AnonymBruker Skrevet 4. mai 2011 #1 Skrevet 4. mai 2011 Hva tenker du om alenemødre som heller velger å gå hjemme de tre årene de mottar overgangsstønad istedenfor å jobbe?
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2011 #3 Skrevet 4. mai 2011 Hva tenker du om alenemødre som heller velger å gå hjemme de tre årene de mottar overgangsstønad istedenfor å jobbe? Hvorfor spør du? er vel nok av fordommer allerede, men skal være høflig og svare fint, jeg tenker det er en rettighet som en kan benytte seg av dersom man har mulighet til det, hvor strategisk smart det er kan diskuteres, på en annen side er det fint at alle ikke blir sendt i barnehagen før de kan gå..med den elendige barnehageøkonomien som er i dag er det kanskje like greit, to assistenter på 9 barn virker veeeeeldig lite. Mulig det er det foreldre som har mulighet til å velge annerledes tenker på? hva sier du ts?
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2011 #4 Skrevet 4. mai 2011 Snyltere Eller en omsorgsfull mamma som vil være lengst mulig hjemme med barnet sitt,å ikke bare kaste ungen i en overfull barnehage. 4
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2011 #5 Skrevet 4. mai 2011 Jeg synes 3 år er alt for lenge. Lediggang er roten til alt ondt pleide jeg å høre hjemme, og det er faktisk noe sannhet i det etter senere personlig erfaring. Det er bare vanskeligere å venne seg til jobb igjen etter 3 år med overgangsstønad. De burde komme sesg tilbake på jobb så fort som mulig etter min mening. 6
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2011 #6 Skrevet 4. mai 2011 Jeg synes 3 år er alt for lenge. Lediggang er roten til alt ondt pleide jeg å høre hjemme, og det er faktisk noe sannhet i det etter senere personlig erfaring. Det er bare vanskeligere å venne seg til jobb igjen etter 3 år med overgangsstønad. De burde komme sesg tilbake på jobb så fort som mulig etter min mening. Alle bestemmer over eget liv, ikke du. 1
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2011 #7 Skrevet 4. mai 2011 Og her er vi i gang igjen, du er garantert en snylter selv. Med hvilket grunnlag kan du påstå noe sånt?
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2011 #8 Skrevet 4. mai 2011 Med hvilket grunnlag kan du påstå noe sånt? Jeg ser det på deg, selvsagt, akkurat slik alle kan se at alle enslige forsøgere er snyltere.. at vi ikke er kommet lengre er bekymringsverdig, ber moderator stenge denne tråden av respekt for enkeltmennesker.
Judge Judy Skrevet 4. mai 2011 #9 Skrevet 4. mai 2011 Om de ikke har utdannelse er det vel ikke et sjakktrekk å være hjemme istedet for å ordne med dette. Om de allerede er ferdigutdannet så kan det absolutt være en fin tid man kan være hjemme med barna istedet for å sende dem i barnehagen på et tidlig tidspunkt. Likevel synes jeg barn har godt av å være i barnehagen om de er over en viss alder. Det er vel ikke alle samlivsbrudd som skjer rett etter fødsel eller endt permisjon? Når jeg tenker over det så synes jeg det er litt urettferdig at man skal "belønnes" økonomisk for et samlivsbrudd, om man ikke har behov for økonomisk støtte for å kunne forsørge seg selv og barna på et senere tidspunkt. Men det finnes nok av urettferdigheter i verden, så akkurat det er ikke noe jeg henger meg opp i.
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2011 #10 Skrevet 4. mai 2011 Om de ikke har utdannelse er det vel ikke et sjakktrekk å være hjemme istedet for å ordne med dette. Om de allerede er ferdigutdannet så kan det absolutt være en fin tid man kan være hjemme med barna istedet for å sende dem i barnehagen på et tidlig tidspunkt. Likevel synes jeg barn har godt av å være i barnehagen om de er over en viss alder. Det er vel ikke alle samlivsbrudd som skjer rett etter fødsel eller endt permisjon? Når jeg tenker over det så synes jeg det er litt urettferdig at man skal "belønnes" økonomisk for et samlivsbrudd, om man ikke har behov for økonomisk støtte for å kunne forsørge seg selv og barna på et senere tidspunkt. Men det finnes nok av urettferdigheter i verden, så akkurat det er ikke noe jeg henger meg opp i. Mange som sykemelder seg lenge etter ett samlivsbrudd, og det er mange ulike grunner til det-en hjelp i en overgangsfase ersamfunnsøkonomisk på sikt, men det er det ingen som tenker på.
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2011 #11 Skrevet 4. mai 2011 Dere som kaller alenemødre for snyltere, nå må dere også huske på at det er de alenemødrene som stort sett er alene om omsorgen for barnet. De mødrene har gjerne ingen mann som kan avlaste de i hverdagen. De mødrene kan ikke velge å vrake i jobber da det ikke er like enkelt for de å jobbe turnus da de ikke har en mann som kan ta seg av barnet mens mor er på kveldsvakt, nattevakt eller i helgene da barnet ikke er hos far. De mødrene kan heller ikke jobbe overtid siden barnet selvsagt må hentes før barnehagen stenger. Det er også en veldig krevende periode når barnet er mellom 0 og 3 år. En enslig mor må ta den jobben alene. De såkalte enslige mødrene må forsake endel som foreldre som bor sammen ikke trenger å tenke så mye over annet enn litt organisering i hverdagen. 6
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2011 #12 Skrevet 4. mai 2011 Når jeg tenker over det så synes jeg det er litt urettferdig at man skal "belønnes" økonomisk for et samlivsbrudd, om man ikke har behov for økonomisk støtte for å kunne forsørge seg selv og barna på et senere tidspunkt. Men det finnes nok av urettferdigheter i verden, så akkurat det er ikke noe jeg henger meg opp i. Jeg vil ikke akkurat si at det er attraktivt å være enslig forsørger. Man kommer hjem fra jobb, å er helt alene om ansvaret, noe som selvsagt er mye tyngre enn om man var to.
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2011 #13 Skrevet 4. mai 2011 Jeg er så lei og provosert over myten om at alenemødre har det så fett økonomisk at en heller velger å være alenemor, og hjemme med barnet, siden en får så mye penger fra staten!!!! Jeg ble ufrivillig alenemor da barnet ble født (exen flyttet inn til nydama mens jeg lå på føden, ante ikke at han hadde møtt noen ny under svangerskapet). Jeg var hadde et år igjen av utdanninga da dette skjedde (ikke planlagt overhodet...kondomet sprakk), jeg helte mot abort, mens exen presset på for å beholde (misforstå meg rett, jeg angrer intet, jenta mi er det mest fantastiske som har hent meg!). Uansett; jeg endte opp som alenemor fra dag 1. Hadde ikke tjent meg opp til å være hjemme med svangerskapspenger. Exen betalte minimalt, fikk 1200kr i måneden. Etter skatt så hadde jeg ca 7000 igjen av overgangsstønaden. Jeg fikk og barnetrygd for et barn extra, dvs 1980 kr. Og det var alt. Mitt regnestykke tilsier at dette blir ca 10108 kr. Med ei husleie på 5500 kr (lita leilighet med et soverom), og strøm utenom så har en ikke mye igjen. Må og ta i betrakning månedskort på buss da jeg ikke hadde råd til bil. Pluss alle utgifter det koster å ha et barn..... Da første året var gått fortsatte jeg utdanninga mi. Jeg var alene i 5 år før jeg møtte mannen min som jeg senere giftet meg med. Skulle jeg hatt muligheta til å velge ville jeg ALDRI vært alenemor. Både pga det er forferdelig ensomt og tung, og rent kynisk sett pga den økonomiske delen.... Disse holdningene om at alenemødre har det så fett økonomsk er fullstendig avleggs og viser om en utrolig avstumpet forståelsesevne og empati....... Og det gremmer meg mere at alenemødre får all hets. Hva med barnefar som stikker av fra alt ansvar, han er jo bare verdens kuleste kar....betaler 1200 i måneden og er en helt for at han faktisk betaler. Og da har han jo gjort sin plikt............ Jo mere jeg lærer mennesker å kjenne, desto mere foretrekker jeg hunder...... 5
Judge Judy Skrevet 4. mai 2011 #14 Skrevet 4. mai 2011 Når jeg tenker over det så synes jeg det er litt urettferdig at man skal "belønnes" økonomisk for et samlivsbrudd, om man ikke har behov for økonomisk støtte for å kunne forsørge seg selv og barna på et senere tidspunkt. Men det finnes nok av urettferdigheter i verden, så akkurat det er ikke noe jeg henger meg opp i. Mange som sykemelder seg lenge etter ett samlivsbrudd, og det er mange ulike grunner til det-en hjelp i en overgangsfase ersamfunnsøkonomisk på sikt, men det er det ingen som tenker på. Ja?
Judge Judy Skrevet 4. mai 2011 #15 Skrevet 4. mai 2011 Jeg vil ikke akkurat si at det er attraktivt å være enslig forsørger. Man kommer hjem fra jobb, å er helt alene om ansvaret, noe som selvsagt er mye tyngre enn om man var to. Jeg har ikke sagt at det er enkelt å være aleneforsørger, jeg sier at jeg synes det er litt dumt å utnytte en økonomisk ordning du ikke har bruk for (om du faktisk ikke har bruk for den), siden den er ment for å hjelpe alenemødre til å klare seg uten barnefaren og den støtten han ellers ville gitt.
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2011 #16 Skrevet 4. mai 2011 Skulle vært NULL støtte i det å få barn. Det er noe barn burde betale selv.. 1
Judge Judy Skrevet 4. mai 2011 #17 Skrevet 4. mai 2011 Jeg er så lei og provosert over myten om at alenemødre har det så fett økonomisk at en heller velger å være alenemor, og hjemme med barnet, siden en får så mye penger fra staten!!!! [...] Jo mere jeg lærer mennesker å kjenne, desto mere foretrekker jeg hunder...... Litt OT, men kunne du ikke søke støtte fra lånekassen siden du var under utdanning? Hadde nok fremdeles vært tungt, men litt lettere i det minste. Uansett ikke noe gøy lesing, for en dust av et mannfolk.
Gjest BettyBoop28 Skrevet 4. mai 2011 #18 Skrevet 4. mai 2011 Hva tenker du om alenemødre som heller velger å gå hjemme de tre årene de mottar overgangsstønad istedenfor å jobbe? Forsåvidt greit at de ønsker å være mest mulig hjemme mens ungene er veldig små. Med mindre de fortsetter å være hjemme etter de årene er omme. Da syns jeg det er på tide å komme seg ut i jobb igjen.
Gjest BettyBoop28 Skrevet 4. mai 2011 #19 Skrevet 4. mai 2011 Jeg synes 3 år er alt for lenge. Lediggang er roten til alt ondt pleide jeg å høre hjemme, og det er faktisk noe sannhet i det etter senere personlig erfaring. Det er bare vanskeligere å venne seg til jobb igjen etter 3 år med overgangsstønad. De burde komme sesg tilbake på jobb så fort som mulig etter min mening. Lediggang? En så liten unge er en fulltidsjobb i seg selv.
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2011 #20 Skrevet 4. mai 2011 Litt OT, men kunne du ikke søke støtte fra lånekassen siden du var under utdanning? Hadde nok fremdeles vært tungt, men litt lettere i det minste. Uansett ikke noe gøy lesing, for en dust av et mannfolk. Jeg hadde termin midt i sommerferien.......så jeg var ikke berettiget støtte fra lånekassen. Hadde jeg fått barn midt i et semester ville studielånet bli omgjort til stipend. Men siden jeg fikk barn i slutten av juli så maktet jeg ikke starte studier i august.....kall meg gjerne feig, men jeg hadde et nyfødt barn som skulle taes vare på, ammes, pluss jeg måtte lande og begynne på livet som alenemor........
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå