Eksen hans har invitert til "familiemøte"

[skruf]

Amen!

Helt enig!

[Gjest Også en stemor]

Jeg er gift på nytt, har to barn fra før og min mann har to barn fra før. Vi har ingen felles barn. Både jeg og min mann har hatt familiemøter med eks og fellesbarn - på hver vår kant. Som andre sier, så er det mor og far som skal bestemme sammen med felles barn. Jeg har aldri hatt behov eller sett på det som naturlig at min mann eller min eksmanns nye kone skal være med. Både jeg og min eksmann har vel i de fleste tilfeller luftet diverse tema på hjemmebane fra før, og det er vel derfor hverken nødvendig eller viktig at stemor eller stefar er med.

Som stemor og stefar skal man selvsagt ha noe å si over det som skjer i sitt hjem, og de er jo med på å oppdra barna i huset. Likevel synes jeg at det beste er at barna får høre fra mor og far hva de har bestemt i fellesskap, på samme måte som feks far og stemor sier i fra om hva som gjelder for deres hjem.

Skjønner kanskje at stemor her føler at ordet Familiemøte er feil, og føler seg litt såret av både det og av at hun ikke ble invitert. Legger til at jeg aldri har brukt det ordet selv.

[AnonymBruker]

Synes du har fått overraskende lite støtte her...

Er selv i en sitausjon hvor jeg skal ha barn med en som har barn fra før, og jeg har også barn fra et tidligere ekteskap. For meg er det en selvfølge at det er VI (min samboer, meg, våre særkullsbarn og vårt kommende felles barn) som er FAMILIEN. Min eks, vårt barn og meg er ikke en familie lengre. Det er heller ikke min samboer, hans eks og deres felles barn.

Jeg er helt uenig i at det kun er mor og far som skal bestemme over deres barn, steforeldre er også som foresatte å regne i mitt hode. Våre respektive partnere som gir vårt felles barn kjærlighet, omsorg og glede, som bruker tid på å leke med barnet, hjelpe med lekser, lage mat til barnet og investerer tid og energi i barnet fortjener mer enn å måtte stå på sidelinjen når viktige avgjørelser skal taes, og for meg er det en selvfølge at alle som regnes som barnets nære omsorgspersoner er involvert.

Skjønner godt at du reagerer på dette. Hva med barnet som kommer da, som faktisk har en biologisk relasjon til din manns barn? Er det meningen at du da skal sitte hjemme med dette barnet mens de har "familietid" med middag og samtaler ol? Eller skal dette barnet da være med far hjem til hans eks på slike møter? Det har jo tross alt blodsbånd med mannens barn, og det er vel derfor du ikke skal inkluderes? Fordi du ikke har felles DNA med barna?

Min samboer tilbringer i perioder mer tid med mitt særkullsbarn enn hva hans far gjør, og det kunne ikke falle meg inn å ekskludere han om ting som gjelder barnets hverdag skal diskuteres.

Det er ikke synd på våre særkullsbarn fordi foreldrene ikke er sammen lengre, og vi har aldri behandlet dem slik heller. Våre barn har mange omsorgspersoner som er glade i dem og bryr seg om dem. De lever harmoniske familieliv på alle sider, og jeg kan ikke forstå at vår familie skal være et dårligere alternativ enn at foreldrene fortsatte å være sammen.

Som avslutning vil jeg bare si at jeg forstår at du nevner hennes utroskap og at det føles urettferdig at hun nå krever familietid med den familien hun var med på å oppløse. Men jeg tror ikke det er så lurt å fokusere på dette.

[AnonymBruker]

Synes du har fått overraskende lite støtte her...

Er selv i en sitausjon hvor jeg skal ha barn med en som har barn fra før, og jeg har også barn fra et tidligere ekteskap. For meg er det en selvfølge at det er VI (min samboer, meg, våre særkullsbarn og vårt kommende felles barn) som er FAMILIEN. Min eks, vårt barn og meg er ikke en familie lengre. Det er heller ikke min samboer, hans eks og deres felles barn.

Jeg er helt uenig i at det kun er mor og far som skal bestemme over deres barn, steforeldre er også som foresatte å regne i mitt hode. Våre respektive partnere som gir vårt felles barn kjærlighet, omsorg og glede, som bruker tid på å leke med barnet, hjelpe med lekser, lage mat til barnet og investerer tid og energi i barnet fortjener mer enn å måtte stå på sidelinjen når viktige avgjørelser skal taes, og for meg er det en selvfølge at alle som regnes som barnets nære omsorgspersoner er involvert.

Skjønner godt at du reagerer på dette. Hva med barnet som kommer da, som faktisk har en biologisk relasjon til din manns barn? Er det meningen at du da skal sitte hjemme med dette barnet mens de har "familietid" med middag og samtaler ol? Eller skal dette barnet da være med far hjem til hans eks på slike møter? Det har jo tross alt blodsbånd med mannens barn, og det er vel derfor du ikke skal inkluderes? Fordi du ikke har felles DNA med barna?

Min samboer tilbringer i perioder mer tid med mitt særkullsbarn enn hva hans far gjør, og det kunne ikke falle meg inn å ekskludere han om ting som gjelder barnets hverdag skal diskuteres.

Det er ikke synd på våre særkullsbarn fordi foreldrene ikke er sammen lengre, og vi har aldri behandlet dem slik heller. Våre barn har mange omsorgspersoner som er glade i dem og bryr seg om dem. De lever harmoniske familieliv på alle sider, og jeg kan ikke forstå at vår familie skal være et dårligere alternativ enn at foreldrene fortsatte å være sammen.

Som avslutning vil jeg bare si at jeg forstår at du nevner hennes utroskap og at det føles urettferdig at hun nå krever familietid med den familien hun var med på å oppløse. Men jeg tror ikke det er så lurt å fokusere på dette.

Jeg kunne ikke vært mer enig.

Alt for mange setter steforelderen til side med en gang det er snakk om familiesamtaler osv.

Men som du sier, de er blitt en del av familien. De hjelper til med lekser, matlaging og andre situasjoner som oppstår i hverdagen. Hvorfor skal dem da ikke få være med på hvordan ting skal organiseres hos en selv.

Jeg forstår heller ikke helt hvorfor barna skal være med på dette, men det er jo en annen sak

[Ellevill]

Skjønner godt at du reagerer på dette. Hva med barnet som kommer da, som faktisk har en biologisk relasjon til din manns barn? Er det meningen at du da skal sitte hjemme med dette barnet mens de har "familietid" med middag og samtaler ol? Eller skal dette barnet da være med far hjem til hans eks på slike møter? Det har jo tross alt blodsbånd med mannens barn, og det er vel derfor du ikke skal inkluderes? Fordi du ikke har felles DNA med barna?

Du kompliserer ikke ting veldig nå?

Men ja, jeg synes at du kan sitte hjemme med felles barn om din mann må i "familiemøter".

Jeg tror ikke - uten at jeg har finlest - det er mange i denne tråden som hevder at "famiemøte" er en god betegnelse når man skal til eks for å snakke om barna. Men de fleste mener vel at det ikke er noe å lage en sak ut av. Jeg har heller ikke oppfattet det dit hen at man mener her at steforeldre ikke har noe man skule sagt i forbindelse med oppdragelse av særkullsbarn, og heller ikke at mange av steforeldrene ikke gjør en formidabel jobb når det kommer til tilstedeværelse og omsorg.

Men blir man sammen med noen med barn fra før vil vanskelige situasjoner som dette dukke opp. Og jeg tror man bare må prøve å ikke hause slike situasjoner opp unødvendig.

[Havbris]

Nå er det slik at barna er der 50% av tiden og dette synes jeg utgjør en stor forskjell. Hadde barna vært der annhver helg hadde det vært en helt annen sak. Litt som AB over skriver.

Mulig jeg har misforstått her - men jeg oppfattet det slik at det var ordbruken TS reagerte på, dvs ordet "familiemøte", og at hunb føler at det er feil av ex-kona å bruke det ordet. Akkurat det er det vel ikke så mye å gjøre med.

[AnonymBruker]

Mulig jeg har misforstått her - men jeg oppfattet det slik at det var ordbruken TS reagerte på, dvs ordet "familiemøte", og at hunb føler at det er feil av ex-kona å bruke det ordet. Akkurat det er det vel ikke så mye å gjøre med.

Hun brukte det ordet og det var feil i noens øyne. Kanskje TS føler at moren angrer på utroskapen og bruker ordet "familie" som manupilasjon, hvem vet. Men om hun skal bruke ordet "familie" riktig i denne situasjon så synes jeg Ts skal være med på møte!

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for mange gode svar, jeg har fått litt å tenke over.

For å sette det på spissen: Jeg fatter ikke at hun i ene øyeblikket skal bryte opp familieenheten, for deretter å holde ungene for narr i form av middagssammenkomster som utestenger deres nye familie...

Men: Jeg er veldig enig i at jeg ikke kan styre eks'ens ordbruk, eller hennes gjøren og laden. Det eneste jeg kan ta styring over, er mine egne følelser og reaksjoner på det som blir gjort, sagt og skrevet.

Mange ganger tenker jeg over hva disse ungene håper på i form av gjenforening av deres opprinnelige familie. Det har den yngste av dem nevt ved flere anledninger, både ovenfor far og meg, at h*n gjerne så at far og mor flyttet sammen igjen, for "nå krangler de jo ikke lengre" (jeg skulle også flytte med). Ikke at dette utsagnet skal stoppe en et møte mellom dem, men jeg tror det kan være verdt å være oppmerksom på å ikke gi falske forhåpninger til barna. Og som et ledd i det hele: Hvorfor ikke inkludere nye partnere?

Det er også en gåte for meg at jeg, som ser ungene nesten like mye som mor gjør, ikke er selvskreven til et "familiemøte" (hvis terminologien nå absolutt skal være slik). Hvorfor ønsker ikke dere biologiske foreldre som ikke tar med steforeldre på sånne møter, disses tilstedeværelse? Jeg har intet ønske om å "bestemme" over ungene - det gjør foreldrene. Men det ville være interessant å høre hvordan foreldrene tenker, og ikke minst bidra til å gjøre forholdene for ungene bedre i etterkant av et slikt møte.

[lille-lure]

TS her.

Takk for mange gode svar, jeg har fått litt å tenke over.

For å sette det på spissen: Jeg fatter ikke at hun i ene øyeblikket skal bryte opp familieenheten, for deretter å holde ungene for narr i form av middagssammenkomster som utestenger deres nye familie...

Men: Jeg er veldig enig i at jeg ikke kan styre eks'ens ordbruk, eller hennes gjøren og laden. Det eneste jeg kan ta styring over, er mine egne følelser og reaksjoner på det som blir gjort, sagt og skrevet.

Mange ganger tenker jeg over hva disse ungene håper på i form av gjenforening av deres opprinnelige familie. Det har den yngste av dem nevt ved flere anledninger, både ovenfor far og meg, at h*n gjerne så at far og mor flyttet sammen igjen, for "nå krangler de jo ikke lengre" (jeg skulle også flytte med). Ikke at dette utsagnet skal stoppe en et møte mellom dem, men jeg tror det kan være verdt å være oppmerksom på å ikke gi falske forhåpninger til barna. Og som et ledd i det hele: Hvorfor ikke inkludere nye partnere?

Det er også en gåte for meg at jeg, som ser ungene nesten like mye som mor gjør, ikke er selvskreven til et "familiemøte" (hvis terminologien nå absolutt skal være slik). Hvorfor ønsker ikke dere biologiske foreldre som ikke tar med steforeldre på sånne møter, disses tilstedeværelse? Jeg har intet ønske om å "bestemme" over ungene - det gjør foreldrene. Men det ville være interessant å høre hvordan foreldrene tenker, og ikke minst bidra til å gjøre forholdene for ungene bedre i etterkant av et slikt møte.

Signerer!

[AnonymBruker]

Som skilsmissebarn vil jeg bare si en ting, det var mine foreldre som var mine foreldre, ikke deres nye partnere. Jeg aksepterte nye partnere og nye søsken, men foreldrene mine var kun de biologiske. Og de var kun de to som fikk bestemme noe som helst over meg. Takk for leksehjelp, kjærlighet og middager fra nye partnere, men dere er ikke foresatte eller reserveforeldre. Det som angår barna bestemmes av de to som er det biologiske opphav, ikke de som føler seg beretteiget til makt og medbestemmelse gjennom forelskelse til en av foreldrene. Slutt å være maktsyk og sjalu. Du visste at han hadde barn da du gikk inn i forholdet, da er dette noe du må regne med.

[AnonymBruker]

Som skilsmissebarn vil jeg bare si en ting, det var mine foreldre som var mine foreldre, ikke deres nye partnere. Jeg aksepterte nye partnere og nye søsken, men foreldrene mine var kun de biologiske. Og de var kun de to som fikk bestemme noe som helst over meg. Takk for leksehjelp, kjærlighet og middager fra nye partnere, men dere er ikke foresatte eller reserveforeldre. Det som angår barna bestemmes av de to som er det biologiske opphav, ikke de som føler seg beretteiget til makt og medbestemmelse gjennom forelskelse til en av foreldrene. Slutt å være maktsyk og sjalu. Du visste at han hadde barn da du gikk inn i forholdet, da er dette noe du må regne med.

kjipt for deg at du ikke hadde det bra under oppveksten og ikke likte at mor eller far fikk ny partner! Nå er det ikke deg som skillsmissebarn dette handler om , men om en kone som som føler seg som en del av familien og ikke blir behandet deretter!

[pøbelsara]

Siden det var ordbruken du reagerte på, så er det jo slik at selv om mor og far ikke er en familie lenger, så er jo både mor og far i aller høyeste grad fortsatt den aller nærmeste familien til barna.

Jeg vil anbefale deg å være litt raus og voksen i denne situasjonen, og ikke la deg styre av følelsen av å være utenfor når du selv synes du skulle være inkludert. Det er lettere for din partner å være en god forelder og samarbeide med barnas mor hvis han opplever at du er positiv.

[Gjest Gjest]

kjipt for deg at du ikke hadde det bra under oppveksten og ikke likte at mor eller far fikk ny partner! Nå er det ikke deg som skillsmissebarn dette handler om , men om en kone som som føler seg som en del av familien og ikke blir behandet deretter!

Hva er dette for noe ?

Det er jo helt klart barna dette egentlig skal handle om . Barna har best av at mamma og pappa relasjonen er god . Stemor er som " skillsmissebarnet " skriver , ikke den som skal taes hensyn til . Jeg synes TS skal prøve å komme seg over sjalusien og utryggheten hun føler i relasjonen til sin partner og hans ex . For meg virker det som det er her problemet ligger .

[AnonymBruker]

Å halleluja, men jeg er glad at jeg var gift med barnas far gjennom hele deres oppvekst.

[Ariadne85]

TS her.

Takk for mange gode svar, jeg har fått litt å tenke over.

For å sette det på spissen: Jeg fatter ikke at hun i ene øyeblikket skal bryte opp familieenheten, for deretter å holde ungene for narr i form av middagssammenkomster som utestenger deres nye familie...

Men: Jeg er veldig enig i at jeg ikke kan styre eks'ens ordbruk, eller hennes gjøren og laden. Det eneste jeg kan ta styring over, er mine egne følelser og reaksjoner på det som blir gjort, sagt og skrevet.

Mange ganger tenker jeg over hva disse ungene håper på i form av gjenforening av deres opprinnelige familie. Det har den yngste av dem nevt ved flere anledninger, både ovenfor far og meg, at h*n gjerne så at far og mor flyttet sammen igjen, for "nå krangler de jo ikke lengre" (jeg skulle også flytte med). Ikke at dette utsagnet skal stoppe en et møte mellom dem, men jeg tror det kan være verdt å være oppmerksom på å ikke gi falske forhåpninger til barna. Og som et ledd i det hele: Hvorfor ikke inkludere nye partnere?

Det er også en gåte for meg at jeg, som ser ungene nesten like mye som mor gjør, ikke er selvskreven til et "familiemøte" (hvis terminologien nå absolutt skal være slik). Hvorfor ønsker ikke dere biologiske foreldre som ikke tar med steforeldre på sånne møter, disses tilstedeværelse? Jeg har intet ønske om å "bestemme" over ungene - det gjør foreldrene. Men det ville være interessant å høre hvordan foreldrene tenker, og ikke minst bidra til å gjøre forholdene for ungene bedre i etterkant av et slikt møte.

Signerer også denne. Er selv sammen med en som har et barn fra før, og skulle ønske samarbeidsklimaet var så bra at alle 4 "foresatte" kunne sette seg ned å samkjøre litt retningslinjer for oppdragelsen, slik at det blir noenlunde likt i begge hjem.

Dette er fordi barnet får nye søsken i begge hjem, og derfor må mine regler og oppdragelse som bonusmor også taes med i diskusjonen slik at vi ikke forskjellsbehandler det som da blir halvsøsken. (men et søsken er nå et søsken uansett da i mine øyne.)

Jeg behandler stebarn som det er mitt eget, for å forhindre forskjellsbehandling den dagen jeg får egne barn. Barnet er forresten veldig ungt, og tror ikke det husker annet enn at jeg ahr vært der om det har noe med saken å gjøre.

[Gjest Gjest]

Helt uenig, TS!

Denne mannen som du har slått deg sammen med, hadde en familie fra før. Nå har han en familie til, altså han har to familier. I den ene familien hører ikke hans eks til, og i den andre familien hører ikke du til. Nå skal de to diskutere ting som gjelder deres barn, ikke nødvendigvis hva som skjer hjemme hos dere eller hjemme hos henne, men ting generelt som angår deres barn. Det angår ikke deg. Inviterer du henne kanskje når du og din mann diskuterer f.eks. regler som angår barna i deres hjem?

[Gjest Også en stemor]

Jeg har lyst å legge til en ting til fra mine erfaringer; jeg kunne glatt ha satt meg ned sammen med min eksmann og hans kone, men vet at det ville blitt mye tull. Noe er jeg og min eksmann enig om, noe uenig om. Mye av det jeg oppfatter som konflikt kunne blitt mye verre om vi hadde inkludert min manns nye kone, bla dette med kost og renhold. Min eksmann er ikke så nøye på sånne ting, og hans kone er faktisk hakket verre enn han (og slapp av, dette er fakta og ikke surt oppgulp fra meg) Jeg sørger for at barna dusjer (etter mitt syn) ofte nok hos meg, så får han stå for dusjing hos dem. Standard på orden av egne rom er høyere hos meg, enn hos dem osv.

Det eneste han har "overkjørt" stemor på, er å kontrollere inntak av gotteri. Dette fordi mor og far i fellesskap har blitt enige om at et av barna (og dermed alle) må kutte ned på et alt for stort inntak av gotteri.

Jeg håper at trådstarters mann og hans eks er flinke til å fortelle barna at også stemor og stefar er enig/uenig osv, slik at alle kan bli involvert. Et ordtak sier at det skal en hel landsby til for å oppdra et barn - ergo må vel både stemødre og stefedre få litt å si de også

[AnonymBruker]

Signerer også denne. Er selv sammen med en som har et barn fra før, og skulle ønske samarbeidsklimaet var så bra at alle 4 "foresatte" kunne sette seg ned å samkjøre litt retningslinjer for oppdragelsen, slik at det blir noenlunde likt i begge hjem.

Dette er fordi barnet får nye søsken i begge hjem, og derfor må mine regler og oppdragelse som bonusmor også taes med i diskusjonen slik at vi ikke forskjellsbehandler det som da blir halvsøsken. (men et søsken er nå et søsken uansett da i mine øyne.)

Jeg behandler stebarn som det er mitt eget, for å forhindre forskjellsbehandling den dagen jeg får egne barn. Barnet er forresten veldig ungt, og tror ikke det husker annet enn at jeg ahr vært der om det har noe med saken å gjøre.

Enig, å hvis ikke stemor er "bra nok" til å delta på sånne såkalte møter så får ungene og deres mor akseptere at stemor lager sin egen oppdragelse/ tradisjoner for de barna hun ev måtte få med far.

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet for innlegg skrevet med fullt navn.

Kråkesaks.

[skuggfaks]

Kanskje hun ikke mente så mye med det når hun sa familiemøte?