Facebook

[zuperduper]

Flere som blir litt paff når de logger seg på?

Nei, egentlig ikke . Jeg ser på facebook som underholdning og som et sted hvor jeg kan følge litt med på hva venner og kjente driver med. Om folk velger å skrive om de uvanlige tingene (reiser, eksotisk mat osv.) framfor de vanlige (fiskeboller, kø, sofasløving) så får det være opp til hver enkelt.

[Askael]

Jeg skriver vel en statusoppdatering annenhver måned i snitt, også sletter jeg gamle oppdateringer når det har gått et par måneder til. Fint og ryddig på veggen min.

Har vel aldri tenkt så mye over andres oppdateringer. Noen (veldig mange, egentlig) serverer sukkersøtt pjatt, noen siterer filosofer, noen legger ut om fotball, noen forteller nesten alt de gjør i løpet av dagen, hva de hører på... Greit mangfold i grunn.

[AnonymBruker]

Synes egentlig folk legger ut helt greie oppdateringer. Jeg har slettet noen av de mest sukkersøte (hvis det ikke er folk jeg kjenner godt da), og skjuler de som irriterer meg i større eller mindre grad, og jeg skjønner veldig godt hvorfor ikke folk forteller 150-400 "venner" (kolleger, bekjente, tanter, besteforeldre, nieser etc) at det kommer en rar lukt fra underlivet eller at de er dødelig sjalu på naboen som har dyrere bil enn dem Jeg kan ha litt for lett for å gi etter for kortvarige irritasjoner osv og skrive noe negativt om møter barnevognmafia og liknende, og da pleier jeg å angre. Ikke fordi jeg ikke mener det jeg skriver, men det passer seg igrunn ikke å fortelle alle jeg har på vennelista slike ting. Mye fordi folk er i veldig forskjellige livssituasjoner. Om jeg hadde møtt dem ansikt til ansikt ville jeg jo ikke sagt de sammen tingene til alle.

[Brunhilde]

Jeg syns hele Facebook til tider er noe tull. Har faktisk kun skrevet noe i statusfeltet èn eneste gang. Og det var når jeg giftet meg. Noen får 50 "likes" bare de skriver at de skal på butikken for å handle et brød. Latterlig syns jeg. Jeg trykker heller aldri "likes" på andre, jeg syns det er litt.. Barnslig

Jeg syns du er litt barnslig. Tenk å henge seg så til de grader opp i hva andre gjør og skriver, har du ikke annet å gjøre?

Jeg er, av forskjellige grunner, lite privat når jeg skriver på Facebook. Det er opp til meg og det betyr ikke at jeg gidder å å verken irritere meg over eller kalle barnslige de som velger annerledes.

Edit: manglende mellomrom.

Endret 26. mars 2011 av Brunhilde

[AnonymBruker]

Jeg syns det er bedre med positive statuser enn klaging. Klaging og sutring er det verste jeg vet. Men, for min del handler det mer om hvor ofte dette skjer enn akkurat hva det står. Personlig så oppdaterer jeg ikke så ofte, blir jo sikkert en 4 ganger i måneden kanskje, og da "sparer" jeg meg til jeg enten skal noe spesielt, har hatt en veldig fin opplevelse, har sett noe morsomt eller har noe annet fint å dele. Også måten man skriver det på da. Skriver jo aldri sånn "JEG SKAL PÅ KOSEWEEKEND MED DEN SUPRE KJÆRESTEN MIN TIL HAWAII OG VI SKAL SOVE PÅ LUKSUSHOTELL OG SPISE TRERETTERS HVER DAG: ÅÅÅÅ JEG ER SÅ HELDIG", Da blir det skryt, men om man slenger inn en liten "Stikker en liten tur til Hawaii da", uten å ha oppdatert på et par uker så syns jeg det bare er morsomt/vittig osv og kan godt like det.

Men det at man velger å dele det som er positivt, morsomt osv er jo ikke noe rart, men jeg har aldri tenkt på at det jeg skriver blir sett på som skryt av et vellykket liv bare fordi det er utelukkende positive ting, jeg bruker ikke FB til å klage over alt mulig - dét er ihvertfall en uting.

Så om det bikker over til skryt tror jeg handler om frekvensen av det, skrivemåten, bruk av hundre utropstegn og smileys, om det er lange avhandlinger osv. Er helt enig i at det blir veldig påtatt når personer er veldig ensporet i det de skriver om, da blir jeg litt sånn små-uvell. Når ALT de skriver, deler av linker, poster av bilder, kommenterer til andre osv handler om det samme (f.eks den perfekte kjæresten, den fine babyen, det nye huset, skattepenger tilbake osv), ja da syns jeg det blir overkill og jeg syns synd på de for at de ikke har et mer helhetlig bilde av verden, og at de må gni akkurat at de er så lykkelig inn til både seg selv og andre.

[Kråkesaks]

Jeg er ikke den som oppdaterer facebookstatusen fem ganger om dagen. Heller fem ganger i måneden, tipper jeg. Og når jeg oppdaterer så synes jeg det er naturlig å skrive om positive eller spesielle hendelser.

Krangel med samboeren, utakknemlige barn, fiskepinner til middag og tidenes kjedeligste helg er ikke ting jeg har lyst til å kringkaste for all verden. Både av respekt for andre involverte (samboer, barn osv) og av hensyn til mine FB-venner som jeg ikke regner med er interessert i sånt.

Derfor blir det heller oppdateringer om fine eller morsomme ting som skjer i livet mitt. Det er da virkelig ikke meningen å skryte eller framstille meg som perfekt. Men så har jeg faktisk folk jeg kjenner på FB, så de vet at jeg ikke er perfekt.

Jeg skjønner at det blir annerledes med de som direkte skryter, men positive FB-statuser synes jeg er herlige.

Enig. det er positive folk det er naturlig å fortelle om på et sånt sted. Som regel er det langt fler enn de nærmeste som får se det man skriver og da er det ikke naturlig å fortelle om krangler, sykdom, dårlig økonomi og et miserabelt liv. Selvsagt kan man fortelle det hvis man har vært i en ulykke eller det har skjedd noe annet spesielt, men det er da mer naturlig å fortelle at man har opplevd noe positivt enn at man har opplevd noe negativt.

[Kvinne_21]

Haha.. jo sant så sant:)

Er enige med dere at positive statuser er langt bedre enn negative iallefall. Synes bare det er yhyre interesant å se hvordan det danner seg sosiale nettverk, til og med på nettet. Det er noe som har kommet for å bli, ser mye positivt, men facebook kan noen ganger også bidra til at noen føler seg utenfor, men det er vel slik virkligheten også er antar jeg.

[AnonymBruker]

Har lagt merke til at det er noen som har større "hoff" enn andre på FB. :-))Så det er vel status det også. Å få masse oppmerksomhet for det man skriver.

Og noen vet å formulere seg på den riktige måten og treffe de riktige knappene, for å få mange "liker".

Men hvis man leser litt mellom linjene, så er det ofte reinspikka slarv pakket inn i omsorgspleddet, som jeg kaller det. Eller noe annet sukkersøtt som i farten høres ut som velmenende ord. Kanskje et tåredryppende dikt for den del.

Er enig i at å spre positivitet er mye, mye bedre enn det motsatte, hvertfall. Men jeg stusser når folk kommer med tvetydige setninger som; "Å, som jeg unner deg denne turen etter alt som du har gått gjennom i det siste".

(Ikke sikkert at jeg vil at alle skal vite at jeg har gått gjennom noe!)

Jeg kommer aldri mer til å fortelle at jeg skal på noen tur, det bare framprovoserer misunnelse og sjalusi, og hva er da vitsen? (Pluss at det er dumt med tanke på at huset blir stående tomt, sjølsagt).

[Gjest *smak*]

hehehehe..

Det er jo det disse menneskene elsker med FB.. Du kan fremstå akkurat som du vil. Selektivt poste de kule happeningsene, hotte bildene o.l

Men, dersom livet virkelig var SÅ fab hele tiden..- Ville de sittet så mye foran pcen og postet dette for å få tilbakemeldinger da?

Jeg bare spør...

Selvfølgelig kan livet være fab når en sitter med facebook også, det kommer an på hva man liker å gjøre om dagene...

[Christiane_W]

Jeg legger sjelden ut statuser på Facebook, jeg har ingen interesse av å dele alt jeg gjør med "hele verden" og blir bare oppgitt over de jeg har på vennelista som slenger ut statuser fem-seks dager pr. dag. Har et par på vennelista som her helt håpløse, en typisk dag for dem ser sånn ut:

-God morgen!

-På vei til jobb - køøøøøøø!!!!!! (fra mobilen)

-Jobber

-Kjeeeeeeder seg på jobb

-Lunsjtid:-)

-Vil hjeeeeeem!!!!!

-Sitter i kø på vei hjem! (fra mobilen)

-Endelig hjemme!

....og sånn går no dagan!

[Gjest boblebrus]

Har noen sånne "venner" på Facebook jeg også. De som alltid skal skryte og ha status, eller de som legger ut hver minste lille detalj fra privatlivet sitt.

Har spesielt ei bekjent som kan finne på å skrive om absolutt alt. Den éne dagen er hun verdens lykkeligste mamma med verdens nydeligste lille barn og livet er herlig og hun har det topp, mens neste dag skriver hun at hun er såååå forbanna og sur, og hvis noen prøver å spørre om hva det gjelder, nei DA er det privat og "det skal du pokker ikke bry deg noe om!"

Og så har vi jo selvfølgelig de nybakte mødrene som legger ut om alt om graviditeten fra den dagen de får positiv strek på testen, til når babyen kommer og det blir 17 album med babybilder på wallen

Og til slutt de som må oppdatere om alt de gjør, ala "god morgen", "nå er det middag", "jeg kjeder meg" osv.

[hjertesukka]

Og så har vi de som skriver:

"Gleder meg til mandag"

"Idag blir en spennende dag"

"Gleder meg til ikveld"

"Spennende ting på gang"

..og ikke mer.

Et forsøk på å gjøre det mer spennende enn det er kanskje?

[Gjest Passing by]

hehehehe..

Det er jo det disse menneskene elsker med FB.. Du kan fremstå akkurat som du vil. Selektivt poste de kule happeningsene, hotte bildene o.l

Men, dersom livet virkelig var SÅ fab hele tiden..- Ville de sittet så mye foran pcen og postet dette for å få tilbakemeldinger da?

Jeg bare spør...

Folk kjenner meg jo så jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal klare å fremstå som noe jeg ikke er for folk som kjenner meg? Det er venner og familie som bor langt unna men som likevel vet hvem jeg er og hva jeg står for som er på min venneliste.

[Daria]

Andre har sagt dette mye bedre enn meg

Jeg har ikke veldig mange eller ukjente fb-venner, men det er mye mange av dem ikke trenger å vite, uten at det skyldes noe ønske om å fremstå som bedre enn jeg er.

Enkelte med litt for stort delingsbehov har jeg enkelt og greit fjernet fra nyhetslista -voilà, irritasjonsmoment borte...

Endret 29. mars 2011 av Daria

[Gjest Passing by]

Nei, egentlig ikke . Jeg ser på facebook som underholdning og som et sted hvor jeg kan følge litt med på hva venner og kjente driver med. Om folk velger å skrive om de uvanlige tingene (reiser, eksotisk mat osv.) framfor de vanlige (fiskeboller, kø, sofasløving) så får det være opp til hver enkelt.

Jeg blir heller ikke paff, føler ikke at min venneflokk er ute etter å gjøre seg mer perfekte enn de er. Facebook er underholdning for meg også, samt en måte å holde kontakten med flere venner og familie som bor langt borte, samtidig. Jeg har jo bare folk jeg kjenner på vennelisten min og de fleste kjenner meg og jeg kjenner dem så godt at det nytter ikke å late som om vi er noe annet enn det vi er. Er det noe personlig vi ikke ønsker å legge ut så sender vi en privat melding eller en e-post eller ringes. FB er et enkelt supplement til de andre måtene å kontakt folk på, for meg.

Hva vil folk at man skal skrive om da, ser det er mange her som er på facebook selv men som misliker det meste av det som skrives der. Hvordan mener man at vi skal bruke FB for å gjøre folket fornøyd? Og hvorfor er man med i nettverk som man misliker?

[AnonymBruker]

hehehe... hele fb er vel litt sånn elsk/hat-greie tror jeg, det er feil om man er på og det er feil om man ikke er der. Det er feil om man skriver noe, og det er feil om man ikke skriver noe. Det er feil om man skriver positivt, og det er feil om man skriver negativt, og det er feil om man skriver hverdagslige "kjedelige" ting, go feil om man skriver romantiske kommentarer om kjærsten.

Hele greia viser vel egentlig bare at mange henger seg vel mye opp i andres liv... ?

Jeg er til og fra, digger fb, og har ikke åpen profil. Så de som ser oppdateringene og bildene mine, er folk som allerede kjenner meg. Jeg føler ikke jeg trenger å skrive "åh, venter spent på boksehanskene mine, hååååper de kommer idag!! Ikke for å gni det inn eller være kul eller noe sånt, for jeg er ikke perfekt, og har også kjedelige dager!!" For meg holder det å skrive "Åh, venter spent på boksehanskene mine, hååååoer de kommer idag!!" også vet jeg at de som betyr noe for meg, vet at jeg ikke er perfekt, at jeg har mine kjedelige og vonde dager, at livet ikke er bedre en andres, selv om det er bra og godt.

Dette er noe av det med janteloven som jeg ikke forstår; hvis man sier noe positivt om seg selv, så betyr det liksom at man er bedre en andre!

Men det er jo ikke det man sier!!

Om jeg sier: Jeg er en dyktig bokser!

Så sier jeg KUN noe om meg selv, jeg sier faktisk ingenting om andre. Det finnes selvsagt mange boksere som er langt flinkere en meg, men må jeg virkelig spesifisere det?

Og, er det å skryte negativt? Er det å være stolt over noe man er god på/til, en negativ ting? Er ikke det akkurat det janteloven er? at vi ikke skal få føle oss bra til noe, og ihvertfall ikke si det til noen om man føler seg god?

nei, jeg er FOR positive oppdateringer!!

Jeg er FOR folk som gleder seg til og over livet, selv om de sikkert har sine ting og sine dager.

jeg er FOR at folk kan skryte av seg selv og ting de gjør/kan, for det er for meg kun positivt!

Det er når man begynner å si man er bedre enn, eller at den og den er dårlig, eller rakke ned på andre at man er ufine synes jeg, ikke ved å være stolt og glad over seg selv og sitt liv.

tør å se det positivet i livet, tør å dele det positive i livet!! Til tross for at man altså ikke deler tilsvarende av det negative.

man kan aldri tilfredsstille alle uansett, det vil alltid være noen som misliker det man gjør, så hopp og drit i det!! Bry seg litt mer om sitt eget liv, og litt mindre om alle andres (noe som ikke betyr at man ikke skal bry seg OM andre), så tror jeg man irriterer seg litt mindre i livet.

[Wit1]

Jeg syns det er mye bedre med "positive" FB meldinger, enn om alle skulle sitte og sutre og syte over hvordan livet var.... Da hadde jeg nok skjult de rimelig fort, eller i verste fall slettet de som venner. All den klagingen har man nok av i hverdagen rundt seg ellers.

Og hvorfor i all verden skulle jeg bli misunnelig på om noen skal på en flott ferie? De har sikkert spart til den, og fortjener den. Neste gang er det sikkert min tur.

For mange er nok FB et måte å være sosial med andre mennesker på. Det gir dem et lyspunkt i hverdagen. Og hvorfor skal de ikke få lov til det? Er "vennene" deres noen som de kjenner i virkeligheten, så er det jo liten vits i å gjøre seg "bedre" enn man er...

Kan man ikke se på FB som det det faktisk er? Et forum der man kan "leve det livet man selv ønsker" ;-) Og velge å poste/fokusere på det man selv synes er viktig. Det være seg om man spiser tapas eller kjøttkaker til middag

For meg er det viktigste å bruke "nettvett". Altså ikke poste at huset blir stående tomt i mange uker, legge ut bilder jeg ikke kan stå for om de skulle komme frem i et eventuelt jobbintervju senere, eller legge ut bilder av barnet mitt som kan gjøre henne til et mobbeoffer.

[AnonymBruker]

facebook, twitter og lignede gjør at alle kan legge ut det de vil, og det er det jo både fordeler og ulemper med. Folk som aldri ellers ville fått ting publisert, kan nå boltre seg fritt. Og det blir tydelig hvem som er velsignet med selvinnsikt og hvem som ikke er det:)

[Ereshkigal]

Jeg råder dere som er så oppgitt over hvordan andre bruker sin Facebook til å ikke ta dette så høytidelig. Jeg synes at de som har lyst til å skryte, må få lov til det.

Det påvirker ikke meg, annet enn at det er hyggelig om andre har det bra.

Det er da nok av negative statusoppdateringer, offentlig skilsmisse og annen skittentøyvask som blir offentliggjort på Facebook.

[Wonders]

på face synes jeg folk skryter så mye. Ingen tør å si rett ut under lunsj-pausen og lignende hvor mye de elsker mann og barn, men på face er det hver dag en påminnelse fra folk...

Å se på vegger til folk skryter de av alt de har gjort og hvem de har sett, hvilke ting de har kjøpt seg osv. Ingen sier eller oppfører seg slik i virkeligheten...

Norge har aldri skrytt av noe på en positiv måte, det er mer stormannsgalhet enn å dele sin lykke...

Tar det med en klype salt og tenker med meg selv at det er mange oppmerksomhetssyke voksne mennesker gitt