Konfirmant ste sønn

[aprilslankeren]

Hei.

Min manns gutt skal i September være konfirmant. Han og jeg har hatt våre diskusjoner, men det er meg han kommer til for å be om penger og om vi kan finne på noe sammen.

Men saken er at i dag fortalte han at han ikke ville ha meg til stedet i Konfirmasjonen sin, verken i Kirken eller i selskapet. Jeg spurte om hvorfor.

Han sa at han ikke ville, og moren hans hadde sagt at det var greit at han ikke ville.

Min mann snakket med han og han sier at hvis jeg må komme så vil han ikke ha selskap, selv om det betyr at han ikke får gave fra familiene.

Vi ringer da mor, og hun sier at han måtte få velge selv. Jeg spør da om hennes mann skal være med.Hun sa at ja det skulle han, ikke noe valg der i gården.

jeg spør da hvorfor det var forskjell. jo det var etter guttens ønske.

Da sier jeg at da blir det ikke noe gave fra meg, heller ikke at jeg er med å støtte selskapet. Det ble da et ramaskrik, de har lovet gutten at han vil få minst 12000 fra foreldre i tillegg til dress, og selskap.

Er jeg slem? Jeg vil ikke gi gave til en som ikke vil ha meg der.

Og vi har uansett ikke 6000 å gi i gave i tilegg til selskapet.

[Kråkesaks]

Selve selskapet skal vel deles mellom foreldrene uansett. Hvorfor har hun lovet et visst pengebeløp fra dere? Det er jo noe dere må bestemme selv. Fra deg personlig kan ikke konfirmanten forvente noenting når han ikke vil ha deg som gjest, men mannen din vil vel gi gave til sin egen sønn?

[Phaedra]

Støtter Kråkesaks.

Men det må da være noe gutten ikke forteller dere hvis dette kommer som en overraskelse på dere? Har det skjedd noe i det siste? Er det noen andre som kan ha påvirket ham? Jeg synes det må være mye viktigere å komme til bunns i hvorfor han ikke vil ha deg der, enn hvor mye penger han skal få dersom du ikke blir med.

Faren burde ikke akseptere "fordi jeg ikke vil" som et svar. Gutten er gammel nok til at det burde kunne forventes at han redegjør ordentlig for en beslutning som dette. Men jeg er også enig med moren i at det til syvende og sist må være hans beslutning, selv om det er trist for deg.

Endret 10. mai 2011 av Phaedra

[AnonymBruker]

Har selv konfirmant på søndag. Hadde han ytret ønske om å ikke ha stemor der, ville jeg gravd i hvorfor. Synes dette er naturlig at mor og far nøster opp i - ikke minst med tanke på forholdet videre mellom sønn og stemor. En konfirmant er faktisk på vei inn i de voksnes rekker: da får de takle dette og ikke bli behandlet som skjør porselen mener jeg.

[aprilslankeren]

Mor sier at han har bestemt seg og derfor ikke er intressert i å finne ut hvorfor. Til far sier han at han bare ikke vil, det har i følge han ikke skjedd noge, men at det bare er sånn.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg forsøker å snakke med han, men nei da, ingenting har skjedd. Jeg spør og graver sammen med far, men da sier han at vi ikke skal blande oss. Han vil bare ikke.

Mor kom i dag bort og sa at det er bare sånn det skal være. Så jeg sa at greit jeg skal ikke spørre mer, jeg skal la han være i fred, og at jeg er såret, men at det får bare være.

Problemet er at hver gang jeg ber han om noe, eller sier nei til noe, ringer han til mor og forteller hvor mye han får nei til. At han må legge seg klokka 2230 på hverdagene, det er det jeg som har bestemt. Jeg har ikke det. det var far som satte dette tidspunktet.

Men men jeg får bare la det ligge, de får kose seg. Jeg gidder ikke mer, han vil jo ikke fortelle noe til noen uansett hvor mye vi spør.

[AnonymBruker]

Skjønner godt at du er såret.

Gutten er såpass gammel at han kan stå for det han gjør og sier, samt å ta konsekvenser av sine handlinger.

Som mor hadde ikke jeg heller akseptert svaret hans. Han måtte pent komme med en grunn annet enn at han bare vil ikke.

Jeg hadde ihvertfall ikke vært med på noe gave eller selskap til denne ungen.

Nå vet jo ikke jeg m dere har felles eller delt økonomi, men hadde vi hatt delt økonomi å stebarnet hadde oppført seg som din stesønn, hadde far fått beskjed om at han pent måtte hoste pp penger til konfirmasjonen selv å at det ikke skulle gått av felleskassa.

[aprilslankeren]

Skjønner godt at du er såret.

Gutten er såpass gammel at han kan stå for det han gjør og sier, samt å ta konsekvenser av sine handlinger.

Som mor hadde ikke jeg heller akseptert svaret hans. Han måtte pent komme med en grunn annet enn at han bare vil ikke.

Jeg hadde ihvertfall ikke vært med på noe gave eller selskap til denne ungen.

Nå vet jo ikke jeg m dere har felles eller delt økonomi, men hadde vi hatt delt økonomi å stebarnet hadde oppført seg som din stesønn, hadde far fått beskjed om at han pent måtte hoste pp penger til konfirmasjonen selv å at det ikke skulle gått av felleskassa.

Vi har felles. Så jeg har sagt at han får bruke deler av sine feriepengene på selskapet til gutten. Men at vi skal ha skikkelig ferie like vel. Jeg gidder ikke holde på mer.

Endret 10. mai 2011 av aprilslankeren

[Gjest Spinell]

Spørsmålet her er, slik jeg ser det, om man skal se på gutten som et barn eller en voksen. Han oppfører seg jo som et barn, men forlanger å bli tatt på alvor som en voksen.

Velger man å behandle ham i henhold til oppførselen hans, altså som et barn, kan man bare overstyre gutten helt. Si at han er et barn siden han oppfører seg som et, og at dere er voksne. Siden dere er voksne, er det dere som bestemmer hvem som skal delta i konfirmasjonsselskapet.

Hvis dere velger å behandle ham som en voksen, må dere også forlange at han oppfører seg mer voksent, og forstår at handlinger har konsekvenser. Som "voksen" må han stå for det han mener, gi skikkelige forklaringer når han har avvikende synspunkter, og ikke sladre til mor (og atpåtil lyve om stemor) når far har satt grenser. Dersom han oppfører seg slik, må det få konsekvenser for ham selv. Eksempelvis må han da kunne leve med at han selv kan bli utestengt fra anledninger han selv anser som naturlig at han deltar i. (Ferier, opplevelser han gleder seg til, etc?) Hvordan vil han like det? Her må hans far og du være samkjørte, slik at han ikke driver mer splitt og hersk.

[AnonymBruker]

Spørsmålet her er, slik jeg ser det, om man skal se på gutten som et barn eller en voksen. Han oppfører seg jo som et barn, men forlanger å bli tatt på alvor som en voksen.

Velger man å behandle ham i henhold til oppførselen hans, altså som et barn, kan man bare overstyre gutten helt. Si at han er et barn siden han oppfører seg som et, og at dere er voksne. Siden dere er voksne, er det dere som bestemmer hvem som skal delta i konfirmasjonsselskapet.

Hvis dere velger å behandle ham som en voksen, må dere også forlange at han oppfører seg mer voksent, og forstår at handlinger har konsekvenser. Som "voksen" må han stå for det han mener, gi skikkelige forklaringer når han har avvikende synspunkter, og ikke sladre til mor (og atpåtil lyve om stemor) når far har satt grenser. Dersom han oppfører seg slik, må det få konsekvenser for ham selv. Eksempelvis må han da kunne leve med at han selv kan bli utestengt fra anledninger han selv anser som naturlig at han deltar i. (Ferier, opplevelser han gleder seg til, etc?) Hvordan vil han like det? Her må hans far og du være samkjørte, slik at han ikke driver mer splitt og hersk.

Veldig bra innlegg.

[Gjest Kosejenta]

Vi bare gi deg en kjempe Forstår godt at du er såret!!

Gutten er gammel nok til å kunne komme opp med et bedre svar enn dette og stå ansvarlig for sine handlinger. Hvordan er forholdet mellom mor og far?? Virker ikke som hun gidder å gjøre noe med denne situasjonen, heller godter seg fordi hennes mann skal og ikke fars nye kone. Jeg hadde ALDRI funnet meg i slikt fra min sønn!! Det er jo en grunn til at han ikke vil ha deg der og det burde han begrunne og stå for! På tide for denne gutten å innse hva det betyr å bli voksen!!

[aprilslankeren]

Spørsmålet her er, slik jeg ser det, om man skal se på gutten som et barn eller en voksen. Han oppfører seg jo som et barn, men forlanger å bli tatt på alvor som en voksen.

Velger man å behandle ham i henhold til oppførselen hans, altså som et barn, kan man bare overstyre gutten helt. Si at han er et barn siden han oppfører seg som et, og at dere er voksne. Siden dere er voksne, er det dere som bestemmer hvem som skal delta i konfirmasjonsselskapet.

Hvis dere velger å behandle ham som en voksen, må dere også forlange at han oppfører seg mer voksent, og forstår at handlinger har konsekvenser. Som "voksen" må han stå for det han mener, gi skikkelige forklaringer når han har avvikende synspunkter, og ikke sladre til mor (og atpåtil lyve om stemor) når far har satt grenser. Dersom han oppfører seg slik, må det få konsekvenser for ham selv. Eksempelvis må han da kunne leve med at han selv kan bli utestengt fra anledninger han selv anser som naturlig at han deltar i. (Ferier, opplevelser han gleder seg til, etc?) Hvordan vil han like det? Her må hans far og du være samkjørte, slik at han ikke driver mer splitt og hersk.

Jeg er enig med deg.

Det jeg har sagt er at han får være hos mor eller noen når vi drar på ferie. Jeg sa til han at han oppføtrte seg som en unge, da ble jeg kalt både det ene og det andre. Han ville bli behandlet som voksen, ingen unge. Men han blir behandlet med respekt. Noe som da medførte at Far sendte han på rommet og fratok han ipod, pc, og diverse dingsebomser, der må han være retsen av uka. Ikke ut med venner o.l.

Jeg orker ikke mer rett og slett. Han kan klare seg uten min støtte.

Ja jeg vet at jeg oppfører meg teit ovenfor han, men det han syntes var verst var at han ikke fikk gave fra meg.

I dag har jeg sagt fra at jeg ikke kommer til å stille opp for han, hvis ha

[Gjest Gjest]

Spørsmålet her er, slik jeg ser det, om man skal se på gutten som et barn eller en voksen. Han oppfører seg jo som et barn, men forlanger å bli tatt på alvor som en voksen.

Velger man å behandle ham i henhold til oppførselen hans, altså som et barn, kan man bare overstyre gutten helt. Si at han er et barn siden han oppfører seg som et, og at dere er voksne. Siden dere er voksne, er det dere som bestemmer hvem som skal delta i konfirmasjonsselskapet.

Hvis dere velger å behandle ham som en voksen, må dere også forlange at han oppfører seg mer voksent, og forstår at handlinger har konsekvenser. Som "voksen" må han stå for det han mener, gi skikkelige forklaringer når han har avvikende synspunkter, og ikke sladre til mor (og atpåtil lyve om stemor) når far har satt grenser. Dersom han oppfører seg slik, må det få konsekvenser for ham selv. Eksempelvis må han da kunne leve med at han selv kan bli utestengt fra anledninger han selv anser som naturlig at han deltar i. (Ferier, opplevelser han gleder seg til, etc?) Hvordan vil han like det? Her må hans far og du være samkjørte, slik at han ikke driver mer splitt og hersk.

Signerer denne!!! Bra skrevet

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med deg.

Det jeg har sagt er at han får være hos mor eller noen når vi drar på ferie. Jeg sa til han at han oppføtrte seg som en unge, da ble jeg kalt både det ene og det andre. Han ville bli behandlet som voksen, ingen unge. Men han blir behandlet med respekt. Noe som da medførte at Far sendte han på rommet og fratok han ipod, pc, og diverse dingsebomser, der må han være retsen av uka. Ikke ut med venner o.l.

Jeg orker ikke mer rett og slett. Han kan klare seg uten min støtte.

Ja jeg vet at jeg oppfører meg teit ovenfor han, men det han syntes var verst var at han ikke fikk gave fra meg.

I dag har jeg sagt fra at jeg ikke kommer til å stille opp for han, hvis ha

Det er jo tydelig at det er noe i veien. Hvis han har hatt et godt forhold til deg tidligere.

Skjønner godt at du ikke orker mer og er lei!

[AnonymBruker]

For en drittsekk av en unge! Virker som om han mangler helt empati...

[aprilslankeren]

Det er jo tydelig at det er noe i veien. Hvis han har hatt et godt forhold til deg tidligere.

Skjønner godt at du ikke orker mer og er lei!

Nei det er det som er saken, et eller annet har skjedd, som ingen vet hva er, annet enn han selv, jeg har vridd tankene mine alle veier, det samme har far.

Men men det får bare være.Forhåpentligvis ombestemmer han seg.

Uansett, han kom nettopp inn, og ba om penger til et spill, jeg sa at dessverre at det var ikke aktuelt. han sa at han skulle spørre far, jeg sa at det gikk heller ikke, da de pengene som står på kontoen nå er fra min lønn. Da gikk han bare, og ringte moren og sa at jeg ikke gav han noe. Jeg bare lo høyt av han.

Da han hadde lagt på sa jeg til han: " pc, mobilteleforn, ipod som er kjøpt til han er kommet fra min lønning, jeg valgte å gi han det fordi han måtte ha, og jeg ofret da speilreflekskamera innkjøp.

Men nå er det nok.

Og det sa jeg til mor også. Nå er det nok.

[Gjest Kosejenta]

Nei det er det som er saken, et eller annet har skjedd, som ingen vet hva er, annet enn han selv, jeg har vridd tankene mine alle veier, det samme har far.

Men men det får bare være.Forhåpentligvis ombestemmer han seg.

Uansett, han kom nettopp inn, og ba om penger til et spill, jeg sa at dessverre at det var ikke aktuelt. han sa at han skulle spørre far, jeg sa at det gikk heller ikke, da de pengene som står på kontoen nå er fra min lønn. Da gikk han bare, og ringte moren og sa at jeg ikke gav han noe. Jeg bare lo høyt av han.

Da han hadde lagt på sa jeg til han: " pc, mobilteleforn, ipod som er kjøpt til han er kommet fra min lønning, jeg valgte å gi han det fordi han måtte ha, og jeg ofret da speilreflekskamera innkjøp.

Men nå er det nok.

Og det sa jeg til mor også. Nå er det nok.

Får han alt han vil når han er hos mor? Hvordan er forholdet mellom mor og far?

[Fluffe]

Siden det er hans komfermasjon,syntes jeg også han skal bestemme hvem som får komme. Når det gjelder penger og gaver syntes jeg det blir feil at slik i det heletatt blir nevnt. "får jeg ikke komme,får du heller ikke gave" syntes ikke det er noe mindre barnslig.

[AnonymBruker]

Siden det er hans komfermasjon,syntes jeg også han skal bestemme hvem som får komme. Når det gjelder penger og gaver syntes jeg det blir feil at slik i det heletatt blir nevnt. "får jeg ikke komme,får du heller ikke gave" syntes ikke det er noe mindre barnslig.

Men han forventer å bli behandlet som en voksen - samtidig som han oppfører seg som et barn.

Han forventer å få gaver, også fra stemor - selv om han ikke vil ha henne i konfen sin.

Jeg synes han minner om en bortskjemt unge som har godt av å lære seg hva det vil si å være voksen og ta konsekvenser av sine handlinger, å ikke bare forlange å få hele tiden.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt, ts.

Min stesønn skal konfirmeres om et par år og jeg tar det som en selvfølge at jeg skal være med. Det er ingen uenigheter eller komplikasjoner mellom oss voksne (far, mor, nye partnere, andre familiemedlemmer), så jeg kan ikke se noen grunn til at jeg skulle stenges ute. Og om han hadde en god grunn (la oss si at bestemor nekter å komme hvis jeg kommer) så hadde jeg forventet en forklaring og en beklagelse av noe slag. Såpass forventer jeg av en konfirmant.

Hadde det bare vært et "vil ikke ha deg der" uten noen grunn hadde min reaksjon blitt:

- Ingen økonomiske bidrag fra meg til konfirmasjonsselskapet.

- Ingen praktiske bidrag til konfirmasjonsselskapet.

- Ingen gave fra meg. (Far og jeg har felles økonomi. Det ville betydd at far måtte gitt en mye mindre gave enn om vi ga sammen.)

- Ingen penger fra meg etterpå heller, inntil jeg hadde fått en begrunnelse og en beklagelse.

- Ingen hyggelige aktiviteter sammen med meg, inntil jeg hadde fått en begrunnelse og en beklagelse.

Han er gammel nok til å vite at handlinger får konsekvenser. Og vet han det ikke ennå så er det på tide å lære det.

[AnonymBruker]

Siden det er hans komfermasjon,syntes jeg også han skal bestemme hvem som får komme. Når det gjelder penger og gaver syntes jeg det blir feil at slik i det heletatt blir nevnt. "får jeg ikke komme,får du heller ikke gave" syntes ikke det er noe mindre barnslig.

Selv om han er konfirmanten så skulle det bare mangle om han skal dirigere hele konfirmasjonen.

år utifra at det er foreldrene som betaler for gildet å som sikkert har endel jobb i forbindelse med konfirmasjonen.

Ungen har ikke vondt av å lære seg å yte litt for å få.