Hva tenker menn om kvinner med barn?

[AnonymBruker]

Du siterer meg ut av sammenhengen. Det jeg mente var at en mannsperson som blir sammen med en kvinne som har barn, men nekter å danne et forhold til ungen, vil være skadelig for barnets oppvekst. Skal liksom barnet bo i den ene enden av huset, og mannen i den ene, og så skal kvinnen løpe frem og tilbake for å tilfredsstille alle parter?

Noe helt annet er en mann som innser at han ikke vil greie å danne et forhold til barnet, og dermed har respekt og innsikt nok i forhold til barnet til å trekke seg ut av forholdet med damen.

Hva med å stå for hva du mener?

At menn som er villig til å bli stefedre er moralsk overlegne.

Kansje vi bare er realistiske. At vi har egne erfaringen som gjør a vi skygger unna. Men nei det er selvfølgelig ikke relevant. Fordi DU er den som bestemmer hvilken måte folk skal leve sitt liv.

[AnonymBruker]

Du siterer meg ut av sammenhengen. Det jeg mente var at en mannsperson som blir sammen med en kvinne som har barn, men nekter å danne et forhold til ungen, vil være skadelig for barnets oppvekst. Skal liksom barnet bo i den ene enden av huset, og mannen i den ene, og så skal kvinnen løpe frem og tilbake for å tilfredsstille alle parter?

Noe helt annet er en mann som innser at han ikke vil greie å danne et forhold til barnet, og dermed har respekt og innsikt nok i forhold til barnet til å trekke seg ut av forholdet med damen.

Dette har over hodet ikke kommet fram i dine tidligere innlegg. Og hvem er det som nekter kontakt med barnet?

Det som ble ment i det opprinnelige innlegget du siterte var at kvinnen kan være flott, men barnet med de utfordringene det innebærer, gjør at mannen ikke ønsker å innlede et forhold til kvinnen. Velger han å innlede et forhold til henne må han også forholde seg til barnet. Gjør han ikke det får vi da vitterlig håpe at dama har vett til raskt å avslutte forholdet, før de i det hele tatt flytter sammen.

[straamann]

Fordi DU er den som bestemmer hvilken måte folk skal leve sitt liv.

Visste ikke at jeg hadde så stor makt. Takk!

[straamann]

Dette har over hodet ikke kommet fram i dine tidligere innlegg. Og hvem er det som nekter kontakt med barnet?

Det som ble ment i det opprinnelige innlegget du siterte var at kvinnen kan være flott, men barnet med de utfordringene det innebærer, gjør at mannen ikke ønsker å innlede et forhold til kvinnen. Velger han å innlede et forhold til henne må han også forholde seg til barnet. Gjør han ikke det får vi da vitterlig håpe at dama har vett til raskt å avslutte forholdet, før de i det hele tatt flytter sammen.

Jo, men vedkommende ordla seg som at barnet var et problem. Jeg synes det er ganske drøy ordbruk. Hvis man snur på saken, og tar som utgangspunkt at denne mannen har makt til å velge om han skal inngå et forhold med denne kvinnen mens barnet bare passivt må tilpasse seg uansett utfall... Da er den nye potensielle reserve-pappa et problem for barnet, fra dets synsvinkel. han vil være en trussel inntil reservepappa evt har godtatt barnet. I tillegg kan barnet føle sjalusi og svik når det opplever at mamma setter dets verdi i tvil, gjennom å nedprioritere det til fordel for samvær med en ny mannsskikkelse.

Dette er mitt syn basert på egen erfaringer. Min mor ble sammen med en mann som ikke vile ha noe med meg og minde brødre å gjøre. Vi ble plassert i en leilighet i kjelleren, mens han bodde i øverste etasje. Vi ble låst nede der mens mor var oppe hos ham. Innimellom kom hun ned og matet oss, og en sjelden gang fikk vi komme på "besøk" oppe i stua hos dem.

Slike ting skjer der ute folkens... noen menn vil ha i pose og sekk.

Heldigvis er dette unntakstilfeller, men det overrasker meg ikke om tusenvis av barn lider under denne problematikken.

Endret 8. august 2011 av straamann

[DBM]

Jo, men vedkommende ordla seg som at barnet var et problem. Jeg synes det er ganske drøy ordbruk.

Jeg er helt enig i at et barn høyst sannsynlig er et problem. Uten at det er barnets skyld eller noe barnet får gjort noe med.

Mye av problemet med hele situasjonen er at man har aldri vil bli likestilt med moren, man vil alltid forbli en stefar.

Det byr på mange utfordringer. Hvor mye skal faren involvere seg, hvor mye skal han bestemme? Det kan være vrient for alle involverte.

Jeg skjønner også de som ser biologisk på dette og gjerne vil at evt barn skal være deres egne. Jeg tenker også i de baner.

Men viktigst av alt er at man ikke er likestilte som foreldre. Hadde man adoptert så hadde man i hvert fall vært det.

I starten av et forhold vil man også ha mye alenetid på tomannshånd, og ikke komme rett inn i en "ferdig familie" med alle de ulempene som barn fører med seg. Mindre frihet til å gjøre det man vil, mer bråk og mer mas.

[straamann]

Kanskje man for alltid vil være en stefar, men det er mange eksempler på at barn ser mer opp til og identifiserer seg med en god stefar enn en dårlig biologisk far. Det trenger ikke å være negativt, og jeg reagerer på at en del her inne nærmest ser det som en fasit at dette vil bli et problem. At det bare er unntaksvis at slike forhold fungerer... Vel jeg har erfaringer med begge deler. Hvordan man løser ansvarsfordelingen med kvinnen kommer helt an på forholdet dem i mellom, hvor gamle barna er, hvor godt forhold de har til barnefaren etc. For noen barn er moren rangert over faren selv om han er biologisk forelder.

Og hvorfor denne trangen til å bli likestilt med moren i alt? Handler det om ønske om makt over et lite individ? En stefar må gjøre seg fortjent til barnets gunst, en biologisk far vil ble elsket av små barn selv om han mishandler det. Det er fordi foreldrene i barnets øyne er en prototype på verden, og det har ikke noe sammenligningsgrunnlag å vurdere sin situasjon opp mot. Foreldrene er gode, fordi barnet er helt avhengige av dem.

Jeg sier på ingem måte at det jeg skriver er fasit, men det er en nyansering - kanskje det finnes andre måter å se på alenemødre og stefedre på.

Endret 8. august 2011 av straamann

[DBM]

Jeg har skilte foreldre selv og vet veldig godt hvilke problemer man står overfor når man ikke er biologisk forelder.

Og det handler ikke om egoisme eller et maktbehov. Det kan gå helt fint, men veldig mange opplever det nok som vanskelig.

[Gjest imli]

Er det fordommer og respektløshet å velge bort partydronninger som tror meningen med livet er å drikke seg snydens hver helg? Er ikke sånt også indikatorer som kan brukes som faresignal, selv om en av ti eller tjue faktisk kan skjerpe seg, om de går inn for det?

For sånn er alle åleinemødre???

Snakk om å generalisere!

Som sagt - ingenting gale i å helst ikkje ville treffe verken åleinemødre eller partydronningar. Men å påstå at åleinemødre = partydronningar (eller med "feil verdiar", dumme eller ikkje verd å ha som kjærast for den saks skuld), er utruleg provoserande å lesa.

[makkapakka]

Kanskje man for alltid vil være en stefar, men det er mange eksempler på at barn ser mer opp til og identifiserer seg med en god stefar enn en dårlig biologisk far. Det trenger ikke å være negativt, og jeg reagerer på at en del her inne nærmest ser det som en fasit at dette vil bli et problem. At det bare er unntaksvis at slike forhold fungerer... Vel jeg har erfaringer med begge deler. Hvordan man løser ansvarsfordelingen med kvinnen kommer helt an på forholdet dem i mellom, hvor gamle barna er, hvor godt forhold de har til barnefaren etc. For noen barn er moren rangert over faren selv om han er biologisk forelder.

Og hvorfor denne trangen til å bli likestilt med moren i alt? Handler det om ønske om makt over et lite individ? En stefar må gjøre seg fortjent til barnets gunst, en biologisk far vil ble elsket av små barn selv om han mishandler det. Det er fordi foreldrene i barnets øyne er en prototype på verden, og det har ikke noe sammenligningsgrunnlag å vurdere sin situasjon opp mot. Foreldrene er gode, fordi barnet er helt avhengige av dem.

Jeg sier på ingem måte at det jeg skriver er fasit, men det er en nyansering - kanskje det finnes andre måter å se på alenemødre og stefedre på.

Det var mye pent sagt av deg straamann, tror jeg må finne noe lignende mann skal jeg ha sjans med å finne en ny mann jeg som er alenemor og leser hvor upopulære vi er.

I min verden ser jeg bildet slik. Barn er mye hyggelige mot personer som ikke er foreldre og som de er nødt til å forholde seg til. Hvis min sønn får en stefar og stefaren engasjerer seg i barnet og barnet liker denne stefaren og eks. tar det med på en uteaktivitet så vil barnet føye seg etter reglene til stefar. Hvis mora tar med barnet alene på samme aktivitet så vil barnet forsøke å tøye reglene og den berømte strikken. Ergo kan det ikke være så vanskelig å være stefar.

Hvis barnet også har hatt en dårlig dag og kommer hjem og skal utagere så er det mora som får igjennomgå for dette (barna tar alltid foreldrene for slikt), mens stefaren blir den som blir behandlet fint.

[Grønt blad]

Det var mye pent sagt av deg straamann, tror jeg må finne noe lignende mann skal jeg ha sjans med å finne en ny mann jeg som er alenemor og leser hvor upopulære vi er.

I min verden ser jeg bildet slik. Barn er mye hyggelige mot personer som ikke er foreldre og som de er nødt til å forholde seg til. Hvis min sønn får en stefar og stefaren engasjerer seg i barnet og barnet liker denne stefaren og eks. tar det med på en uteaktivitet så vil barnet føye seg etter reglene til stefar. Hvis mora tar med barnet alene på samme aktivitet så vil barnet forsøke å tøye reglene og den berømte strikken. Ergo kan det ikke være så vanskelig å være stefar.

Hvis barnet også har hatt en dårlig dag og kommer hjem og skal utagere så er det mora som får igjennomgå for dette (barna tar alltid foreldrene for slikt), mens stefaren blir den som blir behandlet fint.

I min verden er det ganske anderledes. Barnet føler en sterk tilknytning til mor, og ønsker hennes oppmerksomhet. Før hadde barnet hennes fulle oppmerksomhet og kjærlighet, mens nå må det dele med en stefar. Stefar blir altså en trussel (noe lignende kan man også se når et barn på f.eks. fire får søsken). Bare det å bli akseptert av barnet kan være en utfordring.

Slik du beskriver det virker det som mor er "oppdrageren" som er den kjipe som setter grenser, mens stefar skal gjøre morsomme ting med barnet og derfor aksepterer barnet stefars regler uten problemer. Muligens er det slik helt med en gang, spennende med en ny, morsom voksenperson som viser interesse for barnet, men i et godt samliv mellom de voksne må og vil det bli mer likestilling når det gjelder oppdragerrollen. Både mor og stefar setter grenser som barnet ikke nødvendigvis liker, og stefar vil kanskje bli ekstra utfordret med "Hvorfor skal jeg høre på deg? Du er jo ikke faren min."

Jeg synes du idylliserer en situasjon som for mange er utfordrende, selv om de er glad i barnet og gjør sitt beste for å vinne barnets aksept, så går det ikke nødvendigvis like lett slik du beskriver det.

Jeg mener også at bl.a. barnets alder, forholdet til biologisk far og hans familie, samt morens "historie" med menn kan være viktig for hvordan barnet reagerer på morens nye kjæreste/samboer.

[straamann]

Jeg mener også at bl.a. barnets alder, forholdet til biologisk far og hans familie, samt morens "historie" med menn kan være viktig for hvordan barnet reagerer på morens nye kjæreste/samboer.

veldig sant. Og avhengig av styrken på disse faktorene kan barnet velge å både omfavne og avvise stefar, eller alt imellom.

[MaxUflax]

Det er selvsagt lov å gjøre feil! Ingen som har sagt noe annet. Men om du velger feil her i livet, så påvirker det andres holdninger til deg. Bevisste eller ubevisste.

For min del ville jeg nok helst ikke involvert meg med en mann som hadde barn fra før og heldigvis slipper jeg den problemstillingen siden jeg har kjærste.

(Med mindre AVHV får det som han/hun vil og jeg blir gift og får barn med en mann som plutselig viser seg å være voldelig..)

Du kritiserer meg fordi jeg skriver at jeg tror, men du vet liksom du da? Da bør du henvise til noe annet enn dama di.

Ellers har jeg ingenting å kommentere fra innlegget ditt. Du blir sikkert skuffet over at jeg ikke lar meg provosere av deg, for jeg tror bare det er det du er ute etter, men med de upassende kommentarene dine så er du ikke en verdig debattant for meg. Sorry.

Om du tror jeg er ute etter å provosere deg tar du feil igjenn, å jeg snakker hvertfall av erfaring gjør du? såfall, hva er ditt eksempel?

Jeg prater av erfaring rundt min nåværende kone OG folk rundt meg, kolegaer, venner og andre hvor dette har dukket opp som tema, og jeg finner det rart at en hobby psykolog med sterk tro og egne teorier skal kunne gå rundt å ytre ting på en slik måta at en setter kvinner med barn i et så negativt lys. Å ja, jeg unner deg faktisk å lære av erfaring, for du er meget blåøyd,naiv og trangsynt som har en slik holdning. Om du ikke finner meg verdig å diskutere med fordi jeg prater av erfaringer og ikke TROR er jo ditt problem. Er svært mange i denne tråden jeg støttet fullt og helt i sine uttaleser, du er den jeg støtter minst, å det skyldes ene og alene fordi jeg syntes at alene mødre på lik linje med single party jenter med bruk/kast mentalitet fortjener samme kjangse, for seriøst.. alene mødre tror jeg setter større krav til en mann en en som bare er ute å jakter etter den høye mørke kjekke og rike mannen. Å ja jeg snakker faktisk av erfaring her også.. hvor mange damer har du sjekket opp/blitt sjekket opp av på byen? og hvor mange har du blitt avvist eller måtte avvist fordi dem har et for vilter liv med lite framtidsplaner, utover å prøve seg fram til "rett2 mann., jeg har en del av disse eksemplene og når jeg traff min nåværende kone, så klaffet alt, hun var jordnær, hadde framtids planer, seriøs og så etter kvaliteter i en mann som ærlighet, stabilitet og personen inni fasaden. Derfor får jeg hakeslepp når du sier at dersom en kvinne treffer en mann, gifter seg, lever det flotte liv, får barn ++ å mannen klikker og blir voldelig, så er det BM som er den dumme tosken som burde ha vist dette på forhånd og "sett symptomene" ?? Jeg kjenner flere kvinner med og uten barn som har meget gode verdier og er flotte og gode mennesker, men har havnet i klørene på ustabile menn.. De klikker og er det rett å klandre kvinnene for det? Syntes du burde reflektere over situasjoner og se verden i farger, ikke sort hvitt. Kvinner med barn fortjener en kjangs, uten tvil. Jeg er glad for å kunne kalle meg stefar og ha bonusbarn, jeg ser på dem som egne, oppdrar dem som egne og verdsetter dem høyt, kansje ikke like høyt som BF og BM, men høyt nok til at dem vet det og kommer gir meg klemmer og ikke får såve før natta kos er servert. Det er meget synd at mangen går glipp av dette flotte fordi dem ikke tør å ta kjangsen. Men igjenn, ære til dere som ser sin begrensning og velger utestå fra et slikt forhold i frykt for å sløse tiden til mor og barn + at dere vil skåne bar for en slik påkjenning. Er dere med direkte fordommer jeg sliter med å forstå, heldig vis ikke så veldig mangen av dere.

Endret 9. august 2011 av AHVH

[K.A.]

Hele tråden her er jo nesten blitt et stor personangrep mot alene mødre og at dem ikke har verdier og at det altid er deres feil om de har et barn og er singel fordi dem selv har valgt og få et barn med denne BF.. Er jo det hun skrev.. Jeg finner det svært provoserende at mennesker fordømmer og ser så lett på ting og ser kun det dem vil se.. Finnes svært mange GODE grunner til single alene mødre.

Derfor blir det enda mer provoserende når personer lurer på hva som feiler folk for at dem er enig med noen som prøver forsvare og stå for noe og kommer med realistiske innspill.

Så kommer du på toppen av det hele og forsvarer dette fordømmende tanketomme mennesket med et så super useriøst innlegg som her.. jaggu godt jeg har utviklet meg fra 8års stadiet og ikke henger igjenn som dere hvertfall.

Utviklet deg fra 8års-stadiet, sier du? Det at du i det hele tatt bruker den type retorikk (ironisk nok rett etter et uttrykk som "super useriøst") får meg til å tenke på elefanter og glasshus. For ikke å snakke om innlegget ditt du synes var så fint:

Du er ikke så smart du, er du vel?

Noen mennesker forandrer seg.. Denne mannen forandret seg til det negative ETTER barna var født.

Du bør gi pokker i og mene noe om du ikke klarer å se sakligt på ting, for den typen meninger er svært lite gjennomtenkt.. Hentet du komentaren fra Donald eller bare virket det slik?

Hun fik barna med en mann som viste seg som ansvarsful og snill. Men igjenn, noen mennesker forandrer seg, som i dette tilfelett.. Men klart, du vet jo såoleklart svaret for ale som har barn og er blit singel så hva nytter deg fortelle noe til deg.

Fatter bare ikke at noen kan ha så trangsynte holdninger til andres liv, og ikke minst at noen kan få seg til å faktisk være så stigmatiserende å grunne som du gir utrykk for og være.

Å en liten ting til, jeg vet hvertfall hva jeg snakker om, for jeg har prøvd både den single dameni 20 årene og den single med barn.. guess what? jeg gifta meg med den med barn fordi hun enslige var det som virkelig var bruk og kast og ikke værdt samle på.. Hun hadde null verdier og INGEN framtids ambisjoner.. det er gøy å satse på det.. NOT!

Første avsnitt: personangrep.

Andre avsnitt: spekulasjoner.

Tredje avsnitt: personangrep.

Fjerde avsnitt: her har du faktisk et poeng, men det er viklet inn i spekulasjoner. Og det etterfølges med personangrep.

Femte avsnitt: personangrep.

Sjette avsnitt: anekdote.

Jeg synes ikke det er det spøtt rart at man kan undre på hvorfor noen i det hele tatt kan like det innlegget der. Og jeg er enig i det ene poenget du hadde! Men det var ikke noen god måte å formidle poenget på, og mesteparten av innlegget er da ikke annet enn fråde. At du ikke fatter at noen kan synes det er noe galt med innlegget, finner jeg faktisk overraskende.

At du i tilleg kaller henne for et "fordømmende tanketomt menneske" er da regelrett absurd, da innlegget ditt var langt mer fordømmende.

Endret 9. august 2011 av K.A.

[MaxUflax]

Utviklet deg fra 8års-stadiet, sier du? Det at du i det hele tatt bruker den type retorikk (ironisk nok rett etter et uttrykk som "super useriøst") får meg til å tenke på elefanter og glasshus. For ikke å snakke om innlegget ditt du synes var så fint:

Du er ikke så smart du, er du vel?

Noen mennesker forandrer seg.. Denne mannen forandret seg til det negative ETTER barna var født.

Du bør gi pokker i og mene noe om du ikke klarer å se sakligt på ting, for den typen meninger er svært lite gjennomtenkt.. Hentet du komentaren fra Donald eller bare virket det slik?

Hun fik barna med en mann som viste seg som ansvarsful og snill. Men igjenn, noen mennesker forandrer seg, som i dette tilfelett.. Men klart, du vet jo såoleklart svaret for ale som har barn og er blit singel så hva nytter deg fortelle noe til deg.

Fatter bare ikke at noen kan ha så trangsynte holdninger til andres liv, og ikke minst at noen kan få seg til å faktisk være så stigmatiserende å grunne som du gir utrykk for og være.

Å en liten ting til, jeg vet hvertfall hva jeg snakker om, for jeg har prøvd både den single dameni 20 årene og den single med barn.. guess what? jeg gifta meg med den med barn fordi hun enslige var det som virkelig var bruk og kast og ikke værdt samle på.. Hun hadde null verdier og INGEN framtids ambisjoner.. det er gøy å satse på det.. NOT!

Første avsnitt: personangrep.

Andre avsnitt: spekulasjoner.

Tredje avsnitt: personangrep.

Fjerde avsnitt: her har du faktisk et poeng, men det er viklet inn i spekulasjoner. Og det etterfølges med personangrep.

Femte avsnitt: personangrep.

Sjette avsnitt: anekdote.

Jeg synes ikke det er det spøtt rart at man kan undre på hvorfor noen i det hele tatt kan like det innlegget der. Og jeg er enig i det ene poenget du hadde! Men det var ikke noen god måte å formidle poenget på, og mesteparten av innlegget er da ikke annet enn fråde. At du ikke fatter at noen kan synes det er noe galt med innlegget, finner jeg faktisk overraskende.

At du i tilleg kaller henne for et "fordømmende tanketomt menneske" er da regelrett absurd, da innlegget ditt var langt mer fordømmende.

Det som er det flotte med ytringsfrihet er ast ikke alle må være enige og personlig bryr jeg meg svært lite om hva andre mener om mine synspunkt. Det som INGEN siterer er at jeg faktisk kun er ute etter å få fram et poeng om at kvinner med barn er like mye å satse på som dem uten barn.

Men er mye,mye kjekker å sitere folk ut fra sammenheng slik at det til slutt ender med at enkelt personer framstilles som tullinger. Om du leser alle innleggene min her i tråden og starter med det første så ser du at jeg har ment noe hele veien, jeg gikk ikke til personangrep før noen siterte MEG og pluttselig gav utrykk for å vite noe om mitt private liv bedre en meg selv på en svært nedtalende måte. DET har du ikke giddet å få fram i dette innlegget ditt som du selv skriver (elefant i glass hus) nå er du elefanten å går løs personligt på meg, så hvorfor gidde klage på meg når du gjør det samme selv?

Dette Alabama mennesket sier direkte i sin setning at kvinner bør/må/skal lkunne lese på en mann om han potensielt kan endre seg til å bli voldelig etter 2++ år??

hallo, hvor er meningen med dette da.. I tilleg presterer hun å si at de har selv sotte seg i den situasjonen med å få barn med en slik mann og på toppen av alt sier hun så helligt at hun vet at hun ikke kommer til og oppleve det. Da er man faktisk naiv og blåøyd, det har da ikke noe med personangrep å gjøre, det er jo ren fakta!

Å når du angriper meg med samme replikker du klager på meg for.. ja da er du jo av samme kaliber som meg, personen du prøver å få til å se ut som en gedigen tosk.. så er du lik selv? jaja..

Men om det er slik at enkelt personer velger å se bort fra hovedpoenget i andres innlegg å istede flisespikke på meninger dem ikke liker selv så kan dette bli ven veldig spennende tråd

[AnonymBruker]

Særiøst

Ser dere ikke at AHVH har forsøkt å argumentere for kvinner med barn og søtte dem hele veien?

Å istedet blir han slaktet fordi han er av den typen mann som ikke er redd andres barn

Ikke enig med alt han skriver her nå, men jeg er enda mere uenig i hva hvisse andre skriver her inne.

Ikke rart folk går til personangrep når dem selv blir angrepet hele tiden.

Personlig tenker jeg som alene pappa at mange trenger åpne blikket og se seg rundt. AHVH har et par gode poeng og noen rare poeng.

Selv vet jeg hvordan det er å bli dumpet av kvinner straks de hører jeg har et lite barn på 2 år på fulltid. Jeg blir like skuffet hvergang.

Er det slik dere damer ser på dette med singel forelder?

Barnets mor havnet i en ulykke og er lamm fra nakken å ned og er ikke seg selv lengre.

Skulle jeg vist dette på forhånd? Har jeg mindre verdier? har jeg for stor bagasje?

Er jo det mange her inne sier.. Seriøst skuffende lesning.

Hilsen alene pappa på 27 år.

[Gjest Alabama]

Barnets mor havnet i en ulykke og er lamm fra nakken å ned og er ikke seg selv lengre.

Skulle jeg vist dette på forhånd? Har jeg mindre verdier? har jeg for stor bagasje?

Er jo det mange her inne sier.. Seriøst skuffende lesning.

Ingen som har påstått at du har mindre verdier eller at du burde visst dette på forhånd, men du må da se selv at du har mer bagasje enn andre?

Tror det er mange nok der ute som synes at det ikke er noe problem med tidligere barn, og i tillegg mange andre aleneforeldre som ser etter partner, så skjønner ikke hvorfor dere aleneforeldre skal sette dere selv i en offerposisjon når det gjelder dette.

Noen ønsker ikke å involvere seg i dette. Sånn er det bare.

Endret 9. august 2011 av Alabama

[AnonymBruker]

Barnets mor havnet i en ulykke og er lamm fra nakken å ned og er ikke seg selv lengre.

Skulle jeg vist dette på forhånd? Har jeg mindre verdier? har jeg for stor bagasje?

Er jo det mange her inne sier.. Seriøst skuffende lesning.

Hilsen alene pappa på 27 år.

Nei, det hadde du naturligvis ingen mulighet til å vite på forhånd. Ikke har du mindre verdier heller.

Men det er ingen tvil om at du har mer bagasje enn en barnløs mann. Det må du jo selv se.

[straamann]

Bagasje trenger ikke å være utelukkende negativt. Vil heller ha en dame som har prøvd litt i livet og kommet seg gjennom det, enn en lettvekter flyfille som ikke vet opp og ned på seg selv.

[AnonymBruker]

Bagasje trenger ikke å være utelukkende negativt. Vil heller ha en dame som har prøvd litt i livet og kommet seg gjennom det, enn en lettvekter flyfille som ikke vet opp og ned på seg selv.

Man kan ha prøvd seg her i livet og kommet seg gjennom det selv om man ikke har barn. Du prøver å beskrive alle uten barn som "lettvekterflyfiller". Useriøst og unyansert.

[straamann]

Man kan ha prøvd seg her i livet og kommet seg gjennom det selv om man ikke har barn. Du prøver å beskrive alle uten barn som "lettvekterflyfiller". Useriøst og unyansert.

Ditto, med motsatt fortegn. Når den ene parten i en diskusjon er ekstremt unyansert, må den andre parten være like unyansert for å veie opp. Forøvrig har jeg har ikke sagt noe om at alle uten barn er "lettvekterflyfiller", jeg skrev at det trenger ikke å være utelukkende negativt (å bli sammen med en alenmor)...

Er ikke det nyansert kanskje?

Endret 9. august 2011 av straamann