Barneting etter felles barn

[ViljaH]

Det er ikke HENNES kjære babyutstyr, det er DERES kjære babyutstyr, og de ønsker begge at søsknene til deres felles barn skal bruke dette. Han er ikke noe mindre glad i deres felles barn, eller har mindre følelser og minner om ting...

Lurer på hva slags kalde menn som finnes der ute, om det vanlige er at dama ordner alt og det er kun hun som har følelser rundt dette, synes det er helt utrolig at damer lixom skal ha mer følelser rundt disse tingene enn menn.

Noen kvinner er praktisk anlagt, og selger babyklærne på Finn i eskevis. De ser ingen grunn til å ha alt det brukbare utstyret liggende hjemme, når de kan selge det og kjøpe noe annet fint utstyr istedet.

Mens andre kvinner er mer nostalisk anlagt, og vil ta vare på babytingene etter sine små. Ikke alle tingene, men de tingene som er viktige for henne.

Dette har ikke noe med å gjøre om mannen er kald eller ikke. Det er bare noe du må akseptere. Hvis ekskona ønsker å beholde babyutstyret hun skaffet til sine barn, så er det hjerteløst å kjempe hardt for det. Spørre om hun har noe dere kan bruke, ja. Så får dere det hun ikke har tilknytning til (som bilstol og bæresele). Eller hun sier nei til alt.

Mannen min er veldig investert i barnet vårt, og er en kjempegod pappa. Men når det kommer til utstyr, så lar han meg ordne opp, fordi han ser jeg har glede av det. Og det er ikke så nøye for ham hvilke klær tassen har på seg.

[AnonymBruker]

Men poenget her er at du må akseptere at folk føler forskjellig, ikke sant? Du kan ikke trumpe igjennom at hun skal dele sitt babyutsyr med eksens nye unge selv om DU ikke helt skjønner at det skulle være en sånn big deal.

Det er en big deal for henne. Du evner ikke å sette deg inn i hennes sted, men det betyr ikke at du har rett og at hun tar feil...

Jeg forstår at det er en big deal for henne, samtidig som jeg forstår at det er en big deal for han, at hans barn får arve noen av tingene etter storesøsken...

Jeg forstår også at det kan være sårt for henne, det er derfor vi har gått fram forsiktig.. Ikke beskyld meg for manglende empati, for jeg har virkelig vært så imøtekommende som overhodet mulig mot henne, og samtidig tatt all den dritten hun har servert meg fordi jeg skjønner at ting kan være sårt...

[Quasis]

Jeg forstår også at det kan være sårt for henne, det er derfor vi har gått fram forsiktig.. Ikke beskyld meg for manglende empati, for jeg har virkelig vært så imøtekommende som overhodet mulig mot henne, og samtidig tatt all den dritten hun har servert meg fordi jeg skjønner at ting kan være sårt...

Ja men så bare gi deg da? Er det virkelig viktig nok til å potensielt ødelegge forholdet dere i mellom?

[Løvetanten]

Jeg forstår at det er en big deal for henne, samtidig som jeg forstår at det er en big deal for han, at hans barn får arve noen av tingene etter storesøsken...

Jeg forstår også at det kan være sårt for henne, det er derfor vi har gått fram forsiktig.. Ikke beskyld meg for manglende empati, for jeg har virkelig vært så imøtekommende som overhodet mulig mot henne, og samtidig tatt all den dritten hun har servert meg fordi jeg skjønner at ting kan være sårt...

Du har hatt negative opplevelser med henne i lang tid sånn jeg forstår, og derfor er nok dette farget av din generelle oppfattelse av henne. For deg er kanskje dette nok en ting hun skal krangle om, og du klarer ikke se det tatt ut av denne sammenhengen.

Hun er, tross sin oppførsel mot deg og sin eks, en helt vanlig kvinne med sine følelser og behov. De harmonerer ikke med dine, og strengt talt skulle det heller ikke være nødvendig?

Om det er mannen din som er pådriver så synes jeg han burde være kul nok til å skjønne når han tråkker over streken, og du burde hjelpe han til å se det.

Han har startet på nytt og bør oppføre seg slik.

[AnonymBruker]

Følelsesmessig er det mitt og tilhører mitt hjerte og mine barn.

Ditt barn er ditt barn og tilhører ikke i kretsen av denne morens nærmeste. Hadde du vært hennes søster eller venn så hadde det stilt seg annerledes- garantert.

Jeg blir litt overrasket av hva enkelte får seg til å si her inne til tider. "Meg, meg, meg - og så gjerne litt mer meg, takk!"

"Tilhører mitt hjerte og mine barn." Barna dine er ikke bare dine - de er også barnefarens barn. Selv om DU føler at visse ting tilhører DEG betyr det IKKE at barnefaren ikke har den samme følelsesmessige tilknytningen. Og selv om det i DITT tilfelle var DU som kjøpte og valgte ut ting, betyr det ikke at det er sånn det fungerer hos alle andre. Se litt utenfor ditt eget "rede" som noen kaller det, i dette landet er det ikke alltid kjerringa som bygger redet.

Og jeg sier det igjen - det er IKKE kun DITT barn. Får man barn med et annet menneske må man gjennom hele livet være klar over at dette barnet også tilhører en annen, og dermed vil den andre også ha tilknytning til barnas ting. Du har ikke enerett på disse tingene, uansett hva følelsene dine måtte tilsi. Av og til MÅ man tenke litt rasjonelt og ikke legge så mye verdier i TING, som vi i vesten har en tendens til å gjøre.

Mitt forslag? Selg alle tingene og del summen, hvis det skal være så forbanna vanskelig.

[Gjest Passing by]

Sånn helt praktisk sett er det nok felles eiendom, men følelsesmessig sett så synes hun nok det er vondt at hans nye barn (som ikke er hennes) skal dele de tingene. De betyr nok mye for henne.

Jeg hadde ikke giddet å gå inn på noe diskusjon med henne om dette. Det er ikke verdt det.

Edit: Om min eksmann hadde kommet og sagt at jeg skulle finne frem ungenes babytøy og utstyr fordi hans nye kjæreste skulle ha barn og han ville "ha det tilbake" så hadde jeg bedt han reise... Ny familie, nye barn, ny runde. Kan liksom ikke helt fatte at nydama vil han eksens barnevog heller?? Må jo føles bedre å starte på ny frisk?

Helt enig med deg.

[Gjest gurimalla]

Av og til MÅ man tenke litt rasjonelt og ikke legge så mye verdier i TING, som vi i vesten har en tendens til å gjøre.

Mitt forslag? Selg alle tingene og del summen, hvis det skal være så forbanna vanskelig.

Kunne ikke vært mer enig!

Når det er sagt synes jeg det er rimelig at mannen får sin del av babytingene som han kan gjøre hva han vil med. Det er ikke moren som eier dette alene.

Jeg har barn og er følelsesmessig tilnyttet barna og ikke barnevogna de lå i som babyer. Vi har en "sentimental eske" for hvert barn der er det noe barneklær og leker. Resten er long gone!

[AnonymBruker]

Vi har en "sentimental eske" for hvert barn der er det noe barneklær og leker. Resten er long gone!

Og da er det greit å gi bort dette til din mann og hans nye kone om han noen gang skal få noen?

[Gjest gurimalla]

Og da er det greit å gi bort dette til din mann og hans nye kone om han noen gang skal få noen?

Det er ting til barna, ikke til meg og min mann og evt nye barn. Lillebror har ikke fått bruke sentimentalklærne til storesøster. Hvis min mann får en ny kone og mine barn bor sammen med dem kan de gjerne få ta vare på eksen.

[Jägermeister]

I denne saken kommer mest sannsynlig mor aldri til å gi seg på dette her. Om hun gir seg er det fordi du og far var korttenkte nok til å gå over grensen og presse henne til å gi dere tingene. Har du hørt om alle mine, dine, og våre barn forholdene som skranter fordi mor og stemor ikke kommer overrens? Ja, det må du nå ha gjort. Jeg vet ikke om du er klar over det, men om du ikke gir deg så holder du på å skape en fremtid der mor kommer til å hate hele deg fordi du ikke kunne back off den ene gangen. Jeg sier ikke at mor har rett, jeg sier at mor mener og vet bestemt med seg selv at hun har rett, og det er nok for henne.

[AnonymBruker]

I denne saken kommer mest sannsynlig mor aldri til å gi seg på dette her. Om hun gir seg er det fordi du og far var korttenkte nok til å gå over grensen og presse henne til å gi dere tingene. Har du hørt om alle mine, dine, og våre barn forholdene som skranter fordi mor og stemor ikke kommer overrens? Ja, det må du nå ha gjort. Jeg vet ikke om du er klar over det, men om du ikke gir deg så holder du på å skape en fremtid der mor kommer til å hate hele deg fordi du ikke kunne back off den ene gangen. Jeg sier ikke at mor har rett, jeg sier at mor mener og vet bestemt med seg selv at hun har rett, og det er nok for henne.

Det du, og flere andre her ikke skjønner er vel at jeg ikke kjører denne kampen! Jeg er enig med samboer her, fordi han har også en sentimental og praktisk verdi av dette...

Jeg har ikke snakket med henne om dette. Jeg prøver å holde våre samtaler på et helt platonisk nivå, de kamelene jeg har svelget har vært ting som har kommet fra henne til han, om meg... Hun spør meg om hjelp med lapping av klær, glidelåser osv på klærne som barnet har hos henne, og nettopp for å ikke skape et dårlig forhold så sier jeg ja... Har også hjulpet henne med noe studiearbeid som vinkler seg inn på mitt fagfelt... Jeg gjør absolutt mitt ytterste for at det skal være et bra forhold, og dette er en sak han tar med henne... Det har ikke stått et eneste sted i denne tråden at JEG har spurt om disse tingene...

Hun sier også til andre at hun ikke har noe å utsette på meg, hun er glad for at barnet har meg, og ikke en ustabil person, eller en som ikke bryr seg, men at av prinsipp kan hun ikke akseptere meg...

Jeg vet at det er min jobb å få et forhold mellom meg og henne til å fungere, og her gjør jeg faktisk en kjempejobb, men det betyr overhodet ikke at jeg skal backe henne og ikke mannen min i de sakene jeg synes hun opptrer urettferdig. Men jeg plukker ikke opp telefonen og tar diskusjonen med henne...

[Sign]

Er ikke en grei regel at den som har betalt for tingen beholder den?

[Modic]

Jeg mener at de tingene som står igjen etter barna til din mann og hans eks, i utgangspunktet tilhører den ene like mye som den andre. Det vil si at det burde vært delt, sammen med resten av innboet, eller at det hadde blitt gjort en avtale på hvem som skulle ha det, evt. "i bytte" mot noe annet.

Jeg kan ikke se at barnas mor har noen større rett til å automatisk få alt sammen, mens barnas far ikke får noe. Barnas far kan ha like mange følelser for å bruke opp igjen disse tingene til sitt nye barn, som barnas mor til et evt. nytt barn.

Når det er sagt, tror jeg at følelser her spiller en større rolle enn rettferdighetssansen. Jeg tror derfor at det ville være klokt om mannen din ga seg på dette, evt. avtaler med barnas mor at hun betaler en symbolsk sum for å overta alt barneutstyret (jf. tanken om deling), slik at dere kjøper nytt. Følelser er sjelden rasjonelle, og det blir sjelden noen god løsning, dersom den ene parten tramper frem i en slik sak.

Jeg forstår at det ikke er du som "kjører denne kampen", men jeg tror kanskje du bør tipse mannen din om at det, for alles skyld, kan være greit å gi seg her.

Hilsen ei som er stemor, snart mor, og hvor mannen og hans eks fant en løsning som alle kunne leve med.

Endret 18. februar 2011 av Modic

[Ava Mae]

Det er ikke JEG som har spurt om dette, det er samboeren... Jeg bare reagerer på at hun har mer eierskap over ting etter deres felles barn enn det han har, for det er på ingen måte riktig.

Men, tre ganger har jeg spurt deg, hva om situasjonen hadde vært motsatt hadde du da kjøpt alt nytt til ditt nye barn, for å unngå å såre eksen din?

Etter det du har skrevet her....

Men, er det ikke følelsmessig like mye hans ting som hennes? ALT annet fikk hun etter bruddet, hus, møbler, gressklipper, snøfreser, bil, servise... Hun ville ha alt, og han orket ikke krangle med henne og ville ikke såre henne mer enn nødvendig i begynnelsen, så han gikk emd på det, og lot henne kjøpe han ut av hus- og billån, og hun fikk alt av inventar, mens han kjøpte nytt. Dette gjorde han også for at barnet skulle slippe at de tingene hun var vandt til å ha i huset skulle forsvinne.

...så HAR hun faktisk mer eierskap til disse tingene enn din samboer. Deres brudd er oppe og avgjort, tingene fordelt og din samboer overlot utstyret til henne. At han tydeligvis angrer seg nå er jo synd men det kan han ikke ta henne for. Det var et valg han tok da og er et valg han må stå for nå.

[AnonymBruker]

Etter det du har skrevet her....

...så HAR hun faktisk mer eierskap til disse tingene enn din samboer. Deres brudd er oppe og avgjort, tingene fordelt og din samboer overlot utstyret til henne. At han tydeligvis angrer seg nå er jo synd men det kan han ikke ta henne for. Det var et valg han tok da og er et valg han må stå for nå.

Nei. Det var de tingene som tilhørte huset og hagen... De tingene som sto på låven var og er mye av begge sitt...

[Disco Biscuit]

Slik jeg ser det så er det ingen av foreldrenes ting... det er BARNETS ting.

Så om storesøsken ønsker det, kan småsøsken få arve.

[ViljaH]

Jeg stemmer for at den som har kjøpt det får det. I mitt tilfelle betyr det at jeg får beholde alt jeg er glad i, og dette er kanskje ikke helt uvanlig?

[HvittHus]

Jeg er normalt sett ganske kristisk til biomødre, og deres såre og vonde tanker i forhold til barna etter et brudd.

Men i dette tilfellet synes jeg at mor skal få lov til å ha sine følelser i fred, og så får far finne andre måter og skaffe barneutstyr på.

Hadde det vært snakk om samvær el annet, hadde jeg sagt at dere ikke skulle gi dere, men her er det snakk om barneutstyr. Utstyr som egentlig ikke burde bety så mye, men som i dette tilfellet betyr så mye for mor at hun ikke klarer å gi det videre.

Jeg kan fint sette meg inn i tankene til mor selv om jeg er lykkelig gift. Hadde jeg vært i hennes situasjon, hadde det vært svært smertefullt å se en annen kvinnes barn i mine gamle barneting. Ting som har vært spart til et helkullsøsken, men pga brudd, ikke vil skje.

I deres tilfelle synes jeg far skal la saken ligge, og heller investere i nytt. Det behøver ikke koste så mye hvis dere kjøper brukt. Uansett er det en liten sum for å beholde det gode forholdet til mor.

[AnonymBruker]

Jeg forstår at det er en big deal for henne, samtidig som jeg forstår at det er en big deal for han, at hans barn får arve noen av tingene etter storesøsken...

Jeg forstår også at det kan være sårt for henne, det er derfor vi har gått fram forsiktig.. Ikke beskyld meg for manglende empati, for jeg har virkelig vært så imøtekommende som overhodet mulig mot henne, og samtidig tatt all den dritten hun har servert meg fordi jeg skjønner at ting kan være sårt...

Kanskje hun gir etter når det har gått lenger tid enn to mnd? Jeg forstod at dere har ventet til du er to mnd på vei med å spørre henne og regner med at du er 4 mnd i svangerkapet nå. Jeg forstod ikke at hun har servert deg dritt eller vært frekk utfra det du skrev, du skrev at hun har virket hyggelig og også spurt hvordan det gikk på ul.

Min eks fant seg en ny etter at det ble slutt og hadde de spurt om å få overta (låne) babyutstyr ville jeg nesten garantert ikke protestert. Men da hadde allerede min søster lånt det og gitt det bort til en venninne uten å spørre meg om det var greit. Jeg skulle gjerne hatt noen plagg i dag som jeg kunne gitt videre når jeg blir bestemor om et halvt års tid. Ikke alle plagg men de jeg hadde strikket selv og de jeg husker jeg fant etter å ha lett etter noe jeg likte, før jeg visste om det ble jente eller gutt. Men jeg går ikke rundt og er sint pga at hun ga de bort selv om jeg var det når jeg fikk vite det.

Kanskje mannen din kan spørre om å låne /overta de klærne som ikke betyr så mye, som parkdresser som likevel vil bli slitt. Hun har kanskje oppfattet det som om dere helst vil overta alt.

Jeg kan ikke se for meg en mann som kjøper babytøy, kanskje det er bedre du spør henne hva hun synes og hva hun evt kan tenke seg. Mødre er hårsåre når det er babyutstyr. De har lyst å spare det meste til de selv blir bestemødre. Håper du forstår det, men bilstoler og hverdagstøy burde jo ikke være noe problem. Jeg ville også lånt bort pynteklær, men understreket at det var et lån og håpet at du forstod det. Faren for at det skulle bli slutt og du skulle glemme avtalen ville jeg tenkt over, men hvis dere har god kontakt og du er av den ærlige sorten tror jeg ikke det ville være et problem.

Men hvis hun ikke er villig til å dele noe, synes jeg det er unødvendig av deg å lage en krangel av det og be din mann diskutere det videre.

[AnonymBruker]

Merkelig at ingen menn svarer på denne tråden. Det er lenge siden jeg har vært på forumet men husker at det var par menn i alle tråder, minst. Menn er ikke opptatt av babyklær og tror eksen er redd for at du ønsker alt.