Føler meg nedprioritert av kjæresten

[AnonymBruker]

Hvor ofte er dere sammen med kjæresten deres? Jeg møtte min i høst, og vi ble sammen for ca 2 mnd siden. Jeg vil gjerne være mye med han, men føler at han ikke prioriterer meg på samme måte. Vi bor ca 10-15 min gange fra hverandre, så for min del ville det ikke vært noe stress å henge sammen på kvelden flere ganger i uka, bare for å spise kveldsmat sammen eller lignende, trenger ikke være noe mer. Men viker ikke som han er like gira på det. I stedet møtes vi gj.snittlig ca 2 ganger i uka (inkl. helg!), noe jeg egentlig synes er litt for lite. Hadde f.eks satt pris på om vi kunne hengt sammen en hel helg, men det har aldri skjedd før, jeg får som regel bare èn av helgedagene :/ Jeg var med han fra i går til i dag (fredag-lørdag morgen), og vi avtalte å møtes igjen på tirsdag (det er siste gang jeg ser han før påske, og da er det 3 uker borte fra hverandre). Litt etter det var avklart spurte jeg om han ville være med meg på søndag kveld også, se film eller noe. Men han svarte: "Nei, jeg må få gjort noe fornuftig i morgen kveld. Men vi satte jo av tirsdagen". Jeg ble egentlig litt såra. Er det urimelig av meg? Han har jo hele dagen til å "gjøre noe fornuftig (=skolearbeid)", det kan da ikke være noe stress å avsette 2-3 timer til kjæresten en søndag kveld? Han har jo tydeligvis ikke lyst til å være med meg, for hadde han hatt det så hadde det bare vært å prioriere dagen litt mer effektivt og heller sette av litt tid. Han har tross alt ikke sååå mye han skulle ha gjort. Er det en guttegreie, eller er han faktisk litt kjip mot meg?

(jente 20, han 22)

[MilliVanilli]

Du er ikke urimelig. Jeg hadde også følt meg nedprioritert!

[Gjest Gjest]

Jeg føler det på samme måte. Hver helg sitter jeg alene, hans telefon er avslått. Hva innbiller de seg?? Jeg orker ikke mer.

[nickless]

Når jeg og mannen møttes , kunne vi ikke få nok av hverandre , en arb dag var en evighet...!! Om en får 2 kvelder i uken av kjæresten som såpass nyforelsket , hadde jeg fått mine tvil på hans motiv , er det senge hygge og tidtrøyte ,hadde jeg ikke kastet bort mer energi på fyren! Neste gang han fåreslår å møtes,si du har noe fornuftig du må bruke tiden på ...!!!

[Bankai L]

Syntes du burde si ifra til han. Si det på en fin og sakelig måte at du føler deg nedprioritert og at du blir veldig skuffet over dette. Hvis ikkje han viser at han bryr seg/vil gjøre noe med problemet så må du vurdere om du vil være sammen med en som ikkje trenger å se kjæresten mer enn 2 ganger i uken.

[elvital]

Jeg har vaert med typen i 3 mnd. vi bor ca 20min biltur fra hverandre(han maa hente/kjoere meg) og ser hverandre som rege; 2 ganger i uken, tirsdag(for kino) og loerdagkveld. Har overnattet til soendag to ganger. Synes ogsaa det er lite. Har sagt i fra til han at jeg vil henge oftere(under en krangel, men dog) saa driver aa jobber for det naa...! Tror du bare maa snakke med han om det, at du foeler deg nedprioritert og vil vaere sammen oftere. I alle fall siden dere bor saapass naerme hverandre.

[AnonymBruker]

Må si meg enig i at hvis dere bor såpass nærme hverandre, så er det litt urimelig og ikke møtes oftere. Typen og jeg bor 1 1/2 time med bil unna hverandre, og vi prøver å se hverandre iallefall 1-2 ganger i uka. Jeg synes DET er lite, men jeg skjønner jo også at det er en lang strekning. Likevel føler jeg ofte vi nærmest har et avstandsforhold..

Jeg synes du bør prate med han. Spørre han hva han vil med forholdet deres. Spørre hvorfor han ikke ønsker å se deg oftere. Dette hadde nok jeg gjort.

[Gummiloppa]

Etter å ha vært sammen i 2 måneder så burde jo dette være tiden hvor man ønsker å være mest mulig sammen med kjæresten og man bare ikke får nok av hverandre. Syns det er litt tidlig å komme inn i "ta hverandre for gitt"-fasen allerede nå. Så derfor syns jeg du bør ta en prat med ham om hva du mener, så får du i hvertfall en oppklaring. Kan være at han ikke har tenkt noe særlig over det i det hele tatt, og bare trenger å "vekkes opp"

Edit: Typo

Endret 10. april 2011 av Gummiloppa

[MiniMjau]

Du er ikke urimelig. Er dere virkelig kjærester så er det jo vanlig at dere begge vil være mest mulig sammen? Selvsagt må en bruke tid på skole osv, men en sier jo ikke da til kjæresten sin at han ikke vil møtes fordi han må gjøre noe "fornuftig". Dårlig ordvalg ihvertfall ! :-)

Tror han bare vil ha deg når det passer for han, og ikke som en "fulltids-kjæreste".

[AnonymBruker]

Du er ikke urimelig- dette høres ikke helt riktig ut, nei.

Er dere forelska i hverandre??

Da jeg og mannen min møtte hverandre, greide vi ikke holde oss unna hverandre mer enn strengt tatt nødvendig.

Jeg har selv vært som typen din. Da var jeg sammen med en som jeg likte å være sammen med, men ikke hadde så mye kjærestefølelser for...Hadde ikke behov for å treffe han mer enn et par ganger i uka, for å gå på kino, spise etc.

Gjorde det slutt etter 3 mnd...

[Gjest Gjest]

Eksen min som jeg bodde så nærme var sammen hver dag! Det var også grunnen til at det ble slutt etter to år.. Min nåværende kjæreste bodde jeg en time unna, før vi ble sammen ble vi enige om at jeg skulle flytte næremere. Grunnen til det var at begge hadde vært i avstandsforhold også og det orka vi ikke igjen. Vi var for glad i hverandre og han har en jobb som ville gjort at vi aldri ville møttes. Ble mye nærmere enn vi planla så jeg flytta inn hos han og moren og der bodde vi til vi fikk vårt eget sammen.. Når vi holdt på møttes vi så mye vi kunne.. Men vi må finne på ting hver for oss, møte venner osv. Likevel 2 mnd inn i et forhold burde deres treffes oftere! Du må nok ta en prat med han! Hvis han er forelska nå og treffer deg 1-2 ganger i uka så vil dere treffes 1-2 ganger i mnd når han er trygg på deg.. Hvis du ikke sier noe.

[Gjest Gjest]

MIN "kjæreste" sier at han ikke vil besøke meg fordi det er så mange muslimer her jeg bor! Så da sitter jeg her alene da, helg etter helg...mens han flyr på byen etter kjendisdamer hver helg.

....eller så er han kanskje bare ikke interessert nok i meg!

[Eske]

Det høres fryktelig kjipt ut, altså. Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart fire år og vi er sammen nesten hver dag, og som regel fem dager i uka (jeg legger inn to "fridager" fra hverandre i uka. (Greit, det er såpass mye at det kanskje ikke er sammenlignbart, men vi har en del felles venner som gjør at vi ikke er mye fra hverandre)).

Jeg er enig i de som foreslår å ta det opp med ham, og deretter se an fremtiden med ham ut fra svaret og reaksjonen du får.

[AnonymBruker]

TS her: Søren, hadde håpa på at det bare var jeg som overtolka. Åh, hater å måtte si ifra om sånt. For det første var det jeg som etter 6 mnd dateing/nesten kjærester ba han bestemme seg for ja eller nei (kjærster eller ikke). Etter det har jeg allerede saggt i fra èn om at jeg synes han tar lite insj til ting. Det har bedret seg etter det. Men hvis jeg sier fra en gang til at jeg føler meg nedprioritert, så føler han vel bare at jeg maser :S Men samtidig føler jeg ikke at han behandler meg riktig heller. Jeg har full forståelse for at han trenger tid med kamerater, men jeg også trenger tid med han...

Off, hva skal jeg gjøre? Bør jeg si det på tirsdag? Det blir siste gang jeg ser han på 3 uker pga påskeferien. Jeg har IKKE lyst til å skilles med dårlig stemning mellom oss. Samtidig så skjønner jeg jo at jeg bør si noe. Men kan jeg vente helt til etter påske? Da begynner eksamenstida med mye lesing, så da blir det kanskje mindre tid til hverandre. Og etter eksamen er det jo sommerferie. Og han bor 12 timer unna med bil. Jeg må nesten le, det foholdet her er jo helt håpløst! :S Er redd for at hvis jeg sier fra så mister jeg han ;( og det vil jeg hvertfall ikke

[Gjest Tjoms]

Jeg ville faktisk tatt det før påske, for da får dere kjent litt på det å være en stund fra hverandre. Ikke still han til veggs, men forklar det som du føler det, og at du trenger mer av han. Prøv å unngå "du får meg til å føle meg nedprioritert", men heller vinkle det i retningen "jeg trenger mer sånn og sånn".

Kanskje det blir bra for dere å være fra hverandre i noen uker, så får dere begge kjent på hva dere egentlig vil. Vet at det ikke er lett

[kirstiJ]

Det høres utrolig kjipt ut...

Har sett alle mine kjærester mye oftere... Det virker litt som en "friends with benefits"- fohold spør du meg...

Jeg synes absolutt du skal snakke med han, men du trenger jo ikke lage en krangel av det.

Si at du skulle ønske dere fikk sett hverandre litt oftere, men at dere ikke nødvendigvis trenger være sammen fra dere kommer hjem fra skolen og til dere legger dere/sove over hver natt. Men at dere kanskje kan spise middag sammen, før dere gjør noe hver for dere på kvelden, at du kommer dit eller han til deg for å spise kveldsmat (som du selv foreslo), hvsi dere begge er studenter så kan dere jo kanskje lese sammen, selv om dere kanskje leser på forskjellige ting.

Har du møtt vennene hans? Eller har han møtt dine?

[AnonymBruker]

TS

Føles litt som "friends wih benefits" forhold ja.

Vi går i samme linjeforeningen på univeristetet, så han har møtt vennenne mine derfra, og jeg hans. Har i tillegg møtt noen venner hjemmefra, så føler at den delen er grei. Vi har samme grupperom på skolen, så hender jeg møter han der når vi leser (men vi avtaler nesten aldri å møtes der, det bare skjer).

Har dere forslag til hvordan jeg kan ta det opp på en fin måte? Jeg hater å krangle, så det vil jeg unngå. Samtidig så føler jeg at jeg har gode "argumenter" på min side, så da kan det kanskje utvikle seg til en slags krangel likevel. Men siden det er 3 uker til neste gang, synes jeg det ville vært skikkelig dumt. Vil ikke gå hele påsken og føle på at det er noe galt.

Han er nok typen som ikke har tenkt noe særlig over det i det hele tatt, og bare trenger å "vekkes opp" slik som Gummiloppa sa. Men hvordan "vekke" han på en pen måte, uten å skremme han helt vekk?

Lurer også på hvordan ting blir i sommerferien. 9 uker uten å se hverandre er (nesten) aktuelt fra min side. Men jeg bør kanskje vente med å ta opp det til etter påske?

[Gummiloppa]

Jeg mener at hvis man føler at man maser på kjæresten bare fordi man tar opp ting som plager en, så er det noe som ikke stemmer. Men jeg er enig i at det er viktig å ikke ta det opp på en bebreidende måte, slik at han føler seg presset opp i et hjørne. Jeg hadde nok sagt at det hadde vært koselig om dere kunne finne på mer ting sammen/møtes litt oftere, uten å dra frem at du føler deg nedprioritert. Få det til å høres ut som at det kommer helt naturlig å ta det opp, med et normalt toneleie.

Jeg vet hvor utrolig kjipt det er å konfrontere kjæresten med ting som plager en, men skal man få det bedre så må man bare. Og det er ofte ikke så ille som man tror, vi kvinner er eksperter på å gjøre problemer mye større enn de egentlig her

[kirstiJ]

Du kan jo si at "siden vi har vært sammen en stund nå, så begynner jeg å få behov for å tilbringe mer tid sammen med deg". Kom med eksempler på hva dere kan gjøre, og si at du gjerne vil gjøre noe med dette fra etter påske...

[Kamikatze]

Kjærester i to måneder uten å elske hver dag, og planlegge påska sånn at dere får mest mulig tid sammen? Jente - dette er hva som skjer når du vraker gutter fordi de er for "needy".

Ikke fortvil: Det finns nok av iskrem i frysedisken.