Berg- og dalbaneturen, sorg og glede hånd i hånd.

[Mayami]

Uffa... Må bare håpe at det blir litt lettere etterhvert, selv om det er vanskelig å forestille seg.. Får dere tilbud om å snakke med noen om alt som har skjedd? Det er jo en veldig traumatisk ting å gå gjennom.. Bra at du har Lita med deg nå selv om det er slitsomt - en kilde til glede og gullkorn!

[dreia]

Dei første vekene er det vel kanskje berre snakk om å overleva, og forstå litt kva som faktisk har skjedd. Men eg tenker også i same banar som Mayami, har du fått tilbud om nokon å snakka med? Eller kanskje du har nokon i familie, venne- eller bekjentskapskrets som du kan dela tankar med uhemma? Prøv også å skriva av deg, enten her på KG, ei dagbok, brev (kanskje til lillesøster?). Eg ser egentlig ikkje for meg at eg er rett person for slike samtalar (eg hadde aldri passa som psykolog iallfall ), men om du trur det hjelper deg å snakka med meg, stiller eg sjølvsagt meir enn gjerne opp.

[pusilus]

Har nok av tilbud tror jeg, men det er vel mest det at jeg ikke føler meg 100% klar til å snakke med noen uten om kjære om dette enda. Har to andre som har mistet sine så alt for tidlig som har hjulpet meg et stykke på vei med tankene, litt lettere å "prate" med dem om det for det er ofte de som skriver hvordan de tenkte og gjorde det. Lettere å innrømme når de har sagt hvordan det var for dem.

Det er jo fremdeles kort tid siden, selv om det føles som en evighet.

Jeg har bare lyst til å sove til jeg våkner fra dette marerittet og ha lillesøster med hjem fra sykehuset som en skrikende bylt.

[Pasjonsblomst]

Jeg har så vondt av deg Pusilus! Ingen skulle måtte behøve å takle den enorme belastningen å dra hjem fra sykehuset uten en skrikende bylt..

Ellers tror jeg det ikke er noe feil eller riktig reaksjonsmønster for deg, du takler det slik det føles rett for deg. Bit for bit, dag for dag. Du kaller det et mareritt, og det er jeg sikker på at det er. Forhåpentligvis svinner marerittet hen litt for litt, og avløses av mer og mer glede.

Jeg tenker på deg hver dag, iallfall! Om det skulle være noen trøst..

Og du KOMMER deg gjennom dette... bare ikke stress med det, ikke legg voldsomme planer. Men i fremtiden en gang så vil ting ha endret seg, og du ser ikke like sort på alt lenger. Du VIL glede deg over ting igjen, om ikke i morgen. Du lever videre, og det gjør også Lita din og pappaen.

masse masse varme klemmer til deg

[Mayami]

Å, alt det som Pasjonsblomst sa - ord for ord!

[*Joyce*]

Signerer Pasjonsblomsten jeg også. Jeg synes det er vanskelig å finne de rette ordene til deg, så da er det fint at andre klarer å formulere dem... Men tankene går stadig i deres retning.

[Mus-Katt]

Jeg har ikke fulgt med her men var i samme klubb her inne og vet ikke detaljene og det spiller heller ingen rolle men jeg tenker på deg flere ganger om dagen og håper du og mannen finnen styrke i den vanskelige tiden.

[pusilus]

Jeg har så vondt av deg Pusilus! Ingen skulle måtte behøve å takle den enorme belastningen å dra hjem fra sykehuset uten en skrikende bylt..

Ellers tror jeg det ikke er noe feil eller riktig reaksjonsmønster for deg, du takler det slik det føles rett for deg. Bit for bit, dag for dag. Du kaller det et mareritt, og det er jeg sikker på at det er. Forhåpentligvis svinner marerittet hen litt for litt, og avløses av mer og mer glede.

Jeg tenker på deg hver dag, iallfall! Om det skulle være noen trøst..

Og du KOMMER deg gjennom dette... bare ikke stress med det, ikke legg voldsomme planer. Men i fremtiden en gang så vil ting ha endret seg, og du ser ikke like sort på alt lenger. Du VIL glede deg over ting igjen, om ikke i morgen. Du lever videre, og det gjør også Lita din og pappaen.

masse masse varme klemmer til deg

Du er så flink å sette ord på ting Takk for det. Jeg lover å ikke stresse og store planer har vi ikke, jeg skal i alle fall ikke være (for lenge) med de som tapper kreftene mine.

Vi klarer oss nok gjennom dette, og med lita så finnes det alltid glede både med handling og ord fra det store, lille mirakelet hun er.

[pusilus]

Å, alt det som Pasjonsblomst sa - ord for ord!

Signerer Pasjonsblomsten jeg også. Jeg synes det er vanskelig å finne de rette ordene til deg, så da er det fint at andre klarer å formulere dem... Men tankene går stadig i deres retning.

Jeg har ikke fulgt med her men var i samme klubb her inne og vet ikke detaljene og det spiller heller ingen rolle men jeg tenker på deg flere ganger om dagen og håper du og mannen finnen styrke i den vanskelige tiden.

Takk

[pusilus]

Jeg innser at jeg er veldig selvsentrert for tiden, konsentrasjonen og korttidsminnet er lik null.

[*Joyce*]

Jeg innser at jeg er veldig selvsentrert for tiden, konsentrasjonen og korttidsminnet er lik null.

Kjære deg, det tror jeg absolutt alle har full forståelse for!

[Mayami]

Gurimalla, hvis noen har unnskyldning for å være ukonsentrert og selvsentrert så er det jo deg! Det er jo akkurat sånn det skal og må være nå..

[pusilus]

Prøver å samle meg for å svare på en melding til ei jeg har jobbet med i år og sende en melding med triste nyheten til ex-kollega og engelen min som hjalp meg så veldig etter isrosen. Ex kollega kommer til å bli så knust, de har samme problematikk som oss for å bli gravid men hun har heldigvis aldri mistet, og jeg vil ikke gjøre henne trist og bekymret.

Endret 26. august 2014 av pusilus

[Teriyaki]

Huff, ser for meg det må være fryktelig tøft å fortelle folk om den tragiske nyheten. Da blir alt mer virkelig, på en måte. Kan jeg tenke meg..

Har du tenkt på å ta kontakt med Sobril her på forumet? Jeg vet ikke, men tenker det kan være godt å prate med noen som har vært gjennom det samme?

[pusilus]

Kjære deg, det tror jeg absolutt alle har full forståelse for!

Håper det, men har en person i mitt liv som ikke virker som skjønner at vi vil ta ting som det kommer og ikke planlegger så mye nå. Det er ikke overraskende at de reaksjonene kom som de kom, men fryktelig skuffende.

Gurimalla, hvis noen har unnskyldning for å være ukonsentrert og selvsentrert så er det jo deg! Det er jo akkurat sånn det skal og må være nå..

Huff, ser for meg det må være fryktelig tøft å fortelle folk om den tragiske nyheten. Da blir alt mer virkelig, på en måte. Kan jeg tenke meg..

Har du tenkt på å ta kontakt med Sobril her på forumet? Jeg vet ikke, men tenker det kan være godt å prate med noen som har vært gjennom det samme?

Det er akkurat det det er, det blir så virkelig da. Jeg klarer fint å takle min egen sorg, det er ikke noe problem, men det er tøft å skulle takle andres sorg også.

Har ikke kommet så langt at jeg har tenkt på å ta kontakt med Sobril, men har kontakt med to andre som har mistet barna sine ved fødsel ved termin og spontan for tidlig fødsel. Det er godt å ha noen som vet hva man føler, sånn før man har klart å formulert det selv og setter ord på følelsen for deg.

[Teriyaki]

Håper det, men har en person i mitt liv som ikke virker som skjønner at vi vil ta ting som det kommer og ikke planlegger så mye nå. Det er ikke overraskende at de reaksjonene kom som de kom, men fryktelig skuffende.

Det er akkurat det det er, det blir så virkelig da. Jeg klarer fint å takle min egen sorg, det er ikke noe problem, men det er tøft å skulle takle andres sorg også.

Har ikke kommet så langt at jeg har tenkt på å ta kontakt med Sobril, men har kontakt med to andre som har mistet barna sine ved fødsel ved termin og spontan for tidlig fødsel. Det er godt å ha noen som vet hva man føler, sånn før man har klart å formulert det selv og setter ord på følelsen for deg.

Veldig bra du har noen du kan snakke med som virkelig forstår. Vi som ikke har opplevd noe slikt, kan alltids prøve å sette oss inn i det etter beste evne, men aldri vil en kunne forstå det helt uten å ha gjennomgått det selv.

[Småkjekset]

[Pasjonsblomst]

Uff.. Jeg vet ikke helt om jeg skjønner, men jeg kan se for meg at det er svært tungt å dele en slik nyhet. Men ikke tenk at du må takle ANDRES sorg i tillegg til din egen. Når du forteller dem, så vil de du forteller til DELE sorgen din med deg, og ta litt av byrden fra skuldrene dine. De blir først og fremst lei seg på din og familiens vegne, ikke pga. egne forhold.

Så når du deler så kan du se på det som at ørsmåbiter av sorgen din forsvinner fra hjertet ditt og ut i det store intet. (selv om det kanskje mest føles som om du åpner et vondt sår?!). Ikke "skån" andre, men bruk menneskene rundt til deg til støtte, samtaler og hygge. Du har lov til å være "den svakeste parten nå" (altså den mest sårbare).

hjertevarm klem fra meg!

[dreia]

Veldig kloke ord frå Pasjonsblomst her. Ikkje tenk på andre nå, med unntak av kjære og lita. Dei som nå blir lei seg av beskjeden, vil så gjerne minska sorga di.

[Synne-Marie]

Jeg innser at jeg er veldig selvsentrert for tiden, konsentrasjonen og korttidsminnet er lik null.

Sånn kommer det nok til å være en stund. Det er først den siste tiden jeg har klart å fokusere noe særlig på andre ting enn meg selv. Og hukommelsen...store deler av siste året er rett og slett borte fra minnet. Tiden har bare passert.

Jeg husker hvor forferdelig det var å skulle fortelle hva som hadde skjedd. Jeg klarte liksom ikke å takle andre sin sorg i tillegg til min egen.