Sorg og sykmelding

[AnonymBruker]

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4193991.ece

Burde "sorg" være en egen diagnose som gir rett til sykmelding? Er det ikke riktig at det settes f.eks. "psykisk ubalanse", det er vel ikke sorgen i seg selv som gjør at en person ikke er i stand til å jobbe?

Her tenker jeg mest generelt, ikke bare i forhold til det som skjedde på Utøya.

[altflyter]

Jeg syntes det burde være det... Om man ikke får tid til å samle seg etter en tragedie, kan det fort utvikles til alvorlig depreson, og koste samfunnet mye mer enn det i utgangspunktet kunne gjort... Problemet er å skille de som sørger fra de som bare har lyst på en fridag..

[Gjest Noen]

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4193991.ece

Burde "sorg" være en egen diagnose som gir rett til sykmelding? Er det ikke riktig at det settes f.eks. "psykisk ubalanse", det er vel ikke sorgen i seg selv som gjør at en person ikke er i stand til å jobbe?

Her tenker jeg mest generelt, ikke bare i forhold til det som skjedde på Utøya.

Synes sorg godt kunne være en egen diagnose. Synes ikke det er en psykisk ubalanse, men en normal reaksjon på en tragisk hendelse. Får de i tillegg til sykemeldingen en god oppfølging i samtale med en psykolog etc. ville det ha vært perfekt synes jeg.

[Gjest Gjest]

"Psykisk ubalanse" er en svært stigmatiserende diagnose å få i forhold til forsikring og en rekke yrker. Blir det da rett at noen skal få problemer i ettertid pga en naturlig reaksjon?

[Mynona]

Kan det gå under post traumatisk stress?? Vet ikke om det er sykemeldingsgrunn heller da.

Men jeg synes det er hårreisende at NAV sier at arbeidsgivere må være ekstra snille med de som er direkte berørt og gi de lenger velferdspermisjon.

Små bedrifter har ikke uten videre økonomi til å betale for en som ikke er i jobb i tillegg til evt vikar. Det kan jo ta veldig lang tid å komme seg gjennom denne sorgen, så dette burde gå under sykepengeordningen.

Håper legene viser litt skjønn.

[Bernardette]

Jeg ble sykmeldt i en kort periode for "lett depresjon" da hele grunnen var et dødsfall som gikk veldig inn på meg, jeg gråt nesten hele tiden, for alt. Dette forklarte jeg til legen, og uten å be om noe som helst skrev han ut sykmelding med oppfordring om å komme tilbake etter en kort stund for å høre hvordan det gikk.

Det gjorde underverker for meg å være hjemme i noen dager og jeg tror at jeg med den pausen ungikk å gå helt i kjellern.

[Gjest gjest2]

"Psykisk ubalanse" er en svært stigmatiserende diagnose å få i forhold til forsikring og en rekke yrker. Blir det da rett at noen skal få problemer i ettertid pga en naturlig reaksjon?

Da er vel heller spørsmålet om det er riktig å stigmatisere personer med denne diagnosen. Og hva skal kvalifisere til å få en sorg-diagnose? At kjæledyret dør? En tante? Hva som helst som man føler seg litt opprørt over? Og kan det ikke da bli litt for enkelt å få sykmeldig dersom man ønsker en ekstra fridag? Langt fra alle er ute av stand til å jobbe selv om de har mistet noen nære.

[Mynona]

Langt fra alle er ute av stand til å jobbe selv om de har mistet noen nære.

Men de som faktisk er ute av stand til å jobbe bør vel få slippe?

[AnonymBruker]

Jeg synes det er bedre om man kan bruke en sorg-diagnose enn å måtte skrive psykisk ubalanse, depresjon etc som gir problemer i forhold til helseforsikring, og som strengt tatt ikke er rett diagnose. Ser for meg at sykemelding pga sorg er noe som kan gjelde når man mister en av sine aller nærmeste, ektefelle, barn, søsken, evt foreldre. Men en kan jo også ha problemer og behov for fri fra jobb dersom det er noen litt lenger ut i familien som går bort (jeg har selv vært helt utafor pga alvorlig sykdom hos ekssvigerinnen min). Da må kanskje legene likevel ty til andre diagnoser? Hm. Konklusjonen er kanskje at sorgdiagnosen også kan misbrukes hvis jeg kan gå til legen min og be om sykemelding pga sorg om undulaten min flyr ut av vinduet...

[Cata]

Sorg er tross alt en naturlig reaksjon, så jeg synes det blir feil hvis det skal gå automatikk i at sorg = sykemelding. En annen sak er at man bør kunne sykemeldes dersom sorgen er så omfattende at man faktisk blir midlertidig funksjonsudyktig av den.

[Gjest gjest2]

Men de som faktisk er ute av stand til å jobbe bør vel få slippe?

Ja, men det var ikke poenget. (Det kan de jo også med dagens ordning.)

[Gjest Hatersamfunnet]

Jeg vil også synse litt. Som turnuslege er jeg bare oppgitt over hvordan jeg brukes til å administrere politiske preferanser.

Jeg er utdannet som et rent diagnoseverktøy. Jeg ønsker ikke å ta stilling til hvem som fortjener og ikke fortjener sykemelding, og så hele tiden skule over ryggen for å se at jeg ikke får smekk av fylkeslegen.

Eller starter ikke påkjenningene til de fleste pårørende først ved død. Kronisk syke belaster sine omgivelser i lang tid før de dør. Tenk deg at du er skoleelev på videregående. Tror du at du slipper tentamen, selv om du har konsentrasjonsvansker når det er klart at faren din kommer til å dø av lungekreft? Tror du at du kan si i etterkant, oi, annenklassekarakterene ble dårlige fordi hodet mitt var litt deppers? Nei, da er store deler av livet ditt ødelagt. Da må du bruke mange år på å sanke karakterer for å komme deg videre, da du havner i en annen opptakskategori. Tror du det er lett for studenter å ta seg fri fra studiene, når pårørendes sykdom ikke er gyldig studieavbruddsgrunn hos lånekassen? Tror du pårørende, som også gjerne bidrar økonomisk i tillegg til med tid, lett kan få seg fri fra jobben sin uten sykemelding?

Byråkratiet vi har skaper avhengighet, da samfunnet ikke utvikler andre mekanismer, så lenge vi har et sikkerhetsnett. Men sikkerhetsnettet vi har i Norge, er pill råttent. Pill fuckings råttent, nok til å si at det offentlige like godt kunne vært lagt ned. I tillegg er byråkrater ofte firkanta drittsekker.

[Gjest Jytte]

Jeg fikk velferdspermisjon fra jobben da jeg mistet en veldig nær person, var veldig takknemlig for det.

Dersom jeg ikke hadde blitt tilbudt dette så hadde jeg nok gått på jobb - hadde aldri gått til legen og fått sykemelding.

[Gjest Hatersamfunnet]

Og angående sorg: Sorg som nødvendiggjør sykemelding kan svært ofte kategoriseres under depresjon. Iflg. psykiatriboka mi, viser flesteparten av mennesker som lider tap av nærmeste, kriterier som samsvarer med major depression.

Problemet i denne saken, er at symptomer over en uke ikke er nok til å si at du har en klinisk depresjon. Men å få seg fri fra jobben, det haster litt, ikke sant.

[Mynona]

Ja, men det var ikke poenget. (Det kan de jo også med dagens ordning.)

Det er jo det de ikke kan. Legene må trikse med diagnose fordi sorg i seg selv ikke gir rett på sykepenger.

[Gjest Vampen]

Kan det gå under post traumatisk stress?? Vet ikke om det er sykemeldingsgrunn heller da.

Posttraumatisk stresslidelse/syndrom er en alvorlig angstlidelse, så det er absolutt ikke noe man bør bruke. I tillegg er et av kriteriene for diagnosen at det er en viss varighet. Jeg kjenner de som har hatt en sorg som har gått over i PTSD, men det er da en indikasjon på at sorgen har utviklet seg til å bli noe "mer".

[Gjest gjest2]

Det er jo det de ikke kan. Legene må trikse med diagnose fordi sorg i seg selv ikke gir rett på sykepenger.

De kan vel fortsatt bruke psykisk ubalanse eller lett depresjon? Har man ikke nevnte symptomer, trenger man vel ikke sykmelding?

[Gjest Vampen]

Da er vel heller spørsmålet om det er riktig å stigmatisere personer med denne diagnosen. Og hva skal kvalifisere til å få en sorg-diagnose? At kjæledyret dør? En tante? Hva som helst som man føler seg litt opprørt over? Og kan det ikke da bli litt for enkelt å få sykmeldig dersom man ønsker en ekstra fridag? Langt fra alle er ute av stand til å jobbe selv om de har mistet noen nære.

Det er vel heller ingen som foreslår å innføre en regel som tilsier at alle MÅ holde seg hjemme etter å ha mistet noen? Men jeg har hørt om ganske grove tilfeller hvor folk som absolutt har behov for en sykemelding blir presset ut i jobb for tidlig fordi legen ikke klarer å finne løsninger for hva man skal kalle det.

[AnonymBruker]

Konklusjonen er kanskje at sorgdiagnosen også kan misbrukes hvis jeg kan gå til legen min og be om sykemelding pga sorg om undulaten min flyr ut av vinduet...

Det er grenser for hvor mange slektninger og kjæledyr man kan miste før man havner på legens bløffliste. Så mulighetene for misbruk av sorg er neppe større enn for andre diagnoser.

[Gjest Vampen]

Og for å svare på HI, et stort rungende JA til sorg som sykemeldingsgrunn. Det handler om å kalle en spade for en spade. Sorg er naturlig, men det kan være vel så krøplende som en depresjon. Jeg syntes det at man må kalle det depresjon, trikse med diagnoser, for å kunne sykemelde pga sorg også er med på å stigamtisere det man opplever som "unormalt".

Og de som mener at dette kan føre til at folk blir sykemeldt fordi undulaten flyr ut av vinduet elle rbikkja dør må ha forsvinnende liten tillit til at leger klarer å vise skjønn.