SPOILER Harry potter del 2 SPOILER

[HedvigR]

Neville ble egentlig sammen med Hannah Abbott etter hendelsene i bøkene, så var ikke så særlig fan av den Neville-Luna-romansen nei..

Jeg likte ogs godt den scenen der Malfoy-familien gikk sin vei hånd i hånd, det fungerte veldig godt

[sofie777]

Og scenen med Malfoy`ene syns jeg også var fin. Hadde etter hvert ganske mye sympati for Draco i boken, han havnet jo i en veldig vanskelig situasjon og var jo ikke egentlig ond men presset av omgivelsene.

Da jeg så denne scenen tenkte jeg at der går de slukøret bort, de har ingen venner igjen. De må bare forsvinne før de andre onde ser at de går og før de eventuelt blir tatt til fange av de gode. Det er nok en familie som dro så langt unna Hogwarths som mulig. (Til Øst-Europa, i nærheten av der kjempene bor?)

[Gjest Vampen]

Jeg ser at jeg er glad for at det er såpass lenge siden jeg leste boka at jeg ikke husket nok detaljer til å henge meg opp. Jeg er enig i mye av det som er skrevet, men er jeg den eneste som syntes det var forferdelig trist å se Hogwarts bli knust i fillebiter? Jeg skjønner jo at det må med, krig og sånn, men det var allikevel trist å se! Da ble det liksom enda mer endelig at det er over.

[Gjest Vampen]

Da jeg så denne scenen tenkte jeg at der går de slukøret bort, de har ingen venner igjen. De må bare forsvinne før de andre onde ser at de går og før de eventuelt blir tatt til fange av de gode. Det er nok en familie som dro så langt unna Hogwarths som mulig. (Til Øst-Europa, i nærheten av der kjempene bor?)

Draco med avkom er jo med i den siste scenen, han sender sønnen sin(?) avgårde med toget. Ut i fra nikket og smilet han sender HP og de andre, så ser det ut til at de er forsont. Noe som vel også ligger i korta, f. eks ved at moren til Draco lyver om at HP er død til Voldemort. Jeg tror greia med Malfoy`ene er at de gjennom de siste filmene har mistet for mye til at de ønsker å fortsette kampen for Voldemort. Man ser jo en stadig tilnærming, Draco sladrer ikke på HP, de redder Draco fra brannen ect. At de ikke ha brutt ut tidligere tror jeg kommer av frykt, når de ser den siste kampen benytter de sjansen og snur bokstavelig talt ryggen til Voldemort og hans kamp.

[Gjest Anuket]

Draco med avkom er jo med i den siste scenen, han sender sønnen sin(?) avgårde med toget. Ut i fra nikket og smilet han sender HP og de andre, så ser det ut til at de er forsont. Noe som vel også ligger i korta, f. eks ved at moren til Draco lyver om at HP er død til Voldemort. Jeg tror greia med Malfoy`ene er at de gjennom de siste filmene har mistet for mye til at de ønsker å fortsette kampen for Voldemort. Man ser jo en stadig tilnærming, Draco sladrer ikke på HP, de redder Draco fra brannen ect. At de ikke ha brutt ut tidligere tror jeg kommer av frykt, når de ser den siste kampen benytter de sjansen og snur bokstavelig talt ryggen til Voldemort og hans kamp.

Enig

[Ahava]

*dytter*

[Xaphan]

Jeg ser at jeg er glad for at det er såpass lenge siden jeg leste boka at jeg ikke husket nok detaljer til å henge meg opp. Jeg er enig i mye av det som er skrevet, men er jeg den eneste som syntes det var forferdelig trist å se Hogwarts bli knust i fillebiter? Jeg skjønner jo at det må med, krig og sånn, men det var allikevel trist å se! Da ble det liksom enda mer endelig at det er over.

apropo, jeg elska scenen hvor Filch sto og kostua i ruinene på slutten

[Spiralis]

Draco med avkom er jo med i den siste scenen, han sender sønnen sin(?) avgårde med toget. Ut i fra nikket og smilet han sender HP og de andre, så ser det ut til at de er forsont. Noe som vel også ligger i korta, f. eks ved at moren til Draco lyver om at HP er død til Voldemort. Jeg tror greia med Malfoy`ene er at de gjennom de siste filmene har mistet for mye til at de ønsker å fortsette kampen for Voldemort. Man ser jo en stadig tilnærming, Draco sladrer ikke på HP, de redder Draco fra brannen ect. At de ikke ha brutt ut tidligere tror jeg kommer av frykt, når de ser den siste kampen benytter de sjansen og snur bokstavelig talt ryggen til Voldemort og hans kamp.

Smilte Draco i sluttsenen? Det la jeg ikke merke til. Det er i såfall litt anderledes enn jeg tolker bøkene.

Slik jeg tolker både Draco og resten av Malfangene, så er de fortsatt tillhenger av fullblods tankegangen, men de ser at den blodige Voldemortveien er mer jævelskap enn den er verd. Ingen av Malfangene er Pottertilhengere. De er mener derimot at framferden til Voldemort går over styr.

Slik jeg husker senen fra boken så gir Draco et gjenkjennende nikk til Harry. Draco er ikke komfortabel med å ha blitt reddet av Harry. På samme måte som Slur ikke er komfortabel med Harry, fordi han minner om faren.

[Gjest Vampen]

Smilte Draco i sluttsenen? Det la jeg ikke merke til. Det er i såfall litt anderledes enn jeg tolker bøkene.

Slik jeg tolker både Draco og resten av Malfangene, så er de fortsatt tillhenger av fullblods tankegangen, men de ser at den blodige Voldemortveien er mer jævelskap enn den er verd. Ingen av Malfangene er Pottertilhengere. De er mener derimot at framferden til Voldemort går over styr.

Slik jeg husker senen fra boken så gir Draco et gjenkjennende nikk til Harry. Draco er ikke komfortabel med å ha blitt reddet av Harry. På samme måte som Slur ikke er komfortabel med Harry, fordi han minner om faren.

Jeg tar utgangspunkt i flimene og da scenen med Malfoyene. Det er for lenge siden jeg har lest bøkene til at jeg skal begi meg ut på en litterær analyse.

Uansett, jeg tror heller ikke at Malfoyene er hardcore Potter fans. Men som jeg skrev, jeg tror de har mistet for mye til å fortsette støtten til Voldemort og den aktive kampen de har vært en del av. Det er kanskje spesielt synlig i filmen, se f. eks på Malfoy senior og hans endring i utseende. Han ser langt mer sliten og slått ut enn den sleipe og skumle snilefisken som dukker opp i film 2. Jeg tror også Dracos oppdrag med å drepe Dumbledore er viktig mtp Malfoyene. Han får jo i bunn og grunn et selvmordsoppdrag. En guttunge skal drepe en trollmann av Dumbledores kaliber. Det er ikke lett å svelge for foreldrene, spesielt moren (hun ber Snape om hjelp), og Draco selv ser også ut til å slite med en viss grad av ambivalens i forhold til oppdraget. Kan det være tilløp til samvittighet man aner konturene av? Dumbledores eget ønske om å spare Draco for å gjennomføre oppdraget sier kanskje også noe om at han ikke tror Draco er all bad? Jeg vet ikke. Men det er også noe av det fine med tolkning av film og litteratur, man trenger ikke verken å vite eller bli enig, iom at det ikke finnes en fasit.

[Gjest Vampen]

Forresten, en liten avsporing. Jeg og mine følgesvenner ble nemlig sittende å diskutere noe før filmen i går. Jeg tror vel egentlig aldri vi ble helt enig, så da kaster jeg ballen over til dere.

Spørsmålet er som følger, i en kamp mellom Dumbledore og Gandalf, hvem vinner? (Geek much? )

Her ser vi altså helt bort i fra detaljer som at de forhåpentligvis hadde slåss på samme side ect, det eneste som teller her er hvem som hadde gått av med seieren som den mektigste trollmannen.

Jeg kan svare først, til tross for at jeg elsker Dumbledore dypt og inderlig, så holder jeg en knapp på Gandalf (som jeg også elsker). Begrunnelsen er at mens Dumbledore blir dødelig såret i jakten på halcruxene og til slutt dør som en følge av en spell, så gjenoppstår Gandalf som en sterkere utgave av seg selv etter en epic kamp mot en balrog. Kort sagt, kan du drepe en balrog er du seig. Jeg syntes også staven til Gandalf ser litt mer kick ass ut enn en tryllestav.

Hva tror dere?

(Det skal forøvrig nevnes at mine verste grine-sekvenser i møte med litteratur var nettopp da Gandalf og Dumbledore døde. Jeg hadde håpet at Dumbledore skulle dra en Gandalf, men den gang ei.)

Endret 18. juli 2011 av Vampen

[Spiralis]

Jeg tar utgangspunkt i flimene og da scenen med Malfoyene. Det er for lenge siden jeg har lest bøkene til at jeg skal begi meg ut på en litterær analyse.

Uansett, jeg tror heller ikke at Malfoyene er hardcore Potter fans. Men som jeg skrev, jeg tror de har mistet for mye til å fortsette støtten til Voldemort og den aktive kampen de har vært en del av. Det er kanskje spesielt synlig i filmen, se f. eks på Malfoy senior og hans endring i utseende. Han ser langt mer sliten og slått ut enn den sleipe og skumle snilefisken som dukker opp i film 2. Jeg tror også Dracos oppdrag med å drepe Dumbledore er viktig mtp Malfoyene. Han får jo i bunn og grunn et selvmordsoppdrag. En guttunge skal drepe en trollmann av Dumbledores kaliber. Det er ikke lett å svelge for foreldrene, spesielt moren (hun ber Snape om hjelp), og Draco selv ser også ut til å slite med en viss grad av ambivalens i forhold til oppdraget. Kan det være tilløp til samvittighet man aner konturene av? Dumbledores eget ønske om å spare Draco for å gjennomføre oppdraget sier kanskje også noe om at han ikke tror Draco er all bad? Jeg vet ikke. Men det er også noe av det fine med tolkning av film og litteratur, man trenger ikke verken å vite eller bli enig, iom at det ikke finnes en fasit.

Jeg tror ikke vi er så veidig uenige Men det er en veldig interesant del av historien å tolke. Draco har vært plageånd og fiende siden togturen i starten av bok en og Lucifus Malfang gjør, som du sier, sin enter som representanten for svartekreftene allerede i bok to. Han står lenge som hovedrepresentanten for de sorte kreftene. Han er den betrodde tjeneren til Mørkets herre fram til oppgjøret i mysteriekammeret i bok 5. Deretter er han den tjeneren som har sviktet den mørke herren og står som symbol på at selv for tillhengerne av Voldemort så er verden mørk. Malfangene gjennomlever på mange måter det som Regulus Svaart må ha gjennomgått.

[Fluffe]

Det som er så fint med bøker, er at man kan tolke litt selv også

[Spiralis]

Forresten, en liten avsporing. Jeg og mine følgesvenner ble nemlig sittende å diskutere noe før filmen i går. Jeg tror vel egentlig aldri vi ble helt enig, så da kaster jeg ballen over til dere.

Spørsmålet er som følger, i en kamp mellom Dumbledore og Gandalf, hvem vinner? (Geek much? )

Her ser vi altså helt bort i fra detaljer som at de forhåpentligvis hadde slåss på samme side ect, det eneste som teller her er hvem som hadde gått av med seieren som den mektigste trollmannen.

Jeg kan svare først, til tross for at jeg elsker Dumbledore dypt og inderlig, så holder jeg en knapp på Gandalf (som jeg også elsker). Begrunnelsen er at mens Dumbledore blir dødelig såret i jakten på halcruxene og til slutt dør som en følge av en spell, så gjenoppstår Gandalf som en sterkere utgave av seg selv etter en epic kamp mot en balrog. Kort sagt, kan du drepe en balrog er du seig. Jeg syntes også staven til Gandalf ser litt mer kick ass ut enn en tryllestav.

Hva tror dere?

(Det skal forøvrig nevnes at mine verste grine-sekvenser i møte med litteratur var nettopp da Gandalf og Dumbledore døde. Jeg hadde håpet at Dumbledore skulle dra en Gandalf, men den gang ei.)

Snakker vi om å beseire Gandalf den grå eller Gandalf den hvite?

Det holder desuten ikke at Gandalf gjennoppstår, for Homlesnurr lever vidre i de som er trofaste mot han.. og så er jo Homlesnurr/Frodo paralellen litt for sterk knyttet til Homlesnurr/Harry til at vi bør dra det inn for mye.

Det tukler med magien,

[Gjest Vampen]

Jeg tror ikke vi er så veidig uenige Men det er en veldig interesant del av historien å tolke. Draco har vært plageånd og fiende siden togturen i starten av bok en og Lucifus Malfang gjør, som du sier, sin enter som representanten for svartekreftene allerede i bok to. Han står lenge som hovedrepresentanten for de sorte kreftene. Han er den betrodde tjeneren til Mørkets herre fram til oppgjøret i mysteriekammeret i bok 5. Deretter er han den tjeneren som har sviktet den mørke herren og står som symbol på at selv for tillhengerne av Voldemort så er verden mørk. Malfangene gjennomlever på mange måter det som Regulus Svaart må ha gjennomgått.

Jeg er enig, jeg tror også at Malfoyene har en litt dypere mening enn å være pure evil. Man har jo de figurene som står for det onde, selvfølgelig Voldemort selv og f. eks Bellatrix Lestrange, som hele veien er en riv, ruskende gal og en glødende tilhenger av Voldemort. Ingen av disse figurene har en særlig utvikling i løpet av serien. De kommer inn som onde, holder seg onde og går ut som onde. Malfoyene er slik jeg tolker det litt mer sammensatt. De kommer inn, som du nevner, som erkefiende og representanter for det onde, men det skjer noe underveis. De blir kanskje ikke direkte snille av den grunn, men de endrer seg på et vis. I takt med at de mister illusjoner, makt og innflytelse, så fremstår de plutselig som hakket mer menneskelige. Kanskje har de lært noe? Kanskje er de en illustrasjon på prisen man må betale for å "gå til sengs med det onde"? Kanskje er de et bilde på at folk kan forandre seg? Det blir opp til hver enkelt å avgjøre, men jeg er enig i at det er en interessant del av historien.

[Gjest Vampen]

Snakker vi om å beseire Gandalf den grå eller Gandalf den hvite?

Det holder desuten ikke at Gandalf gjennoppstår, for Homlesnurr lever vidre i de som er trofaste mot han.. og så er jo Homlesnurr/Frodo paralellen litt for sterk knyttet til Homlesnurr/Harry til at vi bør dra det inn for mye.

Det tukler med magien,

Det er opp til deg å avgjøre om det er den grå eller den hvite. Gandalf den hvite er nok den sterkeste av de to, men det var Gandalf den grå som slåss mot balrogen. Dumbledore lever kanskje videre i de trofaste, men Gandalf gjenoppstår jo rent fysisk som en sterkere og mektigere utgave, i tillegg til den innflytelsen han har på sine trofaste når de tror han er død.

[Gjest Vampen]

Det som er så fint med bøker, er at man kan tolke litt selv også

Helt klart! Det heter seg at en historie først og fremst finnes i møtet mellom tekst og leser. Det er altså ikke bokstavene på en side, eller forfatterens tanker, som er historiens fulle potensiale. Det er leseren som tillegger historien mening og gjør den til sin egen med sin tolkning. Det er noe av det fine med litteratur, det finnes ingen feil måte å forstå det på.

[Xaphan]

Oi, nå ble denne tråden farlig for meg å lese! Har ikke fått lest Ringenes Herre bøkene enda (vet jeg er treig), og har heller ikke sett filmene siden jeg helst vil lese bøkene først.

Så skriv gjerne et lite "spoiler" i toppen av innlegget dersom dere skal fortsette å diskuterer Ringenes Herre.

[Gjest Vampen]

Oi, nå ble denne tråden farlig for meg å lese! Har ikke fått lest Ringenes Herre bøkene enda (vet jeg er treig), og har heller ikke sett filmene siden jeg helst vil lese bøkene først.

Så skriv gjerne et lite "spoiler" i toppen av innlegget dersom dere skal fortsette å diskuterer Ringenes Herre.

:hakeslepp:

Whaaaat? Går det an?

[Chiyo]

:hakeslepp:

Whaaaat? Går det an?

Ja dessverre. Jeg har trilogien på Engelsk, men har ikke lest den enda.

[Gjest Vampen]

Ja dessverre. Jeg har trilogien på Engelsk, men har ikke lest den enda.

Jeg er veldig glad i LOTR bøkene, men sammenlignet med f. eks Harry Potter, så er de nok hakket mer tunglest. Jeg leste dem første gang når jeg var 10-11 og enkelte deler av den (Les: sanger, traller og fandens oldemor!) holdt på å ta knekken på meg. Så jeg er i og for seg ikke så sjokka over at man ikke har lest bøkene, jeg kjenner nok av de som har lest Hobbiten, elsket den, begynt på LOTR og gitt opp etter en stund. Fantastiske bøker ja, men skrevet på en måte som en del kanskje vil oppleve som litt "tung". Men at man har klart å unngå bøkene OG filmene, det satt meg litt ut! Det falt meg ikke engang inn at det kunne være noen spoiling i forbindelse med LOTR, for jeg trodde nesten at "alle" hadde sett dem.

(Jeg vil faktisk også påstå at når det gjelder LOTR, så kan man se filmene uten å ha lest bøkene. Både bøkene og filmene er fantastiske, og man bør ikke nekte seg den filmopplevelsen fordi man skal lese ei bok først. I tillegg slipper man kanskje en del ergrelse ved å se filmene først, for de har måttet gjøre en del endringer. Filmene er forholdsvis trofast mot grunnfjellet i historien, men med en så enorm og detaljerik historie har man måttet skjære bort litt her og der, gjøre om på ting ect. Det er til å bli grønn av til tider, men som sagt, filmene ER bra! Se dem! NÅ! Og Aragorn i Viggo Mortensens ham er hooooooot! )

Endret 18. juli 2011 av Vampen