Tara II

[Gjest Miss O'Hara]

*sjekker*

[Gjest Miss O'Hara]

Ja, nettopp.

Slitne kjæresten sovnet med meg tett og fast i armene. Prøvde etter en stund å smyge meg over til min side av senga, men da mumlet han noe og endret litt stilling og holdt meg like fast. Når han sover sånn, snorker han ikke, han sover dypt og puster jevnt, helt rolig

Jeg hadde ikke litt sjanse til å sovne slik engang, det ble så varmt og jeg lå litt rart. Ventet til jeg var sikker på han sov dypt nok til å ikke våkne av det, så ålte jeg meg forsiktig og gradvis ut av innfiltrete ben og armer og fikk lagt meg oppå min egen kjølige dyne. Måtte ligge og se litt på konturene hans i mørket, strøk ham litt på armen, jeg kjenner huden hans så godt, alt med ham passer min kjemi.

Jeg puttet øretelefonene inn og trykket play på iPod'en med meditasjonsmusikk. Lå en stund og følte det ville ta tid å sovne, men jeg forsvant fort og dypt, jeg også. Våknet lenge etter at musikken var over, nok til å legge spilleren på nattbordet og finne en god stilling, før jeg sloknet igjen. Føler meg opplagt i dag for første gang på jeg vet ikke hvor lenge - har hatt en lang periode med forferdelige netter. Det blir jeg veldig, veldig frynsete av.

Dagen i dag vil gå fort, en del å gjøre. Så begynner jeg nesten å få hastverk, det er så mye sm skal ordnes før reisen, og jeg vet fortsatt ingenting om oppgjøret jeg venter på. Jeg har kredittkortet, men vil ikke bruke det på å handle nå i tilfelle pengene av en eller annen grunn plutselig ikke skulle komme før ferien, for da sitter jeg ser uten back up Skulle vært hos frisøren, ikke vært der siden februar (ingen skal si jeg sløser ), skulle hatt ny fuktighetskrem, men kan klare meg med reserven, skulle hatt regnstøvler, men jeg går ut fra jeg kan shoppe på veien også.

I det hele tatt er det ingenting som er så prekært at jeg ikke kan ordne det underveis, men vi ramler ikke over så mange storbyer, akkurat, så utvalget vil sikkert være en smule begrenset. Det hadde vært godt å få ordnet det meste i forkant, så vi bare kan fokusere på ferie.

Mer rydding i kveld. Jeg har tatt frem bilder av meg selv som er veldig meg slik jeg husker det før alt begynte å rakne litt i sømmene. Jeg ser henne jeg kjenner på noen av bildene, og det gir gjenklang langt bak i hodet, jeg skal finne igjen en del av henne. At man endrer seg og tidene endrer seg er en kjensgjerning, jeg skal ikke skru klokka tilbake eller leke 30-åring på noen måte, jeg skal bare finne igjen evnen til å håpe.

Jeg ga opp, vet jeg, et sted mellom da og nå. 32-33 var jeg da jeg ga opp, ser jeg. Det er litt tidlig, rett og slett. Kanskje jeg har fått tidlig førtiårskrise, i den grad man har en, hva vet jeg - tidlig eksistensiell midtlivsgreie. Det er for tidlig å gi opp, såpass føler jeg i hvert fall.

Jeg har et underlig og forvrengt bilde av meg selv, hvor utelukkende negative ting springer meg i øynene. Det MÅ være feil, jeg kan ikke være så feil, så jeg får finne tilbake til det gode. Med distansen i tid og erfaring ser jeg at jeg har fått til en del, og det må jeg ta med meg videre. Jeg må se nærmere på hva jeg lyktes med, huske hva jeg likte å gjøre, og se at jeg ikke bare har feilet eller gjort urett. Jeg har etter all sannsynlighet ikke vært så mye verre enn alle andre som jeg føler. Hvis flere hadde gått seg selv etter i sømmene og sett seg selv utenfra ville de kanskje vært mer selvkritiske de også, noe jeg vet om både en og fem personer som kunne trenge - men det kan bli for galt den andre veien også. Jeg er blitt besatt av å finne alle feil med meg selv. Takknemlig oppgave, da men jeg må helt alvorlig bli flinkere til å ha fugleperspektiv på det, at jeg antagelig ikke er så mye verre enn resten av menneskeheten sånn i snitt og sum. Sammensatt. Man blir neppe så mye bedre eller morsommere av å føle seg som dritt under noens sko, heller, for den sakens skyld, så det er mest bortkastet tid.

Ny dag, nye muligheter! Halv elleve allerede, jeg skriver og rydder litt om hverandre, sorterer og kaster og arkiverer før ferien. Det er stille her nå, hovedferien er i gang, vi er bare en liten håndfull på jobb. Jeg har booket en del møter i de to første ukene jeg er tilbake, det kommer til å skje mer da, jeg håper fokuset er tilbake. Jeg trenger litt driv, litt inspirasjon, og jeg tror og håper ferie nå vil bli et dytt i riktig retning. Det blir kanskje reisevirksomhet, til hovedkontoret i utlandet, og innen skandinavia for å hilse på kolleger på "mitt felt".

Rydding! Det liker vi! Rene flater og blanke ark.

Endret 12. juli 2011 av Miss O'Hara

[Gjest Miss O'Hara]

Mye bedre dag enn fryktet Lærte noe hyggelig i dag. Skal øve på det de neste ukene.

Og så er poden med venner og har planer i morgen, og det nærmer seg ferie, og jeg liker veldig godt mannen som sitter i sofaen og girer nd etter en altfor lang arbeidsdag. Snart er det natta, armkrok og kjølige lakner.

Fikk ikke gjort så mye fornuftig i dag, bortsett fra å vente i vinter og vår på alle oppdateringer, slettinger, avinstalleringer og oppryddingsgreier på pc'en som ikke har vrt brukt på to år. September 2009. På grunn av en feil ved laderen det kunne de jo ha nevnt på service'n, mener jeg. Menmen, den er operativ igjen. Jeg har vært gjennom gamle mapper, favoritter, dagbøker, shortcuts, ryddet, slettet, sortert, sørget. At september 09 skal virke som et helt liv unna?

Men nå er det ryddet.

Historie i dag fra jobben til gubben. Med jevne mellomrom blir jeg minnet om hvilken sjelden perle han her, hvor innmari straight, ryddig, real og oppegående han er. Integritet, som man ellers sjelden ser. Jeg blir ydmyk og misunnelig på samme tid han er tvers i gjennom likandes og sympatisk.

Se og lær, frøken.

Nå skal jeg finne stor og sterk armkrok, og der kan ingenting kjipt skje.

[Alive]

Kos deg i armkroken, snuppa. velfortjent! Skriver fra IPhonen på hytta her. Spent på hvor stor regningen blir neste gang etter å ha gått på en liten nettsmell i hele kveld.

[Gjest Miss O'Hara]

Hvis du har det store, stygge selskapet så skal du uansett ikke overstige en viss sum i døgnet, tror jeg?

Håper du koser deg og at natten ble rolig og bra

[Gjest Miss O'Hara]

Åh, en time igjen så stikker jeg for i dag, og dagen skal bare nytes!

Fått alenetid noen dager, det gjør altså underverker for kropp og sjel fotballfri, omsorgsfri, bare pusle med ting jeg liker, sove når jeg trenger det, lese en bok i stille hus

I dag gleder jeg meg til å vaske hjemme. Jeg gleder meg til å vaske tre maskiner med tøy, og begynne på pakkingen. Jeg gleder meg til å vaske hjemme for siste gang på mange uker og jeg gleder meg til å skrive små lister over det vi skal handle før vi drar.

I det hele tatt, en god dag med fred og ro i sinnet

[Gjest Miss O'Hara]

Kino i dag, den siste filmen

Filmene har vært så bra og så tro mot bøkene at jeg nesten skulleønske jeg hadde sett filmene først, for maximum impact. Men det er ok. Jeg skal sikkert lese dem igjen, jeg får jo kanskje barnebarn

Så jeg har ikke fått gjort noe fornuftig, vel, egentig synes jeg kino var kjempefornuftig, poden er strålende glad og takknemlig og jeg elsker å gå på kino.

Ja, da er det fornuftig, helt enkelt. Selvfølgelig.

Nå er det pizza og armkrok, og bare én arbeidsdag igjen før

Setter mer og mer pris på mannen. Måtte jeg aldri glemme hvor unik han er.

[Oktavia]

I'm back. Skal oppdatere meg etterhvert. Men ser at du snart starter ferie. Heldige du

[Gjest Miss O'Hara]

Oktavia! Håper du har hatt det fint.

Vi hadde bestemt oss for å kjøpe kamera før ferien, for jeg klarte å legge igjen det forrige i en taxi i Wien i fjor Takket være de forb... pengene jeg har ventet på siden desember, har vi utsatt å handle det inn. Nå er ingenting på lager før i august. Jeg leter opp kameratyper på nettet, men ingen i nærheten her nede i den forb... bakevja av en landsdel har det vi ønsker oss. Det ser dermed ut til at vi må gå for en litt rimelig reserveløsning, bare for å i det hele tatt ha kamera på tur. Vi drar ikke uten kamera på denne turen, for å si det sånn.

Jaja Verre ting har skjedd her i verden, for sure. De fleste kameraer nå er vel ca OK. Vi klarte oss før i tiden også.

Jeg skal slå i hjel noen timer til, og så er det ferie. Mangler både ord og smileys for å uttrykke den enorme lettelsen jeg kjenner sige innover meg. Jeg får en dag ca i fred og ro før vi drar. Må skrive handleliste i dag. Takket være forsinkelsen med pengene må jeg trikse litt med kontiene, noe jeg ikke liker, men jeg vet at det kommer inn igjen. Jeg bare liker ikke krøll i systemet

Vel. handleliste, altså. Og en to do-liste. og så må jeg huske å begynne på den så fort jeg kommer hjem i dag, ellers sovner jeg.

Jeg er virkelig lei av dårlige netter...

Om man noensinne skulle vurdert å få flere barn, prøv en periode uten skikkelig søvn. Man forkaster tanken ganske fort Det å slappe av blir aldri det samme etter å ha fått barn. Lurer på om man finner tilbake til det når barna blir eldre? Noensinne?

Jeg stod i kø bak to unge gutter i går på kinoen. De lurte på hviken film de skulle se, om de skulle se den klokka da og da eller den klokka da og da. De hadde all tid i verden, ingenting de skulle, annet enn å hang out. Ingen forpliktelser, forventninger, utenfor det å gjøre det som måtte falle dem inn, der og da, det de får lyst til det bare gjør de. No questions asked.

Jeg stod der og følte meg som Metusalem.

Det stinker å bli voksen

Nå for tiden kan ikke en stakkar velge å feire julaften alene engang i fred og ro uten pes fra andre, for da er man litt rar. Den ekstremt familieorienterte mannen jeg lever med hadde helt enkelt dratt meg etter håret hjem til julemiddagen hans hvis jeg hadde prøvd meg på noe Ikke snakk om å få noen break her i gården, nei. Jeg fabler om en alenetur til drømmeøya mi også. Om jeg hadde insistert og argumentert ville han nok ikke ha nektet meg det, men han ville overhodet ikke vært komfortabel med et slikt stunt. Sant å si tror jeg kanskje ikke jeg hadde greid å slappe av da, så det kan være det samme med hele greia, og så må jeg innrømme at det innerst inne sitter en liten overbevisning om at jeg ville ha nytt de to første dagene - og så lengtet hjem og funnet det helt feil å være der uten ham

Jeg tror jeg drømmer om det fordi vi aldri har barnefri lenger. Vi har flyttet nærmere nettverket til poden, men det innebærer også at det aldri blir rom for lengre perioder med space, for vi flekser i hverdagene i stedet for. I tillegg er han blitt selv-transporterende, alltid med penger, nøkkel og mobil selv, så det hender rett som det er han kommer innom for å si hei eller for å hente noe når han egentlig er hos faren.

Med andre ord; ingen grunn til å ha seg på stuebordet nå heller, hvis vi helt hypotetisk sett skulle ha tilbøyeligheter i den retning, hvilket vi vel egentlig ikke har, med alderen foretrekker man mer komfortable varianter I guess, men likevel - prinsippet da gitt!

Sukk. Bra for poden. Det er det viktigste. Det var også derfor jeg flyttet, så jeg kan helt klart gratulere meg selv med bra måloppnåelse.

Gratulerer.

Han er elskelig, forresten most of the time...

Klokka er ikke ti engang.

Jeg skal bare morsomme ting i dag, som å rydde i mailboksene, sette på fraværsmelding, mingle litt, kaste og sortere i papirene og gjøre klart for ny type jobb når jeg er tilbake igjen. Kan i grunnen også gå akkurat når jeg vil i dag, og gjett om jeg skal.

Oj, avisen i ferien, nettopp. Posten. Blomstervanning.

[Gjest Miss O'Hara]

Jah! Flinke meg! Har vært supereffektiv

Minglet, ryddet, kastet, sortert - alt ligger i perfekt orden til jeg kommer tilbake igjen i en helt annen måned

Puh... ting tar tid, ja. Overraskende hvor mye som samler seg opp, som en tar vare på fordi det er så greit å ha i tilfelle man må gå tilbake og se... Nå har jeg sortert med hard hånd. Søppelboksen er full, hyllene strøkne og den nye mappen med materiell til nye oppgaver er klar til dyst.

Synes plutselig dagen gikk fort, jeg. Sånn er det når man faktisk har noe å gjøre, ja Håper inspirasjonen og motivasjonen er mer på plass etter ferien, det er en del å sette seg inn i. Jeg må også på en helt annen måte enn påkrevet til nå venne meg til de organisatoriske forholdene ved bedriften. Det blir en utfordring, men de jeg skal jobbe nærmest med er folk jeg liker og kommer godt overens med. Me like! *optimistisk*

Vel, etter en så effektiv kontordag er det fint lite annet å gjøre enn å ta ferie, synes jeg

[Sommersol]

Tenk at du har hatt ny dagbok i flere mnd og over 10 sider før jeg oppdaget

Så da måtte jeg jo lese meg opp da, så maling måtte vente

God ferie Missy det er velfortjent

[mocci]

Goooood ferie!

[Oktavia]

God ferie, Miss. Kos deg!

[Gjest Miss O'Hara]

Takk

Effektivt i dag. Vasker maskin på maskin, pakker litt. Hatt to timer på shopping, jeg som hater shopping - legg til at jeg bor i en poppis turistby som er stappfull med folk som synes overskyet vær er perfekt å shoppe i og du har en killer combo

Jeg kom hjem med DAB-radio, speilreflekskamera, reisesett i nydelig hudpleie (hvor nusselig er det ikke med masse små flasker i blekrosa?! ), allværsjakker til poden og meg samt ymse vin. Kom hjem uten undertøy, altså, som skulle handles , men med en finfin stor toalettveske! Genialt, jeg som alltid drasser på en luguber plastpose med nødvendigheter Den endte opp full av ting og tang fra butikken, dah neglelakk, lipgloss, sovemaske, reisenakkepute, håndkrem, kleenex og våtservietter og masse andre ting som er UTROLIG kjekke å ha, altså

Nå skal jeg bare ringe og si at feriebudsjettet vårt røyk før avgang og se hvordan det blir mottatt

Nei, altså, pengene jeg har ventet på er på vei, så da fikk jeg omsider satt i gang. Nå gjenstår en haug med vask av sengetøy og håndklær pluss pakking. Mr. Butler ender opp med ti-timersdag i dag også, stakkars. Skal vaske her og gjøre alt klart og begynne på hans pakking også, så han slipper å styre med det når han kommer sent hjem, og da venter grillmat og vin.

Er uhyre stresset nå, av en eller annen grunn, enda vi ikke reiser før i morgen. Mulig det er alderen eller at jeg må pakke for tre. Eller rett og slett at shoppingen tok dobbelt så lang tid som jeg hadde regnet med og at klokken nå er to før jeg har fått gjort noe fornuftig hjemme. Kanskje jeg burde prioritere frokost, forresten.

Vel, til verket.

Endret 15. juli 2011 av Miss O'Hara

[Gjest Miss O'Hara]

Naiviteten vil ingen ende ta. En time senere har det fortsatt ikke blitt frokost. Nå for tiden kommer ALT med software. Tør snart ikke handle snart kan du ikke kjøpe en lipgloss engng uten å få med 300-siders manual og installasjons-CD.

Kameraet har fått i minnekort, batteri står til lading, software installert, skulderrem festet, brukerveiledningen er til å gråte av, men jeg skal kose meg med den etterpå. Jeg må gripe sjansen før mannen kommer hjem, jeg har en tendens til å bli hjernedød og overlate tekniske ting til han hvis han er til stede før jeg får lært meg noe Jeg har aldri hatt et så avansert kamera før, så jeg må lese meg opp, rett og slett.

Maskinvask 1. Skifte sengetøy. Vaske bad og kjøkken, støvsuge, vaske, pakke, og den morsomme oppgaven som jeg hadde glemt; vaske kjøleskapet.

Roligere nå, i gang. Kinamat leftovers fra i går, enkelt.

Utpreget uvant med fri. Ikke gått opp for meg helt, men så har det også vært full fart siden i dag morges. Tror det hjelper når alt er pakket og klart, og vi sitter der med god mat og litt vin i kveld og vet at vi skal tidlig i seng og av gårde på en ferie vi har gledet oss til siden i vinter. Det er Mr. Butlers filosofi, viktig å ha noe å glede seg til, en gulrot lenger fremme. Det funker. Jeg har aldri planlagt noe, for jeg har føyd meg etter alle andre, etter andres skjema, endret mine egne planer så det skal passe alle.

I år bestemte vi oss bare for noe, og nå gjør vi det.

Det er som han sier, det har mye å si å ha noe lenger fremme. Ikke begå feilen å tenke at "alt ordner seg først hvis slik og sånn", ikke den typen planlegging, men noe hyggelig, et lyspunkt, noe lystbetont som er til fornøyelse, som gjør at hver gang tankene streifer innom tennes et bittelite lys

Mat først, vask etterpå.

[Gjest Miss O'Hara]

Det er helt merkelig og sårt og samtidig en lettelse å være mange mil hjemmefra og borte fra Oslo.

Jeg synes fortsatt mediene har litt å lære ift dekning av alvorlige saker, og jeg skyr tabloidene og holder meg til nrk og mer seriøse aviser. Får helt vondt av intense flerfargete krigstyper. Mediene er mer veloverveide enn vanlig, noe annet ville vært uhørt, men det lukter field trip lang vei.

Savner Oslo mer enn noen gang. Det er helt feil å ikke være der nå, som å ikke være med sine nærmeste når det er skjedd noe. Jeg burde vært der jeg hører hjemme.

Det er lite å si. Ord som uvirkelig, ufattelig og tragedie mister sin mening fullstendig. Jeg tenker på langtidsvirkningene for alle berørte. Lurer på om det er for mye å håpe på at nordmenn i alle farger ser seg selv som en gruppe nå? At når sånt skjer, og alltid ellers, så er vi bare folk, alle sammen. Ikke mer, ikke mindre.

Gleder meg til å ligge tett inntil mannen i kveld, i de sterke armene. Han er så fin i alle situasjoner, stillferdig støttende og til stede for poden og meg. Stille mannetårer da vi hørte statsministeren på radio tidligere i dag, jeg hadde grått en stund og satt med en hånd bak passasjersetet og holdt podens varme hånd mens han gråt elleveåringens modige tårer. Den andre hånden min var flettet med mannens.

Videre, videre, til en annen dag, lenger unna.

[Gjest Miss O'Hara]

Blir helt matt og litt provosert over FB for tiden. Det popper opp mer og mindre saklige grupper i kjølvannet av tragedien på fredag. Alt fra kongehyllester - som out of nowhere, jeg mener, hvem er ivrige forkjempere for monarkiet ellers, annet enn sladrebladene? - til grupper som er dannet av folk med tung dysleksi og generell lav intelligens, men som trekker til seg tilsynelatende oppegående folk som kuruke tiltrekker seg fluer. Helt merkelig fenomen. Alle hiver seg på grupper om å tenne lys, gå i svarte klær, delta i fakkeltog, boikotte ditt, heie på datt - og det er folk som ellers i året og ellers i livet sitter på ræva og mener fint lite og handler enda mindre...

Jeg er glad folk står sammen. Jeg er glad for holde-sammen-effekten. Jeg er til og med så barnslig naiv at jeg har et bittelite håp innerst inne om at vi blir mer samlet som nordmenn av det, uansett "farge". Men jeg gremmes over det sensasjonspregete, over hvor enkelt det er for alle å sitte på våre oljefinansierte fete rumper og klikke "Liker" over en lav sko, mens man vanligvis ikke forholder seg til noe mer ubehagelig enn strømregningene og andre trivialiteter. Vi hyler over lisensen og lager egne grupper for det også. Så enkelt! Alt engasjement er et lite tastetrykk unna! Ingen trenger å vise holdninger ellers. Joda, fakkeltog er pent og effektfullt, ikke minst passende og riktig. Men hvem tar det med seg videre? Danner man et lokallag der det ikke er ett, ringer man på til noen man ikke kjenner for å hjelpe?

Og journalistene, fy f...

Faren skriver mail til en avis "jeg ber om å få være i fred i sorgen" og det neste som skjer er at en journalist fra avisen står på døra hans - i et annet land! Og han har ikke hatt kontakt med sønnen siden forrige årtusen. Alvorlig talt.

Og så de standard intervjuene. Naboen som sier han så normal ut. Den andre naboen som er sjokkert og overrasket. Den tredje naboen som ved nærmere, plutselig ettertanke syntes han virket nesten FOR hyggelig. Og så alle "ja, og så var jeg på jobb da, og så smalt det da, og så..."-intervjuene. Moren som ikke visste noe. (Hva trodde du, din idiot?!)

Gud bedre, jeg avskyr mennesker i slike tider. Veikheten vil ingen enda ta. Vi gjør ikke en dritt med mindre vi blir nødt, og da skal vi ha full valuta for pengene.

Jeg tenkte tidlig i hele greia at "dette er ikke Terror." Hadde det vært terror ville hovedstaden blitt brakt til taushet effektivt, lammet, og ikke på en fredag ettermiddag i felleferien. Enkel logikk. Det er mer skremmende, ikke mindre, at terroren kommer innenfra. Det er den som ødelegger.

Saueflokk, det er det vi er. På godt og vondt.

[Tornerosa]

Blir helt matt og litt provosert over FB for tiden. Det popper opp mer og mindre saklige grupper i kjølvannet av tragedien på fredag. Alt fra kongehyllester - som out of nowhere, jeg mener, hvem er ivrige forkjempere for monarkiet ellers, annet enn sladrebladene? - til grupper som er dannet av folk med tung dysleksi og generell lav intelligens, men som trekker til seg tilsynelatende oppegående folk som kuruke tiltrekker seg fluer. Helt merkelig fenomen. Alle hiver seg på grupper om å tenne lys, gå i svarte klær, delta i fakkeltog, boikotte ditt, heie på datt - og det er folk som ellers i året og ellers i livet sitter på ræva og mener fint lite og handler enda mindre...

Jeg tror de fleste som oppretter disse gruppene, er svært unge folk, pur unge tenåringer. "Vi som mener at ditt og vi som mener at datt". Unnskyld dem, de har bare hevet seg på bølgen av katastrofealarm, de er fjortiser og vet ikke bedre.

Mange, sikkert ikke alle.

Min Facebook-vegg ser egentlig ganske...hva skal jeg si...bra ut. Den er fra før av full av engasjerte folk som poster meningsytringer og viser holdninger, også i fredstid. Og nå går debatten høyt...

Så får de som ellers ikke evner eller ønsker å gjøre annet enn å sitte på ræva, vise sin oppmerksomhet rundt det som skjer i form av et flagg på profilbildet sitt eller innmelding i én eller annen gruppe.

Jeg tenkte tidlig i hele greia at "dette er ikke Terror." Hadde det vært terror ville hovedstaden blitt brakt til taushet effektivt, lammet, og ikke på en fredag ettermiddag i felleferien. Enkel logikk. Det er mer skremmende, ikke mindre, at terroren kommer innenfra. Det er den som ødelegger.

Saueflokk, det er det vi er. På godt og vondt.

Det tenkte jeg, også. En fredags ettermiddag i fellesferien var et merkelig tidspunkt, dersom motivet var å ramme flest mulig.

Men jeg tror ikke at terror innenfra ødelegger mer. Eller mindre, for den saks skyld.

Tvert imot tror jeg at også de aller, aller fleste av gjerningsmannens meningsfeller føler avsky ift det som har skjedd. Jeg mener det er grunn til å håpe at en slik gjerning ødelegger for miljøer av meningsfeller, snarere enn fyrer opp under dem.

[Gjest Miss O'Hara]

Det er lissom ikke mulig å slutte med grininga. Den skjer i skjul og de få stundene jeg er alene, for poden må få sitte igjen med gode minner fra ferien og ikke bare tragedie. Han får høre radio og vi svarer på spørsmål, men det skal ikke overskygge alt. Han gråter sine tårer innimellom og vil klemme mye, men vi tre er sammen hele tiden, jeg tror han får det han trenger. Ikke minst mye guttetid med planetens fineste fyr, som alltid har gode reflekterte svar på alt en elleveåring kan få seg til å spørre om.

De fisker nå, og jeg rydder, følger Oslo via radioen og sipper. Fine folk vi har. Kudos til frøken MM som er med og gjennomfører selv om hun er direkte berørt. Hatten av for en herlig statsminister som gråter og klemmer. Tenk om verden hadde hatt flere slike. Det er nesten, nesten så en kan se en liten takksigelse for det inntrufne, mer korrekt det det avstedkommer av gode ting. Tenk om vi kan ta det med oss lenger enn til neste uke, tenk om vi kunne la det endre mer for oss en bare en uke i juli. Det er lov å håpe.

Monumental mobilisering er den positive siden med sosiale medier. Ser for meg mediene blir oppdratt av folket på den måten; folket har sine egne kilder, journalistene må ha tunga rett i munnen for å beholde snev av troverdighet, de er gjennomskuet, folk kommer dem i forkjøpet.

Ferie. Jommen sa jeg smør. Jeg lever litt dobbeltliv nå, mammaen og turpartneren. Og meg. Det er ok, jeg har en varm, fast hånd rund min og et blikk som ser alt, ved min side.

Endret 25. juli 2011 av Miss O'Hara

[Gjest Miss O'Hara]

Journalistene er tilbake på sitt sedvanlige søppelnivå, i den grad de noengang forlot det. Melker hver minste detalj gang på gang, gjentagelser gjentagelser, røde og svarte krigstyper. Har de ikke kvalitetssikring på den utdanningen? Rettere sagt, er det i det hele tatt krav om utdanning for å få smøre dritt utover?

Nådde nytt nivå av avslappet i dag i vakre omgivelser. Sover og sover, er trøtt, vil bare ha fred og ro. Heldigvis er det slik, avslappet og rom for å gjøre det man vil.

Poden har fått være oppe noen kvelder og det straffer seg i dag. Man vil være grei mamma på ferie, men i dag fikk jeg nok. Tidlig i seng med ham i dag, privatliv for oss og forhåpentligvis mer opplagt unge i morgen, ellers må mer strammes inn.

Har mistenkt før at jeg ikke nødvendigvis er en person som orker så mye ferietid i strekk, og nå etter et par uker merker jeg hverdagen drar i meg der borte i august et sted... Vi koser oss masse og samler gode minner til vinteren men neste ferie jeg skal ha blir en liten en uten barn.

Argh. Sikkert bare litt ekstra lei av ham i dag, han er helt ute av sitt vanlige jeg.

Ro. Snart forsvinner jeg inn i boken min, ungen skal sovne tidlig og jeg er blitt lovet kvalitetstid

Dessuten fått nydelig smykke i jubileumsgave

Planer for høsten. Grugleder meg.

Endret 28. juli 2011 av Miss O'Hara