo de som har problemer. Man skal ikke alltid snakke over hodet på barn, eller bare i hente/leveringssituasjoner.

[regine]

Det er faktisk mor og far som må bli enige om hvordan de skal håndtere den aktuelle situasjonen.Du får heller snakke med far i forkant hvis det er noe du mener veldig sterkt om. Samtidig må du faktisk innse at en del oppdragelse er det far og mor som står for, uten at du har så mye du skal ha sagt. Og - bare for å forebygge hylekoret - det handler ikke om at du ikke kan si fra el. når barna er hos dere, men mer de større linjene. Som denne saken dette gjelder.

Så jeg syns du overregaerer noe voldsomt - for egen del ville jeg ikke hatt med steforeldre i en sånn diskusjon (men jeg ville heller ikke hatt med barna, men det er jo en annen skål).

Et spørsmål til slutt: hvorfor er det så viktig for deg å påpeke mors utroskap? Hva vil du oppnå med det? Det har da virkelig ingenting med saken å gjøre, verken ifht til det ene eller det andre. Din mann og hans eks er ikke lenger et par - det er realiteten. Hvorfor de ikke lengre er det vedkommer ikke saken, verken slik eller sånn. Hennes utroskap er helt irrelevant i denne situasjonen.

[lille-lure]

Du bruker masse energi på noe du ikke kan forandre. At hun bruker ordet "familie" er et uttrykk for hvordan hun tenker. Du kan mislike det, men du kan ikke forandre det. Du lager storm i vannglass.

Og hva skulle du egentlig gjort med dette? Tatt et møte med henne og fortalt henne hvilke ord hun skal bruke når hun henvender seg til ex-mannen?

Nå er det slik at barna er der 50% av tiden og dette synes jeg utgjør en stor forskjell. Hadde barna vært der annhver helg hadde det vært en helt annen sak. Litt som AB over skriver.

[AnonymBruker]

Er det ikke viktig for deg at de nye partnerene skal være med på et slikt møte? For alt det du/hun vet kan jo den nye ha synspunkter som far eller du kanskje ikke har fått med dere.

Og hvorfor ikke ta slikt over tlf, eller neste gang dere sees ved henting/levering? Hvorfor arrangere en middag for dette?

Når en har barn så setter en gjerne barna først, og ikke seg selv eller steforeldres sårede følelser først. Enkelte ting kan en ikke ta over tlf eller i en levere/hentesituasjon. Og etter som jeg forsto så ville barna gjerne spise middag med mor og far. Står ikke noe om alderen på barna, men jeg antar at barna og kanskje savner den tiden da foreldrene spiste middag sammens. Det beste for barna er at de ser og opplever at foreldrene er venner og samarbeider sammens. Og jeg fatter ikke at voksne mennesker skal taes mere hensyn til enn barna.

For meg er det ikke viktig at nye partnere blir med på et sånt måte, det er ikke de som er foreldre og legger føringa. Er det noe synspunkter eller innspill min mann har, så tar han det med meg. Likedan farens samboer tar det med han, så snakkes vi om det.

Må tilføye at i f.eks bursdager er vi alle sammen og drikker kaffe og spiser kake. Men akkurat når det gjelder ting som angår barna, problemer en må løse, så mener jeg at det er foreldrene sin greie, ikke steforeldre.

[Ellevill]

Det er faktisk mor og far som må bli enige om hvordan de skal håndtere den aktuelle situasjonen.Du får heller snakke med far i forkant hvis det er noe du mener veldig sterkt om. Samtidig må du faktisk innse at en del oppdragelse er det far og mor som står for, uten at du har så mye du skal ha sagt. Og - bare for å forebygge hylekoret - det handler ikke om at du ikke kan si fra el. når barna er hos dere, men mer de større linjene. Som denne saken dette gjelder.

Så jeg syns du overregaerer noe voldsomt - for egen del ville jeg ikke hatt med steforeldre i en sånn diskusjon (men jeg ville heller ikke hatt med barna, men det er jo en annen skål).

Et spørsmål til slutt: hvorfor er det så viktig for deg å påpeke mors utroskap? Hva vil du oppnå med det? Det har da virkelig ingenting med saken å gjøre, verken ifht til det ene eller det andre. Din mann og hans eks er ikke lenger et par - det er realiteten. Hvorfor de ikke lengre er det vedkommer ikke saken, verken slik eller sånn. Hennes utroskap er helt irrelevant i denne situasjonen.

Amen!