Gå til innhold

Opprette tråd for oss som sliter med sosial angst


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Gjest Gjest

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men hvilke bøker er å anbefale som selvhjelp? Regner med at det står noe om dette lengre frem i tråden, men ... :sjenert:

Trange rom og åpne plasser med Torkil Berge og Se deg rundt med Assle Hoffart er fine bøker. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest idakaroline

Kjenner jeg gruer meg skikkelig til ferie nå! De få jeg har skal på festivaler og reise hit og dit. Jeg kunne også tenke meg det, men jeg tror at det hadde blitt ekstremt vanskelig, sårt og vondt for meg om jeg hadde blitt med. Lurer på hva jeg skal fylle denne sommeren med ... :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest stillness

Jeg skal på opplæring i sommerjobben min i morgen og gruer meg litt.Blir skummelt og jeg er ikke flink med nye mennesker.Håper det går bra..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest idakaroline

Jeg skal på opplæring i sommerjobben min i morgen og gruer meg litt.Blir skummelt og jeg er ikke flink med nye mennesker.Håper det går bra..

Det kommer sikkert til å gå mye bedre enn du selv tror :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag har jeg bedt om hjelp. Føler meg så utrolig flau! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Idag har jeg bedt om hjelp. Føler meg så utrolig flau! :(

Bra jobbet! Normalt å føle seg flau, men jeg lover at det er en følelse uten noen begrunnelse.

Vær stolt av at du tørr å få hjelp for dine problemer. Jeg er ihvertfall stolt på mine egne og alle andre som tørr å søke hjelp sine vegne. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thessie!

Jeg har alltid lurt på en ting. Jeg har trodd at jeg har lidd av sosial angst tidligere, men er egentlig ikke sikker.. Lurer på om jeg bare var ekstremt sjenert, siden det er blitt så mye bedre. Er fortsatt veldig beskjeden da. Men tenkte å skrive litt om situasjonen og kanskje dere vet om det kan ha vært det? Jeg har liksom ikke fortalt det til noen.

Men uansett, jeg var ALDRI med på noe sosialt, jeg kom vanligvis på alle mulige unnskyldninger. Dersom jeg ble tvunget, gjemte jeg meg vanligvis på do mesteparten av tiden. Jeg var redd for hva andre skulle synes og meg, og hadde ingen venner. Jeg var redd for alle slike sammenkomster.

På skolen satte jeg inne i alle friminuttene og hvis vi ble tvunget ut, gjemte jeg meg igjen på do. Skulket også alle sosiale sammenhenger her. Dersom vi måtte ha gruppe arbeid, påtok jeg meg all jobbingen og arbeidet for å slippe selve snakkingen med de andre.

Jeg hadde dårlig selvtillit og selvbilde og turte ikke å snakke med folk og var redd for å dumme meg ut og redd for hva de skulle synes. Jeg gruet meg alltid helt sykt dersom jeg visste jeg kom til å være et sted med mange nye mennesker. Var også et tidspunkt jeg tenkte å ikke gå på videregående på grunn av det.

Kan det være sosial angst, eller rett og slett bare ekstremt skyhet?

Hva er definisjonen på sosial angst?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra jobbet! Normalt å føle seg flau, men jeg lover at det er en følelse uten noen begrunnelse.

Vær stolt av at du tørr å få hjelp for dine problemer. Jeg er ihvertfall stolt på mine egne og alle andre som tørr å søke hjelp sine vegne. :)

Det satt temmelig langt inne å be om hjelp og det var kjæresten som måtte "presse" meg til å gjøre det. Gruer meg til det blir samtaler der gamle og fortrengte ting skal lokkes frem igjen. Håper bare at jeg kan bli frisk etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid lurt på en ting. Jeg har trodd at jeg har lidd av sosial angst tidligere, men er egentlig ikke sikker.. Lurer på om jeg bare var ekstremt sjenert, siden det er blitt så mye bedre. Er fortsatt veldig beskjeden da. Men tenkte å skrive litt om situasjonen og kanskje dere vet om det kan ha vært det? Jeg har liksom ikke fortalt det til noen.

Men uansett, jeg var ALDRI med på noe sosialt, jeg kom vanligvis på alle mulige unnskyldninger. Dersom jeg ble tvunget, gjemte jeg meg vanligvis på do mesteparten av tiden. Jeg var redd for hva andre skulle synes og meg, og hadde ingen venner. Jeg var redd for alle slike sammenkomster.

På skolen satte jeg inne i alle friminuttene og hvis vi ble tvunget ut, gjemte jeg meg igjen på do. Skulket også alle sosiale sammenhenger her. Dersom vi måtte ha gruppe arbeid, påtok jeg meg all jobbingen og arbeidet for å slippe selve snakkingen med de andre.

Jeg hadde dårlig selvtillit og selvbilde og turte ikke å snakke med folk og var redd for å dumme meg ut og redd for hva de skulle synes. Jeg gruet meg alltid helt sykt dersom jeg visste jeg kom til å være et sted med mange nye mennesker. Var også et tidspunkt jeg tenkte å ikke gå på videregående på grunn av det.

Kan det være sosial angst, eller rett og slett bare ekstremt skyhet?

Hva er definisjonen på sosial angst?

Sorry, vil gjerne hjelpe, men jeg kan ikke sette noen diagnose over nettet. Det ville vært veldig feil av meg. Kanskje du kan gå til psykolog? Når jeg begynte å gå til psykolog visste jeg ikke at jeg hadde sosial angst. Hadde aldri hørt ordet før. Etter tre besøk sa psykologen rolig at jeg hadde sosial angst. På en måte var det deilig å få vite at sånn jeg tenkte faktisk var en psykisk sykdom og at det ikke var normalt. Det var også sykt befriende å vite at det var flere enn meg som hadde lignende tanker og slet med det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thessie!

Sorry, vil gjerne hjelpe, men jeg kan ikke sette noen diagnose over nettet. Det ville vært veldig feil av meg. Kanskje du kan gå til psykolog? Når jeg begynte å gå til psykolog visste jeg ikke at jeg hadde sosial angst. Hadde aldri hørt ordet før. Etter tre besøk sa psykologen rolig at jeg hadde sosial angst. På en måte var det deilig å få vite at sånn jeg tenkte faktisk var en psykisk sykdom og at det ikke var normalt. Det var også sykt befriende å vite at det var flere enn meg som hadde lignende tanker og slet med det samme.

Skjønner deg, hadde vell blitt feil.. Men kan ikke gå til psykolog da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest idakaroline

Skjønner deg, hadde vell blitt feil.. Men kan ikke gå til psykolog da

Hvorfor ikke?

Så lenge du får hjelp må vel det være bra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thessie!

Hvorfor ikke?

Så lenge du får hjelp må vel det være bra?

Vell som sagt så er det mye bedre nå, selv om jeg har mine problemer, men ingen vet hvordan jeg har det psykisk. His jeg skal til noe psykolog, må jeg fortelle ihvertfall mamma om det, og det vil jeg ikke no på grunn av familiesituasjonen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vell som sagt så er det mye bedre nå, selv om jeg har mine problemer, men ingen vet hvordan jeg har det psykisk. His jeg skal til noe psykolog, må jeg fortelle ihvertfall mamma om det, og det vil jeg ikke no på grunn av familiesituasjonen...

Din historie høres akkurat ut som min, og jeg stengte meg inne etter jeg ikke hadde noe skole eller jobb å gå til og fikk kraftig angst. Så vær ihvertfall obs på å ikke la noen gjøre all handlingen i husholdningen eller ende opp uten noe å møte opp til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest idakaroline

Vell som sagt så er det mye bedre nå, selv om jeg har mine problemer, men ingen vet hvordan jeg har det psykisk. His jeg skal til noe psykolog, må jeg fortelle ihvertfall mamma om det, og det vil jeg ikke no på grunn av familiesituasjonen...

Det spørs hvor gammel du er det. Er du under 16 er det sånn at foreldrene skal bli informert. Er du over 16, bestemmer du det selv. Du trenger altså ikke si noe til moren din om at du går til psykolog. Selvom du har det bedre nå, kan du få et tilbakefall senere. Det er vel kanskje greit å få hjelp uansett sånn at du slipper et evt tilbakefall? Hvis du har andre psykiske problemer også, er det vel kanskje lurt. Men så klart, du må jo føle på det selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vell som sagt så er det mye bedre nå, selv om jeg har mine problemer, men ingen vet hvordan jeg har det psykisk. His jeg skal til noe psykolog, må jeg fortelle ihvertfall mamma om det, og det vil jeg ikke no på grunn av familiesituasjonen...

Hvorfor trenger du å fortelle mamma at du skal til pskolog?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Baah folkens!

Nå er det ikke mange ukene til jeg drar til Irland, og det med hele svigerfamilien (som jeg nesten ikke kjenner), til samboeren min sin søster som har fått ei litta jente. Greia er at jeg gruer meg så veldig fordi det blir dåp, og jeg må sikkert snakke engelsk da hele familien til pappan er Irske. :tristbla:

Fly, flyplass, mennesker.. gurimalla.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Baah folkens!

Nå er det ikke mange ukene til jeg drar til Irland, og det med hele svigerfamilien (som jeg nesten ikke kjenner), til samboeren min sin søster som har fått ei litta jente. Greia er at jeg gruer meg så veldig fordi det blir dåp, og jeg må sikkert snakke engelsk da hele familien til pappan er Irske. :tristbla:

Fly, flyplass, mennesker.. gurimalla.

Uff, føler med deg :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lebewesen93

Jeg er bare 17... Trodde jeg måtte det hvis jeg var under 18 :P

Men er det ikke like greit om hun vet det ?:)

Er sikkert vanskelig å si det, selv trengte jeg ikke å si noe pga jeg alltid har vært ganske sjenert så har det bare blit verre og verre så det har vært ganske synlig for å si det sånn. Jeg kjenner ikke mamman din så vidt jeg vet men jeg er 100 % sikker på at hun vil deg alt godt og vil støtte deg. Jeg hadde aldri klart meg uten støtte og forståelse. Og det er veldig betryggende å vite at de aller nærmeste vet litt om hvordan ting er, i stedenfor at jeg skulle bli sett på som lat og dum. Akkurat det er litt kjedelig sånn med de andre i familien og tidligere venner, de vet jo ikke så mye om hvordan ting ligger an og det er veldig kjedelig å svare " vet ikke" når folk spør meg om hva jeg skal til høsten og om jeg skal starte på skolen igjen eller om jeg har sett etter jobb. Er redd for å møte gamle kjente ute, er et pr stykker jeg vet kommer til å spøre hvordan det går på skolen, men jeg slutta jo og det var før jeg sa at det gikk fint der. Liker ikke å si ting som ikke er sant og sånn, men når man blir " overfalt" på butikken kan man ikke akkurat legge ut om alt mulig. Men jeg SKAL gjøre noe nå etter sommeren, vil bare få det psykolog greiene i gang, men er jo evig ventetid.

Så om du vil ha psykolog, noe som helt sikkert kan være til hjelp, burde du komme deg til legen nå. Jeg var hos legen i Oktober og fikk henvisning da. Fikk egentlig time i Januar men ble sendt videre til bup men pga jeg rakk å fylle 18 før jeg fikk time der ble satt opp på en annen venteliste. Så det tar tid. Du burde komme i gang med det så fort som mulig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...