Hvordan står det til med engelskkunnskapene dine?

[CeNedra]

"overse krangling"

jaha.. situasjonen har jeg selvsagt ikke gjengitt ordrett, så personen sa antageligvis ATM og ikke ATM machine. Står muligens M'en for Machine?

[Mistyen]

Tråden er nå ryddet. Vennligst hold dere til tema,og personlige meldinger tar vi på forumet som er til for dette, ikke sant?

Misty - mod.

[Felicia]

jaha.. situasjonen har jeg selvsagt ikke gjengitt ordrett' date=' så personen sa antageligvis ATM og ikke ATM machine. Står muligens M'en for Machine?[/quote']

Ja - ATM står for "Automatic Teller Machine", men ATM har blitt et så innarbeidet begrep "over there" at de har "glemt" at det er en forkortelse og ikke et egennavn. Jeg har hørt flere tilfeller der den har blitt omtalt som ATM-machine.

[Atmi]

Jeg var ikke så veldig gammel da jeg kom til USA, og det første jeg husker er da jeg fikk beskjed om at håndklærne lå i "the closet" - hmm - innrømmer jeg lurte lenge da. Kikket rundt doen og bak og ved siden av å måtte bare konstantere at hun nok ikke var helt god i hodet. Hun mente nok skapet tenkte jeg, og ganske riktig, der lå håndklærne gitt

Utover det gjør jeg masse feil jeg, og syns det er helt greit, jeg er jo norsk da!! Og jeg sier absolutt at jeg er flink i Engelsk, hvorfor skal jeg ikke det - jeg prater uten problemer, og etter litt oppvarming tenker jeg nesten engelsk. Om jeg misser på en uttale eller glemmer ett uttrykk - so what - jeg er fortsatt norsk. Og hvis noen har problemer med det får de prate norsk da. Jeg er over gjennomsnittet i engelsk og kommer ikke til å slutte si det fordi at mange er mye bedre enn meg - nei, poenget med å definere graden av engelskkunnskaper er jo fordi andre skal vite hvordan du ligger ann dersom du skulle måtte håndtere en situasjon på engelsk - det er ikke noe problem. Derfor trenger jeg heller ikke si at jeg er litt god eller ganske god - da lyver jeg jo egentig, for da sier jeg at jeg skal nok klare meg, men bare så vidt.

Atmi

[Ingeborg]

Vil påstå at jeg både snakker og skriver flytende amerikansk; ble konsekvent på formene da jeg tilbrakte et år i Texas som utvekslingselev på videregående. Siden hadde jeg engelsk som fordypningsfag, har lest mye engelsk (pensum, annen litteratur), jobbet som guide etc. etc.

[Piglet]

Jeg synes jeg både skriver og snakker engelsk veldig bra. Etter studier i London har det skriftlige tatt seg veldig opp, og i tillegg leser jeg stort sett alt faglig på engelsk. Da jeg bodde i Spania for noen år siden begynte jeg og lese skønnliteratur og blader på engelsk, og i dag vil jeg si at jeg ikke merker den store forskjellen på det å lese på engelsk, norsk eller dans, for den saks skyld.

Samtidig vil jeg si at skandinavere generelt blir berømmet for sit meget gode engelsk, noe som bl.a. skylles at vi lærer engelsk allerede på barneskolen, og ser TV/radio på orginal språket. Hvis man reiser litt rundt i verden oppdager man fort hvor dårlig det står til med engelsk-kunnskapene til folk, ikke minst uttalen. Jeg snakket en gang med en engelskmann som hadde vært på besøk i Oslo, og var dypt imponert over at ALLE kunne engelsk, til og bussjåfører o.l.

Piglet

PS Mener forøvrtig at det er LANGT viktigere å snakke godt engelsk, enn å kunne skrive perfekt.

[ehu]

Dro til England som au-pair som 19 -åring og gjorde vel min største tabbe allerede første uken .

To "like" uttrykk : "I am fed up" og " I am full " blandet seg sammen i min hjerne. Jeg visste at det ene betydde - Jeg er dritt-lei og det andre - jeg er mett , men jeg klarte ikke å huske hva som betydde hva!!

Så hele min første uke hos familien sa jeg "I am fed up " hver gang de bød rundt middagen andre gang !!!!! :oops:

Kjempeflaut da jeg oppdaget hva jeg faktisk hadde sagt !!!!!!!!

Husker også at engelskmenn sa at møtte de noen som snakket helt korrekt engelsk så var det mest sannsynlig utlendinger, for de 2infødte" snakket sjelden korrekt.

[Gjest Ethereal]

Med hovedfag i engelsk språk og (teknisk sett) halv doktorgrad innenfor samme fagområde, er jeg vel rimelig flytende. Men til tider strever jeg med å finne de riktige ordene, spesielt for dagligdagse ting som f.eks kjøkkenredskaper. Men amerikanere har tatt meg for å være britisk...

En stund forsøkte jeg konsekvent å skrive amerikansk engelsk, men det er for mange feller å gå i på det feltet; forskjellene mellom de to variantene av engelsk er større enn bare de synlige forskjellene mht. rettskriving, og de fleste av oss har uansett britisk syntaks og uttrykksmåte.

[Gjest Poirot]

Da jeg ankom USA spurte vertsfamilien om jeg trengte å gå på the rest room før vi satte oss i bilen. "Nei takk, jeg er ikke trøtt" svarte jeg.... :oops:

Tidligere hadde hatt en annen utvekslingsstudent som lenge lurte på hvilken sekk faren skulle slå på før han la seg ("I'll go and hit the sack")

[Gjest Ethereal]

Poirot :D :D Språk er så mye mer enn ord og hvordan sette dem sammen, det er minst 50% sosiale regler, f. eks. at toalett heter "rest room" på nordamerikansk. Det er en såkalt eufemisme, som brukes for å pynte på det egentlige begrepet; "toilet" blir av mange amerikanere betraktet som et vulgært ord, mens i Norge er det tilsvarende ordet helt nøytralt.

Uansett hvor god man er i et språk, så har man bare ett morsmål. Selv tilsynelatende genuint tospråklige barn har ett dominant språk.

Språk opptar meg, både privat og profesjonelt, og slutter aldri å fascinere meg.

[Gjest Poirot]

Raining cats and dogs...

[Edie]

Jeg vil tro jeg over gjennomsnittet. Langt fra perfekt, men god i engelsk. Jeg har alltid lært amerikansk (min lærer på ungdomsskolen var fra USA) på skolen, og leser mye engelsk (pensum og skjønnlitteratur) og hører selvfølgelig på filmer og tv-serier og slikt.

Fikk 6 i engelsk på videregående, men det nivået er vel kanskje sunket litt. I alle fall skriftlig. Muntlig vil jeg si jeg fortsatt er god, men med veldig amerikansk aksent til min fars store fortvilelse som elsker britisk engelsk. Men jeg blir nervøs når jeg må prate engelsk til folk som har engelsk som morsmål, uttalen er mye bedre hvis jeg prater med andre som ikke har engelsk som morsmål. 

[Gjest Étoile]

Jeg vil påstå at det står bra til med mine engelskkunnskaper. Muntlig kan jeg snakke både britisk og amerikansk engelsk nesten like godt som en "innfødt". Da jeg bodde i USA trodde de fleste at jeg var amerikaner. Bra britisk kommer av at vi bodde i England da jeg var liten, og vi har også hatt engelske aupairer gjennom hele min oppvekst. Jeg har det med å tilpasse måten jeg snakker på mest mulig etter hvem jeg snakker med.

Er jeg i USA eller snakker med en amerikaner, så snakker jeg amerikansk-engelsk, det samme i UK. Gjør forøvrig det samme i Norge også, veldig avslepen dialekt i Oslo (ellers så "nekter" de innfødte her å forstå hva jeg sier) og bred dialekt når jeg snakker med noen hjemmefra. (Kan til og med snakke "fintrøndersk" som pappa kaller det, bare for å glede ham seff. Han er trønder og synes det er forferdelig at barna hans snakker stavangerdialekt ).

Skriver også bra engelsk, men det hender at jeg blander amerikansk og britisk skrivemåte.

[ivanka]

i like to think of my skills as reasonably decent for a non-native speaker. i believe i read english alomst as well as i read norwegian, but on the other hand i speak with a heavy accent. i suppose i write in what goes under the expression 'midatlantic' english, and i'm not such a perfectionist that i mind anyway. what matters is that i'm able to communicate what i intend to, and most of the time i think i can.

[Gjest sexysadie]

Jeg bodde i England i noen år og skriver og snakker engelsk godt etter det.

London Calling!

[Mitsi]

Kanskje litt utenfor tema, men jeg synes holdninger som i hovedinnlegget ødelegger litt. Her i Norge er vi generelt veldig gode i engelsk. Likevel har vi alltid mindreverdighetskomplekser, og det tror jeg kommer av holdninger om at vi ikke er gode nok. Disse holdningene kommer fra andre nordmenn, og gjør at mange ikke tør snakke engelsk med nordmenn tilstede.

Jeg jobber i et international firma, og har en overordnet i London. Vi er blitt gode venner, og på et av sine besøk i Norge, tilbrakte hun helgen hjemme hos meg. Da vi gikk en tur om formiddagen traff vi endel venner og bekjente av meg. Ingen av dem ville snakke med henne, for de var redde for å "drite seg ut". Da vi inviterte flere av dem til oss om kvelden kvidde de seg, av samme grunn (men da vi traff dem på byen om kvelden ville de gjerne snøvle noen ord til henne)

Dette syntes hun var veldig trist.

Da jeg var i London hos henne, hadde vi en veldig hektisk helg, fordi hele hennes famile og vennekrets hadde veldig lyst til å møte meg.

Jeg ble rett og slett flau over hvordan mine bekjente hadde oppført seg.

Jeg syns ikke vi skal definere andres engelsk, engelsktalende synes det er flott at vi har lært språket så godt som vi har, og at vi kan prate sammen. De forstår som regel utmerket godt hva vi sier.

Det å gradere min egen engelsk gidder jeg ikke, men jeg forstår når folk snakker til meg, og blir alltid forstått.

[Silfen]

Regner med som god muntlig og sånn midt på treet skriftlig.

Men når det er sagt, så er jeg ikke stø i fremmedord. Etter å ha bodd og jobbet i "arbeiderklassen" i England, snakker jeg deres "språk" temmelig godt, mens jeg ikke behersker penere engelsk like godt.

[Gjest gurimalla]

Er tilnærmet flytende i engelsk, har ikke noe behov for å bevise dette ved å skrive dette innlegget på engelsk. Hvis waco ikke tror meg, så er det helt i orden. Jeg har jobbet som engelsklærer, bodd og studert i London, i jobben er engelsk arbeidsspråk både muntlig og skriftlig. Jeg skriver og snakker britisk engelsk.

[Gjest Kira]

Engelsk er nok ikke min sterkeste side, nei. Det innrømmer jeg. Men jeg kan de "generelle" reglene. Jeg trenger egentlig det jeg bør vite.

[Gjest Virvel]

Jeg anser meg selv som ganske god i engelsk. Fikk alltid femmere og seksere på skolen. Det er ikke mye jeg ikke forstår, men noen ganger har jeg litt problemer med å finne de rette ordene. Nå som jeg ikke har hatt engelsk på skolen på et par år, er jeg heller ikke så bevisst på grammatikken lenger, og jeg har sikkert lagt meg til en del feil fordi ingen retter på meg. Likevel vil jeg påstå at engelsken min er mye bedre nå enn før, fordi jeg ikke synes det er flaut å snakke lenger. Det var et stort problem for meg tidligere - det måtte omtrent tortur til før jeg åpnet munnen. Vet ikke hvorfor det ble slik, jeg var alltid blant de beste i klassen skriftlig, og jeg var ikke noe dårligere muntlig, jeg syntes bare det var forferdelig ubehagelig å snakke engelsk med andre nordmenn. Rart det der...

Jeg synes det er lettere å snakke amerikansk-engelsk enn britisk, så jeg prøver så godt jeg kan å være konsekvent der. Nå har jeg også en del lærebøker på engelsk, så jeg får vridd engelskdelen av hjernen min litt ekstra... Jeg prøver også å lese en del skjønnlitteratur på engelsk, og la være å lese underteksten på engelskspråklige filmer. Tror nok det er større fare for at spanske kommer til å gå i glemmeboka... Det er liksom ikke så mye å øve seg på her.