Jeg klarer dere ikke mer!

[AnonymBruker]

La meg først si at jeg elsker barn! MEN, jeg fikk mine på slutten av 70-tallet, og ser stor forskjell.

Det virker som om mødre idag vil være både mødre og barnløse på samme tid.. Jeg jobbet da barna var små, men deltid, og til tider som gjorde at jeg fikk mest mulig tid sammen med ungene. Det var uhyre sjelden at jeg hadde med barna på kafè. Hva slags glede har små barn av å gå på kafè? Når jeg var sammen med barna ville jeg være sammen med dem, leke med dem og ta dem med ut i skog og mark f.eks. Vi møttes jo vi som hadde små unger og, men da var det for å la barna leke sammen UTE. Vi var ute i all slags vær, brukte de få lekeplassene og utearealene som var for det de var verd. Nå drar mødrene med ungene omtrent overalt, selv de gangene det ikke er nødvendig (far kan ha dem f.eks). Hva små barn har å gjøre inne på et kjøpesenter, på kafeer o.s.v og løpe hylende rundt i timesvis mens mødrene er opptatt av sitt eget gjøren og laden fatter jeg ikke!

Jeg blir helt sjokkert når jeg ser hvor manglende oppdragelsen er hos mange barn i dag, og lurer på hva slags ungdommer/voksne disse kommer til å bli.. Jeg lærte barna å dempe stemmen og gå ordentlig når de var med i butikken eller vi satt på kafè. De lærte å ta hensyn og holde seg i tømmene rett og slett. De lærte å være høflige mot andre mennesker og fikk ikke løpe rundt og hyle og skrike som de lystet- heller ikke inne i vårt eget hus. Og aldri noen gang hørte jeg mødre som klaget og syter slik de gjør i dag, til tross for at hverdagen var mange ganger så tøff.

Jeg jobbet, tok av meg 5 barn, syke svigerforeldre, og halvfabrikata fantes ikke, så der måtte all maten lages fra bunn. Jeg hadde sjelden råd til å kjøpe nye klær til meg selv, og jeg sydde om klærne til barna så de passet nestemann. Vaskehjelp var et fremmedord, engangsmopper, oppvaskmaskiner o.l likedan. Jeg jobbet døgnet rundt jeg, men kom ikke engang på tanken å klage! Det var mitt valg å få barn, og hadde noen av de vært et "uhell" så hadde jeg ikke kommet på å klage likevel.

Mulig jeg høres ut som en levning fra oldtiden eller noe, men jeg har ikke så dårlig hukommelse, og jeg kan ikke annet enn å si at jeg gjør stoore øyne av og til når jeg ser hvordan småbarnsmødre i dag albuer seg frem overalt og "skal ha, skal ha" som om de var verdens midtpunkt.

Jeg leier forresten leilighet i et hus med 2 små barn. Det sto i annonsen at de søkte stille og rolige mennesker fordi de selv hadde små barn. Det er nesten en vits! Her tramper de over gulvet med sko på, kaster leker i gulvet, spiller ball inne og hyler og roper så hele huset rister. Søndag morgen, spiller ingen rolle. Det starter i 7-8 tiden, uten den minste tanke på at de har leietakere som betaler 8000,- i måneden for å bo her. Å ta hensyn er rett og slett et fremmedord!

Og når helgen kommer, er det mor og var som skal slå ut håret, for da har de barnevakt må vite. Da spilles det musikk på full guffe natten igjennom og de tramper med stiletthæler over hodet på meg til kl 3 om natten. Å prøve å si ifra på en forsiktig måte kan man bare glemme, for har man barn, så har man barn. Unger er unger, og det skal man værsågod å tåle, uansett hva de gjør!!

Folk kan klage på høy musikk, hunder som bjeffer, katter som tisser i blomsterbed, men prøv du å klage på unger som leker i en felles hage til kl. 22 om kvelden, sitter på rusjebana og smeller skoene i blikket så det ljomer i hele gata, og hyler og roper av full hals time etter time. Da er du vanskelig, tåler ingenting og bør flytte!

Og igjen, det er ikke ungenes skyld dette, men foreldrene. Unger har ikke vondt av å lære å holde kjeft og være stille innimellom. De har heller ikke vondt av å lære høflighet, si takk og ta hensyn. Jeg har et usedvanlig godt forhold til mine nå voksne barn, og de har uendelig mange ganger sagt at de har hatt en flott oppvekst, så vondt av det har de absolutt ikke hatt.

[AnonymBruker]

til bruker over her,Det er noe av det beste jeg har lest på en veldig lang stund.

Ser også det samme,barn i dag må få løpe inne kl.22 eller senere.

Oppdragelse i 2011 = la barn gjøre det meste de vil selv,ellers kan de jo klage som voksne på at barndommen var så *sukk* hard.