Feil i jornalen?

[AnonymBruker]

Hva er vitsen? Hun skrev dessuten "?!" så jeg tok det mer som "teit du er så tror du skremmer oss".

Skjerp deg a.

[Ciara]

Jeg opplevde at legen som sydde meg var ganske utålmodig med spørsmålene jeg hadde. Jeg fikk vite at det var tredjegrads ruptur, og var ganske oppbragt over det. I tillegg var jeg nok ganske borte vekk etter fødsel og husker at jeg måtte stille samme spørsmål to ganger for å få med meg svaret. Jeg skjønner godt at man er sliten på vakt midt på natten og man kanskje ikke ønsker å si ting flere ganger, men jeg følte meg nå ganske avvist. Jeg spurte flere ganger om det var alvorlig og hva konsekvensen ville bli, og ble avfeid med et irritert svar om det kom til å gå helt fint og at det ikke var noen stor sak. Jeg følte meg ganske liten og pysete som reagerte så sterkt å noe som tydeligvis ikke var så problematisk (jeg var også i mental ubalanse etter fødsel, og reagerte nok sterkere enn jeg ellers ville ha gjort).

Heldigvis var det en fantastisk sykepleier på barselavdelingen som jeg snakket masse med. I dagene etter fødsel måtte urinblæra tømmes med kateter, og jeg skammet meg faktisk over hvordan jeg måtte se ut (hadde ikke turt å se etter selv). Sykepleieren sa at hun så at jeg hadde hatt en tøff fødsel. Jeg var lettere apatisk da, og svarte bare at hun sikkert så slikt hele tiden. "Ja," svarte hun da, "for meg er jo dette ganske vanlig, men for deg er det jo ikke det." Jeg ble veldig lettet da hun sa det.

Synes det er hårreisende når ikke helsepersonell innser hvordan dette oppleves for den det gjelder. Her er hormonene helt ute og kjøre, man har sannsynligvis hatt en ganske tøff fødsel, og på toppen av det hele skjer dette som man har lest om og fryktet på forhånd. Det kan man fort være såpass i ubalanse av at man virkelig trenger at noen tar seg tid til en og tar problemene på alvor.

(Dette ble litt på siden av tema, Redbull, håper det er ok)