Barnevernet har vært her ...

[AnonymBruker]

Og tenk så greit for de som er fosterforeldre da... tjener 40.000 i måneden på å ha en unge der?? huffameg. Veldig mange overgrep skjer også i beredskapshjemmene, og på intitusjonene, og jeg kjenner en som ble voldtatt flere ganger av forskjellige folk på BV intstuisjon og i fosterhjem. Fy faen.

Jeg kjenner et par som er fosterforeldre, og de får ikke 40 000 kr for å ha ungen der nei. I deres tilfelle er det far som har sagt opp jobb fordi det krevdes for barnets del, han får utbetalt i mnd det han hadde fått i lønn fra jobb, + satser for å ha barnet der. Det er fordi dette er et spesielt veldig krevende barn som trenger tilsyn 24/7 i døgnet omtrent, og trenger at han er der hver gang han trengs.

Du kan ha en del gode poeng, med det hele overskygges av uttalelser som dette, som er mer skudd i blinde. Hold deg saklig og til fakta

[AnonymBruker]

Kanskje din søster hadde avtalt at de skulle hente henne idag, hun skulle jo tilbake idag.

Og det at hun er på barne og ungdomspsykiatrisk avdeling, betyr vel kanskje at det er mer enn mistrivsel og dette på skolen som plager. Kanskje søsteren din virkelig sliter med noe psykisk og trenger hjelpen. Hun blir hvertfall ikke lagt inn der uten at det er en medisinsk grunn til det.

Hva med å høre med søsteren din hva som var grunnen til at de kom uten at moren din var hjemme idag?

Sørger man for å snakke med de som har saken fra barnevernet, samarbeider, diskuterer seg fremt til løsninger osv, ber om hjelp til veiledning osv så har man oversikt over hva som skjer.

Virker jo ikke helt som din mor har oversikten over hva som skjer? Hvorfor? Er det et engangstilfelle? Isåfall be henne ringe og høre hvorfor ting skjedde som det skjedde idag og hun og du blir sikkert klokere.

Ikke minst snakk med søsteren din.... Rart hun ikke sa hadet til deg da hun dro? Snakker dere lite om praktiske ting i familien?

Har selv erfaring med barnevernet og de er absolutt ikke noe å måtte passe seg for. Se heller på dem som en ressurs til å gjøre foreldrene best mulig rustet til å ta vare på sine barn. Det er nemlig det som skjer når man samarbeider og jobber målrettet med dem.

Selv har vi fått støtte til SFO for barnet vårt, vi har fått kurs: trening i foreldreferdigheter. Vi hadde problemer med barnevakt for å delta i plenum. Familieterapeuten tar derfor opplegget sammen med oss foreldrene alene. Vi får veiledning i å håndtere situasjoner.

Grunnen til kontakt med barnevernet for vår del er at vi så utfordringene i forhold i vårt barn med veldige humørsvingninger og søvnforstyrrelser, samtidig som jeg har bipolar lidelse som påvirker familielivet en del også. Vi diskuterte med skolen og de sendte bekymringsmelding(vi ble informert på forhånd) for å få hjelp fra barnevernet.

I tillegg så har det vært tilbud om støttekontakt og forskjellig, alt har vært for å hjelpe oss til å ta best mulig vare på barna våre...

[AnonymBruker]

Kan ikke dere som familie få en samtale med BV?

Kanskje med skolen også siden det var de som drog inn BV?

[AnonymBruker]

Og tenk så greit for de som er fosterforeldre da... tjener 40.000 i måneden på å ha en unge der?? huffameg. Veldig mange overgrep skjer også i beredskapshjemmene, og på intitusjonene, og jeg kjenner en som ble voldtatt flere ganger av forskjellige folk på BV intstuisjon og i fosterhjem. Fy faen.

Og alt dette vet du for du kjenner fosterforeldre eller pga media?

[Gjest gjest]

Barnevernets ødeleggelse av familier

Ruskarieren hos barn starter nettopp når de er under BV

Les det som står på denne siden, foreksempel.

Link til nettside

" I midten av mai ble et foreldrepar i Kristiansand fratatt deres to år gamle datter. Jenten ble tatt av barnevernet mens hun var i barnehagen, dette skjedde på jentens fødselsdag. Barnevernet tok jenten og plasserte henne i beredskapshjem (fosterhjem) hos fremmede mennesker. Kontakten med foreldrene ble kuttet og den kontakt som var ble overvåket av barneverntjenestens ansatte. " står det bl.a inne på denne siden.

Skal prøve å finne link til den saken(eller de...) der babyen ble hentet av BV på fødestua... forferdelige greier..

Blir veldig provosert av innleggene dine.

Bor på sørlandet selv og i de tilfellene som jeg vet om der BV har hentet barna så har de VIRKELIG hatt grunn til det, de burde ha hentet barna tidligere.

Vet om tilfeller der foreldrene stiller sterkere enn barnas ve og vel.

Alkohol og psykisk misshandling, det finnes ingen fysiske tegn på misshandling men nå begynner de psykiske tegnene å vise seg med selvskadeing i tennårings alder.

BV har visst om situasjonen lenge men har ikke gjort noen ting.

Dessverre BV har for lite folk/ansatte og for liten myndighet til å ta barn ut fra hjemmet der det trenges med de senvirkninger som kommer senere i tennåringsalder og voksenalder.

De aller fleste tilfeller så virker BV som en rådgivende innstans for foreldre som sliter de vil prøver aller helst å la barna bli værende i hjemmet men noen ganger MÅ de ta dem ut og det er med tanke på barns ve vel.

Dessverre i mange tilfeller burde de ha gådt inn tidligere.....

Tar BV barna ut fra hjemmet er det tungtliggende årsaker som ligger til grunn.

Vi ser skrekk eksempler i nyhetene men desverre BV har taushetsplikt. Hadde de kunne gitt detaljert beskrivelse om grunnen til at de tar det enkelte barn ut så tror jeg det er mange som har sittet med hakeslepp.

Mangt og mye som skjer innenfor hjemmets fire vegger som verken venner eller familier får vite.....

[AnonymBruker]

Og tenk så greit for de som er fosterforeldre da... tjener 40.000 i måneden på å ha en unge der?? huffameg. Veldig mange overgrep skjer også i beredskapshjemmene, og på intitusjonene, og jeg kjenner en som ble voldtatt flere ganger av forskjellige folk på BV intstuisjon og i fosterhjem. Fy faen.

Det er ikke tvil om at BV i enkelte tilfeller driter på draget så det synger, men i det store og det hele gjør de en god jobb.

Naboekteparet fikk ansvaret for en gutt, og mannen var regnet som en ressursperson i nabolaget. Fotballtrener på guttelaget og frivillig både her og der, men så viste det seg at fyren var et pedofilt svin som klådde på ungene på fotballaget og han havnet i fengsel.

Men det er viktig å huske på at det er et unntak; han er ikke representativ for alle fosterforeldre/beredskapshjem.

[Gjest Tirkes]

Og tenk så greit for de som er fosterforeldre da... tjener 40.000 i måneden på å ha en unge der?? huffameg. Veldig mange overgrep skjer også i beredskapshjemmene, og på intitusjonene, og jeg kjenner en som ble voldtatt flere ganger av forskjellige folk på BV intstuisjon og i fosterhjem. Fy faen.

Denne kommentaren synes jeg er over alle grenser unødvendig og provoserende. For det første er det ikke så fett betalt å være beredskapshjem, for det andre er dette mennesker som (stort sett) er utrolig uselviske og gjør en jobb som trenges.

Jeg er full av beundring for beredskapshjem og for fosterforeldre. Beredskapshjemmene fordi de er klare til å ta i mot alt fra spedbarn til tenåringer med åpne armer på timers varsel, å lage plass til dem i livene sine, ta seg av dem på best mulig måte og sette egne liv på pause for fremmede unger.

Fosterhjemmene fordi man får være forelder for et barn, lære dem å kjenne, elske dem, for å så kanskje bli fratatt dem igjen - eller kanskje ikke. Det er en usikker emosjonell karusell for de involverte og dersom det var sant at de hadde fått 40 000 kr pr barn i måneden - ja så HURRA, velfortjent, gi dem femti lapper.

[AnonymBruker]

Jeg har vært fostermor og så virkelig ingenting til 40.000 kroner i månededen. Derimot fikk jeg dekket lønnstap fordi jeg måtte være hjemme på heltid med barnet som trengte så tett oppfølging at jeg ikke kunne jobbe. Beredskapsfamilier får heller ikke 40.000 for å ha et barn hos seg. Men de er også frikjøpt, det vil si at en eller begge får lønn for å være tilgjengelig 24/7 i tilfelle et nytt barn trenger hjelp. Det er en tilværelse som krever enormt mye av beredskapshjemsforeldrene. Men de skulle vel gjort det av ren veldedighet og ikke tatt imot lønn? Da kunne de jo levd på luft og kjærlighet istedet.

Monroe, du viser med åpenbar tydelighet at du ikke aner hva du prater om. Du lirer av deg den ene tåpeligheten etter den andre og hisser deg opp over ting du TROR du vet. Klart det skjer feil fra barnevernets side. Det er menneskelig å feile. Men i det store og det hele så gjør barnevernet en utrolig viktig og god jobb i forhold til de begrensede ressursene de har til rådighet. At nyfødt barn blir tatt fra foreldrene på fødestua kun fordi moren har vært innom barnevernet selv som liten er tullprat. Et barn kan ikke tas fra foreldrene sine uten vedtak i fylkesnemnda med mindre det er en akuttsituasjon. Blir det gjort uten vedtak av fylkesnemnda så kommer saken likevel opp for nemnda etterpå, og da har foreldrene mulighet til å forsvare seg og presentere sin side av saken som i en rettssak. De får dekket utgifter til advokat hvis de ikke har råd til en selv.

Foreldre som blir fratatt barna sine forteller jo sjelden til alle og enhver nøyaktig hvorfor. Jeg vet selv om flere slike saker der foreldrene utad framstår som sjokkerte, uforstående og fortvila over at barnet blir flyttet. De forteller sine tåredryppende historier om hvor godt de har tatt seg av barna sine og hvor uforskyldt det er at barna blir tatt hjemmefra. De som hører på blir sjokkerte og synes skrekkelig synd på foreldre og barn, og de blir overbeviste om at barnevernet går inn i tilfeldige hjem og plukker med seg barn etter eget forgodtbefinnende. Det de ikke vet er at foreldrene ikke forteller halve sannheten engang. Noen foreldre er verdensmestre i lyving og manipulering. Andre er for lite reflekterte til å skjønne at de ikke er istand til å ta seg av barna sine.

Ofte vet ikke selv den nærmeste familie hva som egentlig foregår. For barnevernet har taushetsplikt, og så lenge de som er direkte involvert (foreldre og barna selv) ikke ønsker eller kan fortelle hele historien så forblir de andre i uvissheten.

TS: Søsteren din har nok fått forklart flere ganger hvorfor hun ikke kan bo hjemme, men det er vanskelig for en 15-åring i krise å fortelle dette videre. Da blir det enklere for henne å si at hun ikke forstår hvorfor. Dessuten får hun nok mye oppmerksomhet og trøst rundt dette, så da er det fort gjort å holde fast ved historien om at hun ikke forstår. Moren deres har nok også fått dette forklart flere ganger. Enten forstår hun det ikke, eller så vil hun ikke innrømme det overfor deg.

Moren din er sikkert lei seg, ja, for det er uansett tøft å være i den situasjonen som familien deres er i. Men når du føler at du som datter (til tross for at du er voksen) må ta deg av moren din så er det med på å vise at hun ikke er istand til å ta sitt ansvar bevisst.

Jeg tipper at hun visste godt at institusjonen skulle komme og snakke med søsteren din i dag, og at det var nettopp derfor hun vasket så grundig i går. Det var vel derfor hun var lei seg da hun gikk. For meg blir det graverende at hun ikke fortalte deg hva som foregikk, for det endte med at du ble usikker og engstelig. Det beste du kan gjøre er faktisk å åpne øynene for det som skjer og prøve å forstå situasjonen mer objektivt. Først da kan du kanskje klare å hjelpe din mor og søster. Så lenge du tror på versjonen om at "barnevernet er så fæle og vi skjønner ingenting" så går dere bare rundt i en ond sirkel som ikke bidrar i det hele tatt til utvikling hos noen av dere.

Be gjerne om en samtale med barnevernet for å få luftet dine bekymringer og tanker. Kanskje kan de hjelpe deg ved at de råder din mor til å være mer ærlig med deg.

Endret 16. juni 2011 av Kråkesaks

[AnonymBruker]

Barnevernets ødeleggelse av familier

Ruskarieren hos barn starter nettopp når de er under BV

Les det som står på denne siden, foreksempel.

Link til nettside

Den første linken er til en side drevet av bitre foreldre som bruker all sin tid og energi på å sverte barnevernet framfor å endre sin egen livssituasjon for å bedre kunne ta vare på sine barn. Sånne sider er det vel ingen som tar seriøst?

Den andre linken viser til et reelt problem som det heldigvis tas tak i. Det er ikke bra at det er sånn, men dessverre er det sånn at for mange ungdommer så finnes det ikke noe bedre alternativ. Å bli hjemme hos foreldre som påvirker dem i enda dårligere retning er jo ikke noe bedre.

Den tredje linken er også til en typisk bitter barnevernshaterside. Sånne finnes det en del av, og fytti rakkern der presenteres mye unyansert tull der de liksom "beviser" at barnevernet er ondskapen selv. Nok en gang: Tar noen dem virkelig seriøst???? Når det gjelder den konkrete saken med toåringen: Barnevernet mistenkte mishandling pga blåmerker, samtidig som de hadde opplysninger fra barnehagen som vakte bekymring. Hadde de sagt dette til foreldrene uten å ta barnet bort først kunne de risikert at foreldrene forsvant med barnet hvis det var sant at de mishandlet det. Barnevernet må stadig vekk vurdere slike vanskelige saker og veie fram og tilbake: Hva er verst? At potensielle mishandlere forsvinner med barnet eller at et barn urettmessig blir tatt bort hjemmefra en kortere periode mens man finner ut om det stemmer at barnet blir mishandlet? Selvsagt er det traumatisk, og særlig dersom barnet ikke blir mishandlet, men jeg vil si det er enda verre dersom barnet blir gjemt bort av sine foreldre og mishandlet videre. At barnevernet ikke har beklaget at de tok feil kan komme av at de vet ting vi andre ikke vet, som gjør at de jobber videre med saken.

[La Guapa]

Den første linken er til en side drevet av bitre foreldre som bruker all sin tid og energi på å sverte barnevernet framfor å endre sin egen livssituasjon for å bedre kunne ta vare på sine barn. Sånne sider er det vel ingen som tar seriøst?

Den andre linken viser til et reelt problem som det heldigvis tas tak i. Det er ikke bra at det er sånn, men dessverre er det sånn at for mange ungdommer så finnes det ikke noe bedre alternativ. Å bli hjemme hos foreldre som påvirker dem i enda dårligere retning er jo ikke noe bedre.

Den tredje linken er også til en typisk bitter barnevernshaterside. Sånne finnes det en del av, og fytti rakkern der presenteres mye unyansert tull der de liksom "beviser" at barnevernet er ondskapen selv. Nok en gang: Tar noen dem virkelig seriøst???? Når det gjelder den konkrete saken med toåringen: Barnevernet mistenkte mishandling pga blåmerker, samtidig som de hadde opplysninger fra barnehagen som vakte bekymring. Hadde de sagt dette til foreldrene uten å ta barnet bort først kunne de risikert at foreldrene forsvant med barnet hvis det var sant at de mishandlet det. Barnevernet må stadig vekk vurdere slike vanskelige saker og veie fram og tilbake: Hva er verst? At potensielle mishandlere forsvinner med barnet eller at et barn urettmessig blir tatt bort hjemmefra en kortere periode mens man finner ut om det stemmer at barnet blir mishandlet? Selvsagt er det traumatisk, og særlig dersom barnet ikke blir mishandlet, men jeg vil si det er enda verre dersom barnet blir gjemt bort av sine foreldre og mishandlet videre. At barnevernet ikke har beklaget at de tok feil kan komme av at de vet ting vi andre ikke vet, som gjør at de jobber videre med saken.

Jeg er uendelig glad for at barnevernet finnes.

De har reddet mange vanskjøttede, mishandlede barn.

Jeg tenker på alle de tusen bekymringsmeldingene de får hvert år. Hvem som helst kan få et barn, men desverre er det slik at langt fra alle tar vare på det fantastiske de har satt til verden.

Adresseavisen her i trondheim hadde fokus på BV-barna for en tid tilbake. Det var hjerteskjærende lesning.

til BV og takk for at de finnes!

[AnonymBruker]

Og tenk så greit for de som er fosterforeldre da... tjener 40.000 i måneden på å ha en unge der?? huffameg. Veldig mange overgrep skjer også i beredskapshjemmene, og på intitusjonene, og jeg kjenner en som ble voldtatt flere ganger av forskjellige folk på BV intstuisjon og i fosterhjem. Fy faen.

Det første jeg uthever, vil jeg ha link til bevismateriale.

[AnonymBruker]

Det er desverre slik at mange sverter barnevernet, men at disse som regel er mennesker som har blitt fratatt barn i nær omgangskrets og er ute av stand til å forstå at dette er gjort i beste hensikt ettersom mor/far ikke selv var i stand til å ta seg av barnet/barna.

Endret 16. juni 2011 av Kråkesaks

[Joni123]

Idag er det mer fokus på å hjelpe barnet i hjemmet. og heller ha fokus på hele familien. Og tar de barna ut av hjemmet, tror jeg det virkelig er ille.

I de tilfellene familien står fram i media, så får vi jo kunn høre historien fra en side. Barnevernet har jo taushetsplikt.

Dessverre har de ikke nok ressurser, penger, fagfolk til å hjelpe alle barn, og er det noe staten bør sette av mer penger til, er det barnevernet.

[Skylight]

Jeg har vært fostermor og så virkelig ingenting til 40.000 kroner i månededen. Derimot fikk jeg dekket lønnstap fordi jeg måtte være hjemme på heltid med barnet som trengte så tett oppfølging at jeg ikke kunne jobbe. Beredskapsfamilier får heller ikke 40.000 for å ha et barn hos seg. Men de er også frikjøpt, det vil si at en eller begge får lønn for å være tilgjengelig 24/7 i tilfelle et nytt barn trenger hjelp. Det er en tilværelse som krever enormt mye av beredskapshjemsforeldrene. Men de skulle vel gjort det av ren veldedighet og ikke tatt imot lønn? Da kunne de jo levd på luft og kjærlighet istedet.

Monroe, du viser med åpenbar tydelighet at du ikke aner hva du prater om. Du lirer av deg den ene tåpeligheten etter den andre og hisser deg opp over ting du TROR du vet. Klart det skjer feil fra barnevernets side. Det er menneskelig å feile. Men i det store og det hele så gjør barnevernet en utrolig viktig og god jobb i forhold til de begrensede ressursene de har til rådighet. At nyfødt barn blir tatt fra foreldrene på fødestua kun fordi moren har vært innom barnevernet selv som liten er tullprat. Et barn kan ikke tas fra foreldrene sine uten vedtak i fylkesnemnda med mindre det er en akuttsituasjon. Blir det gjort uten vedtak av fylkesnemnda så kommer saken likevel opp for nemnda etterpå, og da har foreldrene mulighet til å forsvare seg og presentere sin side av saken som i en rettssak. De får dekket utgifter til advokat hvis de ikke har råd til en selv.

Foreldre som blir fratatt barna sine forteller jo sjelden til alle og enhver nøyaktig hvorfor. Jeg vet selv om flere slike saker der foreldrene utad framstår som sjokkerte, uforstående og fortvila over at barnet blir flyttet. De forteller sine tåredryppende historier om hvor godt de har tatt seg av barna sine og hvor uforskyldt det er at barna blir tatt hjemmefra. De som hører på blir sjokkerte og synes skrekkelig synd på foreldre og barn, og de blir overbeviste om at barnevernet går inn i tilfeldige hjem og plukker med seg barn etter eget forgodtbefinnende. Det de ikke vet er at foreldrene ikke forteller halve sannheten engang. Noen foreldre er verdensmestre i lyving og manipulering. Andre er for lite reflekterte til å skjønne at de ikke er istand til å ta seg av barna sine.

Ofte vet ikke selv den nærmeste familie hva som egentlig foregår. For barnevernet har taushetsplikt, og så lenge de som er direkte involvert (foreldre og barna selv) ikke ønsker eller kan fortelle hele historien så forblir de andre i uvissheten.

TS: Søsteren din har nok fått forklart flere ganger hvorfor hun ikke kan bo hjemme, men det er vanskelig for en 15-åring i krise å fortelle dette videre. Da blir det enklere for henne å si at hun ikke forstår hvorfor. Dessuten får hun nok mye oppmerksomhet og trøst rundt dette, så da er det fort gjort å holde fast ved historien om at hun ikke forstår. Moren deres har nok også fått dette forklart flere ganger. Enten forstår hun det ikke, eller så vil hun ikke innrømme det overfor deg.

Moren din er sikkert lei seg, ja, for det er uansett tøft å være i den situasjonen som familien deres er i. Men når du føler at du som datter (til tross for at du er voksen) må ta deg av moren din så er det med på å vise at hun ikke er istand til å ta sitt ansvar bevisst.

Jeg tipper at hun visste godt at institusjonen skulle komme og snakke med søsteren din i dag, og at det var nettopp derfor hun vasket så grundig i går. Det var vel derfor hun var lei seg da hun gikk. For meg blir det graverende at hun ikke fortalte deg hva som foregikk, for det endte med at du ble usikker og engstelig. Det beste du kan gjøre er faktisk å åpne øynene for det som skjer og prøve å forstå situasjonen mer objektivt. Først da kan du kanskje klare å hjelpe din mor og søster. Så lenge du tror på versjonen om at "barnevernet er så fæle og vi skjønner ingenting" så går dere bare rundt i en ond sirkel som ikke bidrar i det hele tatt til utvikling hos noen av dere.

Be gjerne om en samtale med barnevernet for å få luftet dine bekymringer og tanker. Kanskje kan de hjelpe deg ved at de råder din mor til å være mer ærlig med deg.

Jeg blir ganske så lei meg av å lese dette svaret ettersom det er så fullstappet

med antagelser og unnskyldninger i BV favør.

Jeg har selv et problembarn hjemme hvor alle har satt søkelyset på meg i mange mange år,

helt til det viste seg at hun faktisk har en autistisk diagnose. Den eneste avlastning

jeg er tilbudt fra BUPA er å ta kontakt med BV. Det kommer selvsagt ikke på tale. Etter å lese rundt hvor lav lista er blitt for å sende inn bekymringsmeldinger fra intetvitende

naboer og andre foreldre, vil jeg aldri ta sjansen på å snakke med BV i det hele tatt, ettersom de kanskje finner det best med å ta barnet i fra meg. For hva vet jeg om hvilke bekymringsmeldinger som allerede er blitt sendt inn?

Hadde foreldre selv fått en månedslønning for å være hjemme å følge tettere opp rundt barn

som har det vanskelig hadde kanskje mange barn sluppet fosterhjem i det hele tatt.

Endret 16. juni 2011 av Kråkesaks

[Vera Vinge]

Jeg forstår deg/dere godt. Har god kjennskap til BV og jeg har ærlig talt ingenting positivt å si om dem. Jada, de henter kanskje barn og flytter dem i fosterhjem fordi de trenger det noen ganger, men veldig veldig ofte henter de barn som har det fint, henter timer gamle(Ja....på fødestua) babyer på sykehuset og tar dem, uten at moren får se sin egen unge, OG GRUNNEN min kjære venner; Jo det er at moren til denne ungen selv har vært under barnevernet, og hun kan være en super mor med mann, barn og økonomi... men hun har vært under BV og da tar de ungen.... da snakker de jammen rundt seg selv. Herregud. La oss få ordentlig BV i norge, det som er nå er folk som kidnapper unger, ødelegger familier og skaper et rent helvette for flere flotte familier rundtom.

Blir helt oppgitt..

Hva er poenget med å spre sånn skremselsespropaganda? Det fins helt sikkert noen eksempler hvor BV har tatt barn fra foreldrene på for tynt grunnlag, men det er ingen grunn til å tro at dette er normen, slik du nærmest beskriver. Det skal veldig mye til for å ta et barn fra sine foreldre, og det er kun en brøkdel av alle sakene hvor BV er inne, hvor det ender med omsorgsovertakelse. Omsorgsovertakelse er det dessuten ikke BV som beslutter, men fylkesnemda, så det nytter ikke å bare skylde på dem heller om man er uenig i vedtak. Unntaket er vel akuttplassering hvor BV mener må man må handle raskt for å beskytte barna, men jeg er rimelig sikker på at dette må opp i nemda i ettertid.

Det stemmer for øvrig selvsagt heller ikke at personer som selv har hatt kontakt med BV som barn, nærmest automatisk blir fratatt sine barn. Det handler jo hele veien om omsorgsevne, og kanskje er det dessverre noen som har vært i kontakt med BV som barn som også har vanskelig for å gi omsorg til sine egne barn. Det er vel ikke så veldig rart om noen av de som selv har vokst opp med foreldre som ikke ga dem det de trengte, selv kan få problemer med å vite hva de skal gi sine egne barn. Men dette gjelder jo bare noen - mange som hadde kontakt med BV som barn blir flotte foreldre selv, så det er ingen grunn til bekymring dersom man faktisk er en god forelder, uavhengig av hva slags fortid man har.

Men jeg vet jo at en del som har vært i kontakt med BV elsker å lage konspirasjonsteorier...

Og linkene du linker til, LovelyMonroe, er vel ikke akkurat noe som er egnet til å understøtte saken din (ref. sidens totale mangel på seriøsitet).

[AnonymBruker]

Og tenk så greit for de som er fosterforeldre da... tjener 40.000 i måneden på å ha en unge der?? huffameg. Veldig mange overgrep skjer også i beredskapshjemmene, og på intitusjonene, og jeg kjenner en som ble voldtatt flere ganger av forskjellige folk på BV intstuisjon og i fosterhjem. Fy faen.

Jeg tror du bare ser en side av sakene nå. Er også kritisk til barnevernet, men kjenner et fosterbarn på 6 år. Hun er livredd for å måtte flytte hjem til moren, og nekter til tider å dra på helgebesøk til henne. Hvorfor er jeg ikke sikker på, men det er tydelig at barnevernet gjorde rett i å sette henne i fosterhjem denne gangen.

Men kjenner en annen gutt på 13 år som ble hentet av barnevernet en dag. De ringte han samme dagen å sa "i dag henter vi deg". Han hadde mange venner her, gjorde ingenting galt.

2 uker etter de hadde hentet han ble han tatt for ran og besittelse av narkotika....

Så, jeg synes også barnevernet gjør ting helt feil noen ganger. Problemet er at de har for stor makt i svake saker. Det er nok mange gærne barneversansatte, som "overdriver" makten sin.

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet for spekulasjoner.

Kråkesaks, moderator.

[AnonymBruker]

Den eneste avlastning

jeg er tilbudt fra BUPA er å ta kontakt med BV. Det kommer selvsagt ikke på tale. Etter å lese rundt hvor lav lista er blitt for å sende inn bekymringsmeldinger fra intetvitende

naboer og andre foreldre, vil jeg aldri ta sjansen på å snakke med BV i det hele tatt, ettersom de kanskje finner det best med å ta barnet i fra meg. For hva vet jeg om hvilke bekymringsmeldinger som allerede er blitt sendt inn?

Barnevernet går jo ikke inn og henter barn i hjemmet med mindre det er åpenbare grunner for det. Det er mangel nok på fosterhjem fra før om de ikke skulle flytte barn rundt etter eget forgodtbefinnende over en lav sko (slik barnevernsmotstanderene ynder å framstille ting). Og det at naboer/andre sender bekymringsmeldinger er slett ikke ensbetydende med at barn blir tatt vekk fra foreldrene. Barnevernet vet utmerket godt at ikke alle bekymringsmeldinger er reelle. De vet også at noen faktisk er reelle.

Det å ikke ta kontakt med barnevernet dersom man har behov for råd og veiledning, kan derimot gi mer grunn for bekymring.

En venn av meg kan ikke få fullrost barnevernet på sitt hjemsted etter å ha vært i tett kontakt med dem på grunn av ulike problemer med ett av sine barn. Dette barnet har også en atferds-diagnose, og i tillegg har barnet opplevd et vanskelig samlivsbrudd mellom foreldrene, med svært dårlig økonomi som resultat. Likevel har det aldri vært snakk om omsorgsovertakelse av noe slag. Veiledningen og støtten som har blitt gitt har derimot vært viktig for den forelderen.

[Gjest D.O.A.]

Jeg tror du bare ser en side av sakene nå. Er også kritisk til barnevernet, men kjenner et fosterbarn på 6 år. Hun er livredd for å måtte flytte hjem til moren, og nekter til tider å dra på helgebesøk til henne. Hvorfor er jeg ikke sikker på, men det er tydelig at barnevernet gjorde rett i å sette henne i fosterhjem denne gangen.

Men kjenner en annen gutt på 13 år som ble hentet av barnevernet en dag. De ringte han samme dagen å sa "i dag henter vi deg". Han hadde mange venner her, gjorde ingenting galt.

2 uker etter de hadde hentet han ble han tatt for ran og besittelse av narkotika....

Så, jeg synes også barnevernet gjør ting helt feil noen ganger. Problemet er at de har for stor makt i svake saker. Det er nok mange gærne barneversansatte, som "overdriver" makten sin.

Det er nok ikke mange, men noen.

Jeg synes det er ufattelig mange som glemmer det at i media hører man KUN siden til mennesker som har mistet foreldreretten, barn som føler seg feilbehandlet (de fleste barn vil være hos foreldrene sine, uansett hvilke mangler de eventuelt har) osv.

Man hører ALDRI barnevernets side av saken fordi barnevernet har ikke lov til å uttale seg ettersom de har taushetsplikt!

Hvis man reflekterer over dette så forstår man fort hvorfor mange har et skjevt og ofte negativt syn på barnevernet, ettersom de som sitter med fakta om foreldresituasjon, bosituasjon osv, ikke har lov til å forsvare sine handlinger med detaljer og fakta.

Det er så klart slik det må være, men det er lov å bruke hode og huske på at mange foreldre som har mistet foreldreretten til barna sine er sinte og føler seg uretteferdig behandlet, gjerne fordi de mangler selvinnsikt til å forstå hvordan de skulle behandlet barna sine og hvorfor barna vil få det bedre hos andre.

Det skal svært mye til for at barnevernet henter ut barn samme dag, og det skal mye til før foreldre mister foreldreretten. Når dette skjer så er det som regel 100% riktig, men slike saker er ikke offentlige for resten av Norge, slik at hvis man kun hører på de som føler seg uretteferdig behandlet og tror på dem, så er det i grunn ingen som har lov til å motbevise det pga taushetsplikten.

Her står forøvrig all fakta om barnevernets taushetsplikt for de som skulle ønske å lese seg litt opp på det.

Endret 16. juni 2011 av D.O.A.

[Gjest Guest]

Jeg blir ganske så lei meg av å lese dette svaret ettersom det er så fullstappet

med antagelser og unnskyldninger i BV favør.

Jeg har selv et problembarn hjemme hvor alle har satt søkelyset på meg i mange mange år,

helt til det viste seg at hun faktisk har en autistisk diagnose. Den eneste avlastning

jeg er tilbudt fra BUPA er å ta kontakt med BV. Det kommer selvsagt ikke på tale. Etter å lese rundt hvor lav lista er blitt for å sende inn bekymringsmeldinger fra intetvitende

naboer og andre foreldre, vil jeg aldri ta sjansen på å snakke med BV i det hele tatt, ettersom de kanskje finner det best med å ta barnet i fra meg. For hva vet jeg om hvilke bekymringsmeldinger som allerede er blitt sendt inn?

Hadde foreldre selv fått en månedslønning for å være hjemme å følge tettere opp rundt barn

som har det vanskelig hadde kanskje mange barn sluppet fosterhjem i det hele tatt.

Å sammenligne det at fosterforeldre får dekket lønnstap med at foreldre burde det samme blir merkelig. Fosterforeldre tar på seg et oppdrag i statlig eller kommunal regi og tar vare på et barn som de i utgangspunktet har null tilknytning til.

I din situasjon kunne du faktisk tjent masse på å selv ta kontakt med barnevernet. Det er nemlig to ting barnevernet setter meget stor pris på, og det er selvinnsikt og endringskompetanse. Altså at du selv ser hva som er problemet (ikke skyld på alle andre, tør å være åpen om egne feil også) og at du er istand til å endre på egne handlingsmønstre der det er nødvendig. Foreldre som sitter og febrilsk tviholder på "jeg er verdens beste forelder for mitt barn, jeg kan ikke gjøre noe annerledes, alle problemer er andre sin skyld" blir sett på som lite innsiktsfulle og med et svært snevert bilde av seg selv og verden rundt.

Barnevernets største utfordring er at de ofte ikke rekker å hjelpe barn tidsnok fordi de skal prøve ut alskens hjelpetiltak først. Mange barn trenger å flyttes ut av et dårlig oppvekstmiljø i svært tidlig alder sånn at de kan finne seg til rette under gode oppvekstforhold et annet sted. Eldre barn som flyttes hjemmefra sliter ofte veldig med å finne seg til rette.

Til deg som nevnte gutten som aldri gjorde noe galt og så ble tatt for ran to uker etter at barnevernet hentet ham: Der er det nok en god del du enten ikke vet eller ikke forteller. Ingen snur så voldsomt om på to uker uten at det ligger noe mer alvorlig under.