Hvor kan jeg bortadoptere?

[AnonymBruker]

det kan hun/han ikke.For de må undertegne et papir hvor de fraskriver seg alle rettigheter til barnet OG at de ikke får lov til å kontakte barnet.De vil heller ikke få vite hvor barnet blir adoptert bort,navn osv. Alt blir holdt hemmelig,kun barnet når det fyller 18år vil ha tilgang på sin mappe.

Til deres som vil adoptere bort, ikke glem at oppe i alt dette,finnes det et barn som en dag vil bli voksen.Dette barnet vil da mest sansynlig lete /ønske å vite hvem som er barnets biologiske foreldre og

mulig grunn til adopsjon.Alle barn har KRAV på å få vite hvem som er deres biologiske foreldre,ref.FN's barnekonversjon ....

Hva enn som er grunn til adopsjonen,være ærlig overfor deg selv og overfor grunnen til dette.Og ikke minst ,det kan hende at om 19-20-32 år at det kommer et brev fra en person som ønsker kontakt.Slik at du/dere ikke får sjokk en dag.

http://www.bufetat.no/adopsjon/bortadopsjon/

http://www.barnasrett.no/Nyttig/fns_konvensjon_om_barnets_rettig.htm

http://www.lovdata.no/all/nl-19860228-008.html

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/adopsjon/forarbeider-til-adopsjonsloven.html?id=415004

Dette er veldig viktig og håper dere har tenkt gjennom dette.

En dag så kan dette barnet stå på døra og dere har fått tre "nye" barn og kanskje barnebarn........

Det kan nok bli ganske sårt for alle sammen.

Hvorfor fikk de lov å bo her, men ikke jeg, hadde jeg tenkt hvertfall.

[Gjest Gjest]

tror du bør se noen episoder av sporløs.et savn vil du altid føle og dette sjønner du desverre ikkje enda.masse lykke til.

[Sugerøret]

tror du bør se noen episoder av sporløs.et savn vil du altid føle og dette sjønner du desverre ikkje enda.masse lykke til.

Ikke alle adopsjoner eller adopterte ønsker å oppsøke sine biologiske foreldre.

Tror mange barn har fått det bedre av å bli adoptert bort,enn å bli beholdt av folk som ikke ønsker barnet.Barnet vil da bli preget av det.

At en får som adoptert beskjed som voksen ,at dine bio foreldre ikke ønsket deg,Er tøft.Men heller sannheten enn blanke løgner og falske følelser.

mange har hatt et flott liv hos sine foreldre (adoptiv.) og for mange var det eneste riktige løsningen.

Men ingen kan garanter for noen ting.Ikke engang de som beholder et først uønsket barn.Selv barn som har foreldre som aldri har tenkt tanken på å adoptere bort,kan mislike sitt barn,eller at barnet misliker sine foreldre.

[Gjest Anonymt]

Ta kontakt med Amathea. De kan gi deg konkret veiledning.

Og hva du enn gjør, så finn ikke på å si til barnet at det er uønsket. Så grusom tror jeg ikke du er.

Jeg tror bare du er i en fortvilt situasjon der du ikke ønsket å bli forelder. Da er amathea et sted å henvende seg, for å få vite hva du skal gjøre videre.Det er deres hovedoppgave.

Lykke til.

Jeg har ingen planer om å fortelle ungen om at jeg ikke vil ha den, men jeg kan bare ikke. Å beholde ungen blir bare skapt problemmer for meg, og det er både økonomisk og familie messig. Jeg er ikke en grusom person, men jeg vet selv når jeg ikke er i stand til å gjøre noe saken og jeg vil heller ikke at ungen skal vokse opp med noen som ikke kan ta vare på den. Derfor gjør jeg dette her.

[Gjest Anonymt]

Ta kontakt med bufdir. Det er dei som jobbar med slikt.

Her kan du lese litt om adopsjon ved samtykkje: http://www.bufetat.no/adopsjon/bortadopsjon/

Jeg har prøvd å kontakte dem for mange uker siden, men jeg har ikke fått noen svar fra dem. Derfor var min eneste sjanse å skrive her.

[Gjest Anonymt]

Herregud, hvorfor vil dere ikke ha ungen? Dere er forlovet....

Har dere planer om unger i fremtiden da? De er velkomne, men ikke denne. Moro for den å få vite....

Det er mange grunner til hvorfor vi ikke bør ha ungen en gang, pluss mange personlige grunner. Og nei vi har abselutt ingen planer om å få noen unger i fremtiden.

Det beste for oss alle og ungen hadde vært å bortadoptere den. Jeg har en kompis som har blitt adoptert og han kjenner til sine biologiske foreldrer, men han er lykkelig hos sine adoptivs foreldrer, så å adoptere en unge vekk kan være bra for alle partner noen ganger.

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å kontakte dem for mange uker siden, men jeg har ikke fått noen svar fra dem. Derfor var min eneste sjanse å skrive her.

Du må ringe, ikke bare sende brev/mail.

Alternativt kan du ta kontakt med barnevernet.

[Gjest Anonymt]

Det er et voksent valg du tar tar ts.

Å adoptere bort et barn du vet du ikke kan ta godt nok vare på er et uttrykk for klokhet og kjærlighet.

Det er en vond situasjon dere er i nå. Jeg vil gi deg en stor

Jeg setter pris på det, jeg er ikke en fæl person, men det er jo bedre for ungen å være med en familie der hvor han/hun blir satt pris på. og jeg vet at ungen kommer det til å få det bedre hos noen andre enn oss.

[kokkosmamma]

Maner du dette alvorlig??

Noe så grusomt å gjøre mot et barn, som å si at derfor vil jeg ikke ha deg! Det vil jo ødelegge sjelen tli barnet fullstendig!

Jeg velger å ikke ta deg alvorlig, for dette kan du virkelig ikke mene. Skrekkelig.

TS vil garantert det beste for sitt barn, noe som IKKE er det samme som ikke ville ha ungen sin.

Ærlig talt!

mente: forklart barnet hvorfor mor følte noen andre kunne ta seg bedere av barnet, ærlighet varer lengst, men mente ikke att man skal si til barnett det ikke var ønskett...

[Gjest Anonymt]

Hvor nøye har du egentlig tenkt på dette? Hva om du angrer som en gal om noen år? Vil du da prøve å ta barnet bort fra hjemmet det har vokst opp i?

tro meg jeg har aldri i hele mitt liv vært så sikker på ett valg som jeg nå. Jeg kommer ikke til å angre, jeg er ikke en barne person og heller ikke forloveren min. Vi vil gjøre dette for ungens beste og for oss.

[Personlig12]

Siden du allerede er 5 mnd på vei bør du søke hjelp så fort som mulig. Kan ikke helsesøster/fastlegen din hjelpe deg med noe? Du har jo fått mange gode råd her, håper noen av de er til hjelp for dere.

Det verste vil vel være at du sitter der den dagen barnet blir født og føler at du ikke har fått skikkelig hjelp. Tenker at dette er en prosess dere skal gjennom og det vil sikkert være tøft for deg uansett.

Kanskje en psykolog, for å kunne takle dette på en god måte? En ting er jo å bestemme seg for det, en annen ting er å føde barnet å aldri ha muligheten til å se det igjen.

Ta godt var på deg selv, håper du får hjelp så fort som mulig slik at det blir lettere for deg etterpå. Ønsker barnet alt godt

[Gjest Anonymt]

så fordi man er forlovet så burde man beholde barnet?

Det er ikke sikkert de vil ha barn i fremtiden heller. Kanskje en av dem er alvorlig syke og ikke klarer å ta vare på et barn, kanskje de ikke har økonomi til å ta vare på et barn, kanskje de rett og slett ikke vil ha barn.

Slike kommentarer du kommer med her er totalt unødvendige når dette er en sak du vet veldig lite om.

Jeg setter pris på at forsvarer meg Consensio, og det er jo mange grunner til hvorfor vi ikke vil ha ungen, det er ikke bare fordi vi ikke vil ha den, for det er jo egoistisk og ufornuftig.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at hvis man først bestemmer seg for å adoptere bort barnet sitt, så skal man vite at det er en drøy prosess for å få lov til å adoptere barn i Norge. De som er så heldige at de får adoptere TS sitt barn, er mennesker som har vært gjennom en prosess, de er veldig klare til å bli foreldre og de har fått god kunnskap om hva det vil si å adoptere. Jeg syns derfor at du, TS skal slå deg til ro med at barnet kommer til å komme til gode folk som kommer til å gi gode svar på alle spørsmål.

Klem til deg og lykke til!

[Gjest Anonymt]

Jeg kan aldri få barn og skulle gjerne adoptert et barn. Det er mange som er som meg, derfor så tror jeg ikke du skal være redd for at ungen ikke kommer til et godt hjem.

Jeg er ikke noe i tvil om at ungen kommer i gode hender hos en ny familie, og det burde jo ikke være så vanskelig å adoptere ungen vekk siden mange folk ønsker å adoptere.

[Gjest Anonymt]

Dersom du ønsker å adoptere bort barnbet ditt rett etter fødsel må du ta kontakt med enten amathea eller bufetat. Det som da vil skje er at de etter avtale med deg henter barnet på barsel og plasserer det i et beredskapshjem i to mnd. Dette er for at dere som foreldre skal ha to mnd på å bestemme dere for om dette er det dere virkelig ønsker. Dere vil også få veiledning/samtaler underveis slik at de er sikre på deres valg før barnet blir adoptert bort. Dere har rett til å besøke barnet og ønske det tilbake mens det er i beredskapshjem. Etter de to mnd / når barnet er adoptert bort vil dere ikke ha rettigheter til det lenger. Dere vil heller ikke kunne vite hvem som har adoptert det.

Kom over dette svaret da jeg for en tid tilbake leste en annen tråd på et forum om ei som hadde adoptert bort barnet sitt. kan desverre ikke finne den tråden igjen, og der stod det mye du sikkert ville hatt nytte av å lese. Prøv å google "adoptere bort babyen min" Så kanskje du finner den tråden Lykke til

Jeg vet alt dette fra før av, og setter pris på hjelpen. Jeg har lest den tråden før jeg la ut denne linken fordi jeg hakke fått noe svar fra bufetaten, og nå har jeg kontaktet Amathea og håper at jeg får svar fra dem.

[Sugerøret]

Du kan ringe Amathea på 815 32 005 . Dette tatt fra deres sider

Eller du kan ringe Bufetat : Telefon: 466 15 000

hentet fra deres sider

"Samtykke til adopsjon

Samtykke til adopsjon kan gis tidligst når barnet er 2 måneder gammelt. Biologisk mor/foreldrene kan bestemme seg for å ta barnet til seg helt frem til adopsjonsbevilling er gitt. Dersom barnet er plassert i beredskapshjem, har biologisk mor/foreldrene i dette tidsrommet mulighet til å besøke barnet, og kan også bestemme seg for å ta barnet til seg før de 2 månedene har gått. "

Du har tid,men du burde for din egen del,starte prosessen nå.Dette er tøft fysisk og psykisk.Du trenger mye støtte og ikke minst folk rundt deg som kan gi de rette rådene i følge lover osv.

Ingen her kan si at du velger feil,dette er ditt liv og dine valg (med sambo)

[AnonymBruker]

Uff, så grusomt. hvorfor vill du adoptere bort? du kan jo kontakte barnevernet? jeg har selv ett barn i fosterhjem. det er mulig att om du plassere det i fosterhjem, så har barnet i det minste rett og bli litt kjent med deg, en gang i året eller to ville jeg gjort for barnets del, latt det vite hvorfor du ikke vill ha det. fosterforeldre kan også adoptere barnet.

Å adoptere bort barnet er en mye bedre løsning, for barnets skyld. Å plassere barnet i fosterhjem fordi man selv vil ha muligheten til å besøke barnet er egoistisk og lite gjennomtenkt. Det er slett ikke bra for barnet, som du ser ut til å tro.

Fosterbarn som har biologiske foreldre som de treffer en eller to ganger i året er ofte usikre barn som sliter med mange problemer. Det er opprivende for barnet å treffe bioforeldre, fordi barnet føler seg dratt mellom fosterforeldre og bioforeldre. Barnet lever under konstant usikkerhet om hvor det egentlig hører hjemme. De kan lure på om de en dag skal bo hos bioforeldre. Barn i denne situasjonen har det vondt og de vokser ofte opp som rotløse. Så vondt vil heldigvis ikke ts sitt barn.

Det er en annen sak når barnet er plassert i fosterhjem mot foreldrenes vilje, da er det forståelig at foreldrene vil treffe barnet så ofte som mulig. Likevel har barnet det vondt i en sånn drakamp.

Fosterforeldre kan adoptere barnet ja, men det er ikke alle fosterforeldre som vil det.

TS: Jeg synes du gjør det helt riktige. Når du vet at du er ute av stand til å ta deg av barnet (årsak har ingenting å si her) så er det bedre at du lar barnet vokse opp i en adoptivfamilie som kan gi det alt det trenger av omsorg og kjærlighet. Barnet får en mye tryggere oppvekst på den måten.

Det kan selvsagt hende at barnet føler seg sviktet når det som voksen finner ut at foreldrene var forlovet da det ble født og at det var en reell mulighet til å ha fått vokse opp med sine bioforeldre. Men å føle sårhet pga dette er en mye lettere bør å bære enn å ha vokst opp med usikkerheten som følger det å bo i fosterhjem.

Jeg er absolutt ingen motstander av fosterhjem, tvert imot. Jeg har vært fostermor selv. Men jeg vet at uansett hvor gode og omsorgsfulle fosterforeldrene er så blir tilværelsen ofte utrygg og opprivende for barn som aldri vet om de plutselig må flytte til bioforeldre, samtidig som de føler lojalitetskonflikt mellom fosterforeldre og bioforeldre. Jeg skulle ønske ingen barn trengte å bo i fosterhjem, men så lenge det faktisk er et stort behov for det så er det godt at det finnes engasjerte og omsorgsfulle fosterforeldre.

Konklusjonen er altså: Unngå å plassere barn i fosterhjem så langt det lar seg gjøre. Ikke fordi fosterforeldre er slemme, men fordi det å bo i fosterhjem ofte er preget av mye usikkerhet.

[Gjest Anonymt]

det kan hun/han ikke.For de må undertegne et papir hvor de fraskriver seg alle rettigheter til barnet OG at de ikke får lov til å kontakte barnet.De vil heller ikke få vite hvor barnet blir adoptert bort,navn osv. Alt blir holdt hemmelig,kun barnet når det fyller 18år vil ha tilgang på sin mappe.

Til deres som vil adoptere bort, ikke glem at oppe i alt dette,finnes det et barn som en dag vil bli voksen.Dette barnet vil da mest sansynlig lete /ønske å vite hvem som er barnets biologiske foreldre og

mulig grunn til adopsjon.Alle barn har KRAV på å få vite hvem som er deres biologiske foreldre,ref.FN's barnekonversjon ....

Hva enn som er grunn til adopsjonen,være ærlig overfor deg selv og overfor grunnen til dette.Og ikke minst ,det kan hende at om 19-20-32 år at det kommer et brev fra en person som ønsker kontakt.Slik at du/dere ikke får sjokk en dag.

http://www.bufetat.no/adopsjon/bortadopsjon/

http://www.barnasrett.no/Nyttig/fns_konvensjon_om_barnets_rettig.htm

http://www.lovdata.no/all/nl-19860228-008.html

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/adopsjon/forarbeider-til-adopsjonsloven.html?id=415004

Jeg er fult klar over dette og jeg tviler ikke på at barnet vil kontakte meg eller faren om mange år, men som jeg har sagt til alle andre her så har barnet det bedre hos andre enn seg selv og det tror jeg selv ungen kommer til å forstå, hvis ungen ikke prøver å kontakte oss så er det like greit også for det er jo for ungens beste.

[kokkosmamma]

Maner du dette alvorlig??

Noe så grusomt å gjøre mot et barn, som å si at derfor vil jeg ikke ha deg! Det vil jo ødelegge sjelen tli barnet fullstendig!

Jeg velger å ikke ta deg alvorlig, for dette kan du virkelig ikke mene. Skrekkelig.

TS vil garantert det beste for sitt barn, noe som IKKE er det samme som ikke ville ha ungen sin.

Ærlig talt!

[Sugerøret]

Maner du dette alvorlig??

Noe så grusomt å gjøre mot et barn, som å si at derfor vil jeg ikke ha deg! Det vil jo ødelegge sjelen tli barnet fullstendig!

Jeg velger å ikke ta deg alvorlig, for dette kan du virkelig ikke mene. Skrekkelig.

TS vil garantert det beste for sitt barn, noe som IKKE er det samme som ikke ville ha ungen sin.

Ærlig talt!

Måtte bare svare her,selv om det kansje blir dobbelt post

Barnet vil ikke høre dette ,ikke før eventuelt barnet som da ikke er barn lengre,men voksen-Selv tar kontakt med bio foreldre.Tro du meg,alle tenklige tanker om grunner har da gått rundt i hodet på adoptivbarnet/personen. Hvorfor meg,var fødemor syk? Hvorfor ditt hvorfor datt. Når en da kansje,endelig får svar,så er det flere måter å forklare personen hvorfor valget ble adopsjon.

De fleste normale oppadgående folk ville vel ikke slengt fra seg ,at jeg ikke orka ha ei unge.

Synes TS skal gjøre slik det passer best ,det å beholde for å beholde og kanskje ende opp med en hel haug med vanskelige,hatfulle og vonde tanker til barnet.Da er det faktisk bedre for barnet at det kommer til personer som faktisk ønsker seg et barn.