Barnevernet har vært her ...

[AnonymBruker]

Er nok mye riktig men også en del feil som blir gjort av barnevernet..

Men det som får hårene på kroppen min til å reise seg er at selv etter at legen/sykehuset kunne bekrefte 2åringens blåmerker, som fødselsmerker så tok det enda 7 (!) dager før jenta fikk komme tilbake til foreldrene sine!

Hadde dette skjedd meg, så hadde jeg uten tvil saksøkt de så det sang etter !! DET er feilen. De bruker makten sin alt for mye.. Er lov å være litt ydmyk når de først gjør feil !

Men som sagt, de hjelper mange barn som faktisk trenger hjelp.

Og problemet ligger ikke i at 2åringen blei tvanshenta i barnehagen uten forvarsel, men ettersom de fikk klarhet i saken SAMME dag, er det uhørt at jenta ikke fikk komme hjem samme dag !

[AnonymBruker]

Er nok mye riktig men også en del feil som blir gjort av barnevernet..

Men det som får hårene på kroppen min til å reise seg er at selv etter at legen/sykehuset kunne bekrefte 2åringens blåmerker, som fødselsmerker så tok det enda 7 (!) dager før jenta fikk komme tilbake til foreldrene sine!

Hadde dette skjedd meg, så hadde jeg uten tvil saksøkt de så det sang etter !! DET er feilen. De bruker makten sin alt for mye.. Er lov å være litt ydmyk når de først gjør feil !

Men som sagt, de hjelper mange barn som faktisk trenger hjelp.

Og problemet ligger ikke i at 2åringen blei tvanshenta i barnehagen uten forvarsel, men ettersom de fikk klarhet i saken SAMME dag, er det uhørt at jenta ikke fikk komme hjem samme dag !

Det som nok var problemet i denne aktuelle saken var at legen som undersøkte jenta ikke kategorisk kunne si at merkene var fødselsmerker. Han mente at de var det, men kunne tydligvis ikke si det med 100% sikkerhet. Hadde legen kunne bekrefte med 100% sikkerhet at merkene var det de var, nemlig fødselsmerker, hadde BV tilbakeført barnet samme dag. Slik saken endte måtte BV vente å se om merkene forandret seg eller ikke.

Her mener jeg helsevesenet hadde like stor skyld i hvordan saken utviklet seg som BV.

[Gjest guest]

Er nok mye riktig men også en del feil som blir gjort av barnevernet..

Men det som får hårene på kroppen min til å reise seg er at selv etter at legen/sykehuset kunne bekrefte 2åringens blåmerker, som fødselsmerker så tok det enda 7 (!) dager før jenta fikk komme tilbake til foreldrene sine!

Hadde dette skjedd meg, så hadde jeg uten tvil saksøkt de så det sang etter !! DET er feilen. De bruker makten sin alt for mye.. Er lov å være litt ydmyk når de først gjør feil !

Men som sagt, de hjelper mange barn som faktisk trenger hjelp.

Og problemet ligger ikke i at 2åringen blei tvanshenta i barnehagen uten forvarsel, men ettersom de fikk klarhet i saken SAMME dag, er det uhørt at jenta ikke fikk komme hjem samme dag !

Men nå vet vi jo ikke barnevernets side av saken. Det kan jo godt hende at det var andre ting som gjorde dem så bekymret at de tok jenta ut øyeblikkelig, i tillegg til blåmerkene, og at de derfor trengte tid til å undersøke flere faktorer.

Foreldre fokuserer jo gjerne på den ene tingen som er urimelig. Jeg vet f.eks. om en mor som gikk stort ut i media og sa at barnevernet tok fra henne barna fordi hun skar for tykke brødskiver til dem. Det faller jo på sin egen urimelighet. Sannheten var at dette med brødskivene var nevnt i en bisetning i rapporten fra barnevernet, og det var dette moren hengte seg opp i.

En annen mor jeg vet om går fortsatt rundt og sier at barnevernet har tatt datteren hennes bort hjemmefra fordi jenta ble mobbet på skolen og nektet å gå dit. Sannheten er at jentas manglende skolegang bare er en liten del av en stor og kompleks sak med grov omsorgssvikt.

Man skal ikke tro alt man leser.

[AnonymBruker]

Å sammenligne det at fosterforeldre får dekket lønnstap med at foreldre burde det samme blir merkelig. Fosterforeldre tar på seg et oppdrag i statlig eller kommunal regi og tar vare på et barn som de i utgangspunktet har null tilknytning til.

Nettopp, fosterforeldrene har null tilknytning til barna. Uansett hvor flotte personer fosterforeldrene ellers måtte være, så har jeg egentlig vanskelig for å se for meg at det er best for barn å flytte fra foreldrene sine. Da må det i så fall være snakk om grov vold eller seksuelle overgrep mot barnet.

Det hadde vært interessant å se en sammenliknende studie av hvordan det gikk senere i livet med barn som henholdsvis ble i ”dårlige” hjem, barn som ble plassert hos fosterforeldre, og barn som ble plassert på institusjon. Så vidt jeg vet er det virkelig ikke særlige lystige statistikker på folk som har vært under barnevernets omsorg.

Spesielt dette begrepet omsorgssvikt synes jeg er vanskelig. Selvfølgelig er det best for barna at de har rene klær hver dag, niste på skolen og blir fulgt opp på skole og i fritid. At hjemmet er møkkete og at mor ligger på sofaen og røyker/drikker er heller ikke ideelt. Men jeg stiller meg sterkt tvilende til om barna får det bedre hvis de bor hos vilt fremmede som har slike ting på stell.

Jeg synes faktisk det var en god idé fra Skylight, dette at familien selv kan få ”fosterforeldrelønn” hvis den sliter. Samfunnskostnadene ville jo bli de samme, og det kan være nettopp hva familien trenger for å klare å få ting til å gå rundt.

[Raven Emerald]

Det hadde vært interessant å se en sammenliknende studie av hvordan det gikk senere i livet med barn som henholdsvis ble i ”dårlige” hjem, barn som ble plassert hos fosterforeldre, og barn som ble plassert på institusjon. Så vidt jeg vet er det virkelig ikke særlige lystige statistikker på folk som har vært under barnevernets omsorg.

Det er gjort endel slike studier... En norsk advokat ved navn Sverre Kvilhaug, har skrevet en bok der han tar for seg disse studiene, selvsagt med kildehenvisninger. Ganske interessant...

[AnonymBruker]

Det er gjort endel slike studier... En norsk advokat ved navn Sverre Kvilhaug, har skrevet en bok der han tar for seg disse studiene, selvsagt med kildehenvisninger. Ganske interessant...

Høres spennende ut. Husker du hva hovedkonklusjonene var?

[Raven Emerald]

Høres spennende ut. Husker du hva hovedkonklusjonene var?

Nå er det en stund siden jeg leste boka, men gjennomgangstonen i disse studiene var at problemene barn får etter omsorgsovertakelser, er hyppigere, enn selv blant barna som vokser opp i hjem med tunge rusproblemer, eller i hjem med seksuelle misbruk. Blant annet viste det seg at schizofreni og bipolar lidelse var mer utbredt blant barn som hadde blitt hentet ut av hjemmet, selv bare for en begrenset periode.

Uten at dette burde brukes som argument for at barn bør bo hos foreldre med rusproblemer, eller som utsetter dem for seksuelle misbruk, selvsagt. Tror de fleste er enige om at i slike tilfeller er omsorgsovertakelse på sin plass.

[La Guapa]

Nå er det en stund siden jeg leste boka, men gjennomgangstonen i disse studiene var at problemene barn får etter omsorgsovertakelser, er hyppigere, enn selv blant barna som vokser opp i hjem med tunge rusproblemer, eller i hjem med seksuelle misbruk. Blant annet viste det seg at schizofreni og bipolar lidelse var mer utbredt blant barn som hadde blitt hentet ut av hjemmet, selv bare for en begrenset periode.

Uten at dette burde brukes som argument for at barn bør bo hos foreldre med rusproblemer, eller som utsetter dem for seksuelle misbruk, selvsagt. Tror de fleste er enige om at i slike tilfeller er omsorgsovertakelse på sin plass.

Dette er den evige "høna eller egget" problematikken.

Ingen kan med sikkerhet si om problemene disse barna får stammer fra omsogssvikten/ misbruket eller fra selve omsorgsovertakelsen.

Det er jo ofte nærliggende å tro at misbruk/ vold/ omsorgssvikt fra de i livet du setter høyest ( dine foreldre) kan sette dype spor.

[Vera Vinge]

Nettopp, fosterforeldrene har null tilknytning til barna. Uansett hvor flotte personer fosterforeldrene ellers måtte være, så har jeg egentlig vanskelig for å se for meg at det er best for barn å flytte fra foreldrene sine. Da må det i så fall være snakk om grov vold eller seksuelle overgrep mot barnet.

Spesielt dette begrepet omsorgssvikt synes jeg er vanskelig. Selvfølgelig er det best for barna at de har rene klær hver dag, niste på skolen og blir fulgt opp på skole og i fritid. At hjemmet er møkkete og at mor ligger på sofaen og røyker/drikker er heller ikke ideelt. Men jeg stiller meg sterkt tvilende til om barna får det bedre hvis de bor hos vilt fremmede som har slike ting på stell.

Jeg stiller store spørsmålstegn ved at du mener at barn har det best med foreldrene sine så lenge de ikke blir utsatt for grov vold eller seksuelle overgrep. Så "mildere" vold og generell neglisjering er greit? Jeg tror ikke nødvendigvis barn må lide av å gå med skitne klær eller at foreldrene ligger mye på sofaen. Men det er jo noe med hva det representerer. Om foreldrene ikke klarer å gi barna sine rene klær (over tid, snakker ikke om enkelthendelser), klarer de da å se barnets andre behov? Om de bare ligger på sofaen og røyker, klarer de da å støtte et barn på den måten det trenger? Eller hva med psykisk mishandling, hvor barnet stadig får høre av mor at mor skal gå fra henne, at barnet bare er slemt og udugelig, hvor barnet fra svært ung alder må lage middag til mor og gjøre så mye husarbeid at det går utover leksene fordi mor ikke orker, hvor barnet låses inne på rommet fra kl sju om kvelden fordi mor skal ha alenetid med sin nye kjæreste osv, i tillegg til at barnet er totalt understimulert og må klare seg selv? Hvis BV har forsøkt å gi veiledning, men mor er mer opptatt av å angripe BV enn å endre seg, er det da riktig at barnet må vokse opp i et slikt hjem, hvor det kanskje bare lærer å gå på tå hev for å ikke gjøre mamma sint, framfor å gi uttrykk for viktige behov?

Nei, det er mange varianter av omsorgssvikt, og min personlige mening er at flere barn burde vært fjernet fra sine foreldre på et tidligere stadium. Det er sympatisk at man forsøker tiltak i hjemmet i årevis og det er flott i alle de tilfellene hvor det fører til endring fordi barna da slipper å bo borte fra foreldre de er glad i, men synd for de barna som har rukket å bli store og opplever det som enda mer opprivende når de til slutt må fjernes fra sine foreldre.

Generelt sett har foreldre enorm makt i Norge.

[AnonymBruker]

Dette er den evige "høna eller egget" problematikken.

Ingen kan med sikkerhet si om problemene disse barna får stammer fra omsogssvikten/ misbruket eller fra selve omsorgsovertakelsen.

Det er jo ofte nærliggende å tro at misbruk/ vold/ omsorgssvikt fra de i livet du setter høyest ( dine foreldre) kan sette dype spor.

Jo, men hvis det er slik at barn som tas ut av hjemmene gjennomsnittlig har større slike problemer enn barn som blir i belastede hjem, tyder jo det på at det er best å bo hjemme omtrent uansett.

[Skylight]

Nettopp, fosterforeldrene har null tilknytning til barna. Uansett hvor flotte personer fosterforeldrene ellers måtte være, så har jeg egentlig vanskelig for å se for meg at det er best for barn å flytte fra foreldrene sine. Da må det i så fall være snakk om grov vold eller seksuelle overgrep mot barnet.

Det hadde vært interessant å se en sammenliknende studie av hvordan det gikk senere i livet med barn som henholdsvis ble i ”dårlige” hjem, barn som ble plassert hos fosterforeldre, og barn som ble plassert på institusjon. Så vidt jeg vet er det virkelig ikke særlige lystige statistikker på folk som har vært under barnevernets omsorg.

Spesielt dette begrepet omsorgssvikt synes jeg er vanskelig. Selvfølgelig er det best for barna at de har rene klær hver dag, niste på skolen og blir fulgt opp på skole og i fritid. At hjemmet er møkkete og at mor ligger på sofaen og røyker/drikker er heller ikke ideelt. Men jeg stiller meg sterkt tvilende til om barna får det bedre hvis de bor hos vilt fremmede som har slike ting på stell.

Jeg synes faktisk det var en god idé fra Skylight, dette at familien selv kan få ”fosterforeldrelønn” hvis den sliter. Samfunnskostnadene ville jo bli de samme, og det kan være nettopp hva familien trenger for å klare å få ting til å gå rundt.

Tusen takk! Jeg vet godt at om jeg ikke selv hadde hadde byttet jobb til en deltidsjobb

og hvor jeg har latt min egen karriere reise, så hadde nok barnet mitt "reist" for lenge siden. Jeg hadde aldri fått hverdagen til å gå rundt rent praktisk med et barn med store

funskjonshemninger som ikke hadde en diagnose å lene seg på.

Det er heller ikke lenge siden en samfunnsforsker (tror jeg det var) påpekte at hun trodde

mange barn ikke lenger fikk den oppdragelsen de trenger fordi foreldrene rett og slett er utslitte av tidsjaget når de kommer hjem. Jeg tenker da også at i slike tidsstyrte familier ikke heller har tid til å følge opp barna skikkelig, at de manger niste på skolen og faktisk ikke har rene klær. At barna faktisk lider av såkalt omsorgssvikt som igjen kan bli rapportert som bekymringsmeldinger. Kanskje mange av disse barna også har foreldre som må ta seg et eller tre glass vin på kvelden for å koble ut hvor vanskelig alt egentlig er. Kanskje mange barn hadde hatt det langt mye bedre hjemme om foreldrene faktisk hadde tid til dem.

[AnonymBruker]

Tusen takk! Jeg vet godt at om jeg ikke selv hadde hadde byttet jobb til en deltidsjobb

og hvor jeg har latt min egen karriere reise, så hadde nok barnet mitt "reist" for lenge siden. Jeg hadde aldri fått hverdagen til å gå rundt rent praktisk med et barn med store

funskjonshemninger som ikke hadde en diagnose å lene seg på.

Det er heller ikke lenge siden en samfunnsforsker (tror jeg det var) påpekte at hun trodde

mange barn ikke lenger fikk den oppdragelsen de trenger fordi foreldrene rett og slett er utslitte av tidsjaget når de kommer hjem. Jeg tenker da også at i slike tidsstyrte familier ikke heller har tid til å følge opp barna skikkelig, at de manger niste på skolen og faktisk ikke har rene klær. At barna faktisk lider av såkalt omsorgssvikt som igjen kan bli rapportert som bekymringsmeldinger. Kanskje mange av disse barna også har foreldre som må ta seg et eller tre glass vin på kvelden for å koble ut hvor vanskelig alt egentlig er. Kanskje mange barn hadde hatt det langt mye bedre hjemme om foreldrene faktisk hadde tid til dem.

Og kanskje slike mennesker ikke burde fått barn?

Skulle man latt alle som ønsket det gå hjemme med betaling for å være sammen med egne barn? Hvordan skulle landet gått rundt da?

Når man velger å få barn må man tenke seg godt om. Har man tid og krefter til dette? Det er foreldres plikt å ta seg godt av barna sine, klarer de ikke det så burde de ikke ha barn. Når barn blir plassert i fosterhjem er det fordi foreldrene til barna ikke makter sin oppgave. Svært mange foreldre som blir fratatt barna sine jobber faktisk ikke i det hele tatt, men går allerede på trygd. Likevel klarer de ikke å ivareta barnas behov.

Hvis man prioriterer å sette seg ned med et glass vin eller tre på kveldene framfor å vaske barnas klær og gjøre istand matpakker osv, så har man misforstått noe helt grunnleggende om hva foreldreansvaret går ut på. Det kan være noen tøffe og slitsomme år, særlig mens barna er små, men det må man faktisk tåle når man har valgt å sette barn til verden.

Å i det hele tatt tenke at foreldre burde fått betalt for å være hjemme med barna sine (utover det vi allerede får i Norge) er et typisk eksempel på hvor bortskjemte og hjelpeløse mange nordmenn har blitt. Å jobbe hardt for å få familielivet til å gå rundt er faktisk sånn livet er.

[AnonymBruker]

Jeg stiller store spørsmålstegn ved at du mener at barn har det best med foreldrene sine så lenge de ikke blir utsatt for grov vold eller seksuelle overgrep. Så "mildere" vold og generell neglisjering er greit? Jeg tror ikke nødvendigvis barn må lide av å gå med skitne klær eller at foreldrene ligger mye på sofaen. Men det er jo noe med hva det representerer. Om foreldrene ikke klarer å gi barna sine rene klær (over tid, snakker ikke om enkelthendelser), klarer de da å se barnets andre behov? Om de bare ligger på sofaen og røyker, klarer de da å støtte et barn på den måten det trenger? Eller hva med psykisk mishandling, hvor barnet stadig får høre av mor at mor skal gå fra henne, at barnet bare er slemt og udugelig, hvor barnet fra svært ung alder må lage middag til mor og gjøre så mye husarbeid at det går utover leksene fordi mor ikke orker, hvor barnet låses inne på rommet fra kl sju om kvelden fordi mor skal ha alenetid med sin nye kjæreste osv, i tillegg til at barnet er totalt understimulert og må klare seg selv? Hvis BV har forsøkt å gi veiledning, men mor er mer opptatt av å angripe BV enn å endre seg, er det da riktig at barnet må vokse opp i et slikt hjem, hvor det kanskje bare lærer å gå på tå hev for å ikke gjøre mamma sint, framfor å gi uttrykk for viktige behov?Generelt sett har foreldre enorm makt i Norge.

Neglisjering og de situasjonene du beskriver er ikke greit eller bra, det har jeg aldri sagt. Men spørsmålet det koker ned til er jo om alternativet; altså å flytte barnet ut av hjemmet, er bedre for barnet.

Og der etterlyser jeg forskning på konsekvenser av å flytte barna, og evaluering av den barnevernspraksis man har gjennomført i Norge de siste 10- 20 åra. Enhver virksomhet bør jo spørre seg: Fungerer det vi driver med? Hvilke endringer bør vi eventuelt gjøre?

Jeg synes innlegget ditt bærer preg av et visst behov for å ”straffe” dårlige foreldre. Altså at de gjør en så dårlig jobb at de ikke fortjener å fortsette å ta seg av barna sine. Men det som er interessant i denne sammenhengen er om det er bedre for Per å bli hos den alkoholiserte mora si, som kjefter ham ut med jevne mellomrom og stadig har med seg ukjente menn hjem, eller om det er bedre for ham å flytte til ”ordentlige” folk han ikke kjenner. Og hva som er best bør ikke overlates til vår rettferdighetsfølelse, det bør baseres på systematiske erfaringer man har gjort seg med liknende tilfeller.

[AnonymBruker]

Jo, men hvis det er slik at barn som tas ut av hjemmene gjennomsnittlig har større slike problemer enn barn som blir i belastede hjem, tyder jo det på at det er best å bo hjemme omtrent uansett.

Hvor seriøse og dekkende er disse studiene egentlig? At noen har sett litt på tilfeldig utvalgte tilfeller og konkludert på en slik bakgrunn er ikke akkurat overbevisende.

Og det største problemet er nok når man har ventet for lenge med å fjerne barnet fra den negative situasjonen. Jeg vil anta at ser man på barn som kommer i fosterhjem i 0-3 års alder kontra de som kommer i fosterhjem i 10-15 års alder så vil man se store forskjeller på hvor godt de klarer seg. Altså et argument for at barnevernet bør gå inn tidligere og ikke vente så lenge som de gjør i dag.

[Raven Emerald]

Hvor seriøse og dekkende er disse studiene egentlig? At noen har sett litt på tilfeldig utvalgte tilfeller og konkludert på en slik bakgrunn er ikke akkurat overbevisende.

Og det største problemet er nok når man har ventet for lenge med å fjerne barnet fra den negative situasjonen. Jeg vil anta at ser man på barn som kommer i fosterhjem i 0-3 års alder kontra de som kommer i fosterhjem i 10-15 års alder så vil man se store forskjeller på hvor godt de klarer seg. Altså et argument for at barnevernet bør gå inn tidligere og ikke vente så lenge som de gjør i dag.

Disse studiene har fulgt barn fra ung alder, til voksen alder.

[Gjest Minimi]

Ja, det er helt sant. Jeg vet nettopp om en sak som var om dette, skal prøve å finne artikler jeg kan linke deg til

Hjelpes....Du er nok litt lite opplyst!

Og artikler? Seriøst? Det er da kun medias bilde av saken (som jo ofte gjøres noe drøy for å selge). Og hvor har media fått info om saken fra? Jo fra brukeren selv. Altså kun den ene siden av saken. Bartnevernet har ikke lov (eller lyst av hensyn til barnet, noe foreldrene overhode ikke tenker på når de utleverer saken sin i media) til å uttale seg pga taushetsplikten.

Les deg opp før du sprer slik tull her!

Barnevernet tar da vitterlig ikke timer gamle babyer fra fødestuen kun fordi mor selv ble plassert av barnevernet. Ja er ofte slik at barnevernsbarna selv kommer i kontakt med barnevernet i voksen alder, men dette er ikke begrunnet med "du var selv et barnevernsbarn, så vi tar barna dine, sånn for sikkerhetsskyld". Mange av de barna som har vokst opp i omsorgssviktsituasjoner lærer ikke hvordan man oppdrar!! De har svake foreldrefunksjoner fordi foreldrene aldri lærte dem hvordan god omsorg er!! Dessuten kan ikke barnevernet bare ta barn helt uten videre, de har en lov å forholde seg til! Omsorgsovertakelse må kunne begrunnes utifra barnevernloven § 4-12. http://www.lovdata.no/all/tl-19920717-100-004.html#4-12

Og det er fylkesnemda som fatter vedtak om omsorgsovertakelse.

[Skylight]

Og kanskje slike mennesker ikke burde fått barn?

Skulle man latt alle som ønsket det gå hjemme med betaling for å være sammen med egne barn? Hvordan skulle landet gått rundt da?

Når man velger å få barn må man tenke seg godt om. Har man tid og krefter til dette? Det er foreldres plikt å ta seg godt av barna sine, klarer de ikke det så burde de ikke ha barn. Når barn blir plassert i fosterhjem er det fordi foreldrene til barna ikke makter sin oppgave. Svært mange foreldre som blir fratatt barna sine jobber faktisk ikke i det hele tatt, men går allerede på trygd. Likevel klarer de ikke å ivareta barnas behov.

Hvis man prioriterer å sette seg ned med et glass vin eller tre på kveldene framfor å vaske barnas klær og gjøre istand matpakker osv, så har man misforstått noe helt grunnleggende om hva foreldreansvaret går ut på. Det kan være noen tøffe og slitsomme år, særlig mens barna er små, men det må man faktisk tåle når man har valgt å sette barn til verden.

Å i det hele tatt tenke at foreldre burde fått betalt for å være hjemme med barna sine (utover det vi allerede får i Norge) er et typisk eksempel på hvor bortskjemte og hjelpeløse mange nordmenn har blitt. Å jobbe hardt for å få familielivet til å gå rundt er faktisk sånn livet er.

hvis man snur på det kan man også spørre seg om man skulle fått barn med adferdsvasker og diagnoser i det hele tatt!!!! Eller om man skulle systemastisk fått fjernet de før fødsel. Det er ikke alt man kan planlegge og være foreberdt på den dagen man tar valget om å få barn. OG om man ikke klarer oppgaven med fulle jobber så er det ikke sikkert at det er det

beste for barna og å bli sendt bort. Jeg synes du er svært korttenkt!

[AnonymBruker]

Spesielt dette begrepet omsorgssvikt synes jeg er vanskelig. Selvfølgelig er det best for barna at de har rene klær hver dag, niste på skolen og blir fulgt opp på skole og i fritid. At hjemmet er møkkete og at mor ligger på sofaen og røyker/drikker er heller ikke ideelt. Men jeg stiller meg sterkt tvilende til om barna får det bedre hvis de bor hos vilt fremmede som har slike ting på stell.

Wtf? En forelder med alkoholproblem gir ofte emosjonelle vanskeligheter som først viser seg i voksen alder dermed er det lett å avfeie drikkingen. Ingen barn skal måtte vokse opp med alkoholiserte foreldre.

[AnonymBruker]

hvis man snur på det kan man også spørre seg om man skulle fått barn med adferdsvasker og diagnoser i det hele tatt!!!! Eller om man skulle systemastisk fått fjernet de før fødsel. Det er ikke alt man kan planlegge og være foreberdt på den dagen man tar valget om å få barn. OG om man ikke klarer oppgaven med fulle jobber så er det ikke sikkert at det er det

beste for barna og å bli sendt bort. Jeg synes du er svært korttenkt!

Takk i like måte.

Å få barn med spesielle behov er ekstra krevende, selvfølgelig. Men å tro at man derfor skal kunne slippe å jobbe er blåøyd. Er du klar over hvor mange barn som har spesielle behov egentlig? De fleste foreldre takler dette, selv om det er beintøft. Men om det kom en regel om at man kunne fått lønn for å gå hjemme med sine egne barn, hvor mange tror du hadde benyttet seg av dette? Og hvor mange tror du hadde fått "problembarn" bare for å få lov å gå hjemme? Samfunnet hadde ikke taklet en slik ordning.

Det finnes avlastningsordninger. Du har jo selv fått beskjed om å ta kontakt med barnevernet. Der kan du få besøkshjem til barnet ditt der han/hun kan være f.eks. en helg i måneden. Eventuelt kan barnet få støttekontakt. Eller dere kan få hjelp og veiledning hjemme til å få hverdagen til å fungere bedre. Men du vil jo ikke ta kontakt med barnevernet for å få hjelpen som finnes, så da får du egentlig bare ha det så godt.

[AnonymBruker]

Barnevernets ødeleggelse av familier

Ruskarieren hos barn starter nettopp når de er under BV

Les det som står på denne siden, foreksempel.

Link til nettside

" I midten av mai ble et foreldrepar i Kristiansand fratatt deres to år gamle datter. Jenten ble tatt av barnevernet mens hun var i barnehagen, dette skjedde på jentens fødselsdag. Barnevernet tok jenten og plasserte henne i beredskapshjem (fosterhjem) hos fremmede mennesker. Kontakten med foreldrene ble kuttet og den kontakt som var ble overvåket av barneverntjenestens ansatte. " står det bl.a inne på denne siden.

Skal prøve å finne link til den saken(eller de...) der babyen ble hentet av BV på fødestua... forferdelige greier..

Ærlig talt, nettsiden Barnas rett kan en ikke ta seriøst...