hva mener dere er riktig, damer?

[AnonymBruker]

Jeg synes du ikke skal bli med.

Din stedatter har ingen forutsetninger til å kunne se hva en slik situasjon vil bety av vanskeligheter og konflikter. Du er voksen og ser at i en slik situasjon vil det ligge konflikter og vanskeligheter. Og det synes jeg du som voksen skal ta høyde for.

Det er barnet sin opptreden, dermed er det barnet selv som bestemmer hvem som skal se på henne. Det burde den biologiske moren forstå. Jeg kunne aldri ha nektet min datter fra å vise frem hva hun har øvet på til personer hun har fått ett godt forhold med og er blitt glad i, uansett hvordan jeg liker situasjonen eller ikke.

[gravid med nr 2]

Ja, slik er det stemoren (TS) fremstiller det her. Alle TS'er fremstiller det fra sitt ståsted, utelater kanskje viktige opplysninger, pynter litt på annet, og stiller seg deretter helt uforstående til den kjipe situasjonen.

Finnes det en grunn til at moren ikke tåler å se denne stemoren? Noe som har skjedd i forholdet mellom mor og far? Måten stemor har opptrådt på tidligere? En brautende stemor som overtar litt for mye av morsrollen? En stemor som "manipulerer" barnet? Kanskje det er stemor som har fått frem barnet sin skuffelse over at stemor ikke kan delta på sånne tilstelninger? Etc. etc...

Jeg sier ikke at noe av dette er tilfellet her, men jeg sier at VI vet ikke noe om dette, annet enn de opplysningene som TS gir oss. Ofte ser vi TS' opplysninger bli "bedre og bedre" etterhvert som vi stiller kritiske spørsmål, fordi TS'er gjerne vil vi skal svare det de vil høre, og tåler svært lite motstand.

Det må være en grunn til at moren ikke takler å se denne stemoren. Det kan selvsagt være at moren bare er egoistisk og har problemer med at en annen kvinne er sammen med barna hennes. Det kan være sjalusi, at moren helst ville levd sammen med mannen og barna selv. Men det KAN også være andre grunner. Vi vet ikke!

Jeg vil si til TS; gå litt i deg selv, se på om du kunne gjort noe annerledes for at denne moren kunne taklet deg bedre, og gjør i såfall det. Om du er 100 % sikker på at feilen ikke på noen måte ligger hos deg eller i din oppførsel, så prøv deg frem. Si fra at du kommer til å være med nå, og se reaksjonen. Om det ender med "krig" eller at mor ikke vil være med, så er det kanskje ikke det beste for barnet heller.

Kanskje går det seg til, og hvis ikke kan du jo på en grei måte forklare barnet at moren helst har lyst til å delta på slikt med sine barn selv, uten stemoren. At du gjerne vil, men lar dette være moren sin oppgave. Tror de fleste barn vil forstå noe sånt.

Jeg kan jo ikke si dette om jentas mor, da blir det ihverfall krig.

Moren må jo selv forklare dette til datteren sin når hun ikke vil ha meg med, det blir jo og sette datteren opp mot mor om jeg forklarer det. Så ikke helt enig med deg her.

[AnonymBruker]

jeg tror som du ovenfor sier att barnet vil føle seg sviktet og lite viktig for meg i forhold til våre andre barn,

selv om jeg ikke er biologisk mor så er jeg med og oppdrar denne jenta og jeg er blitt en veldig viktig person for henne,

Barnet er blitt knyttet til deg, og ser opp til deg. At du uteblir for noe hun er stolt over å vise frem sårer henne. Og det kommer til å bli dårlig forhold mellom dere der hun lurer på hva hun gjør galt, hvorfor du hater henne. Det er så altfor mange barn som har det slik, og slike følelser henger igjen i mange år.

Her er det rett og slett den biologiske moren som må sjerpe seg for sin egen datter. Hun må bare akseptere ting slik det er, selv om det er vanskelig for henne.

[Gjest Krizzy]

Barnet først!

[Gjest :-) Anna (ip)]

Jeg synes du skal gå. Det er måte på hvor lenge den ene parten skal styre hva den andre parten skal gjøre. Jeg mener ikke at man skal provosere, men det er ikke slik at det er den ene partens nykker som skal styre hva som skal skje. Mor mener noe, far og stemor mener noe annet. Den enes mening er like mye verdt som den andres. Du må ha lov til å tenke på din nye familie. Når barnet vil ha deg der så bør ikke du svikte. Da får far informere mor om at du kommet til å stille, fordi barnet har bedt deg om det, men at du ikke trenger å være i nærheten av henne i det hele tatt.

[Gjest Blubberella]

Fryktelig så opptatt enkelte her er av å spekulere i hvordan TS egentlig er og hva som er grunnen for at moren til jenta slår seg vrang! Uansett hvor vanskelig eller brautende TS måtte være som stemor, er fremdeles moren til jenta like urimelig og umoden i sin oppførsel. En moden og fornuftig voksen ville uansett ha unnet barnet sitt å få invitere stemoren på forestillingene, uansett hvor dårlig vedkommende likte stemoren. Så lenge stemoren behandler jenta bra og tar seg av henne skal ikke moren la de negative følelsene sine komme i veien for jentas beste. Man skal aldri straffe barna for at man misliker den nye ekstraforelderen, og det er faktisk det moren gjør selv om hun kanskje tror at hun kun straffer stemoren.

Og hvis TS hadde vært slem stemor og ønsket å straffe moren til jenta på noen måte, tror jeg muligens hun hadde valgt en annen fremgangsmåte enn å ønske å møte opp på jentas forestillinger... Nei vet dere hva, jeg ser ingenting galt i å ønske å ha et godt forhold til stebarna sine og ville delta i deres liv.

[Gjest BettyBoop28]

JAAAA - KJØR KRIG!!!!!

STÅ PÅ DIN RETT!!!!!!

KREV - KREV - KREV.

at barnet - som du bruker som unnskyldning - lett blir offer i en sånn setting, det kan du jo bare gi beng i, det viktigste der DEG og DINE følelser.

Ta for all del overhode IKKE hensyn til andre mennesker, iallfall ikke bare en dum, gal og egoistisk mor som selvfølgelig verken har følelser eller ser sitt barns beste.

Ikke rart det blir mye kontflikter med den typen holdninger stemødre legger for dagen i tråder som dette.

lykke til - det er noe som heter "what goes around, comes around" og det kan jo ramme deg og......

TS står ikke på sine krav her, hun forsvarer stedatterens ønsker. Det er noe helt annet.

[Gjest regine]

Noe sier meg at du ikke har lest det TS har skrevet selv, at hun lurer på om far bør ta opp dette med bio mor. Det er snakk om hva barnet føler og hva TS skal gjøre ut i fra det. Synes det er helt utrolig at mennesker som deg med en gang angriper TS som den onde stemoren. TS er såret fordi barnet gjerne vil ha henne der men biologisk mor nekter henne det - ikke fordi hun ikke får sin vilje, men fordi barnet som gjerne vil ha henne der kanskje ikke kommer til å forstå hvorfor TS ikke kan være med.

Dessuten du kan fint argumentere på en litt mer moden måte? Spesielt hvis du vil at folk skal ta deg seriøst

Jotakk - jeg har lest det ts har skrevet, både innledningsvis og etterhvert. Og jo - dette er noe far må ta opp med mor, hvis det er noe som skal gjøres noe med.

Så til det jeg har uthevet:

hersketeknikk! "mennesker som deg.." Kjære deg - du vet ingenting om meg. At man ikke støtter ts og hennes framstilling 100% betyr ikke at man er ond. Det handler om debatt - og jeg ser faktisk saken fra litt andre vinkler enn hun som står midt oppi den gjør.

"ts er såret": nettopp: og hvor ble det av barnet da? Jeg skjønner at ts har lyst til å være med og syns det er smigrende når stedattera spør henne om det. Men - at ts skal bli såret i denne situasjonen skjønner jeg ikke er et argument, da heller at jenta blir det, fordi hun kan føle seg sviktet (men igjen, det kommer helt an på hvordan de voksne, som vi formoder er far og stemor her, forholder seg til saken).

til slutt: jeg argumentere ut fra det modenhetsnivå jeg oppfatter er passende i tråden

Jeg klarer ikke å skjønne hvordan enkelte her kan påstå at stemor gjør dette for sin egen skyld. Hun har jo gjentatte ganger sagt at det er stedatteren som ønsker at hun skal komme, og hun er redd jenta skal føle seg tilsidesatt og sviktet når stemor aldri kommer. TS har da hele veien vist bekymring for barnets følelser. Men likevel må enkelte (ja, Regine, du må gjerne føle det meget truffet) insistere på at ts gjør dette for sin egen skyld.

kjære deg - jeg føler meg IKKE truffet..... er det fælt å høre? Jeg ser nemlig mest at stemor er opptatt av SEG og hvordan HUN føler det. Stemor er fornærmet fordi mor ikke ønsker hennes tilstedeværelse på oppvisninger, og hun mener "mor må ta seg sammen". Som jeg også skrev (men det var ikke så interessant å ta fram, var det vel??) så er det selvsagt urimelig at stefar kan være med men ikke stemor. LIKEVEL mener jeg fortsatt at stemor i denne situasjonen har ansvar for SEG og sin opptreden - og det framstår som lite konstuktivt når hun bare maser om at "Mor må ta seg sammen". Og selvsagt liker hun best de innleggene i denne tråden som støtter hennes syn, og ikke de som forsøker å vinkle ting annerledes..... da kommer man ikke lenger, men det var kanskje ikke målet heller....

[Gjest chickpea]

Jeg blir ofte spurt av stedatteren min om ikke jeg kan bli med på skole oppvisninger for hun har så lyst til og vise meg det hun har øvet på,hun voser ett sterkt ønske om og ha meg med,

jeg vet ikke hva jeg skal svare for ønsker ikke og svikte henne, eller at hu skal føle seg sviktet.

for saken er den att biologisk mor ikke tåler trynet på meg og har sakt klart ifra att på sånne ting skal ikke jeg være med på,

jeg synes det er vanskelig og si nei til stedatteren min når jeg egentlig kunne tenke meg og vært med og sett på henne opptre

så spørsmålet mitt er, skal jeg bare svare nei hver gang og respektere mor sitt ønske, eller skal jeg tenke på stedatteren min og gjøre det hun øsnker og møte opp på ting hun er med på????

Jeg synes jeg leser hele tiden innlegg om hvor viktig det er ikke å forskjellsbehandle barn i nyfamilien, og det er jeg helt enig i. Derfor synes jeg det er forbausende hvor mange i denne tråden synes det er greit at a) barn føler seg forskjellsbehandlet b)så lenge det er kun stemor som stilles i dårlig lys og c) mor får sin egoisme tilfredsstillt..

Jeg synes mor her er helt urimelig, spesielt siden hun mer enn gjerne tar med sin EGEN samboer på disse tilstelningene! Snakk om å være hyklersk! Det er veldig trist når foreldre skyver barna foran seg i sin egen urimelighet, men så blir det jo også slik at det eneste folk som får viljen sin gjennom frekk oppførsel lærer, er at dårlig oppførsel belønnes. Så din manns eks kommer neppe til å endre på sitt atferd, det har fungert bra for henne hittil..

Jeg ser ingen grunn til at du og din mann og evt deres fellesbarn ikke skal kunne dra sammen for å se på datteren hans, dere må ikke sitte sammen med hans eks og hva skal hun egentlig gjøre, lage scene foran hele skolen? Jeg ser ingen grunn til å fortsette å "skåne" mor, så lenge det kan gå utover barnet ved at hun føler seg mindre elsket enn de andre søsknene hos far, spesielt siden det på sikt kan ødelegge forholdet til fars "nye" familie og gjøre at jenta begynner å stille seg spørsmål om hvorvidt hun er ønsket der. Det ville jeg ansett som en altfor stor pris for å skåne en urimelig mor og ikke bare for dere men også barnet.

ps. jeg er skilsmissebarn selv og har dessverre erfaring med hvordan tilsvarende situasjoner kan føles for barnet

[Gjest chickpea]

Stemor er fornærmet fordi mor ikke ønsker hennes tilstedeværelse på oppvisninger,

Så forskjellig man kan oppfatte ting... Mitt inntrykk er at det TS er opptatt av og synes er leit, er hvordan mors opptreden i denne "saken" går utover den lille jenta. Hvis barnet får glede av å ha stemor tilstede, burde det vært en liten kamel å svelge for en mor som setter barnet sitt først.

[Gjest Blubberella]

Jeg ser nemlig mest at stemor er opptatt av SEG og hvordan HUN føler det.

Er ikke det vanlig når man ber om hjelp til noe på et diskusjonsforum? Man pleier jo ofte bare skrive ut ifra seg selv og sine følelser i en situasjon. Selvfølgelig blir TS lei seg av å bli behandlet sånn av moren til ungen. Hun blir jo selvfølgelig lei seg av å måtte lyve til jenta fordi moren nekter henne å være med og støtte opp om stedatteren. Jeg ville også ha syntes det var en vanskelig situasjon å bli satt i.

[Gjest Anuket]

Jotakk - jeg har lest det ts har skrevet, både innledningsvis og etterhvert. Og jo - dette er noe far må ta opp med mor, hvis det er noe som skal gjøres noe med.

Så til det jeg har uthevet:

hersketeknikk! "mennesker som deg.." Kjære deg - du vet ingenting om meg. At man ikke støtter ts og hennes framstilling 100% betyr ikke at man er ond. Det handler om debatt - og jeg ser faktisk saken fra litt andre vinkler enn hun som står midt oppi den gjør.

"ts er såret": nettopp: og hvor ble det av barnet da? Jeg skjønner at ts har lyst til å være med og syns det er smigrende når stedattera spør henne om det. Men - at ts skal bli såret i denne situasjonen skjønner jeg ikke er et argument, da heller at jenta blir det, fordi hun kan føle seg sviktet (men igjen, det kommer helt an på hvordan de voksne, som vi formoder er far og stemor her, forholder seg til saken).

til slutt: jeg argumentere ut fra det modenhetsnivå jeg oppfatter er passende i tråden

kjære deg - jeg føler meg IKKE truffet..... er det fælt å høre? Jeg ser nemlig mest at stemor er opptatt av SEG og hvordan HUN føler det. Stemor er fornærmet fordi mor ikke ønsker hennes tilstedeværelse på oppvisninger, og hun mener "mor må ta seg sammen". Som jeg også skrev (men det var ikke så interessant å ta fram, var det vel??) så er det selvsagt urimelig at stefar kan være med men ikke stemor. LIKEVEL mener jeg fortsatt at stemor i denne situasjonen har ansvar for SEG og sin opptreden - og det framstår som lite konstuktivt når hun bare maser om at "Mor må ta seg sammen". Og selvsagt liker hun best de innleggene i denne tråden som støtter hennes syn, og ikke de som forsøker å vinkle ting annerledes..... da kommer man ikke lenger, men det var kanskje ikke målet heller....

Du er meget flink til å omtale andre på en nedtalende måte men med en gang du føler deg truffet er det plutselig en herske teknikk?

Og igjen...jeg gjentar meg selv: Du kommer ikke til å få noen gode argumenter når du selv oppfører deg som en i en barnehage, eller i hvertfall opptrer med den mentaliteten. Du tilegner deg selv en høyrere posisjon og virker overlegen - ikke forvent at du da kan få saklige argumenter? Dessuten det var jo du som utløste denne barnehage mentaliteten med din første kommentar. Så kjære deg, stig ned fra tronen din..

Hvorfor skal hun ikke få bruke at hun er såret som et argument? Det er jo det hun føler - og noe hun er redd for at barnet skal føle senere, at hun nedprioriterer henne fremfor sine egne barn.

Ts har da i hvertfall tatt seg bryet med å svare på negative kommentarer - noe som for meg i hvertfall viser at hun har lest og har tatt til seg meningene, at hun argumenterer mot viser og bare at huner uenig i hvordan hun blir beskrevet som person.

TS har lov til å mase om hvordan mor er - så lenge hun gjør det for seg selv og ikke foran stedatteren, noe jeg tror TS er ansvarsfull nok til å ikke gjøre. Jeg er sikker på at mor og maser om hvor teit ts er. Men det vet vi ikke.

TS som stemor har lov og rett til å stille spørsmål ved mors oppførsel når hun ser at det går utover barnet - noe det gjør i denne situasjonen. Hun har håndtert seg selv fint, på en voksen måte og ut ifra det hun skriver. Det blir nok op til faren å ta opp dette med mor, da mor ikke vil høre på TS.

[gravid med nr 2]

Jotakk - jeg har lest det ts har skrevet, både innledningsvis og etterhvert. Og jo - dette er noe far må ta opp med mor, hvis det er noe som skal gjøres noe med.

Så til det jeg har uthevet:

hersketeknikk! "mennesker som deg.." Kjære deg - du vet ingenting om meg. At man ikke støtter ts og hennes framstilling 100% betyr ikke at man er ond. Det handler om debatt - og jeg ser faktisk saken fra litt andre vinkler enn hun som står midt oppi den gjør.

"ts er såret": nettopp: og hvor ble det av barnet da? Jeg skjønner at ts har lyst til å være med og syns det er smigrende når stedattera spør henne om det. Men - at ts skal bli såret i denne situasjonen skjønner jeg ikke er et argument, da heller at jenta blir det, fordi hun kan føle seg sviktet (men igjen, det kommer helt an på hvordan de voksne, som vi formoder er far og stemor her, forholder seg til saken).

til slutt: jeg argumentere ut fra det modenhetsnivå jeg oppfatter er passende i tråden

kjære deg - jeg føler meg IKKE truffet..... er det fælt å høre? Jeg ser nemlig mest at stemor er opptatt av SEG og hvordan HUN føler det. Stemor er fornærmet fordi mor ikke ønsker hennes tilstedeværelse på oppvisninger, og hun mener "mor må ta seg sammen". Som jeg også skrev (men det var ikke så interessant å ta fram, var det vel??) så er det selvsagt urimelig at stefar kan være med men ikke stemor. LIKEVEL mener jeg fortsatt at stemor i denne situasjonen har ansvar for SEG og sin opptreden - og det framstår som lite konstuktivt når hun bare maser om at "Mor må ta seg sammen". Og selvsagt liker hun best de innleggene i denne tråden som støtter hennes syn, og ikke de som forsøker å vinkle ting annerledes..... da kommer man ikke lenger, men det var kanskje ikke målet heller....

Hei Regine, jeg må bare spørre deg om du egentlig har tatt deg tid til og lese igjennom innleggene føre du har svart her ?

Det er tydelig att du ikke kan ha det så greit siden du virker så sint og irritert på alle som mener annerledes enn deg, dette håper jeg ikke du tar ille opp for det er ikke meningen i å prøve og irritere deg.

Men du skriver att jeg er opptatt av meg om mine følelser, og om hvor det blir av barnet i det her? men faktum er att jeg virkelig tenker på denne lille jenta og hennes følelser, men jeg innrømmer att jeg synes selvfølgelig att det er trist å ikke kunne være med om det er slik det skal bli framover. men jeg har også sagt att jeg kan godt respektere mor sitt ønske, men da må jo mor selv kunne info datteren sin om hvorfor steforeldre ikke skal være med på slikt.

For stedatteren min vil jo med sikkerhet begynne og lure på hvorfor jeg aldri blir med henne på noe men kunn mine egene barn, om hun ikke blir forklart om hvorfor jeg ikke er med, og jeg mener nå det er å se barnet i denne situasjonen.

Jeg prøver så absolutt ikke og være vanskelig, men var usikker på hvordan jeg burde forholde meg til denne saken og hva jeg burde gjøre, for og gjøre nettop det beste for barnet, derfor spurte jeg om råd her.

Jeg ber deg om og heller komme med råd enn og diskutere rundt hva alle andre her sier, i likhet med deg må de også få lov til og komme med sine meninger , ha en god helg

[gravid med nr 2]

Tusen takk for mange gode svar, faren skal snakke med mor og foklare att dette er datteren deres ønske og så får vi ta det der ifra, får bare håpe att mor etter vært vil klare og se ting litt annerledes når hun ser att det gleder datteren hennes i det att vi alle møter opp inkludert stefar god helg til dere alle

[Gjest Anuket]

Jeg håper det ordner seg for deg TS! God helg

EDIT: og stedatteren din og selvfølgelig

Endret 19. februar 2011 av Anuket

[SmallTalk]

Når moren tydeligvis kan dra med seg samboeren sin på skoleavslutninger osv, så er det definitivt ingen grunn til at faren ikke skal kunne ta med deg.

Her er det bare en ting å gjøre, og det er å drite i mors "følelser" og krokodilletårer. Når hennes regler ikke gjelder henne selv (ref. at hun tar med stefaren), så kan hun ha det så godt!

[Gjest Gjest]

Fryktelig så opptatt enkelte her er av å spekulere i hvordan TS egentlig er og hva som er grunnen for at moren til jenta slår seg vrang! Uansett hvor vanskelig eller brautende TS måtte være som stemor, er fremdeles moren til jenta like urimelig og umoden i sin oppførsel. En moden og fornuftig voksen ville uansett ha unnet barnet sitt å få invitere stemoren på forestillingene, uansett hvor dårlig vedkommende likte stemoren. Så lenge stemoren behandler jenta bra og tar seg av henne skal ikke moren la de negative følelsene sine komme i veien for jentas beste. Man skal aldri straffe barna for at man misliker den nye ekstraforelderen, og det er faktisk det moren gjør selv om hun kanskje tror at hun kun straffer stemoren.

Og hvis TS hadde vært slem stemor og ønsket å straffe moren til jenta på noen måte, tror jeg muligens hun hadde valgt en annen fremgangsmåte enn å ønske å møte opp på jentas forestillinger... Nei vet dere hva, jeg ser ingenting galt i å ønske å ha et godt forhold til stebarna sine og ville delta i deres liv.

Jaha, så stemor kan gjerne være en umoden og ufornuftig dame som kan gå frem på hvilken som helst (dårlig) måte, men det forventes altså at moren alltid skal være moden og fornuftig og tenke på barnets beste.

Forøvrig vil det ikke være barnets beste om stemor legger opp til en dårlig tone med mor. Men hensyn til barnets beste gjelder altså bare for den kvinnen som har født barnet, og ikke den kvinnen som skal ha like mye samvær med barnet som moren. Jaja...ikke rart det blir konflikter med slike holdninger og forventninger!

Og det med at hun ville ha valgt en annen fremgangsmåte..; Denne metoden er slett ikke en ukjent metode for stemødre til å tråkke mødrer på tærne når de føler seg urettferdig behandlet og at de ikke har de samme "rettigheter" som mødrene. Mange stemødre liker svært dårlig å komme i andre rekke når det gjelder "elementer" som de regner som sin nye, lille familie. Biomor regnes ofte som et forstyrrende "element" som har for mye makt i denne familien.

Jaja, fyr løs...men det er slik det er!

[AnonymBruker]

Jeg blir så irritert av å høre om slikt. Voksne kan være så utrolig teite!

Det handler ikke om moren, det handler om barnets beste! Hvis barnet er glad i stemor må hun få bli med på ting uten at mor blir helt psyko!

Moren skal ligge sine følelser til side. Greit om hun ikke tåler trynet på stemor, men hun bør late som ingenting når det handler om hva som er best for barnet.

Jeg blir så utrolig lei av all stemor vs. biologisk mor dritten. Hvorfor er det alltid stemor som er slemmingen. Jeg er så glad for at steforeldre i min familie greier å komme over ens. Jeg vet om verdens beste stemor som nå etter at hun har skilt seg med far fremdeles stiller opp fordi barn og stemor er glad i hverandre, og mor respekterer det for hun er gift med verdens beste stefar og skjønner hvor viktig steforeldre kan være for et barn.

Hvorfor skal voksnes krangler alltid gå ut over barna? Det er de som er viktig.

[Gjest BettyBoop28]

Så forskjellig man kan oppfatte ting... Mitt inntrykk er at det TS er opptatt av og synes er leit, er hvordan mors opptreden i denne "saken" går utover den lille jenta. Hvis barnet får glede av å ha stemor tilstede, burde det vært en liten kamel å svelge for en mor som setter barnet sitt først.

Sånn oppfatter jeg det også, og det er jo det TS sier også. Hun har ikke nevnt ett ord om at hun er fornærmet. Teit når folk kommer med antakelser og beskylder ts for ting de ikke vet noe om.