Hva er det greit at menn viser av følelser?

[Gjest Gjest]

HVa er det greit at en mann viser av følelser i et forhold? Hvor går grensen der hans følelsesliv er et tegn på svakhet eller at han ikke lenger klarer å spille rollen som den stoiske/balanserte/maskuline i forholdet?

[Lammelåret]

Det ville være synd om en måtte redusere seg selv til en person uten følelser, bli en slags skygge av seg selv fordi partneren forventer det.

Følelser er en viktig del av det å være menneske, menn som kvinner.

[Gjest Gjest]

Det ville være synd om en måtte redusere seg selv til en person uten følelser, bli en slags skygge av seg selv fordi partneren forventer det.

Følelser er en viktig del av det å være menneske, menn som kvinner.

Joda, alle har følelser, men det er en unektelig sannhet at mange kvinner ikke syntes noe særlig om menn som viser for mye følelser.

[Gjest Mynona83]

For min del må han gjerne vise følelser for alt han har følelser om. Om det er glade følelser eller triste følelser. Men det er jo klart, jeg vil ikke ha en sippekjærring som mann - og da mener jeg en som begynner å gråte ofte og av småting som f.eks tv-serier. Joda, han kan gråte over noen, men ikke daglig... Det blir nok litt i overkant for meg.

[FoxyFish]

Jeg tenker ikke annerledes om menn fremfor kvinner når det gjelder følelser. Noen mennesker ser jeg på som overdramatiserende, mens noen fremstår som kalde. Det er ikke avhengig av kjønn.

[Lammelåret]

Joda, alle har følelser, men det er en unektelig sannhet at mange kvinner ikke syntes noe særlig om menn som viser for mye følelser.

Jeg kjenner ingen av den sorten.

[Pingting]

HVa er det greit at en mann viser av følelser i et forhold? Hvor går grensen der hans følelsesliv er et tegn på svakhet eller at han ikke lenger klarer å spille rollen som den stoiske/balanserte/maskuline i forholdet?

Jeg foretrekker å vite hvem fyren er jeg da, og da er det greit at han viser de følelsene han har. Jeg liker menn med følelser, selv om det selvfølgelig går en grense et sted. Den har strengt tatt ikke så mye med at han skal være den maskuline i forholdet, men at drama kings er like irriterende som drama queens.

[Gjest Belle Gunnes]

Det som er riktig for mannen å vise av følelser er det som er riktig! Er det for mye eller for lite for en partner så er partneren feil for han. Ingen skal vel legge bånd på seg fordi det ikke er "politisk korekt".

[Gjest Gjest]

Uansett om jeg gråter eller tilsynelatende "bryter sammen" så er jeg i stand til å ta meg sammen og slute å gråte eller være i en deppemodus og ta ansvar for det som trengs hvis dama trenger at jeg gjør det eller situasjonen krever det. Derfor irriterer det meg grenseløst når kvinner tolker det at jeg gråter som et tegn på at jeg er svak ikke kan ta vare på henne, at hun pluselig må ta mannerollen etc. Jeg er fult i stand til å ta den rollen når som helst, uansett hvor mye jeg gråter. Jeg tror kanskje kvinner ikke skjønner det fordi de faktisk blir helt fortapt i følelsene sine

[Anglofil]

For meg er det svært viktig å ha en mann som kan vise følelser, som tør å le, gråte, være sint osv, men så er jeg et følelsemenneske selv.

Mvh Yvonne

[nettvenninnen]

Alle former for følelser er selvfølgelig ok. Men det finnes visse modereringer/ grader av det, som jeg faktisk tror at ikke ALLE damer er komfortable med.

Han kan gjerne vise tårer, men vil helst slippe å se han kronisk sippete.

Han kan gjerne føle og vise frykt, men jeg vil helst ikke at hans frykt skal gjøre meg utrygg.

Han kan gjerne vise sin kjærlighet, men jeg vil ikke ha han usikker og klamrende.

Han kan gjerne bli sint, men jeg vil ikke at sinnet skal være ubalansert.

Så alle følelser er som sagt greit. Men med visse modifikasjoner.

Forøvrig aksepterer jeg alle former for følelser (utenom voldelige ytterpunkter). Om jeg føler meg komfortabel med det er en annen sak.

Endret 17. april 2011 av nettvenninnen

[Lammelåret]

Å sensurere følelser er å be om problemer, å regulere hvordan følelsene kommer til uttrykk er noe annet, det er nødvendig i en del situasjoner. Det er kjønnsløst. Mennesker er følelser.

[Gjest Mynona83]

Uansett om jeg gråter eller tilsynelatende "bryter sammen" så er jeg i stand til å ta meg sammen og slute å gråte eller være i en deppemodus og ta ansvar for det som trengs hvis dama trenger at jeg gjør det eller situasjonen krever det. Derfor irriterer det meg grenseløst når kvinner tolker det at jeg gråter som et tegn på at jeg er svak ikke kan ta vare på henne, at hun pluselig må ta mannerollen etc. Jeg er fult i stand til å ta den rollen når som helst, uansett hvor mye jeg gråter. Jeg tror kanskje kvinner ikke skjønner det fordi de faktisk blir helt fortapt i følelsene sine

Hvis min mann gråter, tar jeg ikke på meg mannerollen, men mammarollen... Altså omsorgsrollen.

Det kommer jo an på hva han gråter for og i hvilken grad - hvis det er noen tårer pga av noe trist på TV er han bare søt, er det hulking pga dødsfall gjør jeg alt jeg kan for at han skal føle seg bedre. (Og sikkert på helt feil måte...) Og alt i mellom får en reaksjon som er i mellom de to reaksjonene.

[Gjest Gjest]

Alle former for følelser er selvfølgelig ok. Men det finnes visse modereringer/ grader av det, som jeg faktisk tror at ikke ALLE damer er komfortable med.

Han kan gjerne vise tårer, men vil helst slippe å se han kronisk sippete.

Han kan gjerne føle og vise frykt, men jeg vil helst ikke at hans frykt skal gjøre meg utrygg.

Han kan gjerne vise sin kjærlighet, men jeg vil ikke ha han usikker og klamrende.

Han kan gjerne bli sint, men jeg vil ikke at sinnet skal være ubalansert.

Så alle følelser er som sagt greit. Men med visse modifikasjoner.

Forøvrig aksepterer jeg alle former for følelser (utenom voldelige ytterpunkter). Om jeg føler meg komfortabel med det er en annen sak.

Men, hva skal til for at hans frykt gjør deg utrygg? Jo mere konkret du kan svar jo bedre.

[Gjest Gjest]

Hvis min mann gråter, tar jeg ikke på meg mannerollen, men mammarollen... Altså omsorgsrollen.

Det kommer jo an på hva han gråter for og i hvilken grad - hvis det er noen tårer pga av noe trist på TV er han bare søt, er det hulking pga dødsfall gjør jeg alt jeg kan for at han skal føle seg bedre. (Og sikkert på helt feil måte...) Og alt i mellom får en reaksjon som er i mellom de to reaksjonene.

Det jeg har lest o hørt en del kvinner si og som jeg også har lest pickupartister si er når en kvinne tar på seg mammarollen ovenfor en mann så mister hun seksuell tiltrekning til ham. Spørsmålet er vel hvor mye hun kan tolerere å gjøre det før tiltrekningen blir alvorlig rammet. Dette gjør at jeg ikke akkurat blir veldig klar for å åpne meg følelsesmessig ovenfor en kjæreste. Om rommet for min svakhet skal være veldig mye mindre enn hennes svakhet, om det er slik at jeg støtter henne hvis hun virkelig trenger det, også over lang tid, uten å miste tiltrekning, mens hun hvis hun må støtte meg i min svakhet over lang tid mister tiltrekningen, så tror jeg ikke at jeg er er i stand til å virkelig elske en kvinne igjen. Det vil bety at jeg er der for henne og er i stand til å elske henne 100% for den hun er mens hun egentlig ikke er i stand til det samme for meg. Min kjærlighet til henne blir da mye mere ubetinget enn hennes til meg som blir sterkt betinget og derfor lite verdt. Da trekker jeg igjen min kjærlighet tilbake.

[Lammelåret]

Jeg klarer ikke se hvem ts er i denne tråden og det gjør det vanskelig å svare helhetlig.

Generelt til anonym 22.21:

Damer er forskjellig. Det du oppfatter som svakhet, kan hun oppfatte som ærlighet og ekthet. Det kan sjarmere eller irritere, alt ettersom hvem hun er og hva slags historie hun har.

Det er lett å si "vær deg selv", men hvis du ikke vet hvem du er, er ikke dette et råd. Uansett vil vi alle helst være slik den andre ønsker oss, men det er ikke et smart triks. I det lange løp kommer vi lengst ved å være den føler oss mest komfertabel med å være. Vi har alle mange sider og ulike mennesker appellerer til ulike sider. Trikset er å finne den personen som fremmer det beste i oss.

Ikke generaliser ut fra denne tråden, damer er like forskjellig som menn er det. Snakk sammen, voks sammen.

[Gjest Lacus]

For meg er det veldig viktig at den jeg er i forhold kan vise følelser. Jeg blir så mye mere trygg på et menneske som klarer å være åpen følelsessmessig.

Jeg er et følelsesmenneske selv også så det er sikkert derfor jeg setter så stor pris på det.

[nettvenninnen]

Men, hva skal til for at hans frykt gjør deg utrygg? Jo mere konkret du kan svar jo bedre.

ikke så lett å svare på, siden ting er veldig situasjonsbetinget. Hmmm... skal prøve.

Den type frykt som gjør han avhengig istedet for selvstendig.

Den type frykt som gjør han hjelpesløs istedetfor løsningsorientert (Eksempelvis hvis han stadig frykter for penger eller fremtid).

Den type frykt som gjør at han ikke kan beskytte deg( Har selv opplevd å våkne av at en fremmed står ved sengen vår. Og at han stirrer på nakne meg som ligger over dyna på grunn av at det er sommer og ekstremt varmt. Og at Ex da gjør ingenting, mens det er jeg som må ta opp konfrontasjonen med at det står en mann på rommet vårt)

Samme type frykt går på å ta opp ting med kollegaer, foreldre eller andre. Ting som er viktige og kanskje avgjørende for dere som ektefeller/samboere/par. At han ikke kan bistå den dagen du virkelig trenger hjelp.

Frykt for å si ifra hvis man blir lurt. Og da foretrekker at familien blir ruinert, fremfor å gjøre noe med saken.

Det finnes tusenvis av eksempler, men hovedkjernen ligger i at man er handlingslammet, setter andre i fare, avhengig av kjæresten, lite handlekraftig og svært lite løsningsorientert. Og at kjernepunktet bunner ut i frykt.

Og det er i slike situasjoner i hvertfall jeg føler meg utrygg. Og dette igjen forsterker en følelse av at jeg klarer meg utmerket alene (for å sette det på spissen).

Beklager at det ikke ble et grundig svar nå heller. Men er alt for trett til å tenke akkurat nå.

[nettvenninnen]

Jeg klarer ikke se hvem ts er i denne tråden og det gjør det vanskelig å svare helhetlig.

Generelt til anonym 22.21:

Damer er forskjellig. Det du oppfatter som svakhet, kan hun oppfatte som ærlighet og ekthet. Det kan sjarmere eller irritere, alt ettersom hvem hun er og hva slags historie hun har.

Det er lett å si "vær deg selv", men hvis du ikke vet hvem du er, er ikke dette et råd. Uansett vil vi alle helst være slik den andre ønsker oss, men det er ikke et smart triks. I det lange løp kommer vi lengst ved å være den føler oss mest komfertabel med å være. Vi har alle mange sider og ulike mennesker appellerer til ulike sider. Trikset er å finne den personen som fremmer det beste i oss.

Ikke generaliser ut fra denne tråden, damer er like forskjellig som menn er det. Snakk sammen, voks sammen.

+1 til deg Bra svart. Du får sagt det jeg først hadde tenkt å svare.

[Rocky]

Jeg liker at menn kan vise hele følelsespekteret..

Tenker det er en styrke å vise seg sårbar! Men det må bunne i naturlige følelser og være reelt.

Det eneste jeg kan anse som noe turn off er usikkerhet, men det er mer usikkerhet på egen rolle og personlighet.

Jeg datet en kar en gang som jeg opplevde at så litt for mye opp til meg, og dermed adopterte mine interesser, musikksmak, klesstil o.l

Det ble litt too much..