Barneting etter felles barn

[Gjest gjest]

Barnet samboeren og eksen har kan jo ikke være så gammelt siden dere ønsker bruke bilstolen så skjønner godt det er litt sårt for henne å gi bort tingene. For fakta er at de er skilt nå, og tingene fordelt. Siden hun har dette utstyret er det også hun som i realiteten bestemmer over det.

Kan ikke skjønne at dette er noe dere er villig til å skape problemer av.

[barnehagetanten]

Personlig ville jeg heller kjøpt brukt enn å mase om å få i fra mannens 1 kull: men det er meg.

[AnonymBruker]

Jeg ville også kjøpt brukt babytøy og utstyr. Hun har gitt bort tøy til en som var gravid og derfor har hun kanskje ikke mulighet eller vilje til å gi noe til dere eller andre, hvis hun har tatt vare på noe er det sikkert med tanke på hvis hun får barn eller barnebarn. En barnevogn blir også slitt etter bruk og varer som regel ikke lenger enn til barn nummer 3 eller 4.

Hvis du er midt i svangerskapet er det heller ingen hast med barnesete. Vil hun gi noe spør hun sikkert om dere vil overta noe når terminen nærmer seg, men det er langt fra noe du kan regne med.

Kjøp brukt og bevar et godt forhold til henne av hensyn til fellesbarna. Det koster å ha barn og blir man gravid må man ta høyde for utgiftene.

[AnonymBruker]

TS her.

Vil bare gjøre klar noen ting, vanskelig å få frem en lang i historie i korte inlegg.

Grunnen til at noe er tatt vare på, mens noe er gitt bort (babytøy) er at disse store tingene var i bruk da klærne ble gitt bort.

Tingene var også i bruk da de gikk fra hverandre, (bortsett fra selen som aldri har vært i bruk) og ble ansett som barnets ting, sendt frem og tilbake, men havnet til slutt hos henne for når det ikke var i bruk lenger var det hun som hadde lagringsplassen. De er altså ikke tatt vare på med hensyn til at de skal få flere barn sammen.

Det som står oppbevart på denne loven har de hele tiden vært enig om at ikke er fordelt, og ja, de har vært trege der begge to. Det har vært ting som ingen har hatt bruk for og det har vært vanskelig å sette av en dag som de kunne ta delingen, så det har bare blitt utsatt, i flere år...

Hun fikk vite om graviditeten da jeg var 3 mnd. på vei, det er nå 2 mnd siden. Altså er det fire mnd igjen til fødsel.

Med hensyn til barnet har hun vært hyggelig å intr, men på noen områder er hun ikke det. Det kommer vel egentlig helt ann på, hva slags reaksjoner, tanker osv vi får fra henne er forskjellig fra dag til dag og kan brått snu.

Vi ser ikke for oss at hun er evig singel, men hun kommer jo ikke til å ha et spedbarn samtidig som oss, i og med at hun nå er singel.

Tror jeg skrev det tidligere, men vi har jo sagt til henne at hun kan gjerne bruke det senere om hun vil når hun har behov for det.

Unnskyldningen hennes akkurat nå er at hun "aldri får noe tilbake av oss", noe som er en total usannhet. Vi er ekstremt flinke til å levere tilbake begge parter, barnet kommer alltid tilbake dit med nøyaktig de samme klærne barnet hadde på seg når h*n kom hit. Dersom hun hadde stillongs på når h*n kom hit, men ikke trenger det når h*n skal tilbake sender vi med dette. Om noe en sjelden gang blir glemt, og det er noe barnet trenger leverer vi det dagen etter.

Aldri har hennes argument vært at hun er sterkt knyttet til disse tingene. Da samboer sa at det betydde mye for han at tingene kunne bli brukt igjen, at småsøsken fikk arve, var hun ikke enig i at dette ville hun ønsket for sine barn.

Vi kommer ikke til å gå over lik for dette, jeg har bare vært intr i å høre andres syn på saken...

Forøvrig er det jo fascinerende å se hva slags menn mange damer her tydeligvis har barn med, siden de ikke har kjøpt noen ting til barnet og i tilegg er totalt følelsesløse... :S

[Ciara]

I prinsippet er disse tingene like mye din manns ting i utgangspunktet, men da skulle han ha sørget for å ha hevdet sin rett på dem tidligere. Nå er sjansen forspilt.

Ellers er jeg tilhenger av å fire litt på prinsipper noen ganger, og heller se på hvem dette betyr mest for. Det er mulig mannen din har et nostalgisk forhold til denne barnevogna og at du synes den er fin, men jeg synes det virker som om barnevogna er viktigere for hans eks enn den er for dere. Det er kanskje irrasjonelt av henne, men følelser er nå engang slik noen ganger - det må man bare akseptere. Faktum er at dette jo egentlig ikke er snakk om barnevogner eller babyutstyr i det hele tatt, men minner fra en spesiell periode i livet.

Velg dine kamper. Selv hadde jeg ristet litt oppgitt på hodet for meg selv, og så hadde jeg funnet meg en annen vogn. Det er sikkert noen kollegaer eller venner som har en vogn å selge dere rimelig.

[Gjest Gjest]

Skjønner da virkelig ikke at dette er noe å lage bråk for.

Greit, dere spurte og fikk nei. Aksepter det og kjøp dere eget utstyr. Selv om dette er "like mye hans som hennes" så er det virkelig ikke noe å lage konflikter av. Det er ikke snakk om store verdier her, det er mer snakk om følelser og minner, som også andre har sagt flere ganger i tråden. Selv om det kanskje høres dumt ut, så tror jeg mødrene har litt med følelser forbundet med dette utstyret enn fedrene har. De vet vel knapt at det finnes, med mindre det plutselig er snakk om å spare noen kroner.

Forresten så skjønner jeg virkelig ikke at du absolutt ønsker å bruke dette utstyret som han har fra sin fortid heller, de aller fleste ville vel foretrekt å kjøpe nytt. Velge det de har lyst på selv, flunkende nytt eller så kan man jo også kjøpe brukt.

Slikt utstyr har jo begrenset levetid også, så det er ikke sikkert det ville vært så "fint" etter dere var ferdig med det, at det kan brukes igjen enten av henne eller av hennes barn i fremtiden.

Selv har jeg lagt min flid i å vaske og pakke ned både utstyr og klær fra mine barn sin spedbarnstid. Noe utstyr har jeg ikke så veldig "forhold" til, slikt som stoler og stellekommoder og noe leker og utstyr, så det kunne gjerne et halvsøsken til mine barn fått arve/låne om det var aktuelt. Men vogge, klær og vogn ville vært utenkelig for meg å låne bort til et evt. halvsøsken av mine barn. Selvsagt kunne situasjonen blitt slik at jeg syntes det var greit, men slik jeg tenker her og nå, ville det ikke ha vært helt greit.

Og klærne ville vært helt uaktuelt! Desse er lagt bort og skal spares til mine barn får barn. Her er også mange strikkeklær, mesteparten strikket av noen i min familie, og desse plaggene vil aldri bli gitt til noen andre enn mine egne barn, når de får barn.

[Gjest Gjest]

Forøvrig er det jo fascinerende å se hva slags menn mange damer her tydeligvis har barn med, siden de ikke har kjøpt noen ting til barnet og i tilegg er totalt følelsesløse... :S

Også ganske facinerende å se at noen kvinner får barn med menn som springer til eksen og krangler om å få babyutstyret som han satte igjen hos henne den gangen han så på det som rot og husfyll, men som han nå trenger fordi han har smelt kjæresten på tjukken.

Ser da slettes ikke ut som om denne mannen har tenkt å KJØPE noen ting til barnet heller

[AnonymBruker]

Eg reknar med at dei har gjort opp boet, og då er det ingen felleseie lenger. Hadde det vore han som fekk behalde bornetinga, hadde vel han tatt dei med seg. Ho fekk tydeligvis behalde bornetinga, så fekk vel han noko anna.

[AnonymBruker]

Exen min ba om å få babyklær etter vårt felles barn da hans nye dame ble gravid. Blankt nei fra min side!

Det var jeg som kjøpte inn tøy, vasket opp og la i kommoden. Det var jeg som strikket søte kjoler, jakker, sokker og luer. Jeg som heklet sengetepper og klær. Jeg sydde søte dynetrekk og klær.. Faktisk er det meste av babytøyet hjemmelaget, av meg! Og da har jeg lite lyst å gi det fra meg..

Babyseng er arvet fra min familie, og faren min lagde vogge. Vil heller ikke gi fra meg det...

Mannen min og meg kommer dessuten ganske snart til å prøve å få barn også.

Mulig jeg er vanskelig og sentimental siden jeg ikke vil gi bort klær og utstyr..

Han fikk forresten tilbud om å overta kombivogna (vanlig simovogn i nøytral farge), men den ville ikke exens nye ha, for hun ville ha bugaboo-vogn.

[Mixelite]

Uavhengig av hvem som har rett og hvem som har feil; Kjøp brukt bilsete og bæresele og la henne beholde det hun har. Det er ikke verdt å krangle over!

[Gjest Elisabeth]

Hei!

Samboeren min har et barn fra før. Da vi fikk barn, var det en selvfølge fra stemors barn at vi skulle bruke storesøsters ting. Hun spurte hva vi trengte, og kom bortom til oss med det. (Og vi er ikke noen overlykkelig solskinnshistorie når det kommer til samarbeid..)

Skal sies at stebarnet mitt arver klær og utstyr fra min familie også (mine tantebarn).

Det som ikke er nevnt en eneste gang i hele tråden er hensyn til storesøsken (halvsøsken). Storesøster hos oss syns det er veldig stas at lillebror bruker de samme tingene som hun har gjort. Den vogna lå jeg også i, det akebrettet brukte jeg når jeg var baby, osv.. Samme med leker og klær.

Nå er kanskje jeg en særs praktisk anlagt person, for vogn/bilsete og slike ting er jo bare ting. Hvor mye følelser kan det ligge i et bilsete? Dessuten har bilseter en viss levetid, uansett om det brukes eller ei, så kanskje 'biomor' uansett må kjøpe nytt sete når hun får neste barn.

[Gjest gjest]

Samboeren min har barn fra før, og dermed en fantastisk flott barnevogn, barneseter og lignende.

Nå venter jeg og samboeren barn, og vi kunne gjerne tenke oss å bruke denne vogna og hvertfall babybilsete, babystol, en ubrukt bæresele og en vippestol.

Men, dette setter moren til mitt stebarn seg helt på bakbeina for. Hun mener at det som står igjen i huset er nå hennes, og det er ikke meningen at stesøsknene til hennes barn skal bruke dette, det er det kun hennes barn som skal bruke (nå blir vel dette også stesøsken, men det stenger hun ørene for.)

Hun har fått et par mnd til å venne seg til tanken på at vi skal ha barn før min samboer spurte om dette.

Hans "argument" var at det var barna hans og hennes sine, og det var helt irrelevant at det sto igjen der, da hun har et enormt uthus på 200 m2 som hun kan lagre ting på, mens han flyttet til en liten leilighet omtrent uten lagringsplass da han dro derfra. Grunnen til at de ikke delte dette da, var at han ikke hadde noe sted å ha det, men for henne spilte det ingen rolle om det sto der. (Etter hennes tillatelse pakket han flere av sine ting, som det ikke var plass til i leiligheten i esker merket med hans navn og satte der, som han ikke hentet før vi kjøpte hus et år etter.)

Da hun ikke ville at vi skulle få alt nå, og at hun kunne få det om hun eventuelt fikk flere barn (hun har ikke kjæreste nå, så det kommer jo ikke til å skje samtidig med at vi har spedbarn) ikke gikk gjennom, foreslo samboer at da kunne vi dele. Vi kunne f.eks. ta bilsetet og babystolen, så kunne hun ta de andre tingene. Økonomisk så vinner hun en del tusen på dette, for oss er det fint fordi jeg da kan velge en vogn jeg vil ha. (Hun er svært fornøyd med den vognen, og anbefalte meg å kjøpe samme, så det er jo ikke slik at hun også gjerne vil ha en ny...)

Jeg har FULL FORSTÅELSE for at dette kan være sårt for henne, og kanskje spesielt det med vogna, vet mange knytter veldig personlig forhold til vogn og vugge. Men, hun er ikke interessert i å på noen måte møte oss på halvveien.

Vi har vært veldig "gentle" med henne, ventet lenge til hun hadde vendt seg til tanken på at han skulle få et nytt barn før vi spurte. Hun har egentlig vist glede over at hennes barn skal få søsken, har ringt samboeren min etter UL og spurt om alt er bra osv.

Hva er deres mening om dette? Er det vi som er helt urimelige mot henne?

Hvor gammelt er barnet til samboeren din som han har fra før?

Vet du at bilseter har kort levetid?

[LukaFrost]

Hvor kort levetid har bilseter og hvorfor?

[AnonymBruker]

Samboeren min har barn fra før, og dermed en fantastisk flott barnevogn, barneseter og lignende.

Nå venter jeg og samboeren barn, og vi kunne gjerne tenke oss å bruke denne vogna og hvertfall babybilsete, babystol, en ubrukt bæresele og en vippestol.

Men, dette setter moren til mitt stebarn seg helt på bakbeina for. Hun mener at det som står igjen i huset er nå hennes, og det er ikke meningen at stesøsknene til hennes barn skal bruke dette, det er det kun hennes barn som skal bruke (nå blir vel dette også stesøsken, men det stenger hun ørene for.)

Hun har fått et par mnd til å venne seg til tanken på at vi skal ha barn før min samboer spurte om dette.

Hans "argument" var at det var barna hans og hennes sine, og det var helt irrelevant at det sto igjen der, da hun har et enormt uthus på 200 m2 som hun kan lagre ting på, mens han flyttet til en liten leilighet omtrent uten lagringsplass da han dro derfra. Grunnen til at de ikke delte dette da, var at han ikke hadde noe sted å ha det, men for henne spilte det ingen rolle om det sto der. (Etter hennes tillatelse pakket han flere av sine ting, som det ikke var plass til i leiligheten i esker merket med hans navn og satte der, som han ikke hentet før vi kjøpte hus et år etter.)

Da hun ikke ville at vi skulle få alt nå, og at hun kunne få det om hun eventuelt fikk flere barn (hun har ikke kjæreste nå, så det kommer jo ikke til å skje samtidig med at vi har spedbarn) ikke gikk gjennom, foreslo samboer at da kunne vi dele. Vi kunne f.eks. ta bilsetet og babystolen, så kunne hun ta de andre tingene. Økonomisk så vinner hun en del tusen på dette, for oss er det fint fordi jeg da kan velge en vogn jeg vil ha. (Hun er svært fornøyd med den vognen, og anbefalte meg å kjøpe samme, så det er jo ikke slik at hun også gjerne vil ha en ny...)

Jeg har FULL FORSTÅELSE for at dette kan være sårt for henne, og kanskje spesielt det med vogna, vet mange knytter veldig personlig forhold til vogn og vugge. Men, hun er ikke interessert i å på noen måte møte oss på halvveien.

Vi har vært veldig "gentle" med henne, ventet lenge til hun hadde vendt seg til tanken på at han skulle få et nytt barn før vi spurte. Hun har egentlig vist glede over at hennes barn skal få søsken, har ringt samboeren min etter UL og spurt om alt er bra osv.

Hva er deres mening om dette? Er det vi som er helt urimelige mot henne?

Jeg skum leste dette om jeg har gått glipp av noe, da jeg ikke forstår at du vil ha de tingene . Hallo.. Det er ting exen til samboeren din kjøpte til deres felles barn. Jeg ville aldri gitt ting etter barna mine til noen min mann skulle fått barn med. Hvorfor? Nå er mannen min sammen meg vi har to barne og han har en ex som han fikk barn med. Men aldri i mitt liv om jeg ville ha brukt noe som helst av det til mine barn, selv om mannen min fortalte at han kjøpte alt. I dont care!

Kjøp deres egne ting, gå på finn.no, salg, spør venner og familie om det går på penger. Er det prinsipp er du smålig! Så det så..

[Gjest gjest]

Hvor kort levetid har bilseter og hvorfor?

Trygg Trafikk mener MAKS levetid på et bilsete er 8-10 år.

Årsaken er at det over tid kan oppstå en materialtretthet i plastmaterialene i stolen som gjør den mer porøs og svekker de støtabsorberende evnene.

[gravid med nr 2]

Hei,

da jeg og samboeren min fikk barn ville jeg så absolutt ikke bruke noe av det som han og hans eks hadde brukt til deres barn, jeg ville ha egene ting til våre barn og lage mine egene minner om de tingene vi har brukt til barna våre,

det ligger så mye følelser i disse tingene, alt man bruker får jo en historie og minner .

jeg grøsser bare ved tanken om jeg og sambo hadde skilt lag og hans nye dame ville hatt våre baby utstyr, ville jeg aldri gått med på.

om du sier det er artig og se på hva slags menn som andre kvinner har, og att de er så kalde.

da må jeg bare si att ofte er det sånn att vi gravide blir sykemeldte i hvertfall jeg og da har vi så god tid på og se på alt av utstyr,

og det ligger nå i kvinners natur og kikke på sånt og glede seg over graviditeten, for som mange leger og jordmødre sier så er det normalt att menn ikke føler seg som fedre føre de har sett babyen, og det er nå veldig typisk menn også og bare plukke ut ting som er praktisk og som er nødvenig, mens vi jenter vi planlegger og ser for oss hvordan hver enkelt bit skal være og hvor.

så handler ikke om att mennene våre er kalde, men att menn og kvinner og helt forskjellige som oftest,

[Fluffe]

Sjønner hvorfor det er krig i verden ihvertfall. Som jeg sa for noen dager tilbake. Selg tingene og del summen så slepper folk å oppføre seg som noen drittunger som ikke vil dele på ting.