Grenser

[Fønix]

Fordi det nytter ikke så lenge du gjør det med brukernavn. Da vil alle diskusjonene ende opp med vanlige diskusjonen mellom deg og noen få andre, der de ber alle ignorere deg samtidig som de selv bidrar til å holde liv i tråden.

At dere konsekvent tolker hverandre på verst mulig måte for å "ta" hverandre også, gjør at disse diskusjonene blir lavmål etter side 1.

Prøv å poste som AB en stund og se hvor annerledes svar du får da Steinar?

Her tror jeg du har misforstått poenget til Steinar. Spørsmålet hans er vel ikke hvorfor vi ikke kan diskutere problematikken her på forumet, men hvorfor ikke paret bør gjøre det?

Jeg oppfatter ham slik at han mener at dersom den ene parten i et forhold befinner seg i en situasjon hvor man har mulighet til å knulle en utenforstående, vil man være veldig i tvil om hva man skal gjøre hvis ikke paret har diskutert dette på forhånd. Steinar får korrigere meg hvis jeg tar feil, men det er i hvert fall sånn jeg oppfatter uttalelser som denne: "Hvis du ikke har tenkt igjennom et slikt scenario på forhånd så kan jeg nesten garantere deg at du vil være usikker på hva du skal gjøre".

Det er godt mulig at Steinar ville ha fått andre svar hvis han postet som AB. Men jeg kan ikke helt se hva noen skulle ha å tjene på det. Fordelen med brukernavn, er at det er mulig å knytte ulike innlegg og standpunkter til den samme personen over tid. Når en bruker til stadighet motsier seg selv, forfekter standpunkter som er komplett uforenlige med egne handlinger og uttrykker seg sterkt nedlatende og respektløst overfor andre mennesker, er det vanskelig å ta vedkommende på alvor. På samme måte som det er med en person i det virkelige liv. Man skaper et inntrykk av seg selv over tid, og møtes da som regel med den respekten man har gjort seg fortjent til.

Du har rett i at disse diskusjonene gjerne sklir ut ganske raskt. Hvis du ser nærmere etter, vil du antakelig se at det er et ganske klart mønster i dette: Med mindre tråden er startet av Steinar selv, begynner det stort sett med at han poster et innlegg som ikke har noe særlig med trådens tema å gjøre, men med med en svært negativ vinkling. Typisk: "Problemet med dagens samfunn er at folk er noen egoistiske idioter og at kvinner fullstendig mangler evne til logisk tenkning". Og da er ballet i gang.

Hadde Steinar postet som AB, kan det hende at andre brukere ville ha anstrengt seg litt for å tolke innlegget i beste mening og gi en konstruktiv tilbakemelding. Når man ser at innlegget kommer fra Steinar, leser man det imidlertid på bakgrunn av ting han har skrevet tidligere, og da er det ikke mange som gidder å anstrenge seg. De fleste av oss som har vært her en stund, vet at det er bortkastet.

[AnonymBruker]

Er du helt sikker på det?

Hvis du ikke har tenkt igjennom et slikt scenario på forhånd så kan jeg nesten garantere deg at du vil være usikker på hva du skal gjøre.

Og et annet problem er altså at konsekvensene ikke har vært uttalte dere imellom.

Selvfølgelig er jeg sikker.

Er en av oss utro vil det si at vi har et kjempe problem vi må ta tak i.

Og selvfølgelig vil jeg være usikker på hva vi skal gjøre. Det er snakk om ektemannen min gjennom 10+ år, far til mine barn, mine beste venn og støttespiller gjennom hele mitt voksne liv.

En sjematisk oppsettning med handling - konsekvens er kansje en god teori. Men helt håpløs i praksis.

[Steinar40]

Selvfølgelig er jeg sikker.

Er en av oss utro vil det si at vi har et kjempe problem vi må ta tak i.

Og selvfølgelig vil jeg være usikker på hva vi skal gjøre. Det er snakk om ektemannen min gjennom 10+ år, far til mine barn, mine beste venn og støttespiller gjennom hele mitt voksne liv.

En sjematisk oppsettning med handling - konsekvens er kansje en god teori. Men helt håpløs i praksis.

Det som er helt håpløst i praksis, det er når man ikke har noen tanker rundt konsekvensene.

Som jeg ser det vil det å kunne prate om utroskap fungere preventivt.

Men som jeg har sagt tidligere, jeg tviler ikke på at de fleste heller fortrenger problemet så lenge det går.

[Suzy]

Det som er helt håpløst i praksis, det er når man ikke har noen tanker rundt konsekvensene.

Man kan tenke og teoretisere så mye man vil. Når man står i det så virker ofte verden ganske annerledes.

Som jeg ser det vil det å kunne prate om utroskap fungere preventivt.

Hvordan?

Det er naturlig å snakke om preferanser og forventninger i et forhold, både i datingfasen og undervegs i forholdet, men å tro at det å snakke om det gjør at det ikke skjer er rimelig naivt.

Men som jeg har sagt tidligere, jeg tviler ikke på at de fleste heller fortrenger problemet så lenge det går.

Hva baserer du dette på?

[Gjest KateW]

Skal jeg møte noen så må jeg være motivert. Og tro på at det kan være en mening med det for meg.

Aha, så det er mangel på motivasjon som gjør at du ikke dater?

[Gjest Passing by]

Det som er helt håpløst i praksis, det er når man ikke har noen tanker rundt konsekvensene.

Som jeg ser det vil det å kunne prate om utroskap fungere preventivt.

Men som jeg har sagt tidligere, jeg tviler ikke på at de fleste heller fortrenger problemet så lenge det går.

Ok, jeg har vært midt oppi utroskapsproblematikken og kan ut fra erfaring si hvordan det var for meg.

Mannen og jeg traff hverandre, datet og i løpet av den perioden før vi fant ut at det skulle bli oss og også i løpet av årene så kom utroskapspørsmålet opp av forskjellige årsaker, i forbindelse med noe vi leste, hva andre opplevde eller hva vi hørte. Vi var begge svært klar over at utroskap ikke var akseptabelt og årsak til avslutning av forholdet, basta bom. Så gikk årene, og så gikk bomben av etter ti år sammen, mannen var utro. I løpet av de ti årene hadde vi giftet oss, vi hadde fått to barn, kjøpt bolig sammen og opplevd mye sammen. Og det jeg fant ut at selv om scenariet i utgangspunktet var sånn at ved utroskap så var det på hue og rævva ut av forholdet for den som var utro, så ble det plutselig noe annet med det bakteppet vi hadde sammen i løpet av disse årene. Og det var alt det fine vi hadde som gjorde at jeg "tilga" og vi skulle jobbe sammen for å få tilbake tilliten og det gode forholdet fra før utroskapen. Jeg ga han en sjanse, noe jeg ikke angrer på. Og det gikk fint et par år før han stupte ut i det igjen, men da var det på huet ut.

Så man kan ha snakket så mye man vil om konsekvenser av handlinger uten å vite før man står midt oppi problemstillingen hvordan man vil håndtere den. Og det kommer også an på den historien man har sammen, det hadde sikkert vært lettere å dumpe mannen hvis det hadde skjedd tidligere i forholdet. Det er alltid lett å være bastant i forkant.

Noe du også vet Steinar, som rotet deg borti den gifte damen som ble utro mot sin mann med deg, damen som har lurt deg opp i stry og som nå i hvert fall et år har sagt at hun skal flytte til deg men alt er så vanskelig. Og som i tillegg har flyttet tilbake til mannen sin, som ikke vet om deg og hvor du har gitt damen penger som gikk til å betale parets faste utgifter. Du har ikke kommet deg ut av det ennå, så det er lett å være bastant når man ikke står midt oppi situasjonen selv. Ut fra alt du sier her inne så syns jeg det er rart at du satser så "hardt" på å få en dame som du vet har vært utro, en dame som allerede i utgangspunktet står for noe du ikke aksepterer. Men der ser man hvor "enkelt" dette livet er, når man selv er den som står oppi elendigheten.

[Steinar40]

Man kan tenke og teoretisere så mye man vil. Når man står i det så virker ofte verden ganske annerledes.

Ja, det er sant nok. Men har man tenkt igjennom det, og ikke minst fått til en felles forståelse og enighet om hva konsekvensene vil bli, så blir det lettere. Da har man bestemt seg på forhånd, og det finnes ingen muligheter til å unnskylde seg. Det forutsetter selvfølgelig at det ikke bare er tomt prat.

Hvordan?

Det er naturlig å snakke om preferanser og forventninger i et forhold, både i datingfasen og undervegs i forholdet, men å tro at det å snakke om det gjør at det ikke skjer er rimelig naivt.

Det viser seg at mange er utro i festlige lag når alkohol er med i bildet. Dette er ikke unaturlig ettersom alkohol inn er det samme som vett ut. samtidig som man da gjerne treffer på nye folk.

Jeg sier ikke at en tydeliggjøring av utroskap vil hindre alle mulige typer for utroskap, men de som skjer på impuls ala typen over, vil kunne minimeres, tenker jeg.

Det er f.eks lettere å unngå å kjøre i fylla når du VET at du kommer til å miste lappen, få bot og bli buret inne.

Hva baserer du dette på?

Menneskelig natur og psykologi. Det er lett å observere at de fleste fortrenger problemer om mulig.

[Steinar40]

Aha, så det er mangel på motivasjon som gjør at du ikke dater?

I hovedsak, ja.

Og da ikke minst fordi situasjonen fortsatt ikke har blitt avklart.

[Gjest KateW]

Som jeg skrev, du er bare dum. Du kan jo ikke be en kvinne som bor med en annen mann som hun er gift med om å være trofast med deg.

Det er jo som å si at du liker fårikål så lenge den ikke inneholder sauekjøtt eller kål.

[Steinar40]

Ok, jeg har vært midt oppi utroskapsproblematikken og kan ut fra erfaring si hvordan det var for meg.

Mannen og jeg traff hverandre, datet og i løpet av den perioden før vi fant ut at det skulle bli oss og også i løpet av årene så kom utroskapspørsmålet opp av forskjellige årsaker, i forbindelse med noe vi leste, hva andre opplevde eller hva vi hørte. Vi var begge svært klar over at utroskap ikke var akseptabelt og årsak til avslutning av forholdet, basta bom. Så gikk årene, og så gikk bomben av etter ti år sammen, mannen var utro. I løpet av de ti årene hadde vi giftet oss, vi hadde fått to barn, kjøpt bolig sammen og opplevd mye sammen. Og det jeg fant ut at selv om scenariet i utgangspunktet var sånn at ved utroskap så var det på hue og rævva ut av forholdet for den som var utro, så ble det plutselig noe annet med det bakteppet vi hadde sammen i løpet av disse årene. Og det var alt det fine vi hadde som gjorde at jeg "tilga" og vi skulle jobbe sammen for å få tilbake tilliten og det gode forholdet fra før utroskapen. Jeg ga han en sjanse, noe jeg ikke angrer på. Og det gikk fint et par år før han stupte ut i det igjen, men da var det på huet ut.

Så man kan ha snakket så mye man vil om konsekvenser av handlinger uten å vite før man står midt oppi problemstillingen hvordan man vil håndtere den. Og det kommer også an på den historien man har sammen, det hadde sikkert vært lettere å dumpe mannen hvis det hadde skjedd tidligere i forholdet. Det er alltid lett å være bastant i forkant.

Ja, jeg ser den og er helt enig med deg i dette.

Jeg sier da heller ingenting om at det er lett. Jeg sier bare at det kan være lettere hvis man har bestemt seg på forhånd, og formidlet dette.

Jeg tenker også at impuls-utroskap kan elimineres på denne måten. Pga vissheten om at det vil koste mer enn det smaker. Dette forutsetter selvfølgelig at forholdet fungerer bra ellers.

Endret 14. juni 2011 av Steinar40

[Gjest KateW]

Når det gjelder utroskap, så er det som Suze er inne på ganske vesentlig. Nemlig situasjonsbetingelse. Dette går det ikke an å diskutere seg fram til på forhånd. '

Inbefattet i dette ligger for meg, hvordan var forholdet da utroskapet fant sted, var det kun et fylleknull, var det vedvarende, var det følelser, hadde den ene part nektet den andre sex i månedsvis osv osv osv. Har vi barn Før jeg vet disse faktorene vet jeg ikke om jeg kan tilgi utroskapen eller ikke.

I utgangspunktet er jeg mot utroskap, selvsagt. Men har en av oss et tøysete fylleknull i en utrolig dårlig periode i forholdet, og vi har barn sammen, hva betyr da mest?

Dog å si til en potensiell partner i datefasen at jeg "godtar et fylleknull med andre" ville jeg jo ikke gjort i en "grensesamtale".

[Steinar40]

Når det gjelder utroskap, så er det som Suze er inne på ganske vesentlig. Nemlig situasjonsbetingelse. Dette går det ikke an å diskutere seg fram til på forhånd. '

Inbefattet i dette ligger for meg, hvordan var forholdet da utroskapet fant sted, var det kun et fylleknull, var det vedvarende, var det følelser, hadde den ene part nektet den andre sex i månedsvis osv osv osv. Har vi barn Før jeg vet disse faktorene vet jeg ikke om jeg kan tilgi utroskapen eller ikke.

I utgangspunktet er jeg mot utroskap, selvsagt. Men har en av oss et tøysete fylleknull i en utrolig dårlig periode i forholdet, og vi har barn sammen, hva betyr da mest?

Dog å si til en potensiell partner i datefasen at jeg "godtar et fylleknull med andre" ville jeg jo ikke gjort i en "grensesamtale".

Såkalte (ifølge deg) tøysete fylleknull går det altså an å unngå ved å prate litt om konsekvenser etc.

Endret 14. juni 2011 av Steinar40

[Suzy]

Det viser seg at mange er utro i festlige lag når alkohol er med i bildet. Dette er ikke unaturlig ettersom alkohol inn er det samme som vett ut. samtidig som man da gjerne treffer på nye folk.

Jeg sier ikke at en tydeliggjøring av utroskap vil hindre alle mulige typer for utroskap, men de som skjer på impuls ala typen over, vil kunne minimeres, tenker jeg.

Det er f.eks lettere å unngå å kjøre i fylla når du VET at du kommer til å miste lappen, få bot og bli buret inne.

Så du mener at det ikke er sannsynlig at man gjør det slutt på grunn av utroskap om man ikke ettertrykkelig har sagt det først?

Og du mener at å pule en annen i en svart periode på sanseløse grisefylla ikke vil skje om man har snakket om det først?

Har du noen gang vært i et forhold, Steinar?

[Steinar40]

Så du mener at det ikke er sannsynlig at man gjør det slutt på grunn av utroskap om man ikke ettertrykkelig har sagt det først?

Jeg mener at valget vil være mer uklart.

Har man på forhånd blitt enige om at konsekvensene av utroskap, vil være samlivsbrudd, så er valget klart. Og det finnes ingen mulige unnskyldninger.

Og du mener at å pule en annen i en svart periode på sanseløse grisefylla ikke vil skje om man har snakket om det først?

Jeg mener at det er mindre sannsynlig, når man har konsekvensene klart i minnet.

[Sunchild]

Det kan hende jeg er litt for mye kvinne i tankegangen min her, men jeg ser faktisk for meg at det er LETTERE å være utro dersom man vet nøyaktig konsekvensene av det.

For min del vil det å være utro, sånn foruten at jeg risikerer å miste partneren min, også føre med seg veldig mye usikkerhet, skyldsfølelse, grubling, bønn om tilgivelse, forsøk på å få forholdet med min partner til å fungere igjen, og så videre.

Dersom jeg vet 100% sikkert at dersom jeg er utro så er det kroken på døra - og det er noe jeg og min partner har avtalt allerede, fint og forretningsmessig - så blir det faktisk veldig lett å tenke, når man er i en dårlig periode i forholdet og dritsur på partneren for et eller annet,at "ok, nå roter jeg med han tilfeldige fyren også er jeg ferdig med forholdet mitt for godt, det er egentlig like greit".

[Steinar40]

Det kan hende jeg er litt for mye kvinne i tankegangen min her, men jeg ser faktisk for meg at det er LETTERE å være utro dersom man vet nøyaktig konsekvensene av det.

For min del vil det å være utro, sånn foruten at jeg risikerer å miste partneren min, også føre med seg veldig mye usikkerhet, skyldsfølelse, grubling, bønn om tilgivelse, forsøk på å få forholdet med min partner til å fungere igjen, og så videre.

Dersom jeg vet 100% sikkert at dersom jeg er utro så er det kroken på døra - og det er noe jeg og min partner har avtalt allerede, fint og forretningsmessig - så blir det faktisk veldig lett å tenke, når man er i en dårlig periode i forholdet og dritsur på partneren for et eller annet,at "ok, nå roter jeg med han tilfeldige fyren også er jeg ferdig med forholdet mitt for godt, det er egentlig like greit".

Isåfall betyr jo ikke forholdet noe for deg. Og da er det vel egentlig den riktige løsningen også.

[Steinar40]

Kjærligheten og lidenskapen lever i beste velgåenhet hos deg?

Mens gresset gror, dør kua, er et norsk ordtak.

Er du ute av stand til å forstå at når noen bruker den ene unnskyldningen etter den andre, istedenfor å være ærlig og si som det er, så betyr det at interessen er fraværende. Hun har ikke til hensikt å flytte. Våkn opp!

Hvis det viser seg å være mulig så foretrekker jeg å få til en skikkelig samtale og avklaring.

Alt eller ingenting.

Endret 14. juni 2011 av Steinar40

[Syusuke Fuji]

For noen dager siden, gikk jeg for å se filmen. folket i nærheten av meg alle er elskere

Når filmen skjermen av terror, ble jeg virkelig redd.

men jeg kan ikke gjøre noe. fordi jeg er alene. :snurt:

[Steinar40]

Hvis jeg forstår det riktig, sa du dette til en dame som du ikke har truffet på et års tid, som sjelden kontakter deg med mindre hun er ute etter penger, og som i løpet av "forholdet" deres har flyttet sammen med en annen mann - en mann hun dessverre er gift med.

For meg er hovedsaken å få til en avklaring - dvs den rette løsningen. Det er åpenbart at dette ikke er like viktig for henne. Men problemet er altså at hun har gyldige unnskyldninger. Og hun har andre prioriteringer (mindreårig barn). Dermed er det ikke helt lett for meg å bare avskrive henne når hun fortsatt påstår at hun er interessert.

Eller for å si det på en annen måte - hvis noen skal svikte, så skal det ikke være meg.

Som jeg ser det er en skikkelig samtale ansikt-til-ansikt det eneste fornuftige å gjøre i denne situasjonen. Men det forutsetter selvfølgelig at hun også prioriterer dette. Hvor lenge jeg skal vente på å se at dette skjer, er under vurdering.

Da er det jo godt at det finnes tøffinger som deg, som våger å se problemene i hvitøyet.

Det er ikke vanskelig å se problemene. Men å se løsningene er noe helt annet.

[Gjest KateW]

Det er ingen grunn til å tro at mannen skjønner at hun har vært utro.

Muligens kan han ha begynt å mistenke det i den senere tid, uten at jeg vet det.

Derfor har tilgivelse ingenting med hans situasjon å gjøre.

Jeg vil tro at de aller fleste tilfeller av utroskap er akkurat sånn - altså at den andre parten ikke vet om det (eller vil vite om det).

Hun flytter ut, og hun flytter tilbake. Det er klassisk brudd med påfølgende tilgivelses-scenario. Enkelt og greit.

De har funnet ut at det er viktigere å ta hensyn til barn og familie, og samtidig har de en enfoldig liten kar som sitter sørpå og betaler regningene deres som betaling for en fantastisk Blowjob han fikk i 2009.