Er "alle" slitne?

[lille katt]

"Alle" småbarnsforeldre jeg kjenner, sier at de er slitne. Det er travelt, de er som noen slakt når barna er i seng, det er jobb og hverdag og oppussing og alskens som skal gjøres. "Alle" sier når de møtes at de så gjerne skulle møtes oftere, men at det aldri blir noe av.

Selv er jeg også dørgende sliten. Nå har jeg fått tre barn på tre år også, og minsten er ikke 4 mnd enda, så det er kanskje ikke så rart, men jeg er LEI av å være sliten. Ikke fordi jeg vil farte og styre rundt og trene og være supersosial, men rett og slett fordi det hadde vært fint å bare være en mamma med nok overskudd til å være i sving sammen med familien fra morgen til kveld. Takle små og store konflikter med et balansert sinn, for eksempel .

Er virkelig "alle" slitne? Hvordan er dere KGere? Hvem er slitne, og hvem har overskudd? Da er det jo også artig å høre hvor mange barn dere har, hvor gamle de er, og hvordan livssituasjonen er ellers. Full jobb, permisjon, deltid?

Hadde også vært artig å høre hva som gir overskudd, og motsatt - hva som er energityvene. For min del har amming vært en enorm energityv, og jeg merker forskjell nå som jeg har sluttet.

[Gjest Annaires]

Jeg er ikke sliten. Har ei aktiv frøken på 2år, men vi hverken stresser eller ener slitne.

Jeg jobber halv stilling (pga sykdom), mannen jobber fullt.

[Gjest imli]

Eg er sliten! Er åleine med to ungar på snart 2 og 3 år, som eg er heime med fram til hausten. For min del får eg meir energi av å finne på ting med ungane, ikkje berre henge rundt heime. Nok å gjera heime for å seie det slik, mtp både stell av ungar og hus, men det gjev mykje meir energi og koma seg ut litt. Ungane legg seg tidleg og er heldigvis enkle å leggje, så eg får nokre timar for meg sjølv kvar kveld, det er eg heilt avhengig av.

Veit ikkje når ein skal slutte å vera sliten? Når dei blir 18?

[sjøhest]

Jeg er ikke sliten, har baby på 6 mnd. Ammer ikke og har full permisjon i et år. Var sliten når baby var nyfødt, men det er vel alle.

[AnonymBruker]

Jeg er sliten! Har ikke barn, men har bare vært 3 mnd i ny jobb. Er dausliten. Ender opp foran TVn om kvelden... som gjør meg mer sliten!

I dag har jeg gått en lang tur ute etter jobb = mindre sliten.

[Gjest Bjørn82]

Hei på deg. Jeg har to småbarn. Et på 3,5år og et på straks 10mnd. Jeg jobber veldig mye i perioder og gjør egentlig veldig mye både hjemme og med barna/kona. I tillegg til det så trener jeg ganske mye og synes jeg får veldig mye gjort når jeg har fri og kan være hjemme.

Men selvfølgelig trenger man en dag i ny og ne hvor man bare kan slappe av uten å gjøre noe som tilhører pliktlisten. Som å ta med familien på en utflukt eller bare ta en tur på kino.

Jeg jobber i en 150% stilling (Er bare 100% stilling men blir veldig mye ekstra)

[lille katt]

Håper det skjer litt før, imli !

Kan legge til at jeg ikke var særlig sliten da jeg bare hadde ett barn, bortsett fra de første tre månedene, kanskje. Syntes det var en lang barseltid. Det var en stor overgang å få nr. 2, men da hun var fem måneder begynte jeg jo å jogge flere ganger i uka, så da må jeg jo vitterlig ha hatt overskudd.

[Pimp]

1 barn, 80% jobb, ikke sliten. Trener mye, er mye ute og reiser med ungen (snart 2 år). Har nettopp kommet hjem fra overnattingsbesøk hos en slektning, og drar på nytt om 3 dager.

P.S. Mannen hjelper masse

[Gjest Harriet]

Det sier vel seg selv at det er travelt med små barn, full jobb og hus å ta seg av. Hverdagen er et slit og kav for de fleste.

[Gjest Harriet]

1 barn, 80% jobb, ikke sliten. Trener mye, er mye ute og reiser med ungen (snart 2 år). Har nettopp kommet hjem fra overnattingsbesøk hos en slektning, og drar på nytt om 3 dager.

P.S. Mannen hjelper masse

Ehh "mannen hjelper" det er vel like mye hans barn og hans hus?

[Pimp]

Ehh "mannen hjelper" det er vel like mye hans barn og hans hus?

yupp, men han jobber mer enn meg. Så yeah

[lille katt]

Det sier vel seg selv at det er travelt med små barn, full jobb og hus å ta seg av. Hverdagen er et slit og kav for de fleste.

Eh, ja...? Men nå stiller jeg jo noen konkrete spørsmål i åpningsinnlegget, da. Hyggelig om du heller svarer på dem, hvis du først skal svare .

[AnonymBruker]

alene med 1 barn på 5mnd og i permisjon. har i tillegg 2 hunder som krever sitt,og de fleste kvelder er jeg dørgende sliten! mens andre dager har jeg "mer igjen" og kan lett trene litt eller være sosial men jevnt over mye mer sliten nå enn før jeg fikk barn :gjeiper:

[Mamaloco]

Jeg kjenner meg igjen i innlegget ditt, lille katt Jeg ønsker også å være en mamma med masse overskudd! Jeg har to tette unger, det er 15 mnd mellom dem og minstemann er bare 17 dager. Storebroren er utrolig aktiv og energisk, samtidig er det rart for han med noen å dele oppmerksomheten med (som det alltid er når et nytt søsken kommer i hus selvsagt) og dette gjør jo at han søker mer oppmerksomhet fra meg (oss) og er litt mer survete enn vanlig, noe som ikke er rart! Det suger også energien ut av meg, men slik er det. Jeg skulle bare ønske jeg hadde ti armer og to fang :gjeiper:

Jeg er i full permisjon, har begge ungene alene mens samboeren er på jobb. Eldstemann begynner i barnehage 1 august og det tror jeg blir sunt for oss alle

Jeg ammer, og har strevd VELDIG med å få det til, er fortsatt ikke helt i mål. Dette har også gjort at jeg er mye mer sliten enn jeg hadde trodd var mulig, det tar jo på både psykisk og fysisk. Så for meg er det den største energityven, tror jeg. Det og at jeg ikke får nok søvn, bare fordi jeg ikke har vett til å legge meg i vettug tid

Trener ikke, det finner jeg ikke tid til for øyeblikket! Så jeg er stort sett bare hjemmeværende fulltidsmamma

Jeg er sikker på at når rutiner osv kommer på plass, storebroren har begynt i bhg og jeg ikke ammer lenger, så vil energien komme snikende tilbake også

[lille katt]

Mamaloco: amming har vært en enorm energityv her. Både fordi babyen har sugd all kraft ut av meg, bokstavelig talt (han var 8 kg på 3 mnd-kontrollen ), og fordi hele ammeforløpet bare var en uendelig rekke med tilstoppede melkeganger med de ulemper og styr det medfører, samt bekymringer for mer puppetrøbbel.

[Gjest Okusan]

Det sier vel seg selv at det er travelt med små barn, full jobb og hus å ta seg av. Hverdagen er et slit og kav for de fleste.

Må si meg litt enig her... Det hører liksom med til 30-åra å være sliten, hvis ikke er det noe galt

Her: Fire flotte barn mellom 3 og 12. Hus, hage, bikkje. En million treninger, kamper, spilletimer, konserter, vennegrupper, cup'er, friidrettsstevner og foreldremøter. Leksehjelp og lesetrening. Så godt som aldri en frihelg (altså uten aktiviteter, ikke uten barn- noe som skjer enda sjeldnere)

Jeg jobber 100%, mannen 130%.

Ser venner kanskje annenhver måned, hvis vi er flinke. Familie ser vi oftere- noe av lyst og noe av plikt. Vi får til å trene i perioder- aldri i kamp/stevne-sesongen for ungene, da har vi rett og slett ikke tid (den som mener at det bare er en dårlig unnskyldning, er hjertelig velkommen til å prøve en gjennomsnittsuke hos oss!). Går på fotballkamper, kino, i operaen med barna, sjelden for oss selv- men det hender det også.

Da de eldste bikket ca 9-10 år fikk vi litt mer frihet i og med at de kunne passe de små i korte perioder. Men så kom nye plikter til- den eldre garde i familien begynner å skrante og krever mer av oss, de også. Føler meg litt som en gummistrikk til tider som skal strekkes alle veier.

Sliten? Gjett på ja. Men det er bare 15 år igjen til vi kan slappe av litt!

Livet er i all hovedsak veldig bra selv om jeg til tider føler jeg kan sovne stående.

Tillegg: Skulle ønske jeg hadde funnet noe som gir energi, men jeg har vridd og vendt på tilværelsen for å finne både energityver og energigivere uten resultat. Jeg ser i alle fall ikke noe jeg kan kutte ut eller legge til på timeplanen. Det eneste rådet jeg kan komme på er at det er lurt å handle stort (ikke alltid vi får det til, men), og at det er lurt å legge seg en time tidligere enn man hadde tenkt ;-) Og en sjelden gang er mor helt ego, sparker unger i seng og mannen ut, og sitter halve natten og hører på høy musikk med høretelefoner. Det gir på en merkelig måte energi, selv om jeg er stuptrøtt dagen etter

Endret 12. juli 2011 av Okusan

[AnonymBruker]

Sliten? nei, utslitt er nok mer riktig. 9 måneder gamle tvillinger med det arbeidet det medfører av amming, stell, husarbeid, matlaging, sovet max 2,5 timer i strekk siden fødselen + mann som jobber mye og null avlastning fra andre. Synes innimellom at det er et under at jeg ennå står på beina, man må man, så må man...

[momo]

Jeg er ikke sliten. Jeg er alenemor til 2 barn, 4 og 10 år. Jeg er helt alene med de og, far ser de noen få ganger i året, samme med besteforeldrene deres. Så jeg kan ha ungene 3-4 mnd i strekk uten noe fri. Jeg har sykdommen ME, men er nå der att jeg er omtrent frisk. Så nå går jeg litt kurs og sånn. Blir nok fulltidsstudier fra høsten.

Og jeg synes nesten det er det største barnet som krever mest, hun har en krevende fritidsaktivitet, og skal kjøres både hit og dit. Mens minste er en veldig snill og enkel unge. Føler barna gir meg mye mer enn de krever. Men jeg finner utrolig mye glede i barna mine. For meg er det vel det første året med barna som har vært mest stress.

[SummerJoy]

Dausliten! Har en på 6 mnd og en på 2,5 år. For meg er energityvene helt klart bl.a dårlig søvn - mye oppskakket enda med amming + tidlige morgener. Har glemt hvordan det er å sove en hel natt, men det er utrolig hva som blir en vane også. Jeg syns også det er stressende at jeg ikke alltid får gitt 2 åringen den oppmerksomheten jeg vil, for når babyen er våken så er det mye styr med han naturligvis, og ofte hun som må vente siden hun er eldst. Hun takler det helt fint, men jeg blir litt "matt" av det.

Men jeg kjenner også veldig på det, at selvom jeg aldri har vært mer sliten enn jeg er nå, så har jeg heller aldri vært mer tilfreds og lykkelig enn jeg er nå. Får energi av barna samtidig som de suger den ut av meg liksom.. For meg er også egentid på kvelden gull verdt. Da kjenner jeg batteriene lades igjen og jeg er klar for en ny dag med trolla mine

Endret 12. juli 2011 av SummerJoy

[Knøttet]

Jeg er sliten. Når gutten vår har lagt seg om kvelden har jeg mest lyst til å gå og legge meg. Nå varierer det jo fra dag til dag da, men generelt sett er jeg rimelig sliten, ja. Vi har ett barn på 3 år. Det som gir meg overskudd er å være ute med venner og ha alenetid med mannen.

Jeg husker at ammingen holdt på å ta knekken på meg, at jeg måtte være tilgjengelig så og si hele tida og mannen kunne ikke hjelpe akkuret på det området (gutten vår tok ikke flaske). Det å ikke få være en egen person lenger, men alltid ha en liten baby hvis behov kom først hele tida- det tok virkelig på i babytiden! Dessuten mangel på søvn gjør virkelig ting med meg, jeg er ikke meg selv uten søvn.

Endret 12. juli 2011 av Knøttet