Gravid, snart termin

[AnonymBruker]

Synes du har fått unødvendig mye kritikk her TS, og det skal du bare overse.

Tydeligvis er både du og mannen din slitne. Da blir det fort slike situasjoner som du beskriver.

Mannen din bør absolutt ikke kalle barna mine og dine. Og han kan like gjerne snakke til din sønn som til sine egne.

dette er nnoe du bør ta opp med han.

Skal dere kun snakke til ders egne? skal dere kalle dem for mine og dine eller ved navn?

Samtidig bør han kanskje "se" sønnen din her. Annenhver helg må han dele mamma - og pappa, med to andre. Oppmerksomheten blir mindere. Og nå snart et nytt søsken. Det er omstilling for han også. Hvorfor bråker han mer? For å bli "sett"?

Hvorfor skal dus tå opp i helgene når han har sine to barn der?

Vil ikke de barna sette pris på å se pappa?

Han har fri i helgene?

Prøv å få til en avtale hvor han kan sove lenger de helgene dere ikke har hans barn. Evt kan du få sove lenger en dag den helgen hans barn er hos dere. Den eldste av hans barn kan fint hjelpe til med frokst, og de yngre søsknene

Dere må nok lage dere noen kjøre-regler, selv om det virker som er regel-hus. Men først da kan dere klare å samarbeide ordentlig, og kanskje dere begge kan avlaste hverandre litt så dere ikke er så slitne. man blir slitne av å hakke på hverandre også.

Kan hans barn få noen enkle oppgaver når de er hos dere?

F.eks at dere har gjort klart noe enkel mat om kvelden som står i kjøleskapet. Så får de to eldste i oppgave å passe de to minste og og hente mat og drikke på morgenen lørdag og søndag, mens de ser morgen barnetv.

Har dere råd så avtal en sum lommepenger de skal få for denne jobben. dermed får både du og mannen sovet en time lenger.

Spør mannen din hva slags løsninger han ønsker. Hva han tenker rundt dette. Om dere skal ha noen ting som han gjør alene med sine to eldste, evt tar med de tre eldste- altså også din sønn som er i nær alder med disse.

Så tar du deg av de to yngste. Kan hende dere må/bør dele dere innimellom pga barna. Men kun for noen timer.

Kjenner en familie med mange barn, alle felles. Der har de veldig regler og system. Men da fungerer det.

[BellaRose]

Takk, det var mange fine råd her. Det setter jeg pris på Jeg kommer nok ikke til å sterilisere meg, men samboeren har vært inne på tanken.

[Gjest AB 14:24]

Hei.

Kommer du med noen situasjoner du/dere synes er vanskelige, så kan vi kanskje hjelpe dere med forslag.

De jeg kom med over var kun noen få basert på hva jeg tenkte på i farten.

[Gjest Gjest]

Dette er en klassisk problemstilling som er begynnelsen til slutten for dere sammen?

Burde en flytte sammen og få barn når en har barn fra før?

Burde en mann bo med en kvinne som har andre barn med andre fedre?

Burde en kvinne som bo med en mann som har barn med en annen kvinne?

Det er nødt å bli konflikter i set slitk forhold som TS bor i, slik er vi mennesker. Det er helt mennesklig at det blir konflikter.

[AnonymBruker]

Konflikter er det i alle forhold, selv mellom de som har felles barn.

Men man kan løse konfliktene hvis man ønsker - noe Ts vil.

[Eliisa]

1) Han burde klare å stå opp med dere når ungene hans er der. Hvis jeg ikke leste feil var han helgepappa; og det er han ungene kommer for å møte - ikke deg. Det er greit nok at han er sliten og jobber skift, men ungene kommer jo på de samme dagene og tidspunktene, så det burde ikke være noe problem å ha fri eller greie vakter når de er der.

2) Jeg har forståelse for at lønnen er grei og at han kanskje trives på jobben, men det virker ikke som om dette får hverdagen deres som familie til å gå rundt. Jeg hadde nektet å ha det slik. Det virker som om belastningen kommer på deg - mens han får gjøre som han selv har lyst til. Dette ganger ingen i lengden.. Dere burde ta en alvorlig prat om hvordan dere vil ha det fremover, med den nye babyen i hus. Tenk om du hadde gått fra han, hvem skulle da passet ungene hans? Nei, han må faktisk prioritere.

3) Jeg har full forståelse for at det er annerledes for din sønn som bor sammen med mannen din heltid og ikke kjenner noen annen far - kontra hans barn, som bare er der annenhver helg(?). Det ville vært noe alvorlig galt om det ikke var en stor forskjell på de to scenarioene. Jeg tror flere oppfatter det som at du sutrer over at han ikke vil ta din unge, mens du ikke vil ta ansvar for hans. Problemet er vel mer det at han kanskje ikke stiller opp som en pappa i det hele tatt, for noen av ungene?

Du må ikke godta at han ber deg gå og ta din unge, siden hans ikke gjør slikt osv. Det er faktisk utrolig kaldt! Tenk om sønnen din hørte det...

Ellers, gratulerer med ny baby på vei og lykke til.

Jeg kaster meg også på bølgen som anbefaler familiekontoret.

[AnonymBruker]

Syntes det er komisk at dere gratulerer henne med en baby, når de sliter med ungene de allerede har.

[Eliisa]

Syntes det er komisk at dere gratulerer henne med en baby, når de sliter med ungene de allerede har.

Hvis man ikke har noe konstruktivt å si, burde man la være.

Jeg tror TS og mannen fint kan takle 3 unger og 2 helgebarn, bare de jobber litt med å fordele ansvaret mellom seg og samarbeide.

[AnonymBruker]

Hvis man ikke har noe konstruktivt å si, burde man la være.

Jeg tror TS og mannen fint kan takle 3 unger og 2 helgebarn, bare de jobber litt med å fordele ansvaret mellom seg og samarbeide.

Har du ikke noe koselig å si selv,så ikke skriv noe du heller.

[Gjest gjestmedmigrene]

Det er svært pinlig å se at en side ment for voksne mennesker (?) florerer av mobbing - mobbing er et tema som de voksne helst skal ta opp med barna for å forhindre mobbing på barneskolen. Men når de voksne er mobbere selv så kan man regne med et Mobbe-samfunn. Mobbing fører til psykiske plager (som så fører til fysiske) som gjør at man ikke blir samfunsdyktig. Enkelt sagt så fører det til et ødelagt samfunn ute av drift.

"Off-topic" er det kanskje, men dette er ment som et svar på alle AnonymBruker sine svar som er så Off-topic det kan bli. Mobbing kalles det.

Dessverre kan man ikke regne med at mobbere innser at alle feilene ligger ved dem selv. Så enkelt sagt er hele samfunnet på vei til å bli fortapt dersom man ikke tvinger mobbere (folk med psykopatiske trekk) til psykologisk hjelp. Vel...

Angående kvinneguiden bør man være våken ang. at dette forumet faktisk kan ta liv dersom mobbing får foregå. Det gjelder kanskje ikke i denne saken men på generelt basis.

Jeg støtter en del av svarene her men synes AnonymBruker som skriver her burde få påtvunget psykologisk hjelp i stede for å svare her. Det er ikke ille ment mot deg AnonymBruker, men tvert i mot for at du selv og andre rundt deg får det bedre - man behøver ikke å henge ut folk, det kalles for drittslenging som noen her nevner og ordet konstuktiv (kritikk) burde du sette deg mer inn i.

Og til TS: Du vet selv best hvor mye du har å slite med, og du fortjener å bli hørt av noen som forstår deg mer enn 1% - det burde ha vært din mann. Men det kreves god kommunikasjon og man må være to om saken. Det er lurt for begge å prøve å sette seg inn i den andres situasjon for bedre forståelse.

Jeg håper din mann har et like høyt ønske om å forbedre saken som du har, ellers er det mulig dere møter på drastiske uønskede løsninger i fremtiden.

Ta problemene opp nå og ikke vent for det blir ikke enklere med tiden om du lar ting ligge for å være snill med han. Det snilleste dere kan gjøre mot hverandre (og barna som det går ut over i alle tilfeller) er å være ærlig og ikke la "elefanten i stua" bli for stor, det blir som en tikkende bombe hvor det til slutt smeller. Ta en ting av gangen og ta det du orker. Skriv et brev til mannen din og forklar slik at du har ro på deg og slik at det ikke blir misforståelser. Når begge er slitne blir det fort krangling og forverring av situasjon om du tar opp tingene i det tidspunkt.

Ta vare på deg selv (først og fremst, ellers blir det vanskeligere å ta vare på barna.. Så din mann burde sette deg og din velvære høyt. I alle fall dersom han er interessert i at du skal kunne ha kapasitet til enda flere barn). Ta deg tid til å forklare for han når tidspunktet passer. Fortell hvordan du har det rett fra hjertet. Hvordan han da reagerer på det sier mer om han enn deg.

Sett deg selv høyt, ellers blir du utbrent før du aner det. Dette er forhåpentligvis også din mann i stand til å forstå. Hvis ikke vil jeg si han ikke er en egnet barnefar.

Take care! Og masse lykke til med familieforøkelse.

[AnonymBruker]

Det er svært pinlig å se at en side ment for voksne mennesker (?) florerer av mobbing - mobbing er et tema som de voksne helst skal ta opp med barna for å forhindre mobbing på barneskolen. Men når de voksne er mobbere selv så kan man regne med et Mobbe-samfunn. Mobbing fører til psykiske plager (som så fører til fysiske) som gjør at man ikke blir samfunsdyktig. Enkelt sagt så fører det til et ødelagt samfunn ute av drift.

"Off-topic" er det kanskje, men dette er ment som et svar på alle AnonymBruker sine svar som er så Off-topic det kan bli. Mobbing kalles det.

Dessverre kan man ikke regne med at mobbere innser at alle feilene ligger ved dem selv. Så enkelt sagt er hele samfunnet på vei til å bli fortapt dersom man ikke tvinger mobbere (folk med psykopatiske trekk) til psykologisk hjelp. Vel...

Angående kvinneguiden bør man være våken ang. at dette forumet faktisk kan ta liv dersom mobbing får foregå. Det gjelder kanskje ikke i denne saken men på generelt basis.

Jeg støtter en del av svarene her men synes AnonymBruker som skriver her burde få påtvunget psykologisk hjelp i stede for å svare her. Det er ikke ille ment mot deg AnonymBruker, men tvert i mot for at du selv og andre rundt deg får det bedre - man behøver ikke å henge ut folk, det kalles for drittslenging som noen her nevner og ordet konstuktiv (kritikk) burde du sette deg mer inn i.

Og til TS: Du vet selv best hvor mye du har å slite med, og du fortjener å bli hørt av noen som forstår deg mer enn 1% - det burde ha vært din mann. Men det kreves god kommunikasjon og man må være to om saken. Det er lurt for begge å prøve å sette seg inn i den andres situasjon for bedre forståelse.

Jeg håper din mann har et like høyt ønske om å forbedre saken som du har, ellers er det mulig dere møter på drastiske uønskede løsninger i fremtiden.

Ta problemene opp nå og ikke vent for det blir ikke enklere med tiden om du lar ting ligge for å være snill med han. Det snilleste dere kan gjøre mot hverandre (og barna som det går ut over i alle tilfeller) er å være ærlig og ikke la "elefanten i stua" bli for stor, det blir som en tikkende bombe hvor det til slutt smeller. Ta en ting av gangen og ta det du orker. Skriv et brev til mannen din og forklar slik at du har ro på deg og slik at det ikke blir misforståelser. Når begge er slitne blir det fort krangling og forverring av situasjon om du tar opp tingene i det tidspunkt.

Ta vare på deg selv (først og fremst, ellers blir det vanskeligere å ta vare på barna.. Så din mann burde sette deg og din velvære høyt. I alle fall dersom han er interessert i at du skal kunne ha kapasitet til enda flere barn). Ta deg tid til å forklare for han når tidspunktet passer. Fortell hvordan du har det rett fra hjertet. Hvordan han da reagerer på det sier mer om han enn deg.

Sett deg selv høyt, ellers blir du utbrent før du aner det. Dette er forhåpentligvis også din mann i stand til å forstå. Hvis ikke vil jeg si han ikke er en egnet barnefar.

Take care! Og masse lykke til med familieforøkelse.

Gratulerer. Du mobber jo andre selv og avsporer debatten

[AnonymBruker]

Når mannen er den som tjener penger er det vel naturlig at kvinnen tar det meste av hjemme-oppgavene??

Slik er det her hvertfall. Sambo tjener bra, jeg er student så jobber bare deltid. Altså jeg har mer fri, og er mer hjemme enn sambo, derfor gjør jeg mer hjemme.

[Gjest Gjest]

Det virker som dette er alvorlig. Ville prøvd rådgiving, dette kan dere få hos familieverkontor.

Men hvorfor bor dere i det hele tatt sammen? Så du ikke dette som er nå før du ble gravid? Om du gjorde, hvorfor ble du i det hele tatt gravid?

Flyttet dere sammen etter en forelskelse? Det er ikke alltid like lurt når en ahr barn fra før. Mange lever separert men tilbringer mye tid sammen.

Lykke til. Håepr det ornder seg selv om det stikker dypt.

[AnonymBruker]

Hei..Jeg er ei jente på 27 år som har vært sammen med samboeren i snart 5 år. Jeg har en sønn på snart 6 år fra et tidligere forhold, men for han er samboeren pappa, han kjenner ikke sin biologiske far. Han vet om han, men ikke mer enn det. Samboeren har to gutter fra et tidligere forhold på 7 og snart 10 år. Så fikk vi en datter sammen som snart er 3 år. Og nå venter vi vårt andre barn sammen om bare noen dager/uker..Om noen har slibrige kommentarer om vår "produktivitet" så er jeg ikke interessert! Hørt det før, bryr meg minst. Problemet er at vi ikke kommer så godt overens..Jeg stiller ikke opp for hans barn på den måten han gjerne vil, og han skjønner ikke hvor mye jeg faktisk har i dag. Han jobber 3-skift, så jeg har mye mer av ansvaret for mine barn enn han. Så forventer han at jeg skal klare å yte like mye når hans barn er her også, fordi HAN blir sliten! Han karakteriserer barna og sier f.eks: "Nå får du ta den guttungen din for han er så rampete! Det er ikke mine som holder på!" Da blir jeg utrolig frustrert, for hva om han hører dette?? Han ser jo på den mannen som sin egen far og har kalt han pappa siden han begynte å snakke.. Man vet heller aldri når barna plutselig skal flytte inn hos oss, det er ganske ustabilt sånn sett også.. Og jeg har sagt klart ifra at jeg ikke klarer mer ansvar alene, siden han jobber skift. Jeg får snart 3 barn å styre med, og synes jeg har nok med det. Jeg står opp med mine barn, kler på dem, gir dem frokost, kjører og henter dem i barnehagen og står for alt av mathandling. Hver dag! Også gjør jeg ikke nok?? Er det flere som synes jeg ikke gjør nok? Vil gjerne vite om det er jeg som er vanskelig her skjønner dere..Det er mye krangling og sure miner her på grunn av "dine, mine og våre". Han skal på en måte ta hevn på meg på grunn av at jeg ikke kan ta meg av hans gutter i tillegg til alt annet, og det går utover sønnen min, som er den eneste her som ikke er hans biologiske barn...

Men du får min likevel.

Har ingenting til overs for slik masseproduksjon.

Verden tipper 7mrd i år, og dere produserer et lass med unger. Blir det ikke irriterende å vasse i unger hele tida?

Forsåvidt - du som har fått to barn, du er godkjent. Samboeren din on the other hand, han tipper nå 4 barn - dobbelt så mange som hans kvote. (Ett par har en kvote på to barn, for å erstatte seg selv ved generasjonsskifte. Han har med andre ord produsert dobbelt så mye som er tillatt, men du er innenfor grensen.)

Men, til saken. Det "dine, mine, våre" styret hans virker litt uempatisk fra hans side. Som om han behandler de som eiendeler. Nei, det er din hund som tissa på gulvet, du må tørke opp. Barn bør være totalt likestilt hverandre i forhold til foreldre.

Så du har mer rett enn mannen din. Føles det godt?

[AnonymBruker]

Takk for den. Snakker om mobbing over nett altså. Dere er i hvert fall flinke til det. Håper dere er stolte

Er ikke mobbing over nett når det er totalt anonymt, og du kan forlate situasjonen når som helst, vet du. Dessuten foregår mobbing over lengre tid, noe du selv er skyld i siden du stadig kommer tilbake til tråden.

Sjø.