Facebook

[Kvinne_21]

Noen ganger følerjeg meg skikklig lite vellykket når jeg går inn på facebook. Enkelte mennesker har 40 "likes" nesten uansett hva de oppdaterer på statusen sin. De legger ut bilder av seg selv fra kule fester, har verdens søteste små babyer, eller hotte kjærester.

Etter facebook kom, virker det som alle vanlige menneskers noe kjedlige hverdag, ble til en rekke spennende dager, med kafe`besøk, turer til Praha og London, der elleville sosiale arrangement aldri vil ta slutt. Ingen har fiskekaker til middag, men spennende italienske og nederlandske retter.

Flere som blir litt paff når de logger seg på?

[Rocky]

hehehehe..

Det er jo det disse menneskene elsker med FB.. Du kan fremstå akkurat som du vil. Selektivt poste de kule happeningsene, hotte bildene o.l

Men, dersom livet virkelig var SÅ fab hele tiden..- Ville de sittet så mye foran pcen og postet dette for å få tilbakemeldinger da?

Jeg bare spør...

[AnonymBruker]

Jepp. Jeg har det akkurat sånn som deg jeg også.

Du kan lese hva Aftenposten skrev om dette temaet for en stund siden her:

Min lenke

[AnonymBruker]

Nei, jeg føler meg ikke mindreverdig av den grunn.

Jeg betyr selv hva som betyr noe i midt liv, og det å oppdatere Facebook statusen om hver eneste lille ting jeg gjør i løpet av dager er ikke en av dem.

[Kvinne_21]

hehehehe..

Det er jo det disse menneskene elsker med FB.. Du kan fremstå akkurat som du vil. Selektivt poste de kule happeningsene, hotte bildene o.l

Men, dersom livet virkelig var SÅ fab hele tiden..- Ville de sittet så mye foran pcen og postet dette for å få tilbakemeldinger da?

Jeg bare spør...

Du har et godt poeng der:P

Men tror nok også at velferdssamfunnet i Norge har tatt litt av, og at janteloven (på godt og vondt -kanskje mest godt da) har forduftet.

[Gjest strykebrett]

Det er jo ikke akkurat så spennende å poste "har fiskekaker til middag i dag igjen", så det blir jo gjerne til at man poster når man føler at man har noe å dele. For min del poster jeg mye positive ting som f. eks at jeg gleder meg til noe jeg skal i helga eller sånn. Har aldri hatt fro intensjon å gni det inn hvor lykkelig jeg er og hvor spennende jeg har det, men det blir nå sånn.

Syns egentlig det er ganske mange hverdagslige oppdateringer og jeg når jeg tenker meg om. I dag for eksempel har det vært ganske mye om at det er den store vaffeldagen..

[Kvinne_21]

Det er jo ikke akkurat så spennende å poste "har fiskekaker til middag i dag igjen", så det blir jo gjerne til at man poster når man føler at man har noe å dele. For min del poster jeg mye positive ting som f. eks at jeg gleder meg til noe jeg skal i helga eller sånn. Har aldri hatt fro intensjon å gni det inn hvor lykkelig jeg er og hvor spennende jeg har det, men det blir nå sånn.

Syns egentlig det er ganske mange hverdagslige oppdateringer og jeg når jeg tenker meg om. I dag for eksempel har det vært ganske mye om at det er den store vaffeldagen..

Heh, joda er jo sant det da:) Kanskje bare jeg som blir sjalu; det er fredag og jeg hadde virkelig hatt lyst på en weekendtur til Hawai selv:) Vafle-dagen har også blitt markert ja:)

[Sofiemor]

Jeg syns hele Facebook til tider er noe tull. Har faktisk kun skrevet noe i statusfeltet èn eneste gang. Og det var når jeg giftet meg. Noen får 50 "likes" bare de skriver at de skal på butikken for å handle et brød. Latterlig syns jeg. Jeg trykker heller aldri "likes" på andre, jeg syns det er litt.. Barnslig

[Kvinne_21]

Jeg syns hele Facebook til tider er noe tull. Har faktisk kun skrevet noe i statusfeltet èn eneste gang. Og det var når jeg giftet meg. Noen får 50 "likes" bare de skriver at de skal på butikken for å handle et brød. Latterlig syns jeg. Jeg trykker heller aldri "likes" på andre, jeg syns det er litt.. Barnslig

Heh, jeg trykker liker på de som har lite "likes", for alle vil jo ha litt oppmerksomhet. Det jeg ikke trykker "likes" på, er folk som skriver hvor mye de fikk igjen på skatten osv. eller detaljert om hva de krangler med kjæresten om, da får jeg hetta : P

[Titti72]

At FB får folk til å fremstå som verdens lykkeligste/beste er ingen hemmelighet. I min vennegjeng har vi 2 Ekstremskrytere, hvorav begge IRL har bedritne forhold, ungene nærmest hater sine mødre (for de er kjipe!), og begge har narkomane sønner som er halvpsyko og skikkelig drittsekker, men fy fader som de roses opp i skyene!! Og mødre/døtre går SÅ godt overens på wallen, mens de bitcher hverandre ved hver mulige anledning. Joda....

Lenge leve "idyllen"....

Vær glad du ikke har det som dem. De av mine venner som ikke skryter, er faktisk de som har det best i privaten.

[AnonymBruker]

Savner dere sutring og syting og klaging? Det har vi da nok av ellers i samfunnet.

[twisten]

Vær glad du ikke har det som dem. De av mine venner som ikke skryter, er faktisk de som har det best i privaten.

[Titti72]

En (ingen nær venn) elsker mann nr. 4 etter jul.

Hun proklamerer hver dag, sin kjærlighet til mennene, før hun hater svina. Og alltid er det mennene som er noen rasshøl. Hver gang.. *fniser*

Når man leser andre oppdateringer, så skjønner man fort lunta.

5 unger med 5 fedre, trygdet, drikker og skåler via FB, legger ut halvnakne bilder, og får tommel opp av sønnens kamerater, så hun tror hun er en MILF.

Dama er 40 år, har gulbleket hår og overdriver solariumsbruken. Rett og slett bånn tragisk.

[Kvinne_21]

En (ingen nær venn) elsker mann nr. 4 etter jul.

Hun proklamerer hver dag, sin kjærlighet til mennene, før hun hater svina. Og alltid er det mennene som er noen rasshøl. Hver gang.. *fniser*

Når man leser andre oppdateringer, så skjønner man fort lunta.

5 unger med 5 fedre, trygdet, drikker og skåler via FB, legger ut halvnakne bilder, og får tommel opp av sønnens kamerater, så hun tror hun er en MILF.

Dama er 40 år, har gulbleket hår og overdriver solariumsbruken. Rett og slett bånn tragisk.

hahaha.. Mange av dem; puppebilder, kjærestastatuser og alt om den private økonomi is the shit Har mange av dem, men av en lr annen grunn ser det ut som at det gir status, ikke vet jeg

[Gjest imli]

Hehe, i starten følte eg meg litt mindreverdig, men no ler eg litt for meg sjølv av alle dei som føler at dei må leggje ut om kor vellykka dei er på FB. Sannsynlegvis legg dei ut veldig selektivt, eller dei ljug på seg "finare" liv enn kva dei har, for alt eg veit.

Sjølv oppdatrerar eg kun status viss det er noko heilt spesielt (men ikkje for privat), ellereg slenger på ein "god helg" viss eg prøver å vere hyggeleg

[AnonymBruker]

Noen ganger følerjeg meg skikklig lite vellykket når jeg går inn på facebook. Enkelte mennesker har 40 "likes" nesten uansett hva de oppdaterer på statusen sin. De legger ut bilder av seg selv fra kule fester, har verdens søteste små babyer, eller hotte kjærester.

Etter facebook kom, virker det som alle vanlige menneskers noe kjedlige hverdag, ble til en rekke spennende dager, med kafe`besøk, turer til Praha og London, der elleville sosiale arrangement aldri vil ta slutt. Ingen har fiskekaker til middag, men spennende italienske og nederlandske retter.

Flere som blir litt paff når de logger seg på?

Hvis livet var så vellykket, hvorfor sitter de der og oppdaterer fb hele tiden?

Her legges ut om middagsretter, som få har hørt om,langt mindre spist.

Det er oppdatering om solen,været,regnet,dusjen,massasjen,mannen ,barna,frokost,hvor godt man har sovet, hvor lite man har sovet,hvilket hotell man bor på,hva mannen kom hjem med i form av overraskelser,mormor med barnebarne, så nusseslig,mens jeg vet hun sliter ræva av seg, opppussing av hus vises fra første tapetleiv og første dypp i bøtten og frem til innflyttingsfesten. Skriver de ikke på Fb, så sitter de og spiller div.spill døgnet rundt.

Er det dette som er det vellykkede liv? Syns det er på tide de skaffer seg et liv. Jeg synes synd i mange av disse folkene.

Jeg oppdaterer ikke med personlige ting. Ikke er jeg der hver dag. For meg så fremstår det som veldig harry.

Det kan se vellykket ut når du leser,men kjenner du disse folkene så vet du at kartet ikke stemmer med terrenget.

Det er med Fb som med Kg, folk kan fremstå slik de ønsker selv.

Jeg føler meg iallefall ikke mislykket på noe som helst vis av å les på Fb eller her inne,jeg føler meg priviligert som virkelig har et liv.

Ha en riktig god helg

[AnonymBruker]

Jeg syns hele Facebook til tider er noe tull. Har faktisk kun skrevet noe i statusfeltet èn eneste gang. Og det var når jeg giftet meg. Noen får 50 "likes" bare de skriver at de skal på butikken for å handle et brød. Latterlig syns jeg. Jeg trykker heller aldri "likes" på andre, jeg syns det er litt.. Barnslig

Jo, jeg trykker "likes" om det er noe spesielt. Det går ikke på slike ting som: skal i dusjen, endelig helg osv,men eks: spesiell nyhet i media, en bok vedkommende anbefaler som jeg selv har lest.

[Kvinne_21]

Hvis livet var så vellykket, hvorfor sitter de der og oppdaterer fb hele tiden?

Her legges ut om middagsretter, som få har hørt om,langt mindre spist.

Det er oppdatering om solen,været,regnet,dusjen,massasjen,mannen ,barna,frokost,hvor godt man har sovet, hvor lite man har sovet,hvilket hotell man bor på,hva mannen kom hjem med i form av overraskelser,mormor med barnebarne, så nusseslig,mens jeg vet hun sliter ræva av seg, opppussing av hus vises fra første tapetleiv og første dypp i bøtten og frem til innflyttingsfesten. Skriver de ikke på Fb, så sitter de og spiller div.spill døgnet rundt.

Er det dette som er det vellykkede liv? Syns det er på tide de skaffer seg et liv. Jeg synes synd i mange av disse folkene.

Jeg oppdaterer ikke med personlige ting. Ikke er jeg der hver dag. For meg så fremstår det som veldig harry.

Det kan se vellykket ut når du leser,men kjenner du disse folkene så vet du at kartet ikke stemmer med terrenget.

Det er med Fb som med Kg, folk kan fremstå slik de ønsker selv.

Jeg føler meg iallefall ikke mislykket på noe som helst vis av å les på Fb eller her inne,jeg føler meg priviligert som virkelig har et liv.

Ha en riktig god helg

Haha, dette innlegget var bra :-)

God helg alle sammen!

[AnonymBruker]

Jeg er ikke den som oppdaterer facebookstatusen fem ganger om dagen. Heller fem ganger i måneden, tipper jeg. Og når jeg oppdaterer så synes jeg det er naturlig å skrive om positive eller spesielle hendelser.

Krangel med samboeren, utakknemlige barn, fiskepinner til middag og tidenes kjedeligste helg er ikke ting jeg har lyst til å kringkaste for all verden. Både av respekt for andre involverte (samboer, barn osv) og av hensyn til mine FB-venner som jeg ikke regner med er interessert i sånt.

Derfor blir det heller oppdateringer om fine eller morsomme ting som skjer i livet mitt. Det er da virkelig ikke meningen å skryte eller framstille meg som perfekt. Men så har jeg faktisk folk jeg kjenner på FB, så de vet at jeg ikke er perfekt.

Jeg skjønner at det blir annerledes med de som direkte skryter, men positive FB-statuser synes jeg er herlige.

[AnonymBruker]

Facebook er hverdagens svar på det berømte Julebrevet.

Man skryter selvsagt ikke om de dårlige dagene og hendelsene.

Hvorfor påvirker det dere? Det eneste dere får vite, er jo at de har behov for å skryte. Eventuelt, behov for å fremstille det som at de har mer å skryte av enn de synes selv. Jeg er ikke på FB, men om jeg hadde vært det ville jeg antakelig følt for å trykke "liker" av ren og skjær medlidenhet..