Hvordan står det til med engelskkunnskapene dine?

[Gjest Shivani]

Hvordan er det? Har du glemt det du lærte på skolen? Hvordan står det til i hukommelsesavdelingen?

Selv kan jeg si at jeg har glemt altfor mye (tiltross for 6'ere i engelsk på skolen og opphold i usa), men noen regler sitter som støpt, og for å i det hele tatt "bestå" burde dette være et minimum:

Husker du på at det er stor forbokstav i navn av alle slag? Navn på steder, personer og ukedager?

Husker du på å skrive eiendomsapostroffer?

Husker du på å skrive konsekvent britisk-engelsk eller amerikansk?

Altfor mange karakteriserer sin egne engelskkunnskaper som meget gode eller flytende. I praksis har jeg sett mange eksempler på at folk som har satt disse merkelappene på seg selv har fått store problemer når de reiste til engelsktalende land og f.eks. ikke har skjønt essensen i samtaler eller skriftlig materiale. Jeg syns å karakterisere kunnskapene sine i slike tilfeller som "meget gode" eller "flytende" minner om lite respekt for alle nyansene man først må inneha for å komme opp på et høyt nivå.

Selv er jeg nok ikke mer enn "god" på skalaen. Hvor ligger du? Husker du godt hva du lærte og er du nøyaktig?

[Gjest Poirot]

Vel, det norske folk tatt i betraktning er jeg nok meget god. Sett ut i fra folk med høyere utdannelse 8som leser mye engelsk pensum) er jeg nok ok. Hadde 5 i fordypning, og har hatt engelsk på universitetet (innen mitt fag) også.

Har bodd litt i USA, men alltid hatt britiske lærere, så jeg blander skrivemåtene rimielig godt...

Skriver mye engelsk korrespondanse på jobb, og jeg er nok bedre i daglig engelsk enn formell, men det kommer seg stadig.

[Anna Lovinda]

Jeg forsøker så godt jeg kan, men merker at jeg sliter litt med blandingen av amerikansk og britisk-engelsk. Etter en god stund "over there", hander det at jeg blander mine u-er.

Det som imidlertid irriterer meg mest er innfødte - som innehar verv og stillinger hvor man forventer korrekt engelsk, men som staver elementære ord feil, sliter med gramatikken, osv.

Det må også nevnes at jeg sliter veldig med å overbevises om at enkelte virkelig er engelskspråklig, når de konsekvent gjør grammatiske feil som selv ikke Kindergartener begår. Fordi de vet bedre.

[Gjest Mitsumi]

I went to school in England for 8 years but I still make mistakes. I know that this thread is probably meant for me but I try as hard as I can to get better. It's not easy for Asians to learn English and it's even harder to learn Norwegian.

I also speak a little Chinese and one of the first things I learned was;

Wo bu zen wei wo shi yao zen her ban tsu and

dwe bu chi da zao ni le

It means "I don't need any help" and "I'm sorry to bother you" :D Not a good start.

[Gjest Lea]

Jeg har alltid vært sterk i engelsk på skolen, men er nok litt rusten tror jeg. Har ikke glemt, men bruker kanskje litt tid på å komme på de riktige ordene og reglene.

Jeg leser gjerne engelske bøker og forstår det meste av det jeg leser. Er det et ord jeg ikke forstår, så finner jeg som regel meningen utfra setningen. Hvis ikke gir jeg meg slett ikke før jeg finner ut hva det betyr. Derfor har mange av pocket-bøkene mine lister med vanskelige ord på permen . Skriver dem opp og finner ut betydningen vår jeg kommer i nærheten av den ordbok.

Jeg vil vel ikke påstå at engelsk-kunnskapene mine er meget gode, men de er gode når jeg setter i gang. Etter en samtale med en engelsktalende person er jeg som regel litt mer oppdatert enn før.

[Gjest Shivani]

Må føye til at jeg også har problemer med å ta folk alvorlig som gjør elementære feil og påberoper seg en bakgrunn som skulle tilsi at de var mye bedre i engelsk enn meg. Når det første som møter en er feil etter feil, så undres jeg om jeg kanskje undervurderer min egne kunnskaper?Eller er det bare de som overvurderer sine?

[Anna Lovinda]

En liten kommentar til det Mitsumi skriver, siden det kan virke som hun generaliserer stygt.

At det er spesielt vanskelig for asiater å lære engelsk, er vrøvl. Jeg har mange asiatiske venner, og samtlige av disse både snakker og skriver engelsk flytende. Jeg tror læringsegenskaper avhenger mer av metodisk tilnærming enn geografi.

[Bertha]

Jeg har hatt engelsk som daglig arbeidsspråk i ti år, så det kommer seg. Skriftlig går kjempebra, mens jeg nok ikke er bedre enn en middels nordmann i muntlig.

Jeg blir kjempeforvirret muntlig av å kommunisere med et uttall av aksenter og talemåter til stadighet, det være seg alskens europeere, kinesere, indere, japanere, arabere - you name it. :-?

For ikke å snakke om nyansene mellom engelsk og amerikansk, som Lady Heather nevner.

Men det heter seg jo at øvelse gjør mester.

[Bertha]

At det er spesielt vanskelig for asiater å lære engelsk' date=' er vrøvl. [/quote']

Min erfaring med asiater er at mange sliter med engelsk uttale, at de har en autopilot som lar dem snakke engelsk med ekstremt asiatisk tonefall, trykk på bokstaver o.l. Vet ikke om dette har å gjøre med stor avstand mellom språkfamiliene?

Selv om det er aldri så gramatisk korrekt, så blir vi andre automatisk av den oppfatning at vedkommende ikke er så flink i språket.

Skriftlig derimot, gjøres samme feilene som oss europoeere: setningsoppbygging som ligner på ens morsmål, tegnsetting og valg av beskrivende ord.

[Usikker]

Min skriftlige engelsk er det vel så-som-så med........... skriver av og til og da har jeg ofte problemer med de enkleste ord. Men så har jeg heller ikke skrevet så veldig mye siden jeg sluttet på skolen for ca 100 år siden.....

Men jeg vil nå påstå at min muntlige engelsk er bedre. Jeg har heldigvis engelsk-språklig familie som jeg snakker med på tlf. 2-3 ganger pr. mnd....... og det har hjulpet meg å holde den muntlige engelsken ved like...... og DET er jeg glad for.

Det er gøy å kunne beherske et annet språk enn norsk.

[Felicia]

Jeg vil si at jeg snakker og skriver britisk engelsk flytende.

Jeg har hatt et par morsomme episoder (på feire/ i jobb i utlandet) der jeg har møtt engelskmenn som ble oppriktig sjokkerte da de fant ut at jeg ikke var engelsk :D

Til mitt "forsvar" så kan man si at jeg har jobbet noen år i en internasjonal bedrift der arbeidsspråket var engelsk samt at jeg har noen veldig gode venner som er britiske.

[Gjest Turi]

Jeg snakker veldig godt engelsk, om jeg skal tro de engelskmennene jeg møter på turer til England.

Men jeg blander nok britisk-engelsk, som jeg lærte på skolen, og amerikansk-engelsk, som jeg får gjennom filmer, bøker etc. rimelig mye. Men det er ikke noe problem å forstå meg, jeg leter ikke etter ord, og jeg har ikke problemer med å forstå engelskmenn om de ikke har veldig sære dialekter. Og så har jeg litt problemer med uttale av Leicester og sånne helt odde ting... Men ironi, spøk og omskrivninger takler jeg etterhvert bedre og bedre - leser veldig mye skjønnlitteratur på engelsk, og lærer av det.

Jeg mener jeg skriver godt engelsk også, selv om akkurat det med atmostrofer nok av og til blir borte, og jeg må alltid tenke meg om når jeg skal skrive datoer.

Ellers må jeg jo si i denne diskusjonen at det er en del norske nordmenn fra Norge som skriver utrolig dårlig norsk også. Så å bruke skriftspråket som verdi på hvor "ekte" man er, blir litt tullete. Jeg vet i tilfelle om flere her inne som ikke er nordmenn for de kan ikke kommaregler (feks).

Syns forøvrig nordmenn har bedre engelsk enn svensker generelt. Regner med at det kommer av at jeg ikke hører det norske tonefallet, mens det svenske liksom skriker.

[Litago]

For å svare på Shivanis spørsmål så tror jeg er sånn middels i engelsk.

Og det verste er at jeg nå er middelsk i norsk. :o

Jeg var en periode god i norsk, men etter å ha bodd i USA i flere år så merker jeg at det norske språket mitt er blitt dårligere.

Engelsken min er blitt mye bedre, men jeg blander ofte engelsk og amerikansk. Hadde aldri overlevd uten spell checker! :D

Noe av det som viser om man behersker språket eller ikke er om man bruker idiomer (eller uttrykk og vendinger) som er typisk for det språket man bruker. Jeg lærer stadig nye og synes det er kjempegøy!

[Anna Lovinda]

Ja, ikke sant, Litago. Jeg samler på ord og uttrykk som:

"It's not the size of the ocean, but the motion of the ocean." Sagt av store damer på Rickie Lake, men dog.

Man kan ikke perfekt engelsk, eller andre språk, før man også kan mye om kulturen - siden mange av uttrykkene har kulturelle og historiske opphav.

[CeNedra]

Hmmm.. ikke for å virke besserwissertisser. Men det du mener er vel:

"It's not the size of the boat, but the motion of the ocean."

[Anna Lovinda]

Hmmm.. ikke for å virke besserwissertisser. Men det du mener er vel:

"It's not the size of the boat, but the motion of the ocean."

Kanskje, men ikke i følge de store damene på Rickie Lake.

[CeNedra]

Det er Ricky Lake!! Selvsagt de ikke vet det korrekte sitatet!

Men jeg ødelegger tråden. Overse meg.

[Gjest Shivani]

Og det er sant at kulturell kontekst er viktig.

Jeg tabba meg grundig ut i statene en gang jeg ikke fant bilen. Lette som en gal på parkeringsplassen utenfor boligen, og sprang inn og ropte hysterisk til vertsmamma at bilen var borte. Hun sa at jeg måtte slappe av for bilen var "in the shop". Jeg kunne ikke for min bare vilje skjønne hvorfor bilen var i butikken, og ble lattermildt forklart at det betydde at den var på verkstedet. :oops: Forferdelig flaut.

[CeNedra]

hehe. Jeg har hatt folk som lo av meg da jeg var i Florida for noen år siden og jeg spurte en forbipasserende: "Sorry to stop you like this, but do you know where I can find a mini-bank?" Personen så rart på meg og sa :"mini-bank??" Jeg sa: "Yes a small mini bank where you can put your mini-bank card in and it spits your money out" .

Personen sa :"AHA, An ATM machine!"

Så det heter det altså

[Anna Lovinda]

Eller cash machine eller bare ATM