Hva tenker menn om kvinner med barn?

[AnonymBruker]

Jeg vil bare si at ... i min venninnegjeng er alle utdannelse, noen høyere enn andre.

Alle er seriøse, og de som har fått barn har vært ferdig med utdannelse og i fast forhold, og det var nok planlagt.

Men jeg har en venninne som ble gravid og fødte en barn da hun var 22 - ikke planlagt, og det ble slutt mellom henne og kjærsten når hun var 23.

Likevel klarte hun seg bra, og studerte i 4 år kun med toppkarakterer, og har en bra utdannelse og jobb idag.

Hun har møtt noen få menn iløpet av årene etter at det ble slutt med barnefaren, men de har rygget når de vet at hun har en sønn.

Idag er sønnen 8 år, og hun har vært singel 8 år.

Venninnen min hverken røyker eller fester hardt, men hun drikker litt vin i selskap og sammenkomster, slik som bursdagsfester eller venninnekvelder. Hun elsker friluftsliv og er veldig musialsk.

Ikke alle alenemødre fester hver helg og ligger med alt de ser.

Man bør ikke ta alle under en kam, og man bør også tenke lenger enn sin egen nesetipp.

Heldigvis er det mange her som vokser av seg arrogansen sin og blir voksne, dessverre ikke alle men ...

[AnonymBruker]

Er det fordommer og respektløshet å velge bort partydronninger som tror meningen med livet er å drikke seg snydens hver helg? Er ikke sånt også indikatorer som kan brukes som faresignal, selv om en av ti eller tjue faktisk kan skjerpe seg, om de går inn for det?

Det var jeg som skrev at det var mye fordommer og respektløshet når det kommer til en del av svarene angående alenemødre i denne tråden.

Var egentlig klar for videre diskusjon om emnet men når jeg leser det du skriver her så orker jeg ikke.

Det blir på en måte som å slåss mot vindmøller. Noe jeg ikke ville trodd når vi befinner oss i år 2011.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det en million grunner til at kvinner blir alenemødre, men når alt kommer til alt er det en ærlig sak å ikke ønske å oppdra noen andres barn! Er det ikke bedre å være klar på det enn å være en i rekken av mannfolk som skal prøve å se om det går, for så å backe ut etter kort tid?

[MaxUflax]

Selvfølgelig er det en million grunner til at kvinner blir alenemødre, men når alt kommer til alt er det en ærlig sak å ikke ønske å oppdra noen andres barn! Er det ikke bedre å være klar på det enn å være en i rekken av mannfolk som skal prøve å se om det går, for så å backe ut etter kort tid?

Veldig enig med deg i dette.

Det som er synd er at svært mange som tror de ikke vil klare å bli glad i andres barn ikke vet dem kan ta feil.

De kan gå glipp av den "ene"

Men all respekt for at man ser sine begrensninger, det er hva jeg kaller en god argumentasjon. Triste er alle de andre som drar inn verdier og teite ting. Så for deg som ser sine begrensninger gjør et ærlig og klokt valg i og ikke utsette evt barn og mor for "bortkastet" tid.

[AnonymBruker]

Synes enkelte alenemødre er svært hårsåre her.

Jeg tillegger ikke gruppen "alenemødre" noen generelle karakteristikker. Jeg VET at alenemødre ikke er en ensartet gruppe.

Dette vet også alle oppegående mennesker.

Men jeg vil likevel ikke ha et forhold med en kvinne med barn. For å være brutalt ærlig så er det ikke kvinnen som er problemet, men barnet.

[straamann]

For å være brutalt ærlig så er det ikke kvinnen som er problemet, men barnet.

For barnet er det du som er problemet. Godt at du holder deg unna, det er nok av andre menn der ute som finner lykken med alenemødre. Og som klarer å elske et barn selv om det ikke er produsert av sin egen sædcelle. Dette krever imidlertid litt hjerneceller.

Endret 8. august 2011 av straamann

[DBM]

For barnet er det du som er problemet.

Det trenger han vel ikke å være.

[straamann]

Det trenger han vel ikke å være.

Selvsagt er han det om han vil være med dama men ikke liker ungen. Det vil bli et problem for ungen, selv om mannen kanskje synes det er greit å overlate alt det praktiske og følelsesmessige til dama.

[DBM]

Selvsagt er han det om han vil være med dama men ikke liker ungen. Det vil bli et problem for ungen, selv om mannen kanskje synes det er greit å overlate alt det praktiske og følelsesmessige til dama.

Jeg er overbevist om at mange av de som er skeptiske til kvinner med barn likevel ville vært en helt topp stefar.

[AnonymBruker]

For barnet er det du som er problemet. Godt at du holder deg unna, det er nok av andre menn der ute som finner lykken med alenemødre. Og som klarer å elske et barn selv om det ikke er produsert av sin egen sædcelle. Dette krever imidlertid litt hjerneceller.

Blir vel feil å si at man mangler hjerneceller/ er dum fordi man ikke ønsker å oppdra en annen manns barn. Man klarer nok å elske et barn som ikke er biologisk ens eget, uten at det betyr at det er noe man ønsker å gjøre.

Kan du ikke heller akseptere at noen ønsker kvinner uten barn i stedet for å slenge fra deg slike usakligheter?

Oppegående mennesker VET at det er forskjell fra situasjon til situasjon, og noen tar et bevisst valg (og har massevis av hjerneceller). Om det er et riktig valg eller ei, vet man jo aldri, men man trenger ikke være dum for det.

[lille-lure]

Hvorfor er det så "spesielt" med kvinner og et lite barn? Hva med menn og et lite barn?

[DBM]

Hvorfor er det så "spesielt" med kvinner og et lite barn? Hva med menn og et lite barn?

Det er ikke temaet i tråden

[Gjest Alabama]

Men er det ikkje lov til å gjera ein feil? Gjer det denne dama til eit dårlegare menneske og koneemne?

Og kva med mannfolka som har ungar frå før, det er greit, eller? Ikkje noko "dårlege verdiar" der? Snakk om dobbeltmoral...

Det er selvsagt lov å gjøre feil! Ingen som har sagt noe annet. Men om du velger feil her i livet, så påvirker det andres holdninger til deg. Bevisste eller ubevisste.

For min del ville jeg nok helst ikke involvert meg med en mann som hadde barn fra før og heldigvis slipper jeg den problemstillingen siden jeg har kjærste.

(Med mindre AVHV får det som han/hun vil og jeg blir gift og får barn med en mann som plutselig viser seg å være voldelig..)

Du har peiling sjønner jeg..

Hva du tror er opp til deg, og den troen din er MEGET feil i denne saken..

hvet du hva.. jeg skrev IRONI i tidligere innlegg..

Jeg om bestemmer meg og skkriver.. Jeg håper dypt å inderlig at du gifter deg med verdens hyggligste mann, får barn å etter et par år snur han tvert om og du havner i et voldelig ekteskap, for da kan du ete i deg dette fantastisk idiotiske synet ditt på kvinner og valg av barnefar.

Jeg vet hvertfall at jeg har en kone som aldrig i hele sitt liv valgte å gå inn i et forhold med en som var voldelig, hun ville aldrig utsatt bar eller seg selv for dette, og når da BF blei voldelig kom det som et sjokk på samtlige.

Du snakker veldig høyt men bare synser og tror. Du burde rett og slett bare skamme deg. Dette handler ikke om at folk ikke skal få velge hva dem vil, er opp til dem det. men at du ikke tåler meg pga at jeg ikke deler dine vrangforestillinger er ditt problem.

Jeg har faktisk erfaringer rundt dette selv, virker desverre ikke som du har det. Jeg blir direkte stt ut av hvordan du presterer og legge et så stort ansvar over på en mor fordi hun blir alene. Å jeg snakker rett fra levera når jeg sier at jeg håper du får lærdom og erfaring av å trampe i salaten med begge beina selv engang.. tiper du finner 2000 unnskyldninger da for å ro bort disse argumentene du slenger fra deg her da.. Å bare siter meg så mye du vil, jeg står for det seg sier og skriver det gjærne på nytt. jeg er nemlig en som liker å gi mennesker en kjangs til å vise hvem de er før jeg dømmer dem. Du dømmer alenemødre over nett.. snak om dobbeltmoral og hykleri!

Du kritiserer meg fordi jeg skriver at jeg tror, men du vet liksom du da? Da bør du henvise til noe annet enn dama di.

Ellers har jeg ingenting å kommentere fra innlegget ditt. Du blir sikkert skuffet over at jeg ikke lar meg provosere av deg, for jeg tror bare det er det du er ute etter, men med de upassende kommentarene dine så er du ikke en verdig debattant for meg. Sorry.

Endret 8. august 2011 av Alabama

[AnonymBruker]

For barnet er det du som er problemet. Godt at du holder deg unna, det er nok av andre menn der ute som finner lykken med alenemødre. Og som klarer å elske et barn selv om det ikke er produsert av sin egen sædcelle. Dette krever imidlertid litt hjerneceller.

Trenger du virkelig å gå slik til personangrep fordi om du er uenig i hva han sier?

Tenk å synke så lavt!

[AnonymBruker]

Jeg har barn fra tidligere forhold (er jente/dame i slutten av 20-årene). Jeg er så heldig å ha møtt en flott mann som har påtatt seg oppdragerrollen for min fireåring. Det var ikke et enkelt valg for han, men det er tydelig at jeg var den som engstet meg mest for om dette var noe han egentlig ønsket. Jeg forstår godt at mange ikke vil ha damer/menn med barn fra før. Jeg hadde vært fryktelig skeptisk til å involvere meg med noen som hadde barn fra før selv.

[straamann]

Trenger du virkelig å gå slik til personangrep fordi om du er uenig i hva han sier?

Tenk å synke så lavt!

Du trekker min kommentar ut av sammenhengen den stod i. Det var ikke ment som personangrep. Du = mannsperson som blir sammen med en kvinne med barn, men ikke ønsker/kan bygge en god relasjon med barnet. Dette er skadelig for barnet, uten tvil. En annen ting er å se sine begrensninger og trekke seg ut av forholdet før barnet blir skadelidende.

[straamann]

Blir vel feil å si at man mangler hjerneceller/ er dum fordi man ikke ønsker å oppdra en annen manns barn. Man klarer nok å elske et barn som ikke er biologisk ens eget, uten at det betyr at det er noe man ønsker å gjøre.

Kan du ikke heller akseptere at noen ønsker kvinner uten barn i stedet for å slenge fra deg slike usakligheter?

Oppegående mennesker VET at det er forskjell fra situasjon til situasjon, og noen tar et bevisst valg (og har massevis av hjerneceller). Om det er et riktig valg eller ei, vet man jo aldri, men man trenger ikke være dum for det.

Du siterer meg ut av sammenhengen. Det jeg mente var at en mannsperson som blir sammen med en kvinne som har barn, men nekter å danne et forhold til ungen, vil være skadelig for barnets oppvekst. Skal liksom barnet bo i den ene enden av huset, og mannen i den ene, og så skal kvinnen løpe frem og tilbake for å tilfredsstille alle parter?

Noe helt annet er en mann som innser at han ikke vil greie å danne et forhold til barnet, og dermed har respekt og innsikt nok i forhold til barnet til å trekke seg ut av forholdet med damen.

[AnonymBruker]

For barnet er det du som er problemet. Godt at du holder deg unna, det er nok av andre menn der ute som finner lykken med alenemødre. Og som klarer å elske et barn selv om det ikke er produsert av sin egen sædcelle. Dette krever imidlertid litt hjerneceller.

Hvem er det du tror du er?

Jeg har tatt et valg om at jeg ikke vil ha barn - ikke mine egne, ikke andres. Og så skal det liksom gjør meg til en dårligere person? Og uten hjerneceller?

Det er utrolig arrogant å tror at du er den eneste som har gyldige argumenter for ditt valg!

[AnonymBruker]

I den livssituasjonen jeg er i nå er jeg litt skeptisk.

Men det spørs jo litt på hvor mange barn/alder osv. Jeg vil nok lettere kunne involvere meg med en kvinne med 1 rundt barn i tenårene som har ett godt samarbeid med faren, enn en enke med 3 barn under skolealder. Å ta på meg en 100% papparolle er jeg ikke klar for enda, men det kan jo forandre seg i fremriden

[straamann]

Hvem er det du tror du er?

Jeg har tatt et valg om at jeg ikke vil ha barn - ikke mine egne, ikke andres. Og så skal det liksom gjør meg til en dårligere person? Og uten hjerneceller?

Det er utrolig arrogant å tror at du er den eneste som har gyldige argumenter for ditt valg!

Igjen - les hva jeg har skrevet utifra sammenghengen det stod i.

Jeg kritiserer menn som går inn i et forhold med en kvinne, men nekter å ta innover seg det faktum at hun har barn. Da vil barnet føle seg sviktet av mor, som kommer i en vanskelig mellomposisjon Om du ikke vil bli sammen med en alenemor, er det ingenting feil med det. Men også i det tilfellet bør du og andre være forsiktig med å håne og latterliggjøre gruppen alenemødre for å rettferdiggjøre deres eget valg om å konsekvent anse alenemødre for uegnede partnere.

Endret 8. august 2011 av straamann