Barn som smatter og tygger med åpen munn

[Gjest Lara]

Dette er sikkert ikke tilfellet, men det er ikke alle som klarer å tygge med munen igjen. For når en tiåring enda ikke har lært seg det, så begyner jeg jo å lure... Jeg har aldri lart det. Jeg har kronisk tette bihuler eller noe (jeg kaler det ihvertfall det, har aldri fått sjekket det) men får veldig lite luft gjennom nesa, så det aller meste går gjennom munnen. Vet ikke om det er vanlig, jeg tror ihvertfall ikke jeg kjenner andre med samme problemet. Men jeg har etterhvert lært meg en teknikk der jeg tygger med munnen halvveis igjen, og litt igjen liksom... Så det er ingen som reagerer på det, ikke som jeg har merket ihvertfall..

[Gjest Best]

Bare si ifra uten å diskutere det med din mann først. Da blir det ingen stor sak.

[Kråkesaks]

Tråden er delt. Diskusjonen om 40/60-deling fortsetter her.

Kråkesaks.

[bertelina]

barn som er 7 og 10 år er alt for store til og sitte slik.det er ikke snakk om og ikke klare mener jeg.det er snakk om uvaner.enkelt og greit.

er man f.eks veldig tett i nesa skjønner jeg det kan komme litt smattelyder.den største min på 15har aldri smatta.kun da ho var lita vel og merke.men mint ho på det om igjen og om igjen ved matbordet.munn igjen!!

det samme gjelder minsten når han blir større også.

[Gjest frøken am]

Ja, riktig. Da kan menn voldta, for det finnes verre ting i verden?

Unnskyld meg, men hva slags latterlig tragisk sammenligning var dette?! Jeg gir meg over...

[Gjest strykebrett]

I andre kulturer (som er mer i balanse med naturen) kunne de ikke brydd seg mindre om å smatte...det finnes verre ting i verden.

Vel, nå lever vi ikke i "andre kulturer", vi lever i Norge, og her er det rett og slett et sosialt handicap å ha dårlig bordskikk. Man blir oppfattet som primitiv og uapetittelig, og i verste fall blir man ikke invitert til ting som omfatter matservering.

[Gjest imli]

Altså, smattelydar kjem det frå alle. Ingen som et totalt lydlaust. Om ungane smattar og et med åpen munn, er det greit å prate litt om at sånt ikkje er så veldig pent, men ville ikkje gjort noko stort nummer utav det. Tvilar på at desse to er dei einaste ungane som et med åpen munn, sjølv om ein skulle tru det når ein ser svara her.

Eg får heller ein kjensle av at TS leitar etter ting å klage på med sambuarens ungar...

[C-girl]

Leter da ikke etter ting å klage på.

Men akkurat dette irriterer meg, men mulig jeg er litt pirkete.

Jeg fikk alltid beskjed om å spise med lukket munn, og å oppføre meg ved bordet.

Men disse to spiser seriøst med åpen munn, og har ikke noe særlig gode bordvaner.

Men det er jo far og mor som bør ta tak i dette.

Jeg er jo ikke moren deres, det fikk jeg streng beskjed om fra guttungen på 7 da jeg prøvde å gi ham en beskjed.

[Gjest imli]

Viss det er det største problemet med ungane, trur eg du skal vera fornøgd

No har eg aldri hatt spesielt strenge foreldre når det kjem til bordsikk og manerar, men er overraska over kor nøye folk her er på det. Legg ikkje så mykje merke til korleis andre ungar et, men trur då dei fleste sit litt uroleg, smattar og et med munnen åpen innimellom. Ikkje noko krise, etter mi meining... At dei er generelt snille og greie er vel mykje viktigare?

[C-girl]

Kommer vel kanskje an på de voksne hva de mener er god og dårlig bordskikk, og hva den/de voksne er vant til fra før av.

Ser at kusinen (10år) deres spiser "ordentlig", altså med munnen igjen. Men hun har nok strengere foreldre antar jeg.

Endret 11. juli 2011 av C-girl

[AnonymBruker]

I andre kulturer (som er mer i balanse med naturen) kunne de ikke brydd seg mindre om å smatte...det finnes verre ting i verden.

*deler ut premie til dummeste innlegg på KG så langt i dag*

Det skjer mye rart i andre kulturer. Men at noen andre gjør det, er ikke noe argument for at vi skal eller ikke skal gjøre det her. Det er faktisk ganske greit å tilpasse seg det som er helt gjengse, sosiale regler og skikk og bruk. Man smatter ikke når man spiser. Man takker når man får noe. Man går ikke med utfordrende klær i en begravelse, eller møkkete joggedress i et bryllup. Og så videre. Dette er ganske godt innarbeidede sosiale koder, og å følge dem viser at du har et snev av sosiale antenner.

Det er heller ikke på noen måte forskjellig fra kulturer hvor f.eks. smatting anses som høflig. Sosial regel det også. Og hva i alle dager har "i balanse med naturen" å gjøre med saken? I Japan er det høflig å smatte og slurpe. Japanerne er i ferd med å utrydde en hel drøss med hval- og tunfiskarter. Greit å klare å reflektere litt rundt egne utsagn, eller?

[Gjest frøken am]

*deler ut premie til dummeste innlegg på KG så langt i dag*

Det skjer mye rart i andre kulturer. Men at noen andre gjør det, er ikke noe argument for at vi skal eller ikke skal gjøre det her. Det er faktisk ganske greit å tilpasse seg det som er helt gjengse, sosiale regler og skikk og bruk. Man smatter ikke når man spiser. Man takker når man får noe. Man går ikke med utfordrende klær i en begravelse, eller møkkete joggedress i et bryllup. Og så videre. Dette er ganske godt innarbeidede sosiale koder, og å følge dem viser at du har et snev av sosiale antenner.

Det er heller ikke på noen måte forskjellig fra kulturer hvor f.eks. smatting anses som høflig. Sosial regel det også. Og hva i alle dager har "i balanse med naturen" å gjøre med saken? I Japan er det høflig å smatte og slurpe. Japanerne er i ferd med å utrydde en hel drøss med hval- og tunfiskarter. Greit å klare å reflektere litt rundt egne utsagn, eller?

Det er helt utrolig hvordan dere klarer å angripe utsagn og setninger som ikke ligner grisen!

Jeg tør å påstå at jeg er en meget reflektert person, og det eneste poenget mitt er at det jo FINNES verre ting i verden (fakta?) og at jeg personlig ikke ville brydd meg om dette. Hver og en får ta ansvar for sine egne handlinger, og hvis min sønn smatter på restaurant når han blir eldre, får folk komme bort og si noe, eller flytte seg.

Utrolig hvor lett det er å skape faan på et forum, dere blir så lett hissige og defensive!

Og kall meg dum, men jeg mangler linken hvor du bretter sammen info ang. smatting og utryddelse av hval- og tunfiskarter? Start heller en egen tråd hvor du har lyst å belyse dine tanker om dumme japanere.

[Gjest Linda sofie]

Jeg irriterer meg veldig over folk som smatter og raper med middagsbordet. Det er ikke greit selv om man er barn. Nå har jeg ikke lest hele tråden, men er de slik hos andre å? Det er en uvane og hvis de ikke blir snakket til kommer de vel til å holde på slik når de blir voksne å. Man spiser med munnen igjen!

[C-girl]

Jeg irriterer meg veldig over folk som smatter og raper med middagsbordet. Det er ikke greit selv om man er barn. Nå har jeg ikke lest hele tråden, men er de slik hos andre å? Det er en uvane og hvis de ikke blir snakket til kommer de vel til å holde på slik når de blir voksne å. Man spiser med munnen igjen!

Jeg var i byen en tur med jenta på 10 år, og hun oppførte seg slik der også, smattet høyt og tygget med åpen munn.(Hun tygger tilogmed yougurt)

Han minste er enda verre (7 år), han raper og fiser ved bordet og synes det er kjempemoro. Han gjør det på besøk hos farmor også, og merkelig nok er det ikke noen som sier noe.

Jeg prøver å si at sånt gjør vi ikke ved bordet, men får bare tilbake at jeg ikke er moren hans, så jeg bestemmer ikke over ham.

[AnonymBruker]

Jeg vil tro det er "normalt" at barn ikke alltid husker bordskikk de har lært, men det blir jo noe annet når de ikke en gang har lært at de ikke skal smatte og rape ved bordet. Nå har jeg selv vokst opp med i overkant mye å passe på ved bordet, og vet at det kan slå feil ut om det blir for mye kjefting og negativitet, men det finnes mellomting som kan komme godt med når man er i ulike sosiale settinger som voksen. Å sitte og slafse og smatte på forretningsmiddag eller på første date er stort sett ikke en fordel, for å si det sånn. Selv om man ellers er grei og hyggelig er det vel heller ikke galt å lære noen flere sosiale koder? Om jeg får barn selv vil jeg i hvert fall lære dem å ikke smatte.

Men prøv å ta det opp på en pen måte med faren utenom måltidene. Hvis ikke han eller noen andre i den biologiske familien synes det er noe problem, må du vel bare resignere.

[AnonymBruker]

Dette er sikkert ikke tilfellet, men det er ikke alle som klarer å tygge med munen igjen. For når en tiåring enda ikke har lært seg det, så begyner jeg jo å lure... Jeg har aldri lart det. Jeg har kronisk tette bihuler eller noe (jeg kaler det ihvertfall det, har aldri fått sjekket det) men får veldig lite luft gjennom nesa, så det aller meste går gjennom munnen. Vet ikke om det er vanlig, jeg tror ihvertfall ikke jeg kjenner andre med samme problemet. Men jeg har etterhvert lært meg en teknikk der jeg tygger med munnen halvveis igjen, og litt igjen liksom... Så det er ingen som reagerer på det, ikke som jeg har merket ihvertfall..

Jeg har det også slik, og jeg synes ærlig talt det er både trist og flaut når folk tydelig viser sin avsky, enten verbalt eller med blikk og grimaser, når jeg strengt talt ikke kan noe for at jeg spiser med munnen åpen... På slutten av barneskolen hadde jeg en periode hvor jeg rett og slett slutta å spise fordi jeg syntes dette var så leit. Nå foretrekker jeg å spise alene og er verdensmester i unnskyldninger for å ikke møte på ting, ikke "rekke" å komme før de andre er ferdige med å spise eller for at jeg ikke tåler eller har godt av for eksempel kake. Men jeg spiser sammen med andre når jeg må, altså, og håper å greie å plukke av meg alenespisinga før jeg får barn.

[Frk Johansen]

Du bør jo ta opp med far at barna må avvennes med å spise med åpen munn i den grad det er fysisk mulig og de ikke er syke (tette/forkjølet). Min oppfatning er at det har med oppdragelse å gjøre, har selv barn i samme alder og de spiser pent mens datteren min har en venninne som er helt grusom og når hun er hos oss sier jeg stort sett hver gang; "NN, spis med munnen lukket er du snill" også prøver hun det men det glipper jo og innimellom gir jeg bare tegn med fingrene på munnen at hun skal lukke den. Nå skal det legges til at jeg kjenner denne jenta veldig godt og at far synes det er greit for han legger ikke merke til det selv så godt som han sier.

Når du skriver at 7 åringen sier at du ikke bestemmer over han er det en sannhet med modifikasjoner mener jeg, hos oss heter det da tilbake at det er de voksne hjemme som bestemmer hvordan vi skal ha det. Dermed basta. Ja moren din bestemmer over deg når du er hos henne men når du er hos pappa og meg er det vi som bestemmer hvordan vi skal ha det i dette huset. Jeg håper du eier litt av huset sammen med faren og ikke har flytta inn til han, det gjør kanskje argumentasjonen lettere?? Jeg hadde ikke funnet meg i å få beskjed om at du ikke bestemmer så lenge det er innenfor rimelighetens grenser av hva du kan bestemme. Er enig i at mor og far er det som i hovedsak skal kjøre løpet, men du er da vel en voksen rollemodell for disse barna og må ha noe å si. Og selvsagt skal ting sies på en ordentlig måte, det er jo viktig. Lykke til!!!

[Villa2000]

Jeg må innrømme at jeg er en av dem som virkelig ikke liker smatting. Vi har alle ting som vi ikke liker og det kan være høyst individuelt fra person til person, men smatting er noe som jeg rett og slett ikke klarer å ignorere.

Nå kan man jo påstå at det er hos meg problemet ligger, men jeg har en oppfattelse av at det i stor grad ligger i manglende oppdragelse. Det er nok noen som virkelig sliter med bihuler og lignende årsaker, men langt fra alle.

Jeg er selv helgepappa og nesten hver gang min sønn kommer til meg så må han vende seg av med å smatte da dette tydeligvis ikke er noe problem hos mor. Og det er absolutt ikke noe han har problemer med å slutte med da han stopper når jeg ber ham og sier selv at han glemte seg ut.

Nå skal det sies at han er kjempesnill og vi har et veldig godt forhold. Han er aldri i bråk og jeg er verdens heldigste pappa. Det kunne allikevel aldri falt meg inn å dermed si at han er så snill og grei at da må han få smatte.

[AnonymBruker]

Matlyder generelt synes jeg er helt ille. Folk sleiver med hvordan de tygger, svelger svære biter så du formelig kan høre maten bane seg vei nedover i svelget, og drikker med små gulpe- og slurpe lyder nesten... Urolig mye uoppdragne folk.

Ved matbordet spiser man så man er til minst mulig sjenanse. Bestikket skal ikke klirre/skrape mot tenner (bruk leppene og tunga) eller kanten på glasset, man tar ikke svære biter og skjeer med mat i munnen så kinnene buler ut, og nei, man SMATTER IKKE ved bordet Verste jeg vet er spesielt voksne folk, som ikke lar seg snakke til heller.

Det overrasker meg ofte hvor lite nøye folk er med oppdragelsen av sine egne unger. Ordentlig tragisk Som noen nevnte her, det er nok situasjoner i livet hvor man trenger å være bra og representativ. Det skader ingen å lære å vise hensyn til andre.

[AnonymBruker]

Dere som mener at å spise med åpen munn er en mindre greie, gjør ungene deres en bjørnetjeneste. Det er sosial kapital i gode bordmanerer, og dere legger grunnlag for at barna deres mister potensielle kjærester og kunder fordi de ikke vet å oppføre seg.