Grenser

[Gjest Eurodice]

At man har blitt enige om grenser på forhånd sier ingen ting om man kan stole på hverandre. En person som er utro vil neppe opplyse om dette på forhånd. Det beste lokkemiddelet du kan bruke for å beholde en partner et nok frie tøyler og tillit. Jeg synes det er alt for tidlig å bekymre seg for slike ting før man i det hele tatt har møtt noen partner. Merkelig problemstilling fra en som er singel.

Det er ikke det minste rart i at han er singel. Om han overhodet har truffet damer og snakket med dem, blir de vel skremt bort av hans rigide, så bort-i-natten hinsides holdninger.

Endret 7. juni 2011 av Belladonna

[Steinar40]

Ja, det er det jeg mener. Har man noenlunde samme verdisyn til å begynne med, så trenger man ikke sette opp en lang liste med grenser, for disse ligger latent i det felles verdisynet fra begynnelsen av.

Altså, ikke noe stort behov for uttalte grenser.

Ja, samme verdisyn betyr mye, men det vet man altså ingenting om i utgangspunktet.

Det tar tid å finne ut av dette.

Og hvordan skal man finne ut av det uten å kommunisere?

Håpe på det beste?

[Gjest Eurodice]

Ja, samme verdisyn betyr mye, men det vet man altså ingenting om i utgangspunktet.

Det tar tid å finne ut av dette.

Og hvordan skal man finne ut av det uten å kommunisere?

Håpe på det beste?

Jeg vil anta at det hører til sjeldenhetene at det tar mange år å finne ut hvilket verdisyn og annet av viktighet en person er i besittelse av.

[*Numi*]

Ja, samme verdisyn betyr mye, men det vet man altså ingenting om i utgangspunktet.

Det tar tid å finne ut av dette.

Og hvordan skal man finne ut av det uten å kommunisere?

Håpe på det beste?

Nå har det seg sånn at man ikke kan vite noe om et forhold i utgangspunktet, man må bare se det ann over tid og ta ting som de kommer. Man kan aldri helgardere seg mot ulikt verdisyn, grenser, etc, som kan sette en stopper for "lykkelig alle sine dager".

Men det er vel det du sliter med å forstå, siden du skriver side opp og side ned om dette i utallige tråder på KG.

[Steinar40]

Nå har det seg sånn at man ikke kan vite noe om et forhold i utgangspunktet, man må bare se det ann over tid og ta ting som de kommer. Man kan aldri helgardere seg mot ulikt verdisyn, grenser, etc, som kan sette en stopper for "lykkelig alle sine dager".

Men det er vel det du sliter med å forstå, siden du skriver side opp og side ned om dette i utallige tråder på KG.

Problemet er nok heller det motsatte.

Altså at jeg forstår det bedre enn de fleste.

Og jeg liker det ikke.

Men du svarte ikke på hvordan man kan finne ut av andres grenser uten å kommunisere. Syns du det er greit nok å bare håpe på det beste?

[Gjest Passing by]

De fleste kommuniserer, dvs. snakker sammen om alt mulig når man er forelsket. Og på den måten blir kjent med hverandre og finner ut hvor man står både politisk og verdimessig. Lurer du på noe så er det bare å spørre om det i samtalene, vri samtalene over på noe som interesserer deg og da finner du fort ut om dere er på nett på det området. Samtaler fungerer nok bedre enn lister med grenser tror jeg. Men likevel har man aldri noen garanti for at man holder sammen for resten av livet, noen kan oppleve at den personen man har levd med i 10-15 år eller lengre plutselig er utro og det til tross for at man var enige om at utroskap var noe dritt og at man skulle snakke sammen hvis det ble problemer i forholdet. Et forhold har sine ups and downs og det er gjerne når forholdet ikke er helt på topp at man finner ut mest om den man har valgt å leve livet med, i medgang er alle sterke men gjelder det samme i motgang?

[Gjest KateW]

Men Steinar, kan ikke du prøve å gå på date med en liste over alt din mulige tilkommende IKKE får lov til å gjøre, også fortelle oss hvordan det går etterpå?

[edderkoppdame]

Men Steinar, kan ikke du prøve å gå på date med en liste over alt din mulige tilkommende IKKE får lov til å gjøre, også fortelle oss hvordan det går etterpå?

og kanskje på samme tid gå på date med en mann? Slipper iallefall unna en del hodebry...

[Stefan]

Jeg holder med Suzy. Kardemommeloven fungerer perfekt i et forhold. Altfor mange regler fører bare med seg en større lyst til å bryte dem.

[*Numi*]

Problemet er nok heller det motsatte.

Altså at jeg forstår det bedre enn de fleste.

Og jeg liker det ikke.

Men du svarte ikke på hvordan man kan finne ut av andres grenser uten å kommunisere. Syns du det er greit nok å bare håpe på det beste?

Poenget er jo at du vil helgardere deg. Til tross for at dette er umulig. Derfor kommer du aldri til å komme noen vei.

[Steinar40]

Poenget er jo at du vil helgardere deg. Til tross for at dette er umulig. Derfor kommer du aldri til å komme noen vei.

Ikke helgardere meg, men sørge for at jeg i et "worst case" scenario ikke kommer til å tape for mye, det ser jeg faktisk viktigheten av.

Og du har fortsatt ikke svart meg på om du syns det er helt greit å bare håpe på det beste?

[Steinar40]

Et forhold har sine ups and downs og det er gjerne når forholdet ikke er helt på topp at man finner ut mest om den man har valgt å leve livet med, i medgang er alle sterke men gjelder det samme i motgang?

Ja, hvis man ikke har diskutert dette på forhånd, så sier det seg selv at man kan få seg en meget ubehagelig overraskelse når det er for sent.

Har man derimot diskutert dette på et tidlig tidspunkt, så får man i hvertfall en indikasjon på hvordan den andre tenker - eller ikke tenker.

Dette vil det være veldig nyttig å basere seg på, tenker jeg.

F.eks et individ som ikke også ønsker eller klarer å diskutere mulige problemer i horisonten, er ingen jeg ville satset på.

Da blir det for usikkert.

[Gjest Tirkes]

Med meg og min funker kardemommeloven utmerket. Vi har ikke hatt noen alvorsprat, annet enn når vi datet at vi snakket litt generelt om hvor vi føler grensen for utroskap går hen. Så lenge man behandler partneren med respekt så trengs ikke et lite lovverk.

Man kan heller forme underveis ved behov. Eks "Er det OK om jeg stikker ut med venninnene mine og blir borte hele helgen når du har bursdag? Vi kan ta det igjen helgen etter og feire du og jeg?"

Eller: "Jeg føler for å bruke feriepengene på [egoistisk ting] - er det noe du har mer lyst til?"

...et forhold MÅ nesten gjøres på denne måten. Sånn sett bortfra evt grenser ved flørting/utroskap/løgn/svik på diverse nivåer, så skulle jeg likt å hørt hvordan det ellers kan gjøres.

Skal man feks sette seg ved et bord og forme ut hva man tåler og ikke tåler. Informere om hvor mange skitne kopper på kjøkkenet som er tillatt før den kvinnelige parten er tillatt å få et premenstruelt sammenbrudd over det? Sette opp en grense over minimunsmendge søvn for at sure kommentarer på morgenen skal bli tatt blodig seriøst eller ikke? Njaei. Hadde ikke funka for meg.

Et forhold er jo ikke så forskjellig fra et skikkelig godt vennskap. Jeg har ingen regler rundt venner heller.

[Gjest Tirkes]

En annen ting - det at der skal være uttalte grenser smaker litt av at disse grensene må brytes for at forholdet skal brytes. Litt som en forsikring, dersom jeg følger DISSE retningslinjene, så går hun aldri fra meg.

Men det må ikke noe kontraksbrudd til for å bryte et forhold, det er nok å ganske enkelt ikke ville mer. Som noen andre i tråden nevnte, vennskap, normer, verdier, moral, drømmer osv er en vesentlig del av å være et velfungerende par - mye mer enn "regler og grenser" er, og disse kan endre seg helt uten at noen av partene er skyldige i det.

Så jeg vil heller spørre TS: Hva grenser ville du hatt, og hvorfor? For å minske krangling? Krangling vil være til stede så sant to mennesker bor tett sammen. For å minske sjansen for å gå fra hverandre? For å forsikre deg om å ikke bli forlatt dersom du følger spillereglene? Er det noen spesiell grunn til at du vil ha tydelige grenser?

[Steinar40]

Men Steinar, kan ikke du prøve å gå på date med en liste over alt din mulige tilkommende IKKE får lov til å gjøre, også fortelle oss hvordan det går etterpå?

Tror du på at jeg kommer til å gå på en date hvis jeg tror på at det bare kommer til å bli bortkastet tid og ressurser?

[Steinar40]

Med meg og min funker kardemommeloven utmerket. Vi har ikke hatt noen alvorsprat, annet enn når vi datet at vi snakket litt generelt om hvor vi føler grensen for utroskap går hen. Så lenge man behandler partneren med respekt så trengs ikke et lite lovverk.

Man kan heller forme underveis ved behov. Eks "Er det OK om jeg stikker ut med venninnene mine og blir borte hele helgen når du har bursdag? Vi kan ta det igjen helgen etter og feire du og jeg?"

Eller: "Jeg føler for å bruke feriepengene på [egoistisk ting] - er det noe du har mer lyst til?"

Du tar her opp 2 interessante og relevante eksempler i sammenhengen.

Fordi at hvis man har vært så dum å flyttet i sammen med noen som kunne finne på å "tenke" på denne måten, da vil jeg måtte påstå at man sannsynligvis har laget et kjempeproblem for seg selv!

...et forhold MÅ nesten gjøres på denne måten. Sånn sett bortfra evt grenser ved flørting/utroskap/løgn/svik på diverse nivåer, så skulle jeg likt å hørt hvordan det ellers kan gjøres.

Skal man feks sette seg ved et bord og forme ut hva man tåler og ikke tåler. Informere om hvor mange skitne kopper på kjøkkenet som er tillatt før den kvinnelige parten er tillatt å få et premenstruelt sammenbrudd over det? Sette opp en grense over minimunsmendge søvn for at sure kommentarer på morgenen skal bli tatt blodig seriøst eller ikke? Njaei. Hadde ikke funka for meg.

Skader det å fortelle hva som irriterer? Hvordan skal den andre kunne unngå det ellers?

Jeg mener ikke at man skal fortelle om alle bagateller som måtte irritere, men alvorligere saker er det faktisk viktig å få opp og frem på bordet. Ellers blir det bare verre etterhvert.

Jeg syns det er veldig viktig å vite hva som gjelder. Det kaller jeg god kommunikasjon.

Et forhold er jo ikke så forskjellig fra et skikkelig godt vennskap. Jeg har ingen regler rundt venner heller.

Med unntak for at et par må være bestevenner, så ser jeg liten likhet mellom et parforhold og et vennskap. Uansett hvor godt vennskapet måtte være.

[Steinar40]

En annen ting - det at der skal være uttalte grenser smaker litt av at disse grensene må brytes for at forholdet skal brytes. Litt som en forsikring, dersom jeg følger DISSE retningslinjene, så går hun aldri fra meg.

Men det må ikke noe kontraksbrudd til for å bryte et forhold, det er nok å ganske enkelt ikke ville mer. Som noen andre i tråden nevnte, vennskap, normer, verdier, moral, drømmer osv er en vesentlig del av å være et velfungerende par - mye mer enn "regler og grenser" er, og disse kan endre seg helt uten at noen av partene er skyldige i det.

Mitt syn på dette er langsiktig.

Det er sikkert mange her som mener at når man har levd i sammen et par år til man ikke gidder lenger, så kvalifiserer dette til et vellykket parforhold. Det tviler jeg ikke et sekund på.

Men i mine øyne kan man ikke snakke om noe vellykket parforhold før man har vært i sammen 10-15-20 år - eller lenger - og det fortsatt fungerer bra.

Alt annet er bortkastet tid.

Så jeg vil heller spørre TS: Hva grenser ville du hatt, og hvorfor? For å minske krangling? Krangling vil være til stede så sant to mennesker bor tett sammen. For å minske sjansen for å gå fra hverandre? For å forsikre deg om å ikke bli forlatt dersom du følger spillereglene? Er det noen spesiell grunn til at du vil ha tydelige grenser?

Grenser er til for å vite hvor man har hverandre. Slik at begge parter vet hva og hvor man ikke skal tråkke over. Og derfor må disse grensene kommuniseres.

Grunnen til at jeg ønsker at mine grenser ikke skal overskrides er selvfølgelig fordi at det er mest behagelig for meg selv. Og for den andre parten. Hva skal jeg med et parforhold som ikke fungerer?

Jeg er selvfølgelig heller ikke interessert i å måtte gå ifra den andre pga alvorlige overtråkk av mine grenser.

Endret 8. juni 2011 av Steinar40

[Gjest Passing by]

Ja, hvis man ikke har diskutert dette på forhånd, så sier det seg selv at man kan få seg en meget ubehagelig overraskelse når det er for sent.

Har man derimot diskutert dette på et tidlig tidspunkt, så får man i hvertfall en indikasjon på hvordan den andre tenker - eller ikke tenker.

Dette vil det være veldig nyttig å basere seg på, tenker jeg.

F.eks et individ som ikke også ønsker eller klarer å diskutere mulige problemer i horisonten, er ingen jeg ville satset på.

Da blir det for usikkert.

Det går ikke an å finne ut hvordan en person er i motgang før motgangen kommer, uansett hvor mye man snakker sammen i forkant. For ingen vet hvilke problemer som kommer og det nytter ikke å forberede seg på det. Det kan være sykdom, død eller utroskap, både økonomisk og annen utroskap. Hvordan ser du for deg at en sånn samtale om alle potensielle problemer i forholdet som kan skje i løpet av et samliv skal arte seg, og hvordan ser du for deg at du skal håndtere problemer du ennå ikke har opplevd? Jeg kan godt si at det problemet vil jeg håndtere på den måten er der. Man kan snakke om felles verdier men det er noe annet enn å snakke om hvordan man er i en krisesituasjon, for det vet man ikke før man er i den aktuelle krisesituasjonen.

[*Numi*]

Steinar, disse trådene dine er så drøvtygging på det samme om og om igjen at det ikke er måte på, og ikke har du noen som helst evne til å ta råd fra andre til ettertanke heller.

"Jeg er selvfølgelig heller ikke interessert i å måtte gå ifra den andre pga alvorlige overtråkk av mine grenser."

Nei, det er det vel ingen som synes er så gøy, men jeg (og en haug med andre) har sagt til deg om og om igjen: Man kommer ingen vei uten å risikere litt her i verden. Et forhold må prøves ut for at man skal finne ut om det fungerer. Det finnes ingen garantier man kan ta på forhånd, sånn annet enn å stole litt på magefølelsen.

Det er derfor man gjerne har en periode som kalles "dating"...

Nei vettu hva... Ta deg heller ei bolle!

[Steinar40]

Det går ikke an å finne ut hvordan en person er i motgang før motgangen kommer, uansett hvor mye man snakker sammen i forkant. For ingen vet hvilke problemer som kommer og det nytter ikke å forberede seg på det. Det kan være sykdom, død eller utroskap, både økonomisk og annen utroskap. Hvordan ser du for deg at en sånn samtale om alle potensielle problemer i forholdet som kan skje i løpet av et samliv skal arte seg, og hvordan ser du for deg at du skal håndtere problemer du ennå ikke har opplevd? Jeg kan godt si at det problemet vil jeg håndtere på den måten er der. Man kan snakke om felles verdier men det er noe annet enn å snakke om hvordan man er i en krisesituasjon, for det vet man ikke før man er i den aktuelle krisesituasjonen.

Tja, jeg syns det er helt greit å informere om det følgende; "Hvis du er utro så kan du bare flytte. Noen ny sjanse kommer du ALDRI til å få."

Og når dette er uttalt og kommunisert klart og tydelig på forhånd, så finnes det ingen unnskyldning for vedkommende. Da er det bestemt. Og ingen vei tilbake.