Gå til innhold

Staying Alive


Alive

Anbefalte innlegg

Lenge siden jeg har skrevet dagbok nå. Vet ikke om jeg får det til. Liker som regel best å skrive når jeg ikke har det så bra. Nå har jeg det egentlig ganske bra og er dårlig på chit chat.

Vel, jeg har mine utfordringer i livet, men har ikke bestemt meg for om det føles riktig å skrive om det her. Kanskje det skjer av seg selv hvis trangen blir overveldende.

Det er det som er så greit med en dagbok. Jeg kan skrive nøyaktig det jeg vil, om det så bare er sånn babbel som dette :jepp:

I dag blir vi tre i stedet for fem i familien. De to største skal på ferie. Jeg har tenkt å stikke av på jentetur med minstemann. Tre hele dager alene på hytta. Oh lykke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei, Iza'bella. Hyggelig at du er innom :goodbye:

Ser man det, jeg fikk noe jeg føler for å skrive om.

Jeg har vært i møte med BUP i dag. Jeg har et barn som ikke har det så bra. I dag var første møte med bare meg og pappaen. Psykologen mente at han må utredes og at det er stor sannsynlighet for Asbergers.

Så hva føler jeg?

Lettelse, lamslåtthet, masse usikkerhet, stor sorg for barnet mitt. Stor sorg. Jeg gråter bare jeg skriver det.

Jeg aner ingenting av hva dette innebærer. I hvertfall en vei mot bedre forståelse. Uansett ikke avklart. Kanskje det ikke er riktig diagnose, men jeg se jo at mye stemmer når jeg så vidt berører temaet på det store internett.

Akkurat nå er jeg bare fryktelig sliten og utmattet. Men jeg skal ta dette også. Jeg bare kjenner at dette knekker meg me enn jeg trodde om meg selv. Jeg er som regel ganske sterk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luften ble regelrett slått helt ut av meg. Kan ikke si at denne eventuelle diagnosen kom som et sjokk, den har vært nevnt av et og annet menneske og jeg har følt litt på det. Men å sitte der i dag og høre en profesjonell si at dette tyder sterkt på...

Det forandrer jo ikke sønnen min. Han fortsetter jo å være den han alltid har vært, men, jeg vet ikke. Det gir allikevel et stempel. Jeg vet jo at det betyr at han for alltid vil ha trøbbel med å interagere sosialt. Som voksen også. Det er en utrolig trist tanke.

Positivt er at han møter mer forståelse. Men akkurat nå ser jeg bare den forståelsen negativt. "å, han har aspergers stakkars". "Asperger, er ikke det en slags autisme a?" Jo, han er funksjonshemmet faktisk. Den nydelige gutten min.

Jeg vet det er sutrete av meg. Jeg skal ta meg sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leser starten på boken og ser at jeg liker best å skrive hvis jeg ikke har det bra. Jeg visste vel kanskje at dette skulle komme.

Deilig å være på hytta og få litt alenetid i dag. Dette er et sted for sjelefred.

Lyst på røyk. Har ikke røyka på 6 år. Hmmm. Litt sånn smårastløs. Trenger en eller annen form for trøst:/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann...

Så fint at du lager ny dagbok. Husker at jeg likte så godt å lese i boka di tidligere.

Så sårt med barnet ditt :klemmer: Men sikkert godt å få en diagnose på det også.

Kjenner meg igjen i det og ha mest skrivekløe når en ikke har det helt bra. Det er vel noe med det å skrive det av seg. Når en har det bra blir det overflødig og litt oppramsende.

Røyk ja, det kjenner jeg meg også igjen i. Faktisk følte jeg meg som litt i en krise på torsdag og fikk en fryktelig trang til å røyke. Har ikke røyket på 8 år, med unntak av en og annen smak i fylla, og jeg bukket undet og hadde meg en røyk. Men krisen ble jammen ikke mindre av den grunn, så jeg håper det blir siste gang jeg får den trangen.

Håper du får en fin hyttetur til tross for :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Så fint at du vil følge meg igjen, sommersol! Må innrømme at hvis jeg hadde mulighet til å ta meg en røyk så hadde jeg gjort det nå :sjenert: problemet/hellet er at jeg inne har noe liggende akkurat...

Spiste meg kvalm på sjokolade i steden:/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Miss O'Hara

:klem:

Jeg kan med stor fornøyelse skrive en kilometer om hva jeg mener om røyk, hvis du vil? *hjelpsom*

Du er ikke en sånn en som røyker lenger, så du kan like gjerne la være. Suget er etter noe annet som ikke tilfredsstilles med røyk uansett, så det er bare waste :)

Godt at han blir sett. Alternativet er verre.

Gi deg selv en klem og vit at du har lov til å ha absolutt hvilken følelse som helst, det som foregår inni deg er ditt eget :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sovet veldig godt i natt, det er fordelen med å være her.

Lettere til sinns i dag, det hadde jeg bestemt meg for så. Gjort plikter og lekt med dukker og koppestell i noen timer. Nå er det ut i solen som steker fra skyfri himmel :hoppe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_Michelet

Åh,det må være kjempetøft som mamma! man vil jo sine barn så inderlig vel og at de skal ha det bra alltid :klemmer:

Godt å høre at du er litt lettere til sinns i dag,sender deg gode tanker herfra :kose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen, Tornerosa!

Takk for gode tanker Iza'bella.

Våknet, eller ble vekket av lykkelig babling til skyfri himmel i dag. Akkurat det hjelper til en god start, men har ikke sovet like godt i natt. Fikk satt meg ned og snakket litt om aspergers med mannen i går for vi har først nå fått snakket om det. Leste opp noen definisjoner av diagnosen, årsak, symptomer, prognoser, osv...

Æh...må fortsette å skrive når den lille kroppen her er litt mer selvgående ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor var jeg, jo: drøfting med mannen gjorde det igjen veldig mye mer virkelig. Ikke minst da han sa at det stemte så godt. Og uten å skulle si noe feil så lurte han på om jeg ikke hadde merket at det var noe galt med sønnen. Først ble jeg fornærmet, jeg har jo søkt om hjelp?!! Men jeg ser hva han mener. Jeg har aldri tenkt at det er noe "galt". Jeg har bare sett at han har det vondt. Alle utfordringene har bare fått meg til å tenke at jeg gjør feil i oppdragelsen. Jeg har forsøkt utallige måter å nå inn på. Men jeg når virkelig ikke inn. Det er så fortvilende. Så hvis denne diagnosen er tilfelle så skal jeg, om ikke med hele meg, så i hvert fall på noen områder ta imot med litt takknemlighet. Det ville vært godt å vite at det ikke bare var jeg som ikke fikk det til. At det ikke er han som er frekk og vanskelig.

En ting er når jeg blir litt oppgitt og flau over hvordan han oppfører seg i forsamlinger eller i hvilken som helst situasjon sammen med andre. Jeg er uansett mammaen hans og er glad i ham. En annen ting er det når jeg observerer alle de andre som blir litt støtt eller lurer på hva som er galt med gutten. Jeg observerer tegn til at andre, nære voksne rett og slett ikke liker gutten. Det er ikke til å holde ut.

Må innrømme at det da hadde vært godt med en forklaring. Sikkert både for meg og ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Miss O'Hara

Det hviler så mye på en mamma. I ettertid når man får "forklaringer" er det alltid panneklaskende enkelt å se alle varselstegnene man "burde ha sett", men det er ikke slik det funker. Man lever med en person, et individ, og du møter individet med all velviljen og kjærligheten man har, på godt og vondt, med sine egne blindsoner og det hele.

Det er en grunn til at man alltid er den "siste som får rede på ting" når man er noen nære, for hjernen har så mange måter å finne andre forklaringer på.

Jeg har sagt det før og sier det igjen; du er en unik mamma. Nå får dere noen verktøy og et splitter nytt sett med blanke notatark, for å si det slik, nå kan dere starte veien videre på et grunnlag som er riktigere for alle :) Det må være en lettelse, når sjokket har lagt seg.

Jeg er mer fascinert over at ikke skole eller kanskje andre foreldre har sagt noe. Det slår meg at det må være lite kunnskap om dette rundt omkring, når ikke fagpersoner plukker det opp.

Husk at enhver tanke eller følelse du måtte ha om barnet ditt, uansett hvor på fargeskalaen den er, så er det lov og veldig normalt :klem: Den eneste følelsen du ikke får lov til å gi næring, er skyldfølelsen. Den tar deg ingen vei.

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære Alive :klem:

Sier som Miss; godt at han blir sett og veldig godt at dere får hjelp. Kanskje også et nettverk med andre i samme situasjon? Skjønner godt at det er vondt og vanskelig, men kanskje blir det bedre fremover enn det har vært til nå?

Det er meldt fint vær i dag, kos deg med de små tingene. Kjøp jordbær der du er, de har verdens beste! ;)

Tenker på deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for de fine ordene, Miss O og Oktavia. Jeg er også forundret over at skolen ikke har sett noe. Men det er det som er med aspergers, de er relativt flinke på skolen og har et godt språk. Jeg kom på en til tilng som jeg syns er synd og vondt med dette. Jeg har jo hele tiden tenkt at jeg skal få ham bedre og at han blir en fin voksen person.

Aspergers er ikke helbredelig. Man kan minske symptomene og han ka bli såkalt "velfungerende". Jeg føler ikke de ordene så trøstende

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Postet før jeg var ferdig:/

Vel, det er en trist tanke kun fordi jeg ikke har innsett at dette er noe han kan komme til å slite med bestandig og at det faktisk er noe som feiler ham. Når jeg ser det, ser jeg jo at det er godt vi får hjelp og at han blir sett og forstått. Hittil har jeg jo ikke forstått ham.

Jordbær! Det skal jeg kjøpe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri så lite sammenbrudd i går igjen. Mistenker at dette var en liten toppen av kaka for meg. Var fryktelig sliten for noen uker siden og kjente på symptomene da jeg slet ned tanken på å gå ut døra og fikk pustevansker og ble nummen i ansiktet. Ting bedret seg da jeg tok det litt med ro. Men nå er jeg sliten igjen...midt i ferien.

Våknet med migrene i natt, har verste hangover'n nå :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_Michelet

Huff,jeg er veldig dårlig på å si de rette tingene, så jeg sender deg en god klem i stedet :klemmer:

Kanskje det vil "hjelpe" litt å snakke med andre foreldre til aspergersbarn? Hør med legen om det finnes et sted du kan henvende deg? Evt.søk etter selv etterhvert,det kan sikkert være nyttig å dele tanker og erfaringer med noen som er i samme situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...