Gjest Skrevet 3. august 2011 #61 Skrevet 3. august 2011 Om mannen er død er jo det selvfølgelig et unntak, det sier seg selv. Om mannen har gått fra henne? Vel, vanligvis så forandrer ikke folk seg så raskt at de plutselig går fra deg når dere har en liten baby sammen. Det er jo klart at man kan vokse fra hverandre osv, men det er unaturlig (for meg) at det skjer allerede i tjueårene. Da var ikke det en god match i utgangspunktet. Jeg vil ha en kone som er en bedre menneskekjenner enn som så, for om hun ikke har en anelse om han elsker henne, hvordan kan hun da vite om hun elsker meg? Forsiktighet, forsiktighet, forsiktighet. Man kan ikke styre andre, men det er alltid tegn. jeg går utfra at du selv er PERFEKT i alle valg du tar og alt du gjør 2
Gjest HunterLady Skrevet 3. august 2011 #62 Skrevet 3. august 2011 (endret) Om mannen er død er jo det selvfølgelig et unntak, det sier seg selv. Om mannen har gått fra henne? Vel, vanligvis så forandrer ikke folk seg så raskt at de plutselig går fra deg når dere har en liten baby sammen. Det er jo klart at man kan vokse fra hverandre osv, men det er unaturlig (for meg) at det skjer allerede i tjueårene. Da var ikke det en god match i utgangspunktet. Jeg vil ha en kone som er en bedre menneskekjenner enn som så, for om hun ikke har en anelse om han elsker henne, hvordan kan hun da vite om hun elsker meg? Forsiktighet, forsiktighet, forsiktighet. Man kan ikke styre andre, men det er alltid tegn. Så fantastisk ignorant du er. Du har kanskje ikke barn selv? Alle som har vært småbarnsforeldre vet hvilken prøvelse det er for et kjærlighetsforhold. Og ikke minst selve svangerskapet. Enkelte menn friker plutselig ut og trekker seg tilbake uten den minste forvarsel. Du kan møte Mr.Perfekt som prater og viser så hjertelig hvor glad han er for å ha blitt pappa, og som oftest er de det også, men plutselig blir ikke alt så rosenrødt som man så for seg og verdi-og interessekonflikter oppstår lett. Å være menneskekjenner er en fin ting, men tro meg, det er ikke mange menneskekjennere i denne verden. Og jeg tror neppe du er en av de. Lykke til med å oppdage for en dårlig menneskekjenner du egentlig er. Endret 3. august 2011 av HunterLady 4
Gjest Seniorita Skrevet 3. august 2011 #63 Skrevet 3. august 2011 Så fantastisk ignorant du er. Du har kanskje ikke barn selv? Alle som har vært småbarnsforeldre vet hvilken prøvelse det er for et kjærlighetsforhold. Og ikke minst selve svangerskapet. Enkelte menn friker plutselig ut og trekker seg tilbake uten den minste forvarsel. Du kan møte Mr.Perfekt som prater og viser så hjertelig hvor glad han er for å ha blitt pappa, og som oftest er de det også, men plutselig blir ikke alt så rosenrødt som man så for seg og verdi-og interessekonflikter oppstår lett. Å være menneskekjenner er en fin ting, men tro meg, det er ikke mange menneskekjennere i denne verden. Og jeg tror neppe du er en av de. Lykke til med å oppdage for en dårlig menneskekjenner du egentlig er. 1
Gjest HunterLady Skrevet 3. august 2011 #64 Skrevet 3. august 2011 Kvinner som tar abort har ikke verdier! Troll 2
Gjest Skrevet 3. august 2011 #65 Skrevet 3. august 2011 Så fantastisk ignorant du er. Du har kanskje ikke barn selv? Alle som har vært småbarnsforeldre vet hvilken prøvelse det er for et kjærlighetsforhold. Og ikke minst selve svangerskapet. Enkelte menn friker plutselig ut og trekker seg tilbake uten den minste forvarsel. Du kan møte Mr.Perfekt som prater og viser så hjertelig hvor glad han er for å ha blitt pappa, og som oftest er de det også, men plutselig blir ikke alt så rosenrødt som man så for seg og verdi-og interessekonflikter oppstår lett. Å være menneskekjenner er en fin ting, men tro meg, det er ikke mange menneskekjennere i denne verden. Og jeg tror neppe du er en av de. Lykke til med å oppdage for en dårlig menneskekjenner du egentlig er.
AnonymBruker Skrevet 3. august 2011 #66 Skrevet 3. august 2011 jeg går utfra at du selv er PERFEKT i alle valg du tar og alt du gjør Nei, det er ikke jeg, men jeg prøver så godt jeg kan. Om jeg feiler, tar jeg konsekvensene av det.
Gjest Alabama Skrevet 3. august 2011 #67 Skrevet 3. august 2011 Så fantastisk ignorant du er. Du har kanskje ikke barn selv? (...) Å være menneskekjenner er en fin ting, men tro meg, det er ikke mange menneskekjennere i denne verden. Og jeg tror neppe du er en av de. Lykke til med å oppdage for en dårlig menneskekjenner du egentlig er. Synes det er helt unødvendig å angripe anonymbruker på denne måten. Høres ut som om dere er kjempebitre fordi dere selv sitter der med skjegget i postkassa. Kan dere ikke bare godta at noen ikke ønsker å bli sammen med en mann eller dame som har barn fra før? Her skal jeg liste opp noen av grunnene til at jeg ville vært skeptisk: -redd for at vedkommende ikke tar forholdet seriøst -redd for å ende opp i samme situasjon -redd for at vedkommende og barnefar/-mor har et vanskelig forhold -redd for at vedkommende og barnefar/-mor har et altfor nært forhold -redd for at vedkommende går tilbake til barnefar/-mor Helt utrolig teit å dra frem "du har kanskje ikke barn selv"-kortet ihvertfall. Akkurat som om dere med barn er eksperter på forhold. 3
Gjest white tiger Skrevet 3. august 2011 #68 Skrevet 3. august 2011 Jeg er alenemor, og jeg har forståelse for de som ikke ønsker å involvere seg med alenemødre/fedre. Det er et stort ansvar som følger med det å ha barn, så jeg skjønner at noen ikke ønsker et sånt ansvar med en gang de inngår et forhold til noen, spesielt når det ikke er ens egne barn. Jeg skjønner også ønsket om at man vil ha det første barnet sammen. Men jeg synes det blir feil å si at alenmødre har helt andre verdier enn alle andre, og at alenemødre i tjueårene er dårlige menneskekjennere siden de fikk barn med en mann som de ikke passet sammen med.. Jeg er i tjueårene, og jeg hadde overhodet ikke planer om å få barn så tidlig. Jeg skulle ta en utdanning, gifte meg, kjøpe hus, osv først. Men så glemte jeg av to p-piller, jeg ble gravid, og siden jeg visste jeg ville kunne gi barnet en god oppvekst så valgte jeg å beholde. Jeg og barnefaren hadde vært sammen i et år. Vi fikk barnet, og alt var bra. 3 år senere valgte vi å få et til for at det ikke skulle være så mange år mellom søsknene. Vi fikk det barnet også. 3 måneder senere gikk barnefaren fra meg til fordel for en annen dame. Dette kom som et sjokk for meg. Jeg er nå alenemor til to stykker under 4 år. Jeg har ingen planer om å gå inn i noe forhold med det første. Jeg skal fokusere på barna mine, og ta en utdanning. Men at jeg ikke er særlig attraktiv på "sjekkemarkedet" er jeg fullt klar over. Jeg håper selvfølgelig å få noen å dele livet mitt med, men for min del så haster det ikke, så om det først skjer om 10-20 år er jeg forberedt på det. Men at noen skal si at jeg ikke har de "rette" verdiene og er en dårlig menneskekjenner fordi jeg valgte å beholde barnet mitt for 4 år siden vil jeg ha meg frabedt.. 5
Gjest HunterLady Skrevet 3. august 2011 #69 Skrevet 3. august 2011 Synes det er helt unødvendig å angripe anonymbruker på denne måten. Høres ut som om dere er kjempebitre fordi dere selv sitter der med skjegget i postkassa. Kan dere ikke bare godta at noen ikke ønsker å bli sammen med en mann eller dame som har barn fra før? Her skal jeg liste opp noen av grunnene til at jeg ville vært skeptisk: -redd for at vedkommende ikke tar forholdet seriøst -redd for å ende opp i samme situasjon -redd for at vedkommende og barnefar/-mor har et vanskelig forhold -redd for at vedkommende og barnefar/-mor har et altfor nært forhold -redd for at vedkommende går tilbake til barnefar/-mor Helt utrolig teit å dra frem "du har kanskje ikke barn selv"-kortet ihvertfall. Akkurat som om dere med barn er eksperter på forhold. For det første så er jeg ikke alenemor og er ikke på utkikk etter noen mann, så jeg sitter ikke med skjegget i postkassa. For det andre begynte AB og snakke om å være dårlige menneskekjennere, noe jeg synes er veldig merkelig å si. Er det jeg stusset mest over med innlegget h*ns. Og jeg forstår utmerket at noen er skeptiske til å gå inn i forhold med noen som har barn, noe jeg var tidlig ute med å nevne i denne tråden på side 1. Og sist men ikke minst, så blir forhold automatisk vanskeligere når man får barn og man får en bredere erfaring enn de som er i kjærlighetsforhold uten barn. Alt blir mer komplisert med barn i bildet enten det være seg utroskap, skilsmisser, brudd, krangling osv. Vi er ingen forholdseksperter, men har uten tvil opplevd noe som de som ikke har barn ikke kan sette seg inn i. Om det er et dårlig kort å dra fram i diskusjoner får bare være.. Det er slik det er.
Gjest imli Skrevet 3. august 2011 #70 Skrevet 3. august 2011 Heilt greit at nokon er skeptiske til ei kvinne (eller mann for den saks skuld) med barn, men å påstå at desse ikkje har "dei rette verdiane" tykkjer eg er urettferdig.
AnonymBruker Skrevet 3. august 2011 #71 Skrevet 3. august 2011 Heilt greit at nokon er skeptiske til ei kvinne (eller mann for den saks skuld) med barn, men å påstå at desse ikkje har "dei rette verdiane" tykkjer eg er urettferdig. Jeg er helt enig med deg. Barn eller ikke-barn sier lite om verdier, men hvor gammel man var da man fikk barn, samt hvordan man er som mor/far og behandler ungen sier mer om verdier. Jeg ser godt for meg at jeg (barnløs) og en alenemor på 27 med en to år gammel unge kan ha samme verdier. Men møter jeg ei jente på 19 med en to år gammel unge kan jeg vanskelig se for meg at vi har samme verdigrunnlag. Når det er sagt, så tror jeg at en del endrer seg når de får barn, og verdiene deres endrer seg. Så om man hadde ulike verdier i utgangspunktet, kan et barn endre på det og gjøre at de får verdier som ligner mine. Spesielt tror jeg det gjelder en del som fikk barn tidlig, men som med årene har vokst og fått en endring i verdiene.
Gjest imli Skrevet 3. august 2011 #72 Skrevet 3. august 2011 Jeg er helt enig med deg. Barn eller ikke-barn sier lite om verdier, men hvor gammel man var da man fikk barn, samt hvordan man er som mor/far og behandler ungen sier mer om verdier. Jeg ser godt for meg at jeg (barnløs) og en alenemor på 27 med en to år gammel unge kan ha samme verdier. Men møter jeg ei jente på 19 med en to år gammel unge kan jeg vanskelig se for meg at vi har samme verdigrunnlag. Når det er sagt, så tror jeg at en del endrer seg når de får barn, og verdiene deres endrer seg. Så om man hadde ulike verdier i utgangspunktet, kan et barn endre på det og gjøre at de får verdier som ligner mine. Spesielt tror jeg det gjelder en del som fikk barn tidlig, men som med årene har vokst og fått en endring i verdiene. Nettopp - ein utviklar seg jo mykje i tenåra/20-åra, og modnast mykje som person. Mange endrar seg veldig, og får heilt andre verdiar enn tidlegare. Det må vera lov å gjera "feil" (om ein kan kalle ungar for feil) og gå vidare som ein sterkare person, utan at andre mennesker skal avskrive ein heilt, og kome med påstandar om gale verdiar. Dessutan kan ungane, som eg skreiv i tidlegare innlegg, ha vore nøye planlagte også, sjølv om ein er ung. Å planlgege ungar i tenåra vitnar vel ikkje akkurat om stor klokskap, men varar ungdommen verkeleg så lenge i dag at det blir sett på som unormalt å få ungar i 20-åra?
Genesis Skrevet 3. august 2011 #73 Skrevet 3. august 2011 I den livsfasen jeg er i nå hadde det vært helt uaktuelt. Kvinner som får barn tidlig i 20-åra eller enda tidligere (grøss) har som regel følgende kvaliteter (basert på egen erfaring): -De røyker -De har ikke utdannelse, og heller ingen planer om å ta det! -De synes alt intellektuelt er slitsomt (umulig å prate med om noe annet enn paradise hotel) -De ser på barnet som noe som skal fylle et tomrom i livet deres -De definerer seg selv kun som mor (og gjør dette veldig klart ved hyppige statusoppdateringer på facebook) Det fines sikkert kontraeksempler, men de har jeg enda ikke kommet ut for! 2
Gjest imli Skrevet 3. august 2011 #74 Skrevet 3. august 2011 I den livsfasen jeg er i nå hadde det vært helt uaktuelt. Kvinner som får barn tidlig i 20-åra eller enda tidligere (grøss) har som regel følgende kvaliteter (basert på egen erfaring): -De røyker -De har ikke utdannelse, og heller ingen planer om å ta det! -De synes alt intellektuelt er slitsomt (umulig å prate med om noe annet enn paradise hotel) -De ser på barnet som noe som skal fylle et tomrom i livet deres -De definerer seg selv kun som mor (og gjør dette veldig klart ved hyppige statusoppdateringer på facebook) Det fines sikkert kontraeksempler, men de har jeg enda ikke kommet ut for! Trur det finnest mange "kontraeksempler" Eg fekk ungane mine tidleg i 20-åra,og ingen av punktene dine stemmer på meg. Få/ingen punkter stemmer på dei eg kjenner i same situasjon. Du har nok vore uheldig, eller kanskje berre sett det du vil sjå..?
Gjest white tiger Skrevet 3. august 2011 #75 Skrevet 3. august 2011 Ingen av punktene stemmer på meg heller, og jeg ble mor som 20-åring
MaxUflax Skrevet 3. august 2011 #76 Skrevet 3. august 2011 I den livsfasen jeg er i nå hadde det vært helt uaktuelt. Kvinner som får barn tidlig i 20-åra eller enda tidligere (grøss) har som regel følgende kvaliteter (basert på egen erfaring): -De røyker -De har ikke utdannelse, og heller ingen planer om å ta det! -De synes alt intellektuelt er slitsomt (umulig å prate med om noe annet enn paradise hotel) -De ser på barnet som noe som skal fylle et tomrom i livet deres -De definerer seg selv kun som mor (og gjør dette veldig klart ved hyppige statusoppdateringer på facebook) Det fines sikkert kontraeksempler, men de har jeg enda ikke kommet ut for! Noe så inkompetent og ubruklige argumenter som det der er det DUMMESTE jeg har hørt.. Gratulerer med måndens mest åndsvake utspill til allmenheten. DU trenger en realitets sjekk du.. Hvist du går inn på gulesider.no og skriver Psykolog etterfulgt av din boplass finner du personer som kan hjelpe deg. for alle andres del, please, gjør dette. Det finnes utallige grunner for at Det er alene mødre i den alderen.. den ene grunnen er pga menn i samme alder ofte henger etter og framdeles er 18 i hodet. dette resulterer i at BF ville ha abort og mor ignorerte dette, vips så stikke BF og mor sitter igjenn med barn.. Du har et ynkelig syn på alene mødre, du er fordomsfull, stigmatiserende og svært trangsynt. la oss håpe at du ALDRI får reprodusert deg. makan til håpløs syn noen mennesker har på andre. Har da ikke en dritt med verdier å gjøre om man er alene mor eller ikke.. uansett alder.. finnes untakk,men det er minoriteten hvertfall.
Gjest HunterLady Skrevet 3. august 2011 #77 Skrevet 3. august 2011 I den livsfasen jeg er i nå hadde det vært helt uaktuelt. Kvinner som får barn tidlig i 20-åra eller enda tidligere (grøss) har som regel følgende kvaliteter (basert på egen erfaring): -De røyker -De har ikke utdannelse, og heller ingen planer om å ta det! -De synes alt intellektuelt er slitsomt (umulig å prate med om noe annet enn paradise hotel) -De ser på barnet som noe som skal fylle et tomrom i livet deres -De definerer seg selv kun som mor (og gjør dette veldig klart ved hyppige statusoppdateringer på facebook) Det fines sikkert kontraeksempler, men de har jeg enda ikke kommet ut for! Hehe.. Jaja. Så dumt for deg å ta så feil! 1
Gjest Skrevet 3. august 2011 #78 Skrevet 3. august 2011 Du har nok vore uheldig, eller kanskje berre sett det du vil sjå..? Det er nok et godt poeng,Imli
SmallTalk Skrevet 3. august 2011 #79 Skrevet 3. august 2011 Kvinner som tar abort har ikke verdier! Visst har de det! ...Og de har kanskje bedre verdier enn hva en del av de som ikke tok abort og aldri burde hatt barn har. De har ihverfall innsett at de på det stadiet de var i livet der og da ikke var i stand til å ta seg av en unge på en skikkelig måte. Det er mer selvinnsikt enn hva folk som deg her. 1
straamann Skrevet 5. august 2011 #80 Skrevet 5. august 2011 Det finnes vel ikke noe fasitsvar på om en kvinne med tidligere barn er en egnet partner eller ei. For å nyansere litt til de mange negative fordommene som hersker, kan jeg nevne et eksempel fra mitt eget liv. Jeg har møtt en kvinne som har barn med en tidligere partner, som viste seg å ikke være bra for henne. Han truet henne, nektet henne å gå ut av huset og hun var i en sårbar fase da de innledet forholdet så hun håpte i det lengste at mannen skulle forandre seg. Omsider hadde hun styrke nok til å bryte ut av forholdet, og begynte å jobbe med seg selv og årsakene til at hun hadde godtatt nedverdigende behandling av mannen. Hun er veldig glad i barna sine, men samtidig er hun et selvstendig individ og leter ikke etter en partner med "avhengighet" for øyet - en ny mann skal ikke brukes som en erstatning for den faren barna har mistet. En kvinne som har gjennomlevd og kommet styrket ut av en slik erfaring, kan være en meget attraktiv partner for hvilken som helst mann, selv om hun har barn. Det er symptomatisk på mange menn i dag at de er livredd for alt som heter forpliktelse og ansvar, de er egoistiske og søker først og fremst en reservemamma som gir de sex uten å stille krav tilbake. 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå