"Ren" borgelig konfirmasjon

[Gjest Gjest]

Nei, det er kirken som bekrefter overfor den døpte, ikke motsatt slik du hevder.

Det går faktisk begge veier, i og med at du selv må velge å ha den kristne konfirmasjonen, og gå god for at du ønsker å fortsette å være en del av den kristne menigheten som voksen.

Konfirmasjonen er i og for seg en forbønnshandling som Kirken gjør i forlengelse av dåpshandlingen.

Er du ikke døpt blir da "borgelrig konfirmasjon" rent tøv.

[Kvist]

Sånne tråder som dette her får så tydelig fram hvor sneversynte og selvsentrerte enkelte er. Dere som "forsvarer" kristendommens enerett på seremonier, ord og handlinger, ser dere virkelig ikke lengre?

Og til deg som mente at begravelse var kristent? Hva tror du egentlig at det gjøres med døde kropper i resten av verden? Og før i tiden? Eller var det kun ordet du reagerte på? Så det burde ha hett nedgravning istedetfor?

Jeg er fasinert av dere.

[AnonymBruker]

Det går faktisk begge veier, i og med at du selv må velge å ha den kristne konfirmasjonen, og gå god for at du ønsker å fortsette å være en del av den kristne menigheten som voksen.

Der tar du feil. Se hva kirken selv sier om saken:

Konfirmasjonen er en forbønns- og velsignelseshandling. I tidligere tider var selve konfirmasjonshandlingen en offentlig bekreftelse på at konfirmanten ville leve som kristen. Selve konfirmasjonen er en forbønnshandling som ikke forutsetter noen bekjennelse fra konfirmantens side. Ordet "konfirmere" betyr "bekrefte". I Den norske kirke understrekes at det er Gud som bekrefter sine løfter.

[Gjest hmm]

Det er dette det er: Kun for å få seremoni og fest.

Men man går da til et trosamfunn som påstår at det ikke er en religion - for å ha denne seremonien. Når det vitterlig er et trosamfunn med en trosbekjennelse- til mennesket som Gud.

På samma måte som det er "borgerlig begravele" her tar man igjen navnet til et kristent rituele, i stedet for å gå til tradisjonen fra førkirkelig tid.

Man kopierer konsekvent Kirken, samtidig som man nekter for dette.

Det er ren kpoi av kristne ritualer, men der Jesus er byttet ut med Mennesket.

Det er et underlig forbund.En uselvstendig måte å være ateist på, og en måte å lure folk til å tro at de er verdinøytrale , noe de slett ikke er...

Det er mye i det du sier jeg ikke direkte har tenkt på før men som kanskje har ligget og kvernet i underbevisstheten min. Tror ikke så mange ungdommer tenker slik når de skal velge. Heller ikke foreldrene deres.

[Grønt blad]

Sånne tråder som dette her får så tydelig fram hvor sneversynte og selvsentrerte enkelte er. Dere som "forsvarer" kristendommens enerett på seremonier, ord og handlinger, ser dere virkelig ikke lengre?

Og til deg som mente at begravelse var kristent? Hva tror du egentlig at det gjøres med døde kropper i resten av verden? Og før i tiden? Eller var det kun ordet du reagerte på? Så det burde ha hett nedgravning istedetfor?

Jeg er fasinert av dere.

Var dette innlegget myntet på meg?

Jeg hverken påstår eller mener at kristendommen (eller andre religioner) har enerett på seremonier, ord eller handlinger, men jeg ønsker at man tenker igjennom og er bevisst innholdet i de ulike seremoniene.

Jeg mener det er flott og viktig at det finnes ikke-religiøse alternativer for bl.a. begravelse og bryllup.

Jeg er derimot mer skeptisk til den borgelige "konfirmasjonen", som ikke er en "konfirmasjon" av noe (jeg klarer i alle fall ikke se hva man skal bekrefte). Når jeg tenker meg om er det vel heller navnet jeg reagerer på, for selve innholdet er nok sikkert bra. Hvorfor ikke gi det et annet navn?

[AnonymBruker]

Men disse ritualene for å markere at et menneske er blitt født, overgangen fra barn til voksen, (ekteskapsinngåelse) og døden, de finnes i ALLE menneskesamfunn. De har eksistert siden lenge før kristendomen, og de finnes i stammer langt inni regnskogen der ingen kristne har vært noensinne. Hvorfor er det da plutselig de kristne som har enerett? Det var ikke de som begynte i det hele tatt, om det nå skulle være et poeng. Da kan man jo likegodt si at de kristne stjal ritualer fra jødene da..

[Gjest Gjest]

Sånne tråder som dette her får så tydelig fram hvor sneversynte og selvsentrerte enkelte er. Dere som "forsvarer" kristendommens enerett på seremonier, ord og handlinger, ser dere virkelig ikke lengre?

Og til deg som mente at begravelse var kristent? Hva tror du egentlig at det gjøres med døde kropper i resten av verden? Og før i tiden? Eller var det kun ordet du reagerte på? Så det burde ha hett nedgravning istedetfor?

Jeg er fasinert av dere.

Jeg sier ikk kirken har enerett, men at HEF er patetisk når de ikke greier å lage sine egne ritualer, og dikter opp grunner til å kalle ting for konfirmasjon npr det ikke er en konfirmering av noe som helst. Og den tradisjonen de sier de baserer seg på ikke fins med noe de kan lene seg på, heller. ikke et navn en gang.

Det er rett og slett patetisk.

De kan gjerne ha sitt trosamfunn, men da bør de betterdø hoste op sin egen terminologi også...

Det de har nå er en praksis fundert i ren trass mot kirken, og tynne bortforklaringer.

Altså blir det hele lite respektabelt.

Jeg hadde ønsket meg et skikkelig alternativ, men hos HEF fins det i hvertfall ikke... Det de bedriver blir bare pinlig.

[AnonymBruker]

Jeg mener det er flott og viktig at det finnes ikke-religiøse alternativer for bl.a. begravelse og bryllup.

Jeg er derimot mer skeptisk til den borgelige "konfirmasjonen", som ikke er en "konfirmasjon" av noe (jeg klarer i alle fall ikke se hva man skal bekrefte).

Kjente en ung mann som var med human-etisk konf. en gang, og han sa at han ville bekrefte at han er enig i foreldrenes valg om å ikke døpe ham/tvangsinnmelde ham i noe annet trossamfunn.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ønsket meg et skikkelig alternativ, men hos HEF fins det i hvertfall ikke... Det de bedriver blir bare pinlig.

Der er jeg enig. Sosialhumanistene er på god vei, synes jeg.

[Gjest Gjest]

Men disse ritualene for å markere at et menneske er blitt født, overgangen fra barn til voksen, (ekteskapsinngåelse) og døden, de finnes i ALLE menneskesamfunn. De har eksistert siden lenge før kristendomen, og de finnes i stammer langt inni regnskogen der ingen kristne har vært noensinne. Hvorfor er det da plutselig de kristne som har enerett? Det var ikke de som begynte i det hele tatt, om det nå skulle være et poeng. Da kan man jo likegodt si at de kristne stjal ritualer fra jødene da..

De kristne har da i hvertfall greid å hoste opp sin egen teologi og sine egne navn på sermoniene. Det er mer enn man kan si om HEF.

[Gjest Gjest]

Kjente en ung mann som var med human-etisk konf. en gang, og han sa at han ville bekrefte at han er enig i foreldrenes valg om å ikke døpe ham/tvangsinnmelde ham i noe annet trossamfunn.

Her trekker man vekser på kirken igjen, og bruker kirkens terminologi.

Nå er det beviselig sånn at kristendommen tok opp plass det man hadde ritualer fra før av. men de ahdde da vett til å komme opp med sine egne forkalringer basert på sin teologi.

Det glimrer med sitt farvær av sånne forklaringer fra "alternativet".

man har rett og slett ingen egen foklaring, og vil ikke innrømme det heller.

Si at det er "bli bli voksen fest". Si at det er "avgått ved døden markering".

Ikke kall det konfirmasjon , begravelse og sånne ting.

Hva i huleste er det å bekrefte, dersom man markerer en overgang fra barn til voksen, og ikke har tradisjon for barnedåp i ryggen?

[Piper]

Konfirmasjonstiden er viktig for mange ungdommer og familiene deres. Fra gammelt av markerte konfirmasjonen overgang fra barn til voksen. Fremdeles er konfirmasjonen en avslutning på barndommen. Dette gjelder særlig i kirken fordi myndighetsalderen er 15 år. Det betyr at etter konfirmasjonen kan en selv være fadder for nye som blir døpt, og være med å ta ansvar for den kristne oppdragelsen av barn.

BEKREFTE

Ordet konfirmasjon kommer av det latinske verbet confirmare, som betyr styrke, bekrefte eller stadfeste. Opp gjennom historien har ordets innhold vært forstått og vektlagt på ulike måter.

DEL AV DÅPEN

I oldkirken vokste konfirmasjonen fram fra dåpen. Dåpen skjedde i sammenheng med en rekke momenter: Bekjennelse, salving, håndspåleggelse, opptakelse i menigheten og deltakelse i nattverden. Men den historiske utviklingen av embetet med skille mellom prest og biskop, medførte at salvingen og håndspåleggelsen ble skilt fra dåpen som en egen handling, hvor biskopen forrettet. Dåpen var det fortsatt presten som forrettet. Konfirmasjonen ble på den måten en egen liturgisk handling med de siste leddene som egentlig hørte til dåpen; salvingen og håndspåleggelsen.

SAKRAMENT FOR KATOLIKKENE

Det gikk lang tid før den romersk-katolske kirken utviklet en forståelse av konfirmasjonen som et sakrament. I 1439 ble konfirmasjonen dogmatisk fastlagt som et sakrament hvor virkningen for konfirmanten var en styrkelse av troen og en forøkelse av dåpens nåde med nådens og Åndens fylde. Konfirmasjonen var ikke en pedagogisk, men en sakramental handling med salving og håndspåleggelse.

FORBEREDELSE TIL NATTVERD

Reformatorene kunne ikke akseptere dette synet. Konfirmasjonen ble likevel beholdt, men nå som forberedelsen av de unge til den første nattverdgangen. Til denne forberedelsen hørte katekismeundervisning og offentlig prøving av kunnskaper.

OBLIGATORISK

I 1736 fikk Norge en kongelig forordning som gjorde konfirmasjonen til en obligatorisk kirkelig seremoni som alle måtte gjennom. Før konfirmasjonshandlingen i kirken skulle alle konfirmantene ha en undervisning med både formidling av kunnskaper og personlig påvirkning.

FRIKIRKEN

Kravet om å fremsi forsakelse og trosbekjennelse ved konfirmasjon var en av grunnene til at Frikirken ble dannet i 1877. Frikirken hadde sin egen konfirmasjon, hvor Luthers lille katekisme og Pontoppidans forklaring stod sentralt. Undervisningen gikk over to år, og ble kalt kristendomsskole. Dette var en obligatorisk kunnskapsskole. I senere tid har man villet tenke nytt, og Norsk Luthersk Forlag ga i 1976 ut boken ”Tro og liv”, som tar utgangspunkt i de samme tekstene. Den toårige modellen har etter hvert sklidd ut, og i dag er det kun et fåtall som praktiserer dette.

http://www.frikirken.no/index.php?f_c_id=779

Og det er helt vanvittig, at enkelte fortsatt mener at man ikke har rett til å konfirmere seg om man ikke gjør det i kirken. Jeg føler med de ungdommene som blir presset av foreldrene sine til å gjennomføre konfirmasjonen i kirken, bare fordi de har trangsynte foreldre som ikke klarer å tenke utenfor sin egen boks.

En konfirmasjon er og blir overgang fra barn til voksen, og det gjør man selv om man velger utenfor kirken. Bare det å tvinge noen til å fornye løftene sine, er og blir vanvittig i mine øyner. Kanskje på tide å lære at barna må få ta sine egne valg, ikke leve etter foreldrenes valg om hva de skal og ikke skal gjøre.

Det finnes nok av de foreldrene som nekter ungdommene sine å konfirmere seg, om de ikek velger å ha det i kirken. En kan jo da begynne å lure på hva som egentlig fungerer under topplokket, med tanke på at man faktisk tvinger ungdommen til å gjennomføre et ritualet som bekrefter det foreldrene valgte via dåpen. Man rett og slett vinger ungdommen til å ta på seg en tro, som ungdommen faktisk ikke har. Bare fordi foreldrene er trangsynte, og som ikke klarer å forstå at en konfirmasjon ikke handler om religion i det hele tatt men overgang fra barn til voksen. Og bare det å si at de må kalle det noe annet, sier at dere er trangsynte. Konfirmasjon er og blir overgang fra barn til voksen, og kirken har IKKE enerett på det ordet.

Tenk heller på hva barna deres ønsker, i stedet for å tvinge de til å velge noe bare fordi de ønsker å markere dette. De fleste velger da kirken, fordi de ønsker å konfirmere seg. Men det er ikke dermed sagt at det er riktig å gjøre dette, for de fleste ungdommer gjør det bare for festen og gavene. Så kanskej man egentlig burde nektet de å konfirmere seg i kirken, om de ikke har den troen.

[Gjest Gjest]

Der tar du feil. Se hva kirken selv sier om saken:

Hvis det er Gud som bekrefter sine løfter til konfirmanten under en kirkelig konfirmasjon, hva er det da HEF bekrefter overfor sine "konfirmanter"?

Jeg bare spør...

Det kan ikke være å stadfeste at de som medlem i Kirken har løfte om evig liv med Kristus i hvertfall.

Altså er det fortsatt komplett meningsløst å bruke ordet borgerlig konfirmasjon.

Da får de kalle det sweet-sixteen eller noe tilsvarende som er logisk.De påstår jo ellers å være så logiske... (Host.)

[Gjest Gjest]

Konfirmasjonstiden er viktig for mange ungdommer og familiene deres. Fra gammelt av markerte konfirmasjonen overgang fra barn til voksen. Fremdeles er konfirmasjonen en avslutning på barndommen. Dette gjelder særlig i kirken fordi myndighetsalderen er 15 år. Det betyr at etter konfirmasjonen kan en selv være fadder for nye som blir døpt, og være med å ta ansvar for den kristne oppdragelsen av barn.

BEKREFTE

Ordet konfirmasjon kommer av det latinske verbet confirmare, som betyr styrke, bekrefte eller stadfeste. Opp gjennom historien har ordets innhold vært forstått og vektlagt på ulike måter.

DEL AV DÅPEN

I oldkirken vokste konfirmasjonen fram fra dåpen. Dåpen skjedde i sammenheng med en rekke momenter: Bekjennelse, salving, håndspåleggelse, opptakelse i menigheten og deltakelse i nattverden. Men den historiske utviklingen av embetet med skille mellom prest og biskop, medførte at salvingen og håndspåleggelsen ble skilt fra dåpen som en egen handling, hvor biskopen forrettet. Dåpen var det fortsatt presten som forrettet. Konfirmasjonen ble på den måten en egen liturgisk handling med de siste leddene som egentlig hørte til dåpen; salvingen og håndspåleggelsen.

SAKRAMENT FOR KATOLIKKENE

Det gikk lang tid før den romersk-katolske kirken utviklet en forståelse av konfirmasjonen som et sakrament. I 1439 ble konfirmasjonen dogmatisk fastlagt som et sakrament hvor virkningen for konfirmanten var en styrkelse av troen og en forøkelse av dåpens nåde med nådens og Åndens fylde. Konfirmasjonen var ikke en pedagogisk, men en sakramental handling med salving og håndspåleggelse.

FORBEREDELSE TIL NATTVERD

Reformatorene kunne ikke akseptere dette synet. Konfirmasjonen ble likevel beholdt, men nå som forberedelsen av de unge til den første nattverdgangen. Til denne forberedelsen hørte katekismeundervisning og offentlig prøving av kunnskaper.

OBLIGATORISK

I 1736 fikk Norge en kongelig forordning som gjorde konfirmasjonen til en obligatorisk kirkelig seremoni som alle måtte gjennom. Før konfirmasjonshandlingen i kirken skulle alle konfirmantene ha en undervisning med både formidling av kunnskaper og personlig påvirkning.

FRIKIRKEN

Kravet om å fremsi forsakelse og trosbekjennelse ved konfirmasjon var en av grunnene til at Frikirken ble dannet i 1877. Frikirken hadde sin egen konfirmasjon, hvor Luthers lille katekisme og Pontoppidans forklaring stod sentralt. Undervisningen gikk over to år, og ble kalt kristendomsskole. Dette var en obligatorisk kunnskapsskole. I senere tid har man villet tenke nytt, og Norsk Luthersk Forlag ga i 1976 ut boken ”Tro og liv”, som tar utgangspunkt i de samme tekstene. Den toårige modellen har etter hvert sklidd ut, og i dag er det kun et fåtall som praktiserer dette.

http://www.frikirken.no/index.php?f_c_id=779

Og det er helt vanvittig, at enkelte fortsatt mener at man ikke har rett til å konfirmere seg om man ikke gjør det i kirken. Jeg føler med de ungdommene som blir presset av foreldrene sine til å gjennomføre konfirmasjonen i kirken, bare fordi de har trangsynte foreldre som ikke klarer å tenke utenfor sin egen boks.

En konfirmasjon er og blir overgang fra barn til voksen, og det gjør man selv om man velger utenfor kirken. Bare det å tvinge noen til å fornye løftene sine, er og blir vanvittig i mine øyner. Kanskje på tide å lære at barna må få ta sine egne valg, ikke leve etter foreldrenes valg om hva de skal og ikke skal gjøre.

Det finnes nok av de foreldrene som nekter ungdommene sine å konfirmere seg, om de ikek velger å ha det i kirken. En kan jo da begynne å lure på hva som egentlig fungerer under topplokket, med tanke på at man faktisk tvinger ungdommen til å gjennomføre et ritualet som bekrefter det foreldrene valgte via dåpen. Man rett og slett vinger ungdommen til å ta på seg en tro, som ungdommen faktisk ikke har. Bare fordi foreldrene er trangsynte, og som ikke klarer å forstå at en konfirmasjon ikke handler om religion i det hele tatt men overgang fra barn til voksen. Og bare det å si at de må kalle det noe annet, sier at dere er trangsynte. Konfirmasjon er og blir overgang fra barn til voksen, og kirken har IKKE enerett på det ordet.

Tenk heller på hva barna deres ønsker, i stedet for å tvinge de til å velge noe bare fordi de ønsker å markere dette. De fleste velger da kirken, fordi de ønsker å konfirmere seg. Men det er ikke dermed sagt at det er riktig å gjøre dette, for de fleste ungdommer gjør det bare for festen og gavene. Så kanskej man egentlig burde nektet de å konfirmere seg i kirken, om de ikke har den troen.

Du har kommet med grundig dokumentasjon på at konfirmasjon er rent kirkelig praksis, og sier du ikke fatter hva dette har med kirke å gjøre?

Det er nesten morsomt.

[Brunhilde]

...Det kan ikke være å stadfeste at de som medlem i Kirken har løfte om evig liv med Kristus i hvertfall.

...

Evig liv i hvem, sa du? Unnskyld at jeg ler.

[Gjest Gjest]

Evig liv i hvem, sa du? Unnskyld at jeg ler.

Nei, det er nettopp det. De tror jo ikke på Gud, så da kan de vel heller ikke stadfeste noe løfte om evig liv...

Jeg tror de bekrefter overfor de unge at de med god samvittighet kan gå hjem og ta imot gaver og få kake.

[Piper]

Du har kommet med grundig dokumentasjon på at konfirmasjon er rent kirkelig praksis, og sier du ikke fatter hva dette har med kirke å gjøre?

Det er nesten morsomt.

Det er en kirkelig praksis, men det er ikke det fra begynnelsen av. At kirken har overtatt dette, er ikke dermed sagt at de har enerett på dette. Og jeg står fortsatt for det andre jeg skriver, for å tvinge noen til å utføre en kristen handling, er over min fatteevne.

[Gjest Gjest]

Det er en kirkelig praksis, men det er ikke det fra begynnelsen av. At kirken har overtatt dette, er ikke dermed sagt at de har enerett på dette. Og jeg står fortsatt for det andre jeg skriver, for å tvinge noen til å utføre en kristen handling, er over min fatteevne.

Jeg tror ikke Gud setter særlig pris på det heller...

Men dette elementet av undervisning stammer rett og slett fra Kirkens trosopplæring av "undersottene". Å hevde noe annet er komplett historieløst.

Alt grunnlag for undervisning og utdannelse før i verden sprang ut av at man ville undervise folk i bibelhistorie og kristendomskunnskap.

Når de hadde lært og blitt prøvet i dette kunne de begynne å jobbe...

For katolikkenes del var dette et sakrament. De lagde altså sin egen teologi rundt dette som de innførte ISTEDENFOR de gamle ritualene.

Og du har heller ikke forklart hvorfor man skal bruke kirkelige betegnelser og terminologi når man ikke ønsker den kirkelige versjonen av overgangsritualene til å begynne med...

Tar man kirken ut av dette så får man ta navnene og undervisningen ut santmidig. Det har man ikke gjort i HEf, og derfor blir det bare en patetisk protest-kopi i opposisjon til kirken, og ikke en markering av voksenliv på selvstendig, sekulært grunnlag...

[*trulta*]

Det er jo ingen tvil om at kirken ikke har enerett på ordet konfirmasjon, og at det må være fullt lovlig for andre tros- og livssynssamfunn å benytte seg av dette ordet, på seremonier som har med overgangen fra barn til voksen å gjøre.

Jeg syns det er veldig bra at man har alternativ til den kristne konfirmasjonen, synd at det er så mange ungdommer som velger denne helt ukritisk, og ofte etter press fra omverdenen. Blir hyklerisk, å la Gud bekrefte dåpen, når man ikke føler seg kristen...

Man kan også feire Holistisk konfirmasjon og Akademisk konfirmasjon, aner ikke om dette er noe TS anser som "ren" konfirmasjon?

[Tabris]

Det er vel ingen som mener at kristendommen har enerett på overgangsriter, jeg forstår ikke hvor denne påstanden kommer fra. Det er vel heller slik at ordet konfirmasjon i denne sammenheng er knyttet til kristen teologi, og at det derfor kan virke rart om man kaller et humanistisk eller annen ikke-kristent overgansrite for det samme, hvis man ikke har konkret man ønsker å bekrefte i et slikt ikke-kristent overgansrite.