En gang for alle - Abort

[adieu]

Jeg er for abort.

Når man bestemmer seg for å utføre en abort før uke 12, fjerner man et liv som er helt i startfasen. Ofte tar man abort fordi man allerede har et liv som også kanskje ikke er helt klar for et barn. Ofte vil abort kanskje spare dette barnet for en fremtid som kan være usikker, eller en fremtid der barnet ikke er ønsket, eller et liv der foreldrene ikke kan ta vare på barnet så godt som de kanskje ville kunne gjort ved en senere anledning. Et liv er et liv, men hvor godt vil et liv være for et barn som ikke er ønsket? Jeg er klar over at mange blir gravide uten at det er planlagt, og likevel beholder barnet og gir dette barnet en trygg og god oppvekst, og dette er kjempeflott. Men for de som absolutt ikke er klar for et barn, som kanskje ikke er i et stabilt forhold, har en stabil økonomi, en utdanning, en fast jobb eller et fast bosted kan et barn endre situasjonen til det verre. Men å bruke abort som et middel for prevensjon syns jeg ikke er rettferdig for hverken moren eller verdien til den lille cella som man har gitt liv til, uansett om man anser det som en liten klump eller et begynnende liv.

Jeg er i et fast forhold der vi ikke tenker på at det skal ende i reproduksjon, og går derfor på prevensjon i form av piller. Jeg er en ung student, uten sikker inntekt, ferdig utdanning eller en fast jobb. Da jeg oppdaget at jeg ble gravid til tross for at jeg bruker prevensjon, fikk jeg panikk og tenkte at jeg absolutt ikke var klar for å forsørge og oppfostre et lite barn. Jeg hadde ingen mulighet til å gi det barnet en trygg fremtid. Jeg tenkte med en gang på å ta abort for både mitt eget beste, samt det lille livet inni meg sitt beste. Jeg fikk aldri tatt medisinsk abort, fordi før jeg kom til legen fikk jeg blødninger som viste seg å være en spontanabort. Det var lettende at kroppen gjorde dette uten at jeg trengte medisinsk hjelp, men det var likevel ikke noe jeg tok lett på. Jeg føler at jeg gjorde alt i min makt for å ikke bli gravid, og jeg mener at argumenter som "du har sex, da burde du ta konsekvensene" ikke er forsvarlige i en slik situasjon. Likevel mener jeg at et slikt argument i mange tilfeller faktisk kan forsvares, da mange ikke tar ansvar for å beskytte seg under samleie. Hvis man er ung og ikke beskytter seg selv mot graviditet, mener jeg at man ikke er klar for å ha sex i utgangspunktet. Og nettopp her syns jeg abort-tema er et interessant tema på mange nivåer.

Jeg er for abort, men jeg er skeptisk til abort som prevensjon - ta forhåndsregler hvis du ikke er i en livssituasjon der du kan skape et trygt liv for et lite barn.

Endret 31. mars 2011 av adieu

[Ego]

Jeg er for abort. Og med tanke på hvor mange som faktisk ikke finner ut at de er gravide før 12 uker er omme, så skulle jeg ønske det var litt enklere å få innvilget abort de første ukene etter dette.

Har selv hatt mareritt om at jeg har havnet i den situasjonen, og så blitt nektet abort

[Gjest Gjest]

Drap er i dag også "lovlig" i selvforsvar. I dagligtalen vil man derimot si "overfallspersonen ble drept". En soldat vil også ha drept mennesker, selv om det er på ordre eller i en direkte kampsituasjon.

I mine øyne er abort et drap. Men jeg har langt fra alltid problemer med å se årsakene til et drap, eller forsvare det. Sånn sett er jeg nok enig med Tabris

(Ang det evige argumentet "det er forsvinnende få som bruker abort som prevensjon", jeg fant et gammelt innlegg her ang det. Jeg tviler på tallene har endret seg, spesielt med tanke på at egenandelen på sterilisering har økt.)

[LeJardinSecret]

Jeg ser ikke hva som er problematisk med selvbestemt abort så lenge det skjer før fosteret kan føle smerte.

Men så tror ikke jeg på at det finnes noe eget menneskeverd heller.

Mennesker har verdi i mellommenneskelig forstand, i kraft av at vår eksistens påvirker andres lykke og fordi vår død vil være uheldig for livskvaliteten til de som er glade i oss og avhengige av oss. Vi har også verdi ved at vi bidrar med noe som gjør verden til det den er (dog kan man jo argumentere for at det ikke er noen spesiell mening med verdens eksistens heller, men det er på siden). Men det opphøyede, nærmest guddommelige menneskeverdet det snakkes så ofte om, er samfunnsskapt. Ikke reelt.

Dvs., jeg tror det er meget heldig at vi organiserer samfunnet rundt dette oppfunnede menneskeverdet, ettersom det gjør livene våre tryggere og mer behagelige (slitsomt å måtte risikere å bli drept av naboen om man spiller for høy musikk, for eksempel).

Siden et foster på under 12 uker verken kan føle smerte, har noen relasjonell eller verdiskapende betydning ennå eller et liv det er i stand til å bruke, så synes det for meg iorden å avslutte svangerskapet.

[pantora]

Mot abort og religion går vel ikke nøvendigvis hånd i hånd?

Jeg er i mot abort, men ikke for enhver pris.

Ellers er jeg enig i det Tabris skriver.

Endret 31. mars 2011 av pantora

[AnonymBruker]

Det er få abortmotstandere som reagerer på å drepe dyr til mat eller klær eller å utføre abort av dyrefoster, men med en gang det er menneskefoster det er snakk om så er det så mye mer verdt selv om det er uønsket av moren. Forskning har vist at i første og store deler av andre trimester er fosteret hverken i stand til å føle smerte eller være klar over sin egen eksistens. Altså tillegger abortmotstanderne fosteret egenskaper det ikke har.

[Gjest hogwash]

Ingen vil vel nekte for at et foster er et menneske?

I mine øyne ligner det mye mer på en parasitt frem til fødsel.

Synes også rasjonell tenking må være en del av definisjonen menneske.

[LeJardinSecret]

Synes også rasjonell tenking må være en del av definisjonen menneske.

Nja, ikke enig med deg. Fødte babyer og sterkt funksjonshemmede har heller ikke evne til å tenke rasjonelt. Men disse kommer da under definisjonen 'menneske'?

Personlig ser jeg absolutt på et foster som et menneske, men som forklart i mitt tidligere innlegg så tilsier ikke dét faktum alene at det er noe i veien for å fjerne det.

[pantora]

Det er få abortmotstandere som reagerer på å drepe dyr til mat eller klær eller å utføre abort av dyrefoster, men med en gang det er menneskefoster det er snakk om så er det så mye mer verdt selv om det er uønsket av moren. Forskning har vist at i første og store deler av andre trimester er fosteret hverken i stand til å føle smerte eller være klar over sin egen eksistens. Altså tillegger abortmotstanderne fosteret egenskaper det ikke har.

Det er vel ikke helt det samme, vel? Om katten blir gravid og får ti katteunger, vil det være kjempevanskeli å få gitt de bort, og de vil bli avlivet eller satt ut og ende opp som villkatter. Man kan også være mot dyredrap, pels, kjøtt osv, men FOR abort. Synes du kom med en merkelig sammenligning.

...hilsen abortmotstander OG dyrerettighetsforkjemper.

[AnonymBruker]

Det er vel ikke helt det samme, vel? Om katten blir gravid og får ti katteunger, vil det være kjempevanskeli å få gitt de bort, og de vil bli avlivet eller satt ut og ende opp som villkatter. Man kan også være mot dyredrap, pels, kjøtt osv, men FOR abort. Synes du kom med en merkelig sammenligning.

...hilsen abortmotstander OG dyrerettighetsforkjemper.

Vel, om man blir uøsnket gravid vil det bli kjempevanskelig for de det berører også. Selvfølgelig kan man være mot dyremishandling og for abort, har ikke påstått noe annet.

[Gjest Jente1990:)]

Jeg har aldri vært gravid, men jeg tror jeg hadde tatt abort hvis jeg hadde blitt gravid med et uhell nå. Hadde jeg blitt gravid, så hadde det vært KRISE! Jeg vil ikke ha barn før jeg er 30 minst. Jeg kan ikke si 100% sikkert at jeg hadde tatt abort (jeg har jo ikke vært i den situasjonen enda), men mest sannsynelig så hadde jeg det. Jeg er ikke klar for å bli mor. Ikke ferdig med studiene, ikke har jeg stabil økonomi, ikke har jeg kjæreste osv. Så å få barn nå passer virkelig ikke! Jeg håper venner og familie (hvis jeg nå velger å fortelle dem det) forstår valget mitt hvis jeg tar abort og ikke dømmer meg for det. For det hadde ikke vært noe gøy. Nå kjenner jeg ingen som er sikkelig imot abort, men allikavel så vet man aldri åssen folk hadde reagert. Det hadde det ikke vært noe særlig hvis noen hadde sett ned på meg pga mitt valg. Håper folk hadde respektert det.

Jeg er for abort

[nickless]

Jeg kan ikke se mange grunner til å ta abort-det må være der kvinnen er voldtatt , jenta er under seksuell lavalder eller kvinnen lever under voldelige og\eller farlige forhold. Men stort sett er det "passer ikke" "er singel" "vil ta utdannin\reise\leve livet" Da er det i mine øyne brukt som prevensjons middel , og jeg har ikke mye respekt for vedkommende.

[SmallTalk]

I mine øyne ligner det mye mer på en parasitt frem til fødsel.

Synes også rasjonell tenking må være en del av definisjonen menneske.

Den uttalelsen kom mamma med en gang også. "Inntil en unge er født, så er den en parasitt. Den lever gjennom å snylte på bæreren, og uten næring fra bæreren så dør den", var vel det hun sa. Jeg er faktisk enig.

Retten til selvbestemt abort frem til uke 12 er et av de aller viktigste punktene som er lovfestet innen kvinnehelse i Norge. I de landene som har abortforbud så eksisterer fortsatt illegale abortklinikker med strikkepinner, og dette er potensielt livsfarlig.

[SmallTalk]

Jeg kan ikke se mange grunner til å ta abort-det må være der kvinnen er voldtatt , jenta er under seksuell lavalder eller kvinnen lever under voldelige og\eller farlige forhold. Men stort sett er det "passer ikke" "er singel" "vil ta utdannin\reise\leve livet" Da er det i mine øyne brukt som prevensjons middel , og jeg har ikke mye respekt for vedkommende.

Så det er bedre å sette et uønsket barn til verden enn å la være?

[Gjest Jente1990:)]

Så det er bedre å sette et uønsket barn til verden enn å la være?

Ja tydeligvis så er det vist det.

[Teriyaki]

Jeg er personlig i mot abort. Dvs. jeg kunne aldri ha tatt abort, for jeg mener at ved hver graviditet så er det et potensielt mennenske, og ved hver abort så frarøver man dette mennesket livet. Men jeg respekterer og forstår også andre som tar abort. Det er et individuelt valg som en hver person må ta stilling til selv, og det uten å bli dømt av andre hverken for det ene eller det andre.

Har venner som har tatt abort, og jeg har ikke misslikt dem på noen måte av den grunn. Har støttet dem, jeg.

Med mindre det gjelder misshandling eller diverse ting, så skjønner jeg ikke hvorfor folk må lage så stor storm ut av noe som er personlige valg, som f.eks å ta abort. Det må jo være opp til hver enkelt person? At jeg mener at hver abort er å fjerne et potensielt liv, å bidra til at et menneske aldri får oppleve å være til, det gjør ikke at jeg har rett til å si til andre at det som føles rett for dem, er feil.

Endret 1. april 2011 av Teriyaki

[Ego]

Jeg kan ikke se mange grunner til å ta abort-det må være der kvinnen er voldtatt , jenta er under seksuell lavalder eller kvinnen lever under voldelige og\eller farlige forhold. Men stort sett er det "passer ikke" "er singel" "vil ta utdannin\reise\leve livet" Da er det i mine øyne brukt som prevensjons middel , og jeg har ikke mye respekt for vedkommende.

Du glemte en "unnskyldning", nemlig: Har ikke lyst på barn.

[AnonymBruker]

Hadde abort vært drap, så hadde vel folk hanvet i fengsel da? Drap er ulovlig så skjønner ikke hvorfor at abort skulle vært et unntak. Hadde abort vært drap så hadde det vært ulovlig!

Noe som jeg synes er teit noen av disse abortrtmotstandene sier er: det er geit å ta abort hvis man blir voldtatt men ellers er det ikke greit. Eh hvorfor er det kun greit å ta abort hvis man blir voldtatt? Idiotisk arrgument!

Jeg har tatt abort en gang da jeg var rundt 16-17. Tror meg det var ikke lett, men jeg setter ikke en unge til verden når jeg IKKE var klar og heller ikke typen ville. Vi var unge og det var helt feil tidspunkt. Vi brukte prevensjon, men vi var uheldige. Som jeg ikke hadde det ille fra før av, så hadde jeg en god venninne som var SÅ imot abort. "abort er drap og bare slemme mennekser tar abort" Så dere kan tro hun ga meg verbal juling og fikk meg til å få super dårlig sannvittighet. Hun er også en av de som mener at man kan ta abort hvis man ble voldtatt, men ellers er abort drap og ikke okey.

Jeg synes folk skal la hver å legge seg opp i andres valg!!!! Når folk tar abort så er det som regel en god grunn for det! Og det er tøft, så slutt å døm folk som velger å ta abort.

Det må jo være lov å være uenig i lover som er opplest og vedtatt! Jeg er veldig glad for at det finnes mennesker som er kritiske til det som av demokratiet blir ansett som "greit". (Ikke for å sammenlikne abort med nazisme, men er glad ikke alle synes det var greit å drepe jøder bare fordi at Hitler mente det.)

[Gjest Jay]

Det er få abortmotstandere som reagerer på å drepe dyr til mat eller klær eller å utføre abort av dyrefoster, men med en gang det er menneskefoster det er snakk om så er det så mye mer verdt selv om det er uønsket av moren. Forskning har vist at i første og store deler av andre trimester er fosteret hverken i stand til å føle smerte eller være klar over sin egen eksistens. Altså tillegger abortmotstanderne fosteret egenskaper det ikke har.

Jeg trodde det var greit å tenke at menneske står i en særklasse. Som veterinær har man som alternativ å avlive et sykt dyr, ikke mange som tenker at det er like lite problematisk med et menneske. Jeg tror ikke at det er mange nyfødte som er klar over sin egen eksistens (og har filosofiske tankerekker som i "jeg tenker altså er jeg"), men jeg synes ikke det er greit å drepe dem for det om!

Og apropos forsning så er det vel ingen som vet 100% sikkert noe som helst, man kan lage teorier, eksperimentere, resonnere og konkludere, men man kan aldri få et foster til å svare på om man har kjenner smerte nå eller ei. Man kan anta og konkludere, ja, men vite? nei.

[AnonymBruker]

Jeg har selv vært i den situasjonen at jeg valgte å ta abort. Fra jeg var 16 til jeg var 20 var jeg i et forhold til en mann som mishandlet meg fysisk, psykisk og seksuelt. Jeg kan ikke bruke hormonell prevensjon, så kondom ble mest brukt, men ofte lot han vær når han misbrukte meg. Jeg fikk ikke gå på butikken alene, og han hadde kontroll over alle pengene, så jeg hadde heller ikke muligheten til å kjøpe angrepille.

Når jeg var 18 ble jeg gravid, og min daværende samboer bestemte at det skulle bli abort. Jeg turte ikke å gjøre annet. Om jeg ikke hadde gjort som han sa, vet jeg hvor ille det hadde gått med meg. Jeg prøvde å fortelle om graviditeten og aborten til min mor og mine beste venner, men ingen av disse visste hvordan forholdet mellom meg og min samboer var, og jeg møtte stort sett bare negativitet og dømming, både fordi jeg var "dum nok" til å bli gravid, og fordi jeg skulle ta abort.

Det er nå tolv år siden jeg tok abort den gangen, og jeg har nå fått en fantastisk mann og 3 nydelige barn. Men jeg tenker fremdeles på aborten. Det er rart å tenke på at jeg kunne hatt et barn som snart skulle begynt på ungdomsskolen. Jeg lurer ofte på om det ville blitt jente eller gutt.

Samtidig har jeg akseptert utfallet. Jeg vet at min daværende samboer ikke ville akseptert at jeg beholdt barnet, og jeg var ikke sterk nok den gang til å komme meg ut av forholdet. Jeg hadde ingen å betro meg til, og på en eller annen måte måtte jeg nok forholdt meg til ham om jeg uansett hadde brutt ut. Jeg ville nok i dag levd i konstant frykt for å møte på ham som da var samboeren min, og i konstant frykt for at han ville skade barnet mitt på noen måte. Kanskje hadde han krevd foreldrerett, og jeg hadde ikke klart å leve med at mitt barn måtte forholde seg til et menneske som er så tvers igjennom ondt.

Det er svært få som vet om min historie. Bare min mann kjenner hele historien om forholdet, aborten og hvordan alt dette påvirket meg. Min mor og noen få venner vet om aborten.

Jeg vet at jeg hadde møtt mange dømmende mennesker om jeg hadde valgt å være åpen om det. Men disse menneskene hadde ikke kjent til historien min - hvorfor jeg gjorde det, hvor tøft det var for meg og hvor hjelpesløs jeg følte meg. Jeg så ingen andre utveier. Kanskje var det galt av meg å ta abort. Det var jo ikke barnets feil at jeg hadde rotet meg inn i et sånt forhold. Men (selv om det kan høres stygt ut) kanskje var det best for barnet å ikke bli født, å slippe å få en mor som var følelsesmessig ustabil og en far som var potensielt farlig.

Jeg håper uansett at abortmotstandere har respekt nok ovenfor andre jenter i min situasjon, og unngår å trykke dem enda lengre ned enn de allerede er. Å ta abort er et ufattelig vanskelig valg, og jeg tror det er få som tar lett på det. Det finnes så mange historier, og disse historiene vil man kanskje ikke dele med hvem som helst. Det er helt greit å ha meninger om en sak, men vis litt respekt og forståelse.

Signerer med anonym siden dette er veldig personlig for meg.