Hvor kan jeg bortadoptere?

[Gjest Anonymt]

Ikke alle adopsjoner eller adopterte ønsker å oppsøke sine biologiske foreldre.

Tror mange barn har fått det bedre av å bli adoptert bort,enn å bli beholdt av folk som ikke ønsker barnet.Barnet vil da bli preget av det.

At en får som adoptert beskjed som voksen ,at dine bio foreldre ikke ønsket deg,Er tøft.Men heller sannheten enn blanke løgner og falske følelser.

mange har hatt et flott liv hos sine foreldre (adoptiv.) og for mange var det eneste riktige løsningen.

Men ingen kan garanter for noen ting.Ikke engang de som beholder et først uønsket barn.Selv barn som har foreldre som aldri har tenkt tanken på å adoptere bort,kan mislike sitt barn,eller at barnet misliker sine foreldre.

Det er det beste mener vi på, hvis vi beholder ungen kommer det bare til å bli skapt problemmer av det og det kommer til å ta psykisk sett på meg og forloveren min. Kompisen min som er blitt adoptert har det mye bedre nå og han kjenner til sine egne bio foreldrer og de foreldrene hans er ikke så mye å skryte av akkurat, de har ikke fått han til å føle seg så mye velkommen så dette er riktig gjort av oss, vi bare håper på at vi får dette gjennomført.

[Rayanne]

tror du bør se noen episoder av sporløs.et savn vil du altid føle og dette sjønner du desverre ikkje enda.masse lykke til.

Du skjønner vel ikke så mye du heller, dersom du baserer ditt syn på saken på ett sosialpornografisk tv-program. Tore på sporet og alle de programmene kan kanskje gi et inntrykk av at dette er viktig for alle adopterte, men i virkeligheten er det et mindretall som har dette behovet for å finne sine biologiske foreldre. Litt lesestoff: http://www.dagbladet.no/magasinet/2003/06/07/370565.html

Mye kan tyde på at behovet for å "finne røtter" er et skapt behov i samfunnet vi lever i, og at det forsterkes dersom man ser annerledes ut, mobbes eller havner i vonde situasjoner. De jeg kjenner som er adoptert har aldri ønsket å finne de biologiske foreldrene sine, fordi de har verdens beste foreldre i adoptivforeldrene sine.

Endret 3. mai 2011 av Rayanne

[Gjest Anonymt]

Siden du allerede er 5 mnd på vei bør du søke hjelp så fort som mulig. Kan ikke helsesøster/fastlegen din hjelpe deg med noe? Du har jo fått mange gode råd her, håper noen av de er til hjelp for dere.

Det verste vil vel være at du sitter der den dagen barnet blir født og føler at du ikke har fått skikkelig hjelp. Tenker at dette er en prosess dere skal gjennom og det vil sikkert være tøft for deg uansett.

Kanskje en psykolog, for å kunne takle dette på en god måte? En ting er jo å bestemme seg for det, en annen ting er å føde barnet å aldri ha muligheten til å se det igjen.

Ta godt var på deg selv, håper du får hjelp så fort som mulig slik at det blir lettere for deg etterpå. Ønsker barnet alt godt

Dessverre så hadde ikke legen eller helsesøster noen hjelpfulle råd bortsett ifra at jeg bør beholde ungen osv. Det er derfor jeg er her siden jeg ikke kan være den eneste med dette problemmet og jeg har allerede fått mange gode tips og råd her som jeg setter stor pris på.

Psykolog hjelper ikke føler jeg, jeg har hatt en prat med dem når jg hadde ett annet problem med ett forhold jeg hadde for noen år siden og det hjalp svært svært lite. Pluss så stoler jeg ikke på dem så mye fordi hvordan kan en person hjelpe deg med noe når de ikke helt forstår situasjonen?

Tusen takk for hjelpen.

[Gjest Anonymt]

Jeg tenker at hvis man først bestemmer seg for å adoptere bort barnet sitt, så skal man vite at det er en drøy prosess for å få lov til å adoptere barn i Norge. De som er så heldige at de får adoptere TS sitt barn, er mennesker som har vært gjennom en prosess, de er veldig klare til å bli foreldre og de har fått god kunnskap om hva det vil si å adoptere. Jeg syns derfor at du, TS skal slå deg til ro med at barnet kommer til å komme til gode folk som kommer til å gi gode svar på alle spørsmål.

Klem til deg og lykke til!

Vært gjennom en prosess? hva mener du med dette?

Jeg håper at jeg får adoptert ungen til en familie som vil ha den.

[Gjest Anonymt]

Du kan ringe Amathea på 815 32 005 . Dette tatt fra deres sider

Eller du kan ringe Bufetat : Telefon: 466 15 000

hentet fra deres sider

"Samtykke til adopsjon

Samtykke til adopsjon kan gis tidligst når barnet er 2 måneder gammelt. Biologisk mor/foreldrene kan bestemme seg for å ta barnet til seg helt frem til adopsjonsbevilling er gitt. Dersom barnet er plassert i beredskapshjem, har biologisk mor/foreldrene i dette tidsrommet mulighet til å besøke barnet, og kan også bestemme seg for å ta barnet til seg før de 2 månedene har gått. "

Du har tid,men du burde for din egen del,starte prosessen nå.Dette er tøft fysisk og psykisk.Du trenger mye støtte og ikke minst folk rundt deg som kan gi de rette rådene i følge lover osv.

Ingen her kan si at du velger feil,dette er ditt liv og dine valg (med sambo)

Selvfølgelig vil jeg starte prosessen så fort som mulig, jeg er allerede veldig sliten, psykisk sett og fysisk. Bare jeg får vite at dette kan bli gjort så blir jeg i det minste litt lettet.

[AnonymBruker]

Vært gjennom en prosess? hva mener du med dette?

Jeg håper at jeg får adoptert ungen til en familie som vil ha den.

Det er ikke sånn at man bare kan rekke opp hånden og si "jeg vil" også får man adoptere. Man må gjennom en søke- og godkjenningsprosess først. Det var det jeg mente. Altså at du kan være trygg på at barnet ditt kommer til mennesker som kan ta seg av det.

[Gjest Anonymt]

Å adoptere bort barnet er en mye bedre løsning, for barnets skyld. Å plassere barnet i fosterhjem fordi man selv vil ha muligheten til å besøke barnet er egoistisk og lite gjennomtenkt. Det er slett ikke bra for barnet, som du ser ut til å tro.

Fosterbarn som har biologiske foreldre som de treffer en eller to ganger i året er ofte usikre barn som sliter med mange problemer. Det er opprivende for barnet å treffe bioforeldre, fordi barnet føler seg dratt mellom fosterforeldre og bioforeldre. Barnet lever under konstant usikkerhet om hvor det egentlig hører hjemme. De kan lure på om de en dag skal bo hos bioforeldre. Barn i denne situasjonen har det vondt og de vokser ofte opp som rotløse. Så vondt vil heldigvis ikke ts sitt barn.

Det er en annen sak når barnet er plassert i fosterhjem mot foreldrenes vilje, da er det forståelig at foreldrene vil treffe barnet så ofte som mulig. Likevel har barnet det vondt i en sånn drakamp.

Fosterforeldre kan adoptere barnet ja, men det er ikke alle fosterforeldre som vil det.

TS: Jeg synes du gjør det helt riktige. Når du vet at du er ute av stand til å ta deg av barnet (årsak har ingenting å si her) så er det bedre at du lar barnet vokse opp i en adoptivfamilie som kan gi det alt det trenger av omsorg og kjærlighet. Barnet får en mye tryggere oppvekst på den måten.

Det kan selvsagt hende at barnet føler seg sviktet når det som voksen finner ut at foreldrene var forlovet da det ble født og at det var en reell mulighet til å ha fått vokse opp med sine bioforeldre. Men å føle sårhet pga dette er en mye lettere bør å bære enn å ha vokst opp med usikkerheten som følger det å bo i fosterhjem.

Jeg er absolutt ingen motstander av fosterhjem, tvert imot. Jeg har vært fostermor selv. Men jeg vet at uansett hvor gode og omsorgsfulle fosterforeldrene er så blir tilværelsen ofte utrygg og opprivende for barn som aldri vet om de plutselig må flytte til bioforeldre, samtidig som de føler lojalitetskonflikt mellom fosterforeldre og bioforeldre. Jeg skulle ønske ingen barn trengte å bo i fosterhjem, men så lenge det faktisk er et stort behov for det så er det godt at det finnes engasjerte og omsorgsfulle fosterforeldre.

Konklusjonen er altså: Unngå å plassere barn i fosterhjem så langt det lar seg gjøre. Ikke fordi fosterforeldre er slemme, men fordi det å bo i fosterhjem ofte er preget av mye usikkerhet.

Jeg forstår jo hele prosessen med hvordan ungen kan føle seg mellom fosterforeldre og bio foreldrene sine, så det er derfor jeg vil adoptere ungen til en familie som vil ha den, for bestemt tid, ikke bare for en kort tid. En unge må jo selvsagt føle seg trygg og føle seg hjemme hos dem som er glad i ungen. Jeg håper bare at jeg får dette gjort sånn at ungen er på ett trygt sted hos noen som vil ha ungen, og hvor ungen kan vokse opp uten beskymringer.

[Gjest Anonymt]

Måtte bare svare her,selv om det kansje blir dobbelt post

Barnet vil ikke høre dette ,ikke før eventuelt barnet som da ikke er barn lengre,men voksen-Selv tar kontakt med bio foreldre.Tro du meg,alle tenklige tanker om grunner har da gått rundt i hodet på adoptivbarnet/personen. Hvorfor meg,var fødemor syk? Hvorfor ditt hvorfor datt. Når en da kansje,endelig får svar,så er det flere måter å forklare personen hvorfor valget ble adopsjon.

De fleste normale oppadgående folk ville vel ikke slengt fra seg ,at jeg ikke orka ha ei unge.

Synes TS skal gjøre slik det passer best ,det å beholde for å beholde og kanskje ende opp med en hel haug med vanskelige,hatfulle og vonde tanker til barnet.Da er det faktisk bedre for barnet at det kommer til personer som faktisk ønsker seg et barn.

Jeg setter all verdens pris på at folk som deg C-kjendis ser dette fra mitt synspunkt. Jeg gjør dette fordi dette er nødt til å bli gjort og jeg har også tenkt på spørsmålene ungen kan ha som voksen og hvis jeg blir spurt noen av spørsmålene så kommer jeg til å svare "vi ville bare ikke ha deg", det er jo grusomt svart. Ungen kommer til å forstå hvorfor ungen ble adoptert vekk og forhåpenligvis forstå dette.

[Gjest Anonymt]

Du skjønner vel ikke så mye du heller, dersom du baserer ditt syn på saken på ett sosialpornografisk tv-program. Tore på sporet og alle de programmene kan kanskje gi et inntrykk av at dette er viktig for alle adopterte, men i virkeligheten er det et mindretall som har dette behovet for å finne sine biologiske foreldre. Litt lesestoff: http://www.dagbladet.no/magasinet/2003/06/07/370565.html

Mye kan tyde på at behovet for å "finne røtter" er et skapt behov i samfunnet vi lever i, og at det forsterkes dersom man ser annerledes ut, mobbes eller havner i vonde situasjoner. De jeg kjenner som er adoptert har aldri ønsket å finne de biologiske foreldrene sine, fordi de har verdens beste foreldre i adoptivforeldrene sine.

Det er jo en bra ting at de har det bra og det er ting som dette som gjør det at i noen situasjoner så er det best å adoptere ungen vekk, for sitt eget beste.

[Gjest Anonymt]

Det er ikke sånn at man bare kan rekke opp hånden og si "jeg vil" også får man adoptere. Man må gjennom en søke- og godkjenningsprosess først. Det var det jeg mente. Altså at du kan være trygg på at barnet ditt kommer til mennesker som kan ta seg av det.

sånn sett ja skjønner jeg, det er derfor vil jeg vil starte med en gang så det blir fort gjort. Jeg har mange gode grunner til hvorfor jeg burde fått godkjent dette her og håper bare at systemet ser det og forstår meg/oss.

[AnonymBruker]

Jeg og forloveren min har bestemt å adoptere bort ungen så snart den blir født.

- Barne- og familiedepartementet

- Barnevernet

- Forliksrådet

- SLF

- Likestillingsdepartementet

- NAV

- Ditt lokale adopsjonskontor

[AnonymBruker]

Hei TS

Først vil jeg bare gi deg en god

Synst det er et modent valg du har tatt, det viser at du tenker på barnets beste.

Er du over eller under 18 år? Og hvor i landet bor du?

Sende alle gode tanker til deg

[Gjest Anonymt]

Hei TS

Først vil jeg bare gi deg en god

Synst det er et modent valg du har tatt, det viser at du tenker på barnets beste.

Er du over eller under 18 år? Og hvor i landet bor du?

Sende alle gode tanker til deg

Tusen takk.

Jeg er over 18 år, jeg er 21 og jeg bor i østfold, jeg har prøvd å finne mitt lokale adoptsjons kontor, men jeg finner den bare ikke og uansett hvor mye jeg søker får jeg bare opp artikler og utelandske sider.

[Sugerøret]

Prøv Fylkesmannen i Østfold ?

http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=5079

Eller sosialkontoret

Endret 3. mai 2011 av Kårky

[sunflower87]

all respekt til deg TS! Du har fått masse gode råd, og jeg har egentlig ikke mer å tilføye. Jeg vil bare gi deg en stor og si at det er et tøft valg du har tatt og det står det respekt av! Ikke hør på andre enn de som støtter dere i dette, for dette er deres valg alene og ingen andre har noe med det!

Jeg ønsker dere masse lykke til!

[Gjest Anonymt]

all respekt til deg TS! Du har fått masse gode råd, og jeg har egentlig ikke mer å tilføye. Jeg vil bare gi deg en stor og si at det er et tøft valg du har tatt og det står det respekt av! Ikke hør på andre enn de som støtter dere i dette, for dette er deres valg alene og ingen andre har noe med det!

Jeg ønsker dere masse lykke til!

Tusen hjertelig for støtten vi setter virkelig pris på dette :D

[Gjest Minimi]

Å adoptere bort barnet er en mye bedre løsning, for barnets skyld. Å plassere barnet i fosterhjem fordi man selv vil ha muligheten til å besøke barnet er egoistisk og lite gjennomtenkt. Det er slett ikke bra for barnet, som du ser ut til å tro.

Fosterbarn som har biologiske foreldre som de treffer en eller to ganger i året er ofte usikre barn som sliter med mange problemer. Det er opprivende for barnet å treffe bioforeldre, fordi barnet føler seg dratt mellom fosterforeldre og bioforeldre. Barnet lever under konstant usikkerhet om hvor det egentlig hører hjemme. De kan lure på om de en dag skal bo hos bioforeldre. Barn i denne situasjonen har det vondt og de vokser ofte opp som rotløse. Så vondt vil heldigvis ikke ts sitt barn.

Det er en annen sak når barnet er plassert i fosterhjem mot foreldrenes vilje, da er det forståelig at foreldrene vil treffe barnet så ofte som mulig. Likevel har barnet det vondt i en sånn drakamp.

Fosterforeldre kan adoptere barnet ja, men det er ikke alle fosterforeldre som vil det.

TS: Jeg synes du gjør det helt riktige. Når du vet at du er ute av stand til å ta deg av barnet (årsak har ingenting å si her) så er det bedre at du lar barnet vokse opp i en adoptivfamilie som kan gi det alt det trenger av omsorg og kjærlighet. Barnet får en mye tryggere oppvekst på den måten.

Det kan selvsagt hende at barnet føler seg sviktet når det som voksen finner ut at foreldrene var forlovet da det ble født og at det var en reell mulighet til å ha fått vokse opp med sine bioforeldre. Men å føle sårhet pga dette er en mye lettere bør å bære enn å ha vokst opp med usikkerheten som følger det å bo i fosterhjem.

Jeg er absolutt ingen motstander av fosterhjem, tvert imot. Jeg har vært fostermor selv. Men jeg vet at uansett hvor gode og omsorgsfulle fosterforeldrene er så blir tilværelsen ofte utrygg og opprivende for barn som aldri vet om de plutselig må flytte til bioforeldre, samtidig som de føler lojalitetskonflikt mellom fosterforeldre og bioforeldre. Jeg skulle ønske ingen barn trengte å bo i fosterhjem, men så lenge det faktisk er et stort behov for det så er det godt at det finnes engasjerte og omsorgsfulle fosterforeldre.

Konklusjonen er altså: Unngå å plassere barn i fosterhjem så langt det lar seg gjøre. Ikke fordi fosterforeldre er slemme, men fordi det å bo i fosterhjem ofte er preget av mye usikkerhet.

Jeg er enig i veldig mye du skriver, men reagerer litt på konklusjonen din. Når barn har en såpass dårlig omsorgssituasjon hos sine biologiske foreldre og plassering er eneste løsning, er faktisk fosterhjem det beste alternernativet! Dette er forsket på. Adopsjon er selsagt den beste løsningen, men innenlandsadopsjon er desverre sjeldent i Norge. Hvertfall barnevernsbarn (krever godkjenning av biologiske foreldre og barna er ofte såpass store og med så store problemer når de blir tatt vekk at det er få som vil adoptere de)

Adopsjon er bedre for barnet blant annet fordi de slipper uvisstheten og usikkerheten rundt fremtiden. Hvor lenge skal jeg bo her? Skal jeg hjem til mamma? Når? Hva skjer når jeg blir 18?

TS: Beklager avsporingen. Dette er et vanskelig valg, men det er deres. Jeg syns dere er tøffe som tar det valget! Respekt til dere for det. Kunne ønske det var flere som gjorde det.

Mange foreldre, uten forutsetninger til å kunne ta seg av et barn burde gi fra seg barnet før barnevernet kommer inn, når barnet er i skolealder. Da har ofte barnet utviklet store problemer, som vil følge det resten av livet. I tillegg opplever disse barna (som blir flyttet i fosterhjem etter noen år) et brudd, som for mange vil være svært traumatisk og lite heldig.

Forskning sier at barn som blir flyttet før 8 mnd har relativt gode sjanser til å klare seg fint. Jo tidligere, jo bedre

Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg er enig i veldig mye du skriver, men reagerer litt på konklusjonen din. Når barn har en såpass dårlig omsorgssituasjon hos sine biologiske foreldre og plassering er eneste løsning, er faktisk fosterhjem det beste alternernativet!

Helt enig. Og derfor skrev jeg altså at:

Unngå å plassere barn i fosterhjem så langt det lar seg gjøre. Ikke fordi fosterforeldre er slemme, men fordi det å bo i fosterhjem ofte er preget av mye usikkerhet.

[Gjest Anonymt]

Jeg er enig i veldig mye du skriver, men reagerer litt på konklusjonen din. Når barn har en såpass dårlig omsorgssituasjon hos sine biologiske foreldre og plassering er eneste løsning, er faktisk fosterhjem det beste alternernativet! Dette er forsket på. Adopsjon er selsagt den beste løsningen, men innenlandsadopsjon er desverre sjeldent i Norge. Hvertfall barnevernsbarn (krever godkjenning av biologiske foreldre og barna er ofte såpass store og med så store problemer når de blir tatt vekk at det er få som vil adoptere de)

Adopsjon er bedre for barnet blant annet fordi de slipper uvisstheten og usikkerheten rundt fremtiden. Hvor lenge skal jeg bo her? Skal jeg hjem til mamma? Når? Hva skjer når jeg blir 18?

TS: Beklager avsporingen. Dette er et vanskelig valg, men det er deres. Jeg syns dere er tøffe som tar det valget! Respekt til dere for det. Kunne ønske det var flere som gjorde det.

Mange foreldre, uten forutsetninger til å kunne ta seg av et barn burde gi fra seg barnet før barnevernet kommer inn, når barnet er i skolealder. Da har ofte barnet utviklet store problemer, som vil følge det resten av livet. I tillegg opplever disse barna (som blir flyttet i fosterhjem etter noen år) et brudd, som for mange vil være svært traumatisk og lite heldig.

Forskning sier at barn som blir flyttet før 8 mnd har relativt gode sjanser til å klare seg fint. Jo tidligere, jo bedre

Lykke til!

Det er jo forståelig at de får det bedre hos nye folk og jo tidligere jo bedre som du sier for da blir ungen vant med adoptivsforeldrene og det nye stedet uten å måtte anstrenge seg for mye til å bli vant til det.

Jeg skjønner jo at å være på ett fosterhjem er vanskelig, men hvis det er som må til inntil adopsjon kan gå så er jo det også bra for ungen mener jeg på.

Takk for at du forstår og støtter oss, vi setter pris på dette =)

[Gjest Ida]

Vet ikke om dette har blitt nevnt, men du kan ta abort i England fram til uke 24.