Tara II

[Klematis]

Snikleser står frem!

Må bare få kommentere den fantastiske julebrevparodien din! Er faktisk noen (langt uti) familien min som skriver sånne brev, bare helt uten snert. Altså kun oppramsing av alt det fæle som har skjedd i året som gikk. Men det blir nå som regel julens underholdning uansett da

Alt julesnakket her fikk nesten meg, som et skikkelig ujulete menneske, til å glede meg til jul også!

Endret 26. oktober 2011 av Klematis

[Gjest Miss O'Hara]

Velkommen, Klematis Så hyggelig med sniklesere!

Oh God, det finnes vel de som ser verden slik på ramme alvor også... det kan fort bli slitsomt, også for omgivelsene

Får ikke helt tak i jobben for tiden, men det går vel over. Jobber delvis prosjektbasert, og da kan det plutselig komme slike dager i et tomrom hvor det ikke skjer noen ting, før det plutselig blir veldig travelt igjen. Veldig passende med en rolig dag denne uken, i hvert fall.

Elsker mørke morgener. Dråpene glitrer på frontruta, foran mørket der ute, blanke veier og skinnende biler, pludring på radioen, lukten av morgenkaffe i lokalene på jobb.

Jeg sover som en stein for tiden. Fullstendig. Dypt og godt, det er helt fantastisk. Jeg sover meg gjennom snorking og har sluttet å løpe opp fire ganger hver natt for å tisse slik jeg gjorde en periode - holdt på å bli sinnsyk. Nå sover jeg gjennom det som regel, og hvis jeg må opp, sovner jeg med én gang igjen Slik har jeg ikke hatt det på mange år, antagelig før jeg fikk barn. Ingen tvil om hvilken effekt det har, god søvn. Våkner rett før dagslyslampa, og kjenner at kroppen og hodet er ferdig med å sove for natten. Gull!

Der ramlet planene for slutten av uken på plass. Good. Har hengt i løse luften en stund nå, det blir jeg veldig lite optimalt fungerende av sånn jobbmessig Nå har jeg en plan denne uken og de to neste, og det føles ryddig og bra. Til verket!

[pøbelsara]

Fantastisk julebrev!

Forøvrig kan jeg melde at jeg også liker regnvåte, mørke morgener. Også lurer jeg på hvordan i all verden man kan bli helt fullstendig utslitt av å sitte på rompa (rumpa?) hele dagen og høre på diverse høye damer og herrer snakke om prioriteringer og kvalitet i helsetjenesten.

[Tornerosa]

Fabelaktig julebrev!

Jeg får et par slike glansbildejulebrev hvert år. Ikke måte på hvordan englene synger i kor, og det hele året.

(Herregud, skjønner ingen at Dag er en genial serie?! Jeeezes...)

Åjo, jeg har sikret meg sesong 1 i bokhylla og går ikke glipp av en eneste episode av sesong 2!

[Gjest Miss O'Hara]

Gudd mårning, jenter Det er bekmørkt ute og pøser ned Ikke ett snøfnugg i mils omkrets, bare skinnende svarte veier, lyden av dekk på våt asfalt og drypping på takene O lykke!

Åsså er det fredag

Skal prøve å være effektiv i dag, for det er de beste dagene, dagene man får tilbakelagt noe. Åsså er det fredag!

Jeg skal bare...

[Gjest Miss O'Hara]

Loverboy (for de innvidde, fra flere år tilbake) har lagt meg til som venn på FB. Gift og pappa nå. Vi har plutselig felles kjente sånn veldig i nærheten (man kommer ikke unna her nede). Altså, ikke at det gjør noe i dette tilfellet, det rører seg ikke annet enn enn liten fliremuskel, men det er litt typisk provinsen. Samme felles kjente vi har, har en søster som nå er gift med en jeg kort datet for mange år tilbake og dumpet, og han var vonbroten i et par år etterpå. Vi er venner nå, da men det er snodig å tenke på.

Når jeg ser gjennom lista mi på FB, jeg gjør det jevnlig og sletter litt her og der, blir det som en revy med alle nyanser av følelser (eller mangel på). Noen ganger glede, noen ganger vemod, noen ganger frustrasjon, noen ganger nostalgi, noen ganger en ørliten dæsj bitterhet eller irritasjon, noen ganger sorg. Rart at det er så mange mennesker innom livet, sånn over tid. Jeg sletter 5-10 stk med ujevne mellomrom, men det er tilsig innimellom slaga, og det er alle mulige slags varianter av beskjentskap. De nye listene funker fint, der kan man legge bekjente, venner, familie i ulike lister.

Som dette siste, Loverboy, et viktig og uviktig kapittel på akkurat samme tid - uviktig som person, men viktig for noe jeg lærte den gangen. Han lærte meg å le igjen etter å ha opplevd overgrep og ekstremt dårlig behandling. Han lærte meg noe om å ha det gøy, og han lærte meg en annen måte å se meg selv på, blant annet som jente. Sånt skal man jo alldeles ikke kimse av, selv om han som person er noe av det fjerneste jeg kan tenke meg på enkelte områder og veldig langt unna noe jeg kunne levd sammen med. Hadde sin verdi de månedene det varte. Lærerikt. Sammen med han var jeg løssluppen, enkel, lo fantastisk mye, det var som å ta en pille med glemme-medisin hver gang jeg gjemte meg i ungkarshulen hans, da var jeg ikke mamma, datter, eks, ingenting, jeg var bare meg, og jeg funket som bare rakkern.

Så han skal få sin plass der, og jeg skal gå gjennom lista mi en gang til, og jeg skal stoppe her og der hvor det er en liten bismak, og så skal jeg hente frem noe godt som kom ut av akkurat den forbindelsen. Noe må det ha vært siden de er på lista, det kan ikke ha vært ensidig negativt. Jeg skal plukke ut learning value av det som har vært, skrive meg et notat bak øret hvilken brikke de la ned i puslespillet, og tenke at de bidro.

Mosaikk. Ikke strømlinjeformet, enkelt, pregløst, men mosaikk. En del mørke biter, noen få ekstremt lysende, resten av blanding av alle slags farger. Jeg vet hva som har vært, og vet ingenting om hvordan mosaikken min vil se ut om fem, ti, tjue år. Best å lete etter de lysende bitene, da

[Oktavia]

Er det ikke sånn livet er, mennekser og erfaringer former oss på veien? Både gode og dårlige erfaringer har betydning, noen burde man vært foruten, men allikevel. Sånn sett er fb ganske fascinerende, får meg til å huske ting jeg hadde glemt, og gjør at jeg har fått kontakt med mennesker jeg satte stor pris på tidligere og som fortsatt er verdt å ta vare på. Særlig for meg som har flyttet mye rundt!

Ha en fin helg, Miss

[Tornerosa]

Er det ikke sånn livet er, mennekser og erfaringer former oss på veien? Både gode og dårlige erfaringer har betydning, noen burde man vært foruten, men allikevel. Sånn sett er fb ganske fascinerende, får meg til å huske ting jeg hadde glemt, og gjør at jeg har fått kontakt med mennesker jeg satte stor pris på tidligere og som fortsatt er verdt å ta vare på. Særlig for meg som har flyttet mye rundt!

Ha en fin helg, Miss

Jah, det skal jeg love at de gjør, menn-eksene.

[Gjest Miss O'Hara]

Fy f... for et døgn men nå er jeg i vater igjen. Gud, som jeg hater hormoner

Temperaturene ligger fortsatt på tosifret antall varmegrader, og i natt har jeg svettet skikkelig. Helt feil med vinterdyne nå, men hvem kunne vite vi skulle få vår et stykke ut i november? Ikke meldt noe kaldere på det jeg kan se.

Planer hver helg frem til jul nå, og julens planer er dessuten under vurdering. Kanskje det ikke blir hjemmejul likevel, who knows. "Vi gjør som du har lyst til, elskling," sier Mr. Butler og overlater det hele til meg. Da har jeg litt å pusle med, når jeg skal legge kabalen

Det finnes enkelte ting jeg bruker altfor mye tid på, som for eksempel finne ut av ting som andre tar som en selvfølge. Det kommer som direkte følge av tidligere nødvendige skills for overlevelse, men blir bare slitsomt nå, når jeg egentlig burde slappe av mer. Det finnes en hel rekke ting jeg ikke burde gidde å bry hjernen min med. Rart det skal være så vanskelig å skru av.

Leser meg bort om dagen, det er deilig. Men vi har ikke plass til flere bøker hjemme... jeg har allerede halvparten av bøkene mine stående på et lager, og nå er hyllene i stua fylt i to rader, jeg kan ikke komme hjem med flere så derfor burde jeg skaffe meg et lesebrett, tenker jeg. I tillegg til innsparingen (på sikt ) så er det jo ultrapraktisk når man leser mye - ha med seg overalt, tar ikke plass. Det ble oppfunnet for sånne som meg; med plassmangel og uslukkelig leselyst. Jeg tror det blir min julegave i år. Det, og PT. Treningsturene mine går bra, men foten som jeg skadet er fortsatt vond og stiv, så jeg får ikke noen intensitet å snakkeom. For hjertet er vel all aktivitet bra uansett, men jeg kommer liksom ingen vei med vektmålet.

Noen ganger blir jeg ordentlig lei. Man skal ikke spise sukker, eller andre karbs, man skal ikke spise hvetemel og stivelse, man skal ikke spise rødt kjøtt, og være påpasselig med typen fisk. Man skal ikke ha noe særlig meieriprodukter. Gulrøtter og frukt er det mye sukker i. Det skal være økologisk, fair trade, bærekraftig, variert og når alle disse hensynene er tatt skal man for all del huske å glede seg over måltidene.

Jeg orker ikke mer... jeg orker ikke å føle meg som dritt hver gang jeg putter noe i munnen. Jeg er ute av stand til å putte noe i munnen uten å analysere innholdet. Jeg har slanket meg siden jeg var femten år. Det er 21 år med et dårlig forhold til mat. Ikke rart mat til slutt ble selvmedisinering i stedet. Det er noen år siden nå, og jeg har det heldigvis ikke slik lenger, men kiloene ble liksom værende. Kontoryrket gjør meg ikke akkurat noen tjenester heller.

Mr. Butler og jeg har motsatt problemstilling. Han er i aktivitet hele dagen, men liker for godt helt feil type mat. Jeg liker sunn mat og kan spise lite, men sitter på **** hele dagen. Dette er en rimelig slitsom kombinasjon for å skulle gjøre endringer sammen - lykke til med å innføre mitt kosthold hjemme, og lykke til med å få mannen ut av sofaen om kvelden når han har vært på beina 8-12 timer

Velvel. Bekymringsnivået mitt er perverst mht dette. Jeg er ganske sikker på det utgjør minst fem av mine femten overflødige kilo. Faktisk er det flere overflødige kilo hvis jeg skal følge enkelte siders råd, men det er tull fra ende til annen, jeg vet jo hvordan jeg ville sett ut om jeg hadde gått ned 25 kilo - ikke bra (har bilder av det. Ikke bra.). Så hvis det er sunt å være i aktivitet og spise lurt, så får jeg gjøre det, og heller lande på et antall kilo deretter, og drite i tabellene og "ekspertene". Jeg ORKER IKKE MER, jeg mener det, jeg kan ikke lenger gå i en matbutikk uten å være selvbevisst på hva som er i kurven, jeg kan ikke sitte på restaurant uten bismak, jeg kan ikke kose meg på lørdagene uten dårlig samvittighet.

Det skakke være sånn, det er jeg helt sikker på. Gud har ikke ment vi skal være SÅ bekymret. Pokker heller

Så. Julegave til meg selv. Lesebrett og PT.

I dag gleder jeg meg til turen min, det er duskregn elsker duskregn. Jeg synes mørket er skummelt, men... face your fears? Det blir pest eller kolera, ikke sant, for sosialangsttendensene mine hindrer meg i å orke treningssenteret - dessuten er det mye bedre med frisk luft og skog - så jeg har valget. Da må jeg fikse mørket. Ikke enkelt i disse voldtektstider, men jeg må prøve å velge trygge steder med mye folk og kanskje få selskap på veien. Lufteturen etter jobb er uvurderlig for hodet mitt.

Jeg holder julestemningen min nede, jeg bare dyrker den i hemmelighet jeg tenker på julegardinene, jeg tenker på gaven vi fikk i fjor som skal sitte i treet (tidenes gave. Helt uovertruffen. Omtenksom venninne som er helt rå på å plukke opp gaveidéer ut fra hvordan folk er. Dødsmisunnelig på den evnen.), på røde lys overalt, på røkelse, på peis og glühwein og...

Har lurt på å begynne på gavene, for å fordele litt kostnader og ligge litt i forkant. Sant å si så har jeg to gaver allerede, og gavelista er ferdig men jeg må bestille julekort. Eller kjøpe til å lage. Tror det er ca 25 på lista, så det er ikke så mange, vi har ikke hatt tradisjon for å utveksle julekort i den nærmeste kretsen, det er mer blitt venninner som bor langt unna.

Bursdagsgave til Mr. Butler prøver jeg å finne ut av. Det er ganske vanskelig

[Oktavia]

Skeptisk til lesebrett, men jeg ser jo hvor praktisk det kan være. Lettere å bære på enn bøker også, kanskje?

[Gjest Miss O'Hara]

Ja, jeg var også skeptisk, er veldig bibliotekmenneske og liker lukten og følelsen av bøker men jeg antar den praktiske siden av meg er enda sterkere, for jo mer jeg tenker på det, jo mer genialt virker det Jeg synes det er koselig med hyllemeter på hyllemeter med bøker og liker å omgi meg med dem, men både prisen på bøker i Norge og plassmangel gjør at det begrenser seg. Jeg liker å eie bøkene mine, absolutt, men samtidig er det noe besnærende med tanken på å faktisk kunne bære med seg hele biblioteket sitt Tenk det da! I vesken! Der ligger alt jeg trenger. Når som helst, hvor som helst. Og bøkene jeg kjøper kan leses på iPhone'n min også, så hvis jeg av en eller annen grunn ikke kan ha med lesebrettet kan jeg i bil, på t-bane (...), på ferie, et venteværelse, hvor som helst jeg kjeder meg eller må vente på noe, flippe opp telefonen og lese noen sider i boka jeg holder på med

Luftet det for Mr. Butler i går, og han sukket først, for han trodde det var iPad eller liknende og kostet 5-6000. Da jeg sa prisen sa han bare "men da er det vel ikke så mye å lure på?" På bokpriser alene vil den spares inn på ti bøker, tenker jeg...

Kjøper selvfølgelig det som passer meg, men jeg synes større innkjøp burde luftes. Vi har jo et felles prosjekt på ferier og alle slike ting. Vi gir hverandre bursdaggaver, men julegaver dropper vi til fordel for en reise kommende år. Funker for oss, for vi synes julen er et mas hva gaver angår. Gaver er for barna.

Så var det å finne ut hvilken variant man skal ha, da langtidsprosjekt... Det lukter fort nyåret før jeg får somlet meg videre med det prosjektet, nå er hver helg frem til jul booket med et eller annet av smått og stort.

Nå er det november, også, så det begynner å bli mer stuerent å glede seg til jul Fra nå av går det gruelig fort, rett og slett. Med førstkommende helg som en relativt rolig en (er bedt på champagneaften på Bagatelle med venninne, men det utgår akkurat nå. Snufs.), neste helg fullt hus, neste helg der igjen fullt hus, neste helg der igjen julemarked i europeisk by - og så er vi i desember, som går fort. Uæææ Før jeg vet ordet av det står jeg med nyttårsmelankolien min og ser tilbake på året, mens det nye ligger ubrukt foran meg med ukjente twists and turns.

Best å fylle dagene med gode følelser, bra folk og hyggelige ting, for en vet ikke når det dukker opp noe annet. Jeg er helt klart enormt god på det på akkurat denne tiden av året, jeg nyter denne tiden opp mot jul. Jeg burde videreføre patenten på resten av året, finne noe tilsvarende positivt å dyrke for de andre årstidene. Hm...

Vel. Jobbe litt, kanskje. Prosjektbasert innebærer noen hektiske dager og noen rolige, nå har jeg to rolige. Deilig det også innimellom. Mer overskudd på hjemmebane huset er strøkent, og jeg har kuppet tilbake kjøkkenet og sjefingen over matlaging og handling. Trenger noe å drive med, kan like gjerne gjøre det hjemme. Rette sesongen for inneaktiviteter, og jeg blir helt smårar hvis det er for mye rot og styr hjemme.

[Gjest Miss O'Hara]

Kjøpt

Kan ikke huske jeg har vært så excited for noe siden... jeg vet ikke når

Har virkelig undervurdert virkningen av å drive med noe jeg liker. Jeg finner igjen lesegleden min, og med den ramler visst mer av gamle meg inn også. Kult

Jeg vet jeg burde gå Birken eller bake cupcakes eller ta tre mastergrader eller vinne en Nobelpris eller noe, men jeg orker bare ikke, jeg vil bare være meg. Low key, drit kjedelig, ordinært, glemt når jeg dør. Fine by me. Alt jeg vil er å lese.

[Klematis]

Og jeg vil bare strikke! Tror jeg må lære av deg og bare gjøre det jeg liker uten å ha dårlig samvittighet for at jeg burde like andre ting.

[Gjest Miss O'Hara]

Det gir iallfall uventet stor tilfredsstillelse å gjøre noe for seg selv.

Dette er banalt, og alle andre i verden har oppdaget det for lenge siden (siden Sokrates, ca) og det er skrevet tusen bøker om det, men what can I say - I've been elsewhere... Jeg har funnet en ny innfallsvinkel til min egen hverdag. Det er et par uker siden nå, men endringer skjer som kjent ikke over natten, akkurat. Det bare viser seg sånn plutselig, når det har gått seg til litt.

Sakte, men sikkert har noe snudd, og jeg har begynt å kjenne på hva som gjør meg glad. Meg. Mememe. Me, myself and I. Som for eksempel dette med bøkene. Og sannheten er, enkelt nok, at å snu spiraler er vanskelig, men det første skrittet er alltid vanskeligst, liten tue kan velte stort lass, osv osv - snøballen ruller seg større, sommerfugleffekten, jeg vet ikke hva, men små ting kan ha stor betydning, og akkurat nå kjennes det ut som om jeg har foretatt det første innskuddet på riktig konto, og nå skal det bare stå der og vokse. Langt inn i fremtiden, håper jeg Renta på den kontoen var overraskende høy, gir uttelling på kun små innskudd, og føles verdt å spare på. Overraskende enkelt, selv om inngangsbilletten var dyr. Schwindyr

En kamerat som opprinnelig, for flere år siden, anbefalte mitt nye innkjøp, guider meg rundt i cyberspace med jevne mellomrom og prøve å åpne verden for meg. Litt stykkevis og delt hiver jeg meg på. Nå er vi her - for ikke nok med at man kan ha den i et cover og dermed holde den som en bok (hvis det er en greie), men man kan rydde i bokhyllene sine også og sortere etter hva man har lest, hva man vil lese, ønskeliste, anbefalinger og whatnot, pluss diskutere med andre, som en bokklubb! Snakke med folk om bøker! En sjelden fornøyelse.

Ja, og så har jeg klipt meg kort. Praktisk talt. 15 cm. 12 år siden sist.

Og så er det helg! Fredag er helt sjef!

Først litt jobbing. Lykke til med konsentrasjonen i dag noen ganger er det like vanskelig å konsentrere seg når man er glad som når man er deppa

[Oktavia]

Har du bestilt, eller har du det i hånda? Gleder meg til å høre mere, mulig jeg også må revurdere min egen oppfatning!

God helg!

Endret 4. november 2011 av Oktavia

[Gjest Miss O'Hara]

Ankommer til uken

Skal avgi rapport!

Jeg har førjulsvarianten av fredag i dag, altså, jeg har en forventning i hele kroppen, nedtelling, ser på klokken hele tiden og kan nesten ikke vente til jeg kan sette meg i bilen og dra hjem til den koselige leiligheten, kjapt gjøre fredagsvasken - som blir superenkel fordi jeg har holdt det unna og à jour hele uken - så det lukter rent og godt, tenne telysene i vinduet og på bordet, tenne i peisen og innlede fredagen. Jeg har stelt for Mr. Butler hele uken fordi han har hatt en fæl uke, og i dag kommer han hjem til kald øl og kyllingvinger og fotmassasje som venterett, før han lager biffmiddag til kvelden. Jeg skal ta en lang, varm dusj og hive innpå noe som demper de teite krampene, og så skal jeg krølle meg opp i armkroken og nyte synet og lydene av regnet mot rutene og mørket utenfor, mot varmen og gløden inne.

I dag har jeg fått kjøpt noe bakestæsj jeg har ønsket meg, pluss gavene til gubbens bursdag. Må høre hva slags kake han ønsker seg og håpe han svarer riktig (selv om jeg må se opp for flyvende griser den dagen han ber om rosa cupcakes...)

Åtti minutter til jeg kan gå.

Endret 4. november 2011 av Miss O'Hara

[Gjest Miss O'Hara]

fotmassasje som venterett

Går stadig nye veier i jakten på gastronomisk nytelse

Viktig å ikke stagnere

[Gjest Miss O'Hara]

Tirsdag. Det er i hvert fall ikke mandag!

[Oktavia]

Og nå er det onsdag!

[Gjest Miss O'Hara]

Halvveis til helg

Kjølige netter, endelig, deilig å drukne i den store myke hulen av dun med kreppet bomull, elsker kreppet sengetøy, det blir så luftig og deilig, og endelig, endelig er mørket og kulda her. To cm med snø nå så er jeg happy! Ikke for det, det kan godt vente litt også, til jul. Det holder med tre måneder vinter, desember, januar og februar.

Mye planer fremover nå, det tror jeg er bra.

Gjenstår å legge noen for den tunge tiden etter nyttår, antiklimakset februar og mars - de er grusomme! Jeg synes som regel alt er ok et stykke ut i januar, delvis fordi vi har noen bursdager da og i år har vi altså planer som gjør unna januar - mens februarogmars for meg bare er én eneste laaang og nitrist måned, fortsatt mørkt, fortsatt månedsvis til lys og varme. Ikke sikker på at jeg noengang kom helt over fjorårets vinterdepresjon, egentlig

Nuvel - nytt år, nye muligheter!

Ble bedt på noe i helgen, og så faktisk glimt av sjalusi hos Mr. Butler Han som ellers er så uberørt og fattet at man nesten får lyst til å etterlyse oppmerksomhet, kom plutselig med en bemerkning i retning av at han kanskje ikke bare er cool uansett hva som skjer... noen ganger er det godt med slike bekreftelser

Så bra - finne planer for februar, det er en god oppgave Det ligger an til en London-tur i mars, tror jeg.

Jappjapp *venter på inspirasjon til å jobbe*