Hva tenker menn om kvinner med barn?

[AnonymBruker]

Fekk berre inntrykk av at fleire meinte at menn med barn ikkje var så nøye, sida det stort sett har vore menn som har skrivi negativt her i tråden (og ingen kvinner har skrivi noko negativt om menn med barn). Kanskje kvinner er meir tolerante enn menn?

Men for kvinner bør det vera greitt å ta ei anna kvinnes ungar?

Eg har ikkje påstått at nokon er dårlegare mennesker enn andre her. Har heller ikkje behov for at alle menn skal finne meg attraktiv, eg diskuterar åleinemødre generelt, ikkje meg sjølv. Eg tykkjer det er trist å lesa om haldningane enkelte menn har.

Nå handler vel diskusjonen om hva menn tenker om kvinner med barn, ikke omvendt. Kamikatze skriver ikke at kvinner skal ta seg av fremmede kvinners barn...

[Gjest imli]

Nå må du slutte da, virker som at du prøver å presse fram et slikt utsagn, som ingen har kommet med

Hvilke holdninger er det du tenker på?

Eg berre bemerka at ingen har klaga på menn med barn

Dei haldningane eg tenkjer på, er vel fyrst og fremst dei som har skrivi at kvinner med barn frå før ikkje er verd å bli kjærast med, kun "leike med", men også dette med at kvinner med barn har "dårlege verdiar", og alle fordommane, som at desse kvinnene er uutdanna, røykande såpeoperafans som ikkje greier å engasjere seg i anna enn ungane sine.

[Gjest imli]

Nå handler vel diskusjonen om hva menn tenker om kvinner med barn, ikke omvendt. Kamikatze skriver ikke at kvinner skal ta seg av fremmede kvinners barn...

Det veit eg, men det er ofte naturleg at den motsatte situasjonen kjem opp i diskusjonar. Her har ingen kvinner klaga over menn med barn frå før.

[AnonymBruker]

Men er det ikkje lov til å gjera ein feil? Gjer det denne dama til eit dårlegare menneske og koneemne?

Og kva med mannfolka som har ungar frå før, det er greit, eller? Ikkje noko "dårlege verdiar" der? Snakk om dobbeltmoral...

Ett barn behøver da ikke gjøre henne til ett dårlig menneske!

Hun kan være ett godt menneske, og personligheten, kjemien, utseende, osv. kan være full klaff. Like vel fører barnet til en ekstra belastning som mer enn oppveier hennes gode sider.

Folk sorteres jo bort av masse andre grunner (utseende, oppførsel, sosial status, utdanning, m.m.), så hvorfor er det ikke greit at de sorteres bort p.g.a. barn?

Poenget mitt var vel berre at einslege mødre oftare blir kritisert og rangert som "dårlege partnarar" enn einslege fedre.

Fordi man generelt kan si at mor har hovedomsorg, mens far har samvær?

Altså at barnet er hos far en kveld i uken og annenhver helg. Resten av tiden er barnet hos mor. Man bør kunne se at det gir forskjellig utslag i forelderens mulighet til å dating-aktiviter...

Nå kan jeg bare snakke for meg selv, som mann, men vil også helt klart tro at en del kvinner ser på alenefedre på samme måte.

Fekk berre inntrykk av at fleire meinte at menn med barn ikkje var så nøye, sida det stort sett har vore menn som har skrivi negativt her i tråden (og ingen kvinner har skrivi noko negativt om menn med barn). Kanskje kvinner er meir tolerante enn menn?

Kanskje fordi denne tråden spesifikt er rettet mot menn sine tanker om kvinner med barn? Kvinner med lignende tanker ytrer seg nødvendigvis ikke her siden det er litt utenfor tema.

Det, eller det faktum som nevnt i svaret ovenfor ang. hovedomsorg vs. samvær. Ikke vet jeg.

[AnonymBruker]

Det veit eg, men det er ofte naturleg at den motsatte situasjonen kjem opp i diskusjonar. Her har ingen kvinner klaga over menn med barn frå før.

Men er det ikke flott at man klarer å holde seg til tema? At ingen sporer av? DU kan jo lage en parallell diskusjon inspirert av denne uten å ødelegge denne diskusjonen...

[AnonymBruker]

Men er det ikke flott at man klarer å holde seg til tema? At ingen sporer av? DU kan jo lage en parallell diskusjon inspirert av denne uten å ødelegge denne diskusjonen...

[DBM]

Eg berre bemerka at ingen har klaga på menn med barn

Som andre har vært inne på så er det egentlig ikke tema i denne tråden, og du har heller ikke noe grunnlag for å konkludere med at noen her er dobbeltmoralske og mener at bare menn kan ha barn fra før.

Du kan ikke savne noe som ikke er tema. Hvis noen hadde snakket om alenefedre så hadde det vært litt OT.

Dei haldningane eg tenkjer på, er vel fyrst og fremst dei som har skrivi at kvinner med barn frå før ikkje er verd å bli kjærast med, kun "leike med", men også dette med at kvinner med barn har "dårlege verdiar", og alle fordommane, som at desse kvinnene er uutdanna, røykande såpeoperafans som ikkje greier å engasjere seg i anna enn ungane sine.

Jeg vet ikke hva som legges i å "ikke være verdt å bli kjæreste med", men jeg tenker også at de i første omgang bare er greie å leke med som du sier. Da bør hun helst ha omtrent samme ønsker.

Disse kvinnene har ikke nødvendigvis dårligere moral, men mange har gjort grove feilvurderinger. Andre har bare vært uheldige. Vi vet ofte ingenting om hva et forhold kan utvikle seg til i fremtiden.

Endret 7. august 2011 av DBM

[Kamikatze]

Eg berre bemerka at ingen har klaga på menn med barn

Dei haldningane eg tenkjer på, er vel fyrst og fremst dei som har skrivi at kvinner med barn frå før ikkje er verd å bli kjærast med, kun "leike med", men også dette med at kvinner med barn har "dårlege verdiar", og alle fordommane, som at desse kvinnene er uutdanna, røykande såpeoperafans som ikkje greier å engasjere seg i anna enn ungane sine.

Da leser du hva folk skriver med hat-brillene på. Folk snakker ikke om absolutter, men om indikatorer.

Hvis halvparten av alenemødre med ett barn har issues, og ttre firedeler av dem med to eller flere barn, og nesten samtlige som har flere barn med ulike fedre - vil det ikke være uklokt av meg å velge henne som partner, når det er mer enn femti prosent risiko for at vi ikke fremdeles er partnere etter tre-fire år, og at jeg risikerer å ende opp som helgepappa til eventuelle egne barn, samt miste "bonusbarna" etter at jeg har brukt tid og energi på å bli glad i dem som om de var mine egne?

Du "diskriminerer" ikke selv, når du velger partner, vel?

Hvorfor skal det kreves av oss (menn) at vi skal belønne jenter som lettfeldig og promiskuøst har skaffet seg barn med menn som ikke er egnet som fedre?

Bør dette ikke være en kraftig advarsel om at her kan være skjær i sjøen? Selv om det kanskje kan gå greit i nesten halvparten av tilfellene?

Ville du valgt mann fra en målgruppe der det er femti prosent sjanse for at han er en konemishandler? Og er det ikke like diskriminerende om du velger ham bort, bare fordi han er i den risikogruppa?

Hva får deg til å mene at du kan forlange at menn skal være programforpliktet til å forholde seg til andre menns gjøkunger?

[straamann]

Da leser du hva folk skriver med hat-brillene på. Folk snakker ikke om absolutter, men om indikatorer.

Hvis halvparten av alenemødre med ett barn har issues, og ttre firedeler av dem med to eller flere barn, og nesten samtlige som har flere barn med ulike fedre - vil det ikke være uklokt av meg å velge henne som partner, når det er mer enn femti prosent risiko for at vi ikke fremdeles er partnere etter tre-fire år, og at jeg risikerer å ende opp som helgepappa til eventuelle egne barn, samt miste "bonusbarna" etter at jeg har brukt tid og energi på å bli glad i dem som om de var mine egne?

Du "diskriminerer" ikke selv, når du velger partner, vel?

Hvorfor skal det kreves av oss (menn) at vi skal belønne jenter som lettfeldig og promiskuøst har skaffet seg barn med menn som ikke er egnet som fedre?

Bør dette ikke være en kraftig advarsel om at her kan være skjær i sjøen? Selv om det kanskje kan gå greit i nesten halvparten av tilfellene?

Ville du valgt mann fra en målgruppe der det er femti prosent sjanse for at han er en konemishandler? Og er det ikke like diskriminerende om du velger ham bort, bare fordi han er i den risikogruppa?

Hva får deg til å mene at du kan forlange at menn skal være programforpliktet til å forholde seg til andre menns gjøkunger?

Men dette er jo bare spekulasjoner. Blant barnløse kvinner vil det også være mange mulige skjær i sjøen. Utroskap, emosjonelt ustabil kjerring, sykdom, jævlige svigerforeldre, barnløshet etc... du kan ikke garantere deg for noe ting i livet.

Endret 7. august 2011 av straamann

[DBM]

Men han har regnet seg fram til at oddsen er dårlig, og selv om det er en litt tvilsom tankegang så er det jo noe sannhet i det også. Jeg vet ikke hvor slavisk han følger den strategien.

[straamann]

Men han har regnet seg fram til at oddsen er dårlig, og selv om det er en litt tvilsom tankegang så er det jo noe sannhet i det også. Jeg vet ikke hvor slavisk han følger den strategien.

Har SSB noe statistikk på dette?

Kanskje de også har statistikk på antall uansvarlige fedre som stikker av fra dama når hun får barn og ansvar kommer inn i bildet?

Det er ikke alle som kan knulle rundt til de er over 50.

[Gjest mangosorbet]

Nå skal det ærlig innrømmes at jeg ble fornærmet til en viss grad av deler av det som har blitt skrevet i denne tråden, men jeg kan jo også se at det er mye ansvar og forpliktelser i slike forhold. Selv fyller jeg 22 år i november og fikk en datter sommeren før jeg fylte 19 år. Barnefaren døde før jeg i det heletatt fant ut at jeg var gravid, i en bilulykke. Vi var kjærester, gjorde virkelig alt for hverandre, hadde vært sammen siden starten av ungdomskolen og leve de glade dagene. Livet mitt ble totalt snudd på hodet i løpet av et par minutter. Telefonen om at kjæresten min lå på sykehus med alvorlige hodeskader og antageligvis aldri ville kunne snakke, gå, spise eller noe annet på egenhånd knuste meg, men det som verre var var komplikasjoner under operasjonen som tok livet av gutten min. Hadde jeg vært oppmerksom hadde jeg visst at jeg var gravid, men sorgen tok overhånd - og jeg fant ikke ut at jeg var gravid før i uke 16. Hadde jeg hatt valget kunne nok abort vært løsningen min, men det var forsent og verden virket umulig. Fra å skulle begynne på uio, studere journalistikk og bo i hybel med kjæresten min, satt jeg plutselig på kjøkkenet hos mamma å gråt i mange dager.

Nå har jeg funnet verdens beste gutt. Han tar virkelig ansvar for Isabelle og vi har vært sammen i snart 1 1/2 år. Jeg er virkelig glad han lot tvilen komme meg til gode. Og jeg angrer ikke et sekund på valgene jeg har tatt!

[MaxUflax]

For noen er det nok slik som du beskriver, at mennene etterhvert og overraskende viser seg å være drittsekker. Men jeg tror at de fleste voldelige menn ikke blir voldelig sånn over natta, men har vist tendenser til dette hele veien. Det er mange kvinner som blir i forhold med voldelige menn og får barn med dem, og man må faktisk velge far til sine barn med omhu. Er du sammen med en mann i flere år så kjenner du ham etter all sannsynlighet godt nok til å vite om han viser voldelige tendenser.

Fælt så dårlig stemning det skulle bli her inne. Selv om dere provoseres av innleggene, bør dere tenke litt før dere poster innlegget! Siterer dere:

Du har peiling sjønner jeg..

Hva du tror er opp til deg, og den troen din er MEGET feil i denne saken..

hvet du hva.. jeg skrev IRONI i tidligere innlegg..

Jeg om bestemmer meg og skkriver.. Jeg håper dypt å inderlig at du gifter deg med verdens hyggligste mann, får barn å etter et par år snur han tvert om og du havner i et voldelig ekteskap, for da kan du ete i deg dette fantastisk idiotiske synet ditt på kvinner og valg av barnefar.

Jeg vet hvertfall at jeg har en kone som aldrig i hele sitt liv valgte å gå inn i et forhold med en som var voldelig, hun ville aldrig utsatt bar eller seg selv for dette, og når da BF blei voldelig kom det som et sjokk på samtlige.

Du snakker veldig høyt men bare synser og tror. Du burde rett og slett bare skamme deg. Dette handler ikke om at folk ikke skal få velge hva dem vil, er opp til dem det. men at du ikke tåler meg pga at jeg ikke deler dine vrangforestillinger er ditt problem.

Jeg har faktisk erfaringer rundt dette selv, virker desverre ikke som du har det. Jeg blir direkte stt ut av hvordan du presterer og legge et så stort ansvar over på en mor fordi hun blir alene. Å jeg snakker rett fra levera når jeg sier at jeg håper du får lærdom og erfaring av å trampe i salaten med begge beina selv engang.. tiper du finner 2000 unnskyldninger da for å ro bort disse argumentene du slenger fra deg her da.. Å bare siter meg så mye du vil, jeg står for det seg sier og skriver det gjærne på nytt. jeg er nemlig en som liker å gi mennesker en kjangs til å vise hvem de er før jeg dømmer dem. Du dømmer alenemødre over nett.. snak om dobbeltmoral og hykleri!

[DBM]

Har SSB noe statistikk på dette?

Kanskje de også har statistikk på antall uansvarlige fedre som stikker av fra dama når hun får barn og ansvar kommer inn i bildet?

Det er ikke alle som kan knulle rundt til de er over 50.

Det har de neppe, ikke som jeg vet om i hvert fall. Men det ser jeg heller ikke behovet for, hvis man selv føler at man sitter på nok "statistikk" til å velge bort kvinner med dårlige odds.

[straamann]

Det har de neppe, ikke som jeg vet om i hvert fall. Men det ser jeg heller ikke behovet for, hvis man selv føler at man sitter på nok "statistikk" til å velge bort kvinner med dårlige odds.

Selvsagt, men resultatet av den "statistikken" avhenger av hvilken omgangskrets (erfaringsgrunnlag) man har. Det er ikke alle alenemødre som er "mindre begavet". Alenemødre er like ulike som alenefedre. Det er helt meningsløst å drive å slenge rundt seg med generelle regler på dette. Hver og en kan ha sine oppfatninger og fordommer, men please ikke spre det på oss andre.

Endret 7. august 2011 av straamann

[Kamikatze]

Men dette er jo bare spekulasjoner. Blant barnløse kvinner vil det også være mange mulige skjær i sjøen. Utroskap, emosjonelt ustabil kjerring, sykdom, jævlige svigerforeldre, barnløshet etc... du kan ikke garantere deg for noe ting i livet.

Ikke spekulasjoner - indikatorer.

Selvsagt finns det ingen garantier for at dama er helt rett, om hun ikke har gjøkunger, det finns selvsagt faresignaler om andre forhold også, men tråden handler om barn i ballasten eller ei.

Det finns mange skjær i sjøen. Og jeg har gått på noen av dem. Så jeg forbeholder meg retten til å velge bort den kurs som med størst sannsynlighet fører til nye grunnstøtinger.

[DBM]

Selvsagt, men resultatet av den "statistikken" avhenger av hvilken omgangskrets (erfaringsgrunnlag) man har. Det er ikke alle alenemødre som er "mindre begavet". Alenemødre er like ulike som alenefedre. Det er helt meningsløst å drive å slenge rundt seg med generelle regler på dette. Hver og en kan ha sine oppfatninger og fordommer, men please ikke spre det på oss andre.

Hvilken oppfatning man har avhenger både av egen omgangskrets og hva man ellers fanger opp i samfunnet for øvrig.

Og da ER det mange alenemødre som er "mindre begavet". Heldigvis er det ofte enkelt å raskt oppfatte det.

Men som du er inne på så er det ikke slik at alle alenemødre er stokk dumme, man finner dem i alle kategorier.

[AnonymBruker]

Liker deg Straamann.

Var selv alenemor da jeg traff mannen min og hadde aldri vært gift med barnefaren.

Vi har vært gift i mange år nå og har to barn sammen. Alle tre barna er nå voksne.

Litt deprimerende, egentlig, å lese en del av innleggene her. Mye fordømmende og respektløst. Blir trist av en del holdninger som kommer frem.

[Kamikatze]

Er det fordommer og respektløshet å velge bort partydronninger som tror meningen med livet er å drikke seg snydens hver helg? Er ikke sånt også indikatorer som kan brukes som faresignal, selv om en av ti eller tjue faktisk kan skjerpe seg, om de går inn for det?

[AnonymBruker]

Det er kun tolerange menn og kvinner som kan gå inn i et forhold med en kvinne eller mann med barn fra før av.

De som ikke er tolerange vet at de ikke er det, og er smarte nok til å holde seg unna. De vet at de aldri kan gi noe kjærlighet til barnet/barna som ikke er deres.

Likevel velger noen menn og kvinner, som ikke er tolrange nok, å gå inn i et forhold med kvinner og menn med barn fra før av. Disse barna opplever å måtte konkurrere med foreldrenes nye partner om sin mor eller far, eller de opplever sine steforeldre som onde og slemme og sårende.

Selv vet jeg at jeg er tolerang. Jeg kunne aldri vært slem mot et barn eller tenåring. Jeg er veldig tålmodig og ikke urimelig, men likevel er jeg streng - men rettferdig.

Man kommer langt med å være ydmyk, og ikke bli en stemamma og stepappa med en gang. Noen ganger holder det at man fungerer som en onkel, tante eller en voksen venn.