Single, egoistisk kollega!

[AnonymBruker]

Det er nok du som har et problem her TS. Husk at du fikk barn helt frivillig. Da må du tåle at folk har andre interesser og muligheter enn deg.

[Gjest Eugene Onegin]

Hva syns dere, er min kollega egoistisk og bør tenke over atferden sin?

Hun er 35, har ingen barn, er single og uttalte følgende etter helgens fest ute: "Var bare småbarnsmødre der" - som om det var så ille?!!

Tenkte å ta opp med sjefen at denne kollegaen bør tenke mer over hva un sier med meg i nærheten! Virker som om a' syns jeg er kjedelig og har trege helger, mens hun sjøl har liksom så kule helger med fart og moro...

Føler meg dum med henne som kollega, hun vet ikke hvordan d et er å ha et lite barn! Hun kan jobbe overtid, ha kundemøter osv. mens jeg må hente i barnehage og hjem tidlig. Kommer sent gjør jeg og.

Hva kan sjefen gjør for at denne kollegaen blir mer grei mot meg og ikke så nedlatende?! Føler meg bare dum med henne der...Hun er faglig flink, men fælt at hun er så sprudlende og positiv hele tiden. Kan hun ikke forstå meg litt??!!!!

Du virker sjalu og det er du som er egoistisk og selvopptatt noe som er typisk for småbarnsmødre som tror at alt handler om dem

[Lillemeg25]

Du virker sjalu og det er du som er egoistisk og selvopptatt noe som er typisk for småbarnsmødre som tror at alt handler om dem

Enig! Synes du ts burde skjerpe deg kraftig. Det er slike som deg som gjør at jeg får litt fordommer mot småbarnsmødre!

Endret 15. mars 2011 av Lillemeg22

[AnonymBruker]

Hahahahahahaha jeg håper du tuller.

[CaspertheGh0st]

På 14.3.2011 den 21.07, Alyah skrev:

slettet

Endret 3. oktober 2016 av soffapute

[Gjest TS]

Situasjonen har ikke bedret seg...i dag på jobb i lunchen unngikk jeg å møte opp fordi kollegaen min bare sitter og snakker med mennene på jobb om hvor morsomt det er i helgene hvem hun traff av felles kjentfolk ute, osv. er vel ikke noe lunchtema det...selv foretrekker jeg å snakke mest om det som sies i nyhetene, f.eks. Japankatastrofen, som jo er viktig!

Ikke kan jeg alliere meg med henne, hun har jo ikke barn selv og viser gjennom spørsmålene sine at hun ikke forstår hvor slitsomt det er ! Hun spør alltid i en blid "uskyldig" tone "Å, ja de skriker kanskje mye når de får tenner", osv...alle vet vel det!

Hu er bare så irriterende blid og optimistisk...blir sur av å se henne Hun burde oppføre seg mer jentete...syns hu er altfor skarp og venn med gutta.

[Ego]

Lite tips til TS: det er grenser for hvor langt man kan dra en tulletråd før det slutter å være morsomt og bare blir irriterende.

[Gjest Negativ ja...]

Lite tips til TS: det er grenser for hvor langt man kan dra en tulletråd før det slutter å være morsomt og bare blir irriterende.

Skjerp deg, dette er en stor frustrasjon for meg i det daglige livet på kontoret...og ja, jeg er kanskje litt hårsår.

Blir ikke bedre av at du og andre rakker ned på problemet jeg irriterer meg over på jobb - samt problemet med at det er slitsomt med en liten unge!

[Ego]

Skjerp deg, dette er en stor frustrasjon for meg i det daglige livet på kontoret...og ja, jeg er kanskje litt hårsår.

Blir ikke bedre av at du og andre rakker ned på problemet jeg irriterer meg over på jobb - samt problemet med at det er slitsomt med en liten unge!

I rest my case.

[Gjest Trollmor]

Er det virkelig så slitsomt å ha barn at en må kreve å få forståelse av hvor slitsomt det er?

Jeg er mor til tre i barnehage og småskole. Javisst er det slitsomt av og til, men jeg føler ikke at andre må vike for sitt liv for å vise forståelse for mitt liv.

Hva er det som er så slitsomt for deg ts?

Er du alene om omsorgen?

For meg virker det som om du luller deg inn i en negativ spiral hvor alt handler om deg og forståelse for ditt liv.

Mener du virkelig at denne kollegaen din skal utvise ekstra forståelse og omsorg for deg?

Jeg synes det er helt fantastisk å komme på jobb og slippe å være mor. Jeg kan godt fortelle en morsom snutt om noe barna har sagt/gjort, men å klage over hvor trøtt jeg er hører ikke hjemme på en arbeidsplass. På jobb legger du fra deg mammadelen i døren og går inn å gjør jobben din.

Spesifiser hva som plager deg, og kom gjerne med noen saklige grunner sånn at det er mulig å forstå hva som er problemet.

[Gjest Gjest]

TS, egentlig virker du mest misunnelig på henne.

Hun har lengre erfaring, så hun får bedre jobb. Hun er fri og kan gjøre hva hun vil, men det kan ikke du fordi du har mann og barn. Hun er optimistisk og glad. Hun kan jo heller ikke slutte å prate om livet sitt fordi ditt er annerledes enn ditt.

Det er derfor jeg tror at du misunnelig, fordi hun har det du vil ha.

Det kan jo også hende at kjemien din med henne er dårlig pga at du virker veldig negativ.

Å for alt du vet kan det hende at kollegaen din også vil ha barn og mann, men ikke har møtt den rette enda.

[Gjest Trollmor]

Er det virkelig så slitsomt å ha barn at en må kreve å få forståelse av hvor slitsomt det er?

Jeg er mor til tre i barnehage og småskole. Javisst er det slitsomt av og til, men jeg føler ikke at andre må vike for sitt liv for å vise forståelse for mitt liv.

Hva er det som er så slitsomt for deg ts?

Er du alene om omsorgen?

For meg virker det som om du luller deg inn i en negativ spiral hvor alt handler om deg og forståelse for ditt liv.

Mener du virkelig at denne kollegaen din skal utvise ekstra forståelse og omsorg for deg?

Jeg synes det er helt fantastisk å komme på jobb og slippe å være mor. Jeg kan godt fortelle en morsom snutt om noe barna har sagt/gjort, men å klage over hvor trøtt jeg er hører ikke hjemme på en arbeidsplass. På jobb legger du fra deg mammadelen i døren og går inn å gjør jobben din.

Spesifiser hva som plager deg, og kom gjerne med noen saklige grunner sånn at det er mulig å forstå hva som er problemet.

[SmallTalk]

har fakta meg tatt opp med sjefen at jeg ikke liker den nedlatende holdningen hennes....gjør meg sur hver dag på jobb. Syns oppriktig talt den single festglade kollegaen min bør utvise mye mer hensyn til meg! Hun er blid mot sjefen og de andre 4, men meg er hun nedlatende med, bare fordi jeg ikke er like kompetent med erfaring som hu har..

Er bare så lei av å sitte med registeroppgaver...registrer ditt og datt..det er kjedelig. Men lønna er helt super så får bare holde ut!

Når du ikke jobber overtid, kommer sent og går tidlig, så kan du faktisk ha det så godt!

Pga folk som deg som tror at livet kretser rundt deg og dine barn så er det andre som må ta alt det andre som kommer av jobb, og da sier det seg selv at de som stiller seg tilgjengelig for det, får de mest interessante oppgavene.

[Gjest Negativ, ja]

Er det virkelig så slitsomt å ha barn at en må kreve å få forståelse av hvor slitsomt det er?

Jeg er mor til tre i barnehage og småskole. Javisst er det slitsomt av og til, men jeg føler ikke at andre må vike for sitt liv for å vise forståelse for mitt liv.

Hva er det som er så slitsomt for deg ts?

Er du alene om omsorgen?

For meg virker det som om du luller deg inn i en negativ spiral hvor alt handler om deg og forståelse for ditt liv.

Mener du virkelig at denne kollegaen din skal utvise ekstra forståelse og omsorg for deg?

Jeg synes det er helt fantastisk å komme på jobb og slippe å være mor. Jeg kan godt fortelle en morsom snutt om noe barna har sagt/gjort, men å klage over hvor trøtt jeg er hører ikke hjemme på en arbeidsplass. På jobb legger du fra deg mammadelen i døren og går inn å gjør jobben din.

Spesifiser hva som plager deg, og kom gjerne med noen saklige grunner sånn at det er mulig å forstå hva som er problemet.

Har signert med "Negativ, ja", da jeg har fått høre fra kine nærmeste at jeg kan oppfattes slik, men mener ikke å være det, og da er det vel ikke så fælt.

Har problem med å plutselig være i jobb igjen etter morspermisjonen, også møter det meg en megga til kollega som bare gjør alt som raskt og skal liksom være så effektiv. Det er jeg som sliter med rutineoppgavene, som er umotiverende!

Synes det bør være flat struktur i den lille bedriften, der alle tjener likt. Vi er jo så få, og da bør det ikke være forskjeller.

Alle bør behandles med like stor verdi.

Nå driver kollegaen og planlegger et stort prosjekt, og jeg havner igjen på sidelinja...i tillegg må jeg være hjemme med 1-åringen stadig vekk, og jobber så godt det lar seg gjør på kontoret med "sekretæroppgavene" selv om jeg har høyere utdanning. Som sagt, det eneste som gjør at jeg gidder å være der er lønna, samt for å få mer erfaring. ,Har en type utdanning det ikke er så lett å få jobb med.

Ønsker mer respekt fra den kvinneig kollegaen da hun burde forstå mer av slitet enn mennene,.Forventer litt mer støtte.

Hva kan gjøres? Nevnte det for slefen i dag, det med kollegaen, og han sa ikke så mye mer enn at han trakk på skuldrene!!!

[SmallTalk]

Situasjonen har ikke bedret seg...i dag på jobb i lunchen unngikk jeg å møte opp fordi kollegaen min bare sitter og snakker med mennene på jobb om hvor morsomt det er i helgene hvem hun traff av felles kjentfolk ute, osv. er vel ikke noe lunchtema det...selv foretrekker jeg å snakke mest om det som sies i nyhetene, f.eks. Japankatastrofen, som jo er viktig!

Ikke kan jeg alliere meg med henne, hun har jo ikke barn selv og viser gjennom spørsmålene sine at hun ikke forstår hvor slitsomt det er ! Hun spør alltid i en blid "uskyldig" tone "Å, ja de skriker kanskje mye når de får tenner", osv...alle vet vel det!

Hu er bare så irriterende blid og optimistisk...blir sur av å se henne Hun burde oppføre seg mer jentete...syns hu er altfor skarp og venn med gutta.

Ooooo! Jentete faktisk... Er du sjalu, eller? Da hadde du sannsynligvis hatt store problemer med meg som også snakker om morsomhetene i helgene med gutta fremfor å være super-jentete og å diskutere naturkatastrofer.

[SmallTalk]

Har signert med "Negativ, ja", da jeg har fått høre fra kine nærmeste at jeg kan oppfattes slik, men mener ikke å være det, og da er det vel ikke så fælt.

Har problem med å plutselig være i jobb igjen etter morspermisjonen, også møter det meg en megga til kollega som bare gjør alt som raskt og skal liksom være så effektiv. Det er jeg som sliter med rutineoppgavene, som er umotiverende!

Synes det bør være flat struktur i den lille bedriften, der alle tjener likt. Vi er jo så få, og da bør det ikke være forskjeller.

Alle bør behandles med like stor verdi.

Nå driver kollegaen og planlegger et stort prosjekt, og jeg havner igjen på sidelinja...i tillegg må jeg være hjemme med 1-åringen stadig vekk, og jobber så godt det lar seg gjør på kontoret med "sekretæroppgavene" selv om jeg har høyere utdanning. Som sagt, det eneste som gjør at jeg gidder å være der er lønna, samt for å få mer erfaring. ,Har en type utdanning det ikke er så lett å få jobb med.

Ønsker mer respekt fra den kvinneig kollegaen da hun burde forstå mer av slitet enn mennene,.Forventer litt mer støtte.

Hva kan gjøres? Nevnte det for slefen i dag, det med kollegaen, og han sa ikke så mye mer enn at han trakk på skuldrene!!!

Sorry, men de færreste damer gidder å gi sure, nagative kjærringer støtte. De kan seile sin egen sjø.

Det er du som skaper problemer her. Kollegaen din prøver faktisk å være hyggelig med deg, og da er det ikke en dritt sjefen din får gjort med saken. Det er DU som er problemet her, men det er du vel så ego at du ikke klarer å innse?

[Gjest Negativ ja...]

Ooooo! Jentete faktisk... Er du sjalu, eller? Da hadde du sannsynligvis hatt store problemer med meg som også snakker om morsomhetene i helgene med gutta fremfor å være super-jentete og å diskutere naturkatastrofer.

Syns ikke hun følger jenteoppførsel, nei...og det er slitsomt for meg, vi er tross alt damer. Jeg har ikke tid til å flåse som hun gjør, og det irriterer meg. Hadde vært bedre om hun ville være mer rolig og snakke om mer teamer som jeg liker. Siden hun begynte har det blitt skarpere og høyere tempo, og det er ikke nødvendigvis et gode.

Skal slutte å klage for i kveld...får hvile litt, men vil sjekke innspill og kanskje noen råd senere i morgen eller senere.

[AnonymBruker]

Hva kan gjøres? Nevnte det for slefen i dag, det med kollegaen, og han sa ikke så mye mer enn at han trakk på skuldrene!!!

Nei, han gjorde ikke så mye med det og det skal han heller ikke gjøre! Hva slags reaksjon hadde du forventet? Sjefen kan da ikke detaljstyre samtaleemnene dere imellom, og det at din effektive kollega ikke snakker om det du interesserer deg for er overhodet ikke noe du bør belemre sjefen din med.

For å være helt ærlig høres du ut som et mareritt å jobbe sammen med. Du har god lønn, og du har ingenting å klage over.

[Envy]

Det er mange kvinner/jenter som flåser da, i min verden er det helt normal "jenteoppførsel"

[SmallTalk]

Syns ikke hun følger jenteoppførsel, nei...og det er slitsomt for meg, vi er tross alt damer. Jeg har ikke tid til å flåse som hun gjør, og det irriterer meg. Hadde vært bedre om hun ville være mer rolig og snakke om mer teamer som jeg liker. Siden hun begynte har det blitt skarpere og høyere tempo, og det er ikke nødvendigvis et gode.

Skal slutte å klage for i kveld...får hvile litt, men vil sjekke innspill og kanskje noen råd senere i morgen eller senere.

Kanskje det er fordi hun ikke er så himla jentete at hun kommer så godt overens med de andre kollegaene dine, da. Og ikke med deg. Jeg er heller ikke spesielt jentete i oppførselen, og jeg kommer bedre overens med de jeg jobber sammen med enn hva de veldig jentete-jentene gjør.

Kommunikasjon går begge veier. Jeg er f.eks ikke spesielt interessert i hvordan det går med ungene til de fedrene jeg jobber sammen med, men jeg spør da hvordan det går alikevel. Det handler om å kunne fokusere på noe annet enn "MEG, MEG, MEG" hele tiden og å bry seg om hvordan det går med de man jobber sammen med også.

Det er ikke sikkert at tempoet har blitt høyere og kantene skarpere. Det kan faktisk hende at det er du som har blitt tregere og latere. Hadde du brukt en brøkdel av energien din på å jobbe fremfor å klage her inne, så hadde du garantert fått mer interessante arbeidsoppgaver.

Lykke til med å vente på back-up her inne... Den kommer ikke til å komme! Ja, det finnes nok av nybakte mødre her inne, men det er ikke det samme som at alle automatisk mener at det er du som sitter på fasiten. For de fleste så blir faktisk klaginga di for drøy.

Endret 15. mars 2011 av SmallTalk